1.1 Oppnevning og mandat

Utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet ble oppnevnt av Stortingets presidentskap 30. april 2025, med følgende mandat:

«Utvalget skal vurdere innretningen av Riksrevisjonens deltakelse i internasjonal bistandsvirksomhet, herunder hvordan deltakelsen finansieres, organiseres og samordnes med Norges øvrige bistandsvirksomhet. Vurderingen skal både omfatte Riksrevisjonens bilaterale bistandsvirksomhet i egen regi og Riksrevisjonens engasjement i INTOSAI Development Initiative (IDI), inkludert hvorvidt Norge på fast basis skal ha vertskap for sekretariatet til IDI.

Utvalget skal ikke evaluere resultatoppnåelsen av bistandsvirksomheten eller kvaliteten på denne.

Dersom utvalget anser at innretningen av deltakelsen i internasjonal bistandsvirksomhet på noen områder bør endres, bes utvalget om å fremlegge konkrete forslag til endringer.

Utvalget gis frist til 1. mars 2026.»

Fristen ble forlenget til 5. mars 2026, og utvalget overleverte sin rapport til Stortingets presidentskap på den nye fristdagen.

Utvalget bestod av følgende medlemmer, oppnevnt av Stortingets presidentskap:

• Nikolai Henrik Wold Hegertun (leder)

• Kari Henriksen

• Ingjerd Schie Schou

• Arvinn Gadgil

• Gitte Korff

Utvalgets sekretariat har bestått av seksjonsleder Malin Nossum, spesialrådgiver Haakon Aakre og seniorrådgiver Kristin Sommer Bjørnson fra Stortingets administrasjon.

Utvalget ble oppnevnt på bakgrunn av Stortingets behandling av Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet (Riksrevisjonsutvalget, jf. Innst. 41 L (2024–2025) og Dokument 19 (2023–2024)). Ved behandlingen av innstillingen ble Stortingets presidentskap bedt om å sette ned et utvalg for å se på finansieringen og organiseringen av Riksrevisjonens deltakelse i internasjonal bistandsvirksomhet, inkludert sekretariatsfunksjonen for INTOSAI Development Initiative (IDI).

1.2 Utvalgets arbeid

For den delen av mandatet som omhandler Riksrevisjonens egen bistandsvirksomhet, har utvalget lagt særlig vekt på å belyse hvordan andre statlige etater organiserer og finansierer sitt bistandsarbeid, herunder Norad sin koordinerende rolle innenfor Kunnskapsbanken og hvordan andre lands riksrevisjoner organiserer og finansierer sin bistandsvirksomhet.

En oversikt over de mest sentrale aktørene som inngår i vurderingene av Riksrevisjonens egen bistandsvirksomhet, fremgår på side 17 i rapporten, som er basert på gjeldende organisering.

For den delen av mandatet som gjelder IDI, har utvalget lagt særlig vekt på å belyse forhold som taler for og imot å bevare sekretariatsfunksjonen i Norge. Utvalget har i denne forbindelse også sett på enkelte sider av IDIs organisering og styresammensetning. Når det gjelder det øremerkede norske vertslandstilskuddet, har utvalget særlig vurdert problemstillinger knyttet til tilskuddsforvaltning og habilitet.

En oversikt over de sentrale aktørene som er knyttet til IDIs virksomhet i Norge samt IDIs tilknytning til INTOSAI, fremgår på side 18 i rapporten, som viser gjeldende organisering.

Som bakgrunn for å besvare begge deler av mandatet har utvalget en overordnet drøftelse av prinsipielle hensyn som bør inngå ved vurderingen av fremtidige alternativer. Dette omfatter prinsippet om maktfordeling mellom statsmaktene, forholdet til regler om økonomiforvaltning og forsvarlig forvaltningspraksis, transparens, kontroll, krav til effektiv utnyttelse av ressurser, kompetanse og faglig kvalitet, internasjonal byrdefordeling og langsiktighet og forutsigbarhet.

Utvalget har hatt åtte møter.

Riksrevisjonen har ikke vært representert i utvalget, og utvalget er også kjent med at det er stor interesse for arbeidet både i Riksrevisjonen og IDI. Utvalget har hatt møter med representanter for Riksrevisjonen og IDI, og har også innhentet supplerende informasjon gjennom skriftlig korrespondanse med Riksrevisjonen. Rapporten kapittel 3, 4 og 5 har vært sendt Riksrevisjonen for kvalitetssikring.

Som ledd i innhenting av informasjon har utvalget også hatt møter med Utenriksdepartementet, Norad, Statistisk sentralbyrå og generalsekretæren i INTOSAI. Utvalget har videre innhentet skriftlige innspill fra de samme aktørene, og kapittel 2 Institusjonssamarbeid som en del av norsk bistand har vært forelagt for Norad for kvalitetssikring. I tillegg har utvalget innhentet skriftlig dokumentasjon fra Domstoladministrasjonen og riksrevisjonene i Sør-Afrika og Kenya. Det er videre gjort en kartlegging av bistandsvirksomheten til riksrevisjonene i Storbritannia, Nederland, Sverige, Estland, Canada og Danmark.

1.3 Utvalgets vurderinger og forslag

Rapporten del III omhandler utvalgets vurderinger og forslag. Utvalget drøfter innledningsvis overordnede prinsipper og hensyn som ligger til grunn for vurderingene.

Disse er:

• Maktfordelingen mellom statsmaktene, herunder Stortingets eksterne kontrollorganers uavhengige stilling og Grunnlovens regulering av ansvaret for utenriksstyret

• Forsvarlig forvaltning, transparens og kontroll samt effektivitet

• Kompetanse og faglig kvalitet

• Internasjonal byrdefordeling

• Langsiktighet og forutsigbarhet

Utvalget drøfter flere forhold knyttet til dagens modeller for organisering og finansiering og foreslår på denne bakgrunn endringer i hvordan Riksrevisjonens deltakelse i internasjonal bistandsvirksomhet innrettes.

Når det gjelder Riksrevisjonens egen bistandsvirksomhet, foreslår utvalget at budsjettmidlene skal bevilges over bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet, og at Riksrevisjonens bistandsvirksomhet organiseres som en del av Kunnskapsbanken i Norad.

Når det gjelder INTOSAI Development Initiative (IDI), viser utvalget til at utvalget i mandatet er bedt om å vurdere hvorvidt Norge på fast basis skal ha vertskapet for sekretariatet til IDI. Dette er imidlertid en beslutning som tilligger INTOSAIs kongress og ikke norske myndigheter.

Utvalget viser til at ifølge INTOSAIs statutter artikkel 4 nr. 5 bokstav j skal INTOSAIs kongress velge en riksrevisjon blant medlemslandene som skal være vertskap for IDI for seks fornybare år. Utvalget konstaterer at Norge er blitt gjenvalgt som vertsland hvert sjette år siden 2001, det vil si fire ganger. Utvalget mener at det ikke bør være en automatikk i en slik fornyelse, og at Riksrevisjonen bør bidra til at spørsmålet blir gjenstand for en reell og åpen vurdering i INTOSAI, i henhold til statuttene. Det er utvalgets forståelse at det bør gjøres en realitetsvurdering når vedtaket fattes av INTOSAIs kongress, der ulike alternativer blir diskutert og lagt til grunn for et eksplisitt og informert vedtak av medlemslandene.

Utvalget ser at det foreligger gode argumenter for at sekretariatet også i fremtiden lokaliseres i Oslo, men også vektige hensyn som taler for at vertskapsfunksjonen rullerer mellom INTOSAIs medlemsland. Ideelt sett mener utvalget at en rullering av vertskapet for IDI-sekretariatet vil være den foretrukne ordningen. Dette vil kunne bidra til legitimitet for IDIs arbeid og til å understøtte at organisasjonen skal fremme globalt aksepterte internasjonale standarder for offentlig revisjon.

Utvalget konstaterer at IDIs nåværende organisasjonsform ikke legger til rette for at det kan skje en slik rullering som synes forutsatt i INTOSAI sine vedtekter.

Riksrevisjonen bør fremover uttrykkelig forankre det i Stortinget dersom Norges tilbud om å ha vertskapsfunksjonen skal opprettholdes for en ny periode. Det vil være naturlig å ta opp spørsmålet med Stortinget i forkant av prosessen i INTOSAI. Neste gang spørsmålet kommer opp til avgjørelse i INTOSAI, vil være i 2031, og deretter i 2037.

Når det gjelder vertslandstilskuddet til IDI, foreslår utvalget at dette flyttes fra Riksrevisjonens budsjett til bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet.

Utvalget anbefaler også at IDIs styre og INTOSAI gjør en ny gjennomgang av IDIs organisasjonsform.

Utvalget anbefaler videre at IDIs styre vurderer en vedtektsendring slik at leder av det norske riksrevisjonskollegiet ikke automatisk er leder av IDI sitt styre.