Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Dokument 8:269 L (2025–2026).

Komiteen viser til at forslaget gjelder endring av lov om besøksbidrag slik at den kommunale overnattingsavgiften beregnes som et fast kronebeløp per person per overnattingsdøgn, i stedet for en prosentvis sats av vederlaget.

Komiteen viser til at lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og trer i kraft 1. juli 2026, og at regjeringen arbeider med tilhørende forskrifter med sikte på at kommuner skal kunne starte innkreving fra starten av 2027.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til lov om besøksbidrag, som gir kommuner med særlig stor belasting fra reiselivet mulighet til å innføre en frivillig overnattingsavgift. Flertallet viser til at dette representantforslaget er en omkamp med Stortingets vedtak av juni 2025. Stortinget besluttet en prosentvis sats for overnattingsavgiften i tråd med hva regjeringen foreslo. Bakgrunnen for regjeringens forslag er gjort grundig rede for i pkt. 5.11 i Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag. Utgangspunktet var å lage en enkel og ubyråkratisk ordning for alle former for overnatting på fastlandet.

Flertallet viser til at det er administrativt enklere å administrere og etterleve en prosentvis sats for kommunene. En slik innretning medfører ikke behov for å hente inn ekstra informasjon, det vil si informasjon om antall gjester, for å beregne avgiften. Settes overnattingsavgiften til et nominelt beløp, vil det også oppstå behov for å inflasjonsjustere avgiften over tid, noe som gir merarbeid for kommunene, som må endre lokal forskrift, og for de avgiftspliktige. Flertallet viser til at andre land som har innført ordninger med fast kronebeløp, ofte har en rekke unntak og ulike satser som bidrar til å komplisere ordningen.

Flertallet mener også at det kan argumenteres for at en prosentvis sats er mer rettferdig, fordi de som tar seg råd til å bo i høysegmentsmarkedet, betaler noe mer enn de som ferierer rimeligere.

Flertallet viser til at besøksbidrag har vært etterspurt av flere kommuner med høyt besøkstrykk i lang tid, og er bekymret for at representantforslaget vil kunne medføre en ytterligere forsinkelse av innføringen for kommunene fordi departementet da må utarbeide, høre og fastsette en ny forskrift om nivået på overnattingsavgiften.

Flertallet viser videre til at NFD utarbeidet og sendte på høring forslag til forskrift om overnattingsavgift med høringsfrist 7. april 2026. Ambisjonene er at lov om besøksbidrag kan tre i kraft 1. juli 2026, og at kommunene kan starte innkreving av et besøksbidrag i løpet av første halvår 2027.

Flertallet viser til at Stortinget i sitt vedtak i juni 2025 har besluttet at loven skal evalueres tre år etter at den er trådt i kraft, og at dersom det viser seg at elementer i loven ikke er i tråd med hensikten, vil det være naturlig å se nærmere på dette når loven evalueres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de ved behandlingen av lov om besøksbidrag stemte for å sende hele loven tilbake til regjeringen. Disse medlemmer mener besøksbidraget er en svakt utredet og lite treffsikker særskatt som i hovedsak rammer hotellnæringen, mens cruiseturister, dagsturister og bobiler – som ofte utgjør de største belastningene på lokalsamfunn og natur – går fri.

Disse medlemmer opprettholder sitt syn om at besøksbidraget burde vært avvist i sin helhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om besøksbidrag.»

Subsidiært støtter disse medlemmer forslaget om at besøksbidraget settes som et fast beløp fremfor en prosentandel av overnattingsprisen. En prosentmodell er særlig urimelig fordi den rammer dyrere og mer kvalitetsorienterte overnattingstilbud hardest, og forsterker presset på en bransje som allerede har svært lave marginer. Et fast beløp er mer forutsigbart for næringen og mer nøytralt mellom ulike typer tilbydere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i høringsrundene til både lov om besøksbidrag og om forskrift til overnattingsavgift har vært en nærmest unison tilbakemelding fra reiselivsbransjen om at fast beløp er å foretrekke fremfor prosentsats. Dette gjelder hotell- og overnattingsbransjen, men også operatører som selger pakkereiser til og i Norge. Dette er de som hver dag konkurrerer internasjonalt om gjestene, og som også daglig møter gjestene ansikt til ansikt. Å spille på lag med disse ved innføringen av en ny type avgift i Norge er derfor svært viktig.

Dette medlem viser også til at både partene i arbeidslivet, Fellesforbundet, NHO Reiseliv og Virke, og Innovasjon Norge, den aktøren regjeringen har gjort ansvarlig for markedsføringen av Norge og utviklingen av reiselivspolitikken, alle anbefaler et fast beløp.

Dette medlem viser også til regjeringens høring om besøksbidrag i Longyearbyen og høring om cruiseavgift, der det foreslås at avgiften skal være et fast beløp. For å sikre mest mulig likebehandling og et enhetlig system er det derfor naturlig at også overnattingsavgiften endres til et fast beløp.

Dette medlem viser også til at det fra hotell- og overnattingsbransjen blir pekt på at en prosentsats er betydelig mer administrativt krevende og vil medføre større kostnader ved omstilling av regnskapssystemet. For dette medlem er det viktig å ikke ilegge næringslivet nye og unødvendige administrative byrder og fordyrende elementer, og en ordning med fast beløp er derfor å anbefale. Dette medlem viser til at det under Stortingets behandling av lov om besøksbidrag ble fremhevet av et flertall at:

«mens hovedvekten av press på kommunal grunn skjer gjennom stor trengsel av bobiler, cruiseturister, turistbusser og generell trafikk, går regjeringens forslag ut på å avgiftsbelegge overnatting. Dette flertallet frykter en modell som regjeringen foreslår, vil føre til at hotellgjestene må ta hoveddelen av regningen, mens andre turister enten går fri fra lovverket, eller lett kan unngå lovverket.»

Dette medlem peker på at ved å endre satsen fra prosentsats til fast beløp blir skattebelastningen mer rettferdig og i tråd med bruker-betaler-prinsippet.

Dette medlem viser til at Nærings- og fiskeridepartementet selv fremhever at bruker-betaler-prinsippet tilsier at avgiften bør være et fast beløp per person. Dette er også i tråd med hva Menon Economics skriver:

«En flat sats gir i dette tilfellet en mer ensartet avgiftsbelastning per overnatting og er bedre i samsvar med formålet om å finansiere fellesgoder, ettersom det ikke er grunnlag for å anta at gjester som betaler mer for overnatting i større grad belaster fellesgodene enn gjester med rimeligere overnatting.»

Dette medlem viser til at lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder, og et slik samsvar med formålet vil bli bedre oppnådd med flat sats.

Dette medlem viser til at den økende frustrasjonen knyttet til reiseliv vi har sett på enkelte destinasjoner i Norge, skyldes eksplosiv vekst i korttidsutleie eller mye bobiler. Når avgiften endres til fast beløp per person, vil hver enkelt gjest i korttidsutleiemarkedet betale en større del av regningen enn en prosentsats på leieprisen. Dermed blir også avgiftsbelastningen mer treffsikker. Ved å endre til fast beløp blir også konkurransevridende effekter mellom hoteller og korttidsutleie redusert.

Dette medlem viser til at campinggrunn og gjestehavner, de billigste overnattingsalternativene, er ute av skattegrunnlaget. Derfor vil ikke de relative prisforholdene mellom ulike overnattingstilbud som bevares med en prosentsats, bli særlig store ved et fast beløp. Det mest betydelige lavprissegmentet er ute, og det er mer rettferdig at hver enkelt bruker betaler det samme enn at for eksempel kurs- og konferansegjester betaler mer enn en familie på en Airbnb på grunn av en prosentsats.

Dette medlem viser til at utregninger fra Menon Economics viser at et fast beløp vil gi kommuner som Tromsø og Lofoten-kommuner betydelig mer inntekter enn en prosentsats. Utregningene er gjort med en flat sats på henholdsvis 30 og 45 kroner og viser at inntektene til Tromsø kommune øker med henholdsvis 2 og 28 mill. kroner, og henholdsvis 7 og 20 mill. kroner i Lofoten. Dette medlem mener kronebeløpet Menon har lagt seg på, er et naturlig nivå å legge avgiften på.

Dette medlem viser til at Husbanken i mars 2026 på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet leverte sin anbefaling om hvilke behov kommunene har for å få kontroll på markedet for korttidsutleie når det gjelder regelverket, kunnskap og informasjon, og eventuelle andre tiltak. Der ble det, i tråd med europeisk regelutvikling, foreslått å gi en hjemmel for nasjonal registrerings- og rapporteringsplikt – altså at man ved korttidsutleie skal få de samme rapporteringskrav som hotell og andre overnattingsbedrifter har i dag. Dette vil gi større oversikt over omfanget i de enkelte områder og også gjøre en fast-beløp-ordning enda enklere å gjennomføre. Allerede i dag har altså utleiere god oversikt over hvor mange gjester det er – og om regjeringen ønsker det, vil det komme et lovverk som vil gjøre dette fullt ut lovpålagt å ha. Problemet knyttet til oversikt over omfang og gjester i korttidsutleiemarkedet er dermed fullt ut løst.

Dette medlem viser til at det er fullt mulig for kommuner å innføre besøksbidraget kun i høysesong, og at dette hensynet ivaretar Nærings- og fiskeridepartementets ønske om at en prosentvis sats vil svinge i takt med prisen, slik at den blir mindre i lavsesong. Dette medlem understreker også at det er svært lite klokt å ha et besøksbidrag i norske kommuner i lavsesong, da dette vil ramme en allerede lav etterspørsel.

Dette medlem mener at dette representantforslaget ikke trenger å forsinke prosessen med å innføre et besøksbidrag. Det er opp til regjeringen selv om den velger å gjennomføre høringen raskt og effektivt. Ved høringen av lov om besøksbidrag brukte regjeringen kun 6 ukers frist, og den kan gjøre det samme igjen. Om regjeringen var bekymret for forsinkelser, kunne den sluppet denne nødvendige ekstrarunden ved å lytte til næringen i utgangspunktet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i besøksbidragsloven

I

I lov 20. juni 2025 nr. 104 om besøksbidrag gjøres følgende endring:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Beregningsgrunnlag

Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et fast kronebeløp per person per overnattingsdøgn. Departementet fastsetter beløpet i forskrift.

II

Loven trer i kraft når besøksbidragsloven trer i kraft.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet våren 2025 inngikk en avtale med regjeringen om innføring av et besøksbidrag, der vi fikk betydelige gjennomslag. Det ligger til grunn for besøksbidragsloven som trer i kraft 1. juli 2026. Dette medlem viser til at et viktig prinsipp i loven er at den skal gjelde i områder med en særlig stor belastning fra reiselivet. Det betyr at bare noen få kommuner vil ha mulighet til å få innført loven. Dette medlem mener det haster med å få på plass besøksbidrag i de kommunene som oppfyller vilkårene i lovens § 1 og som også ønsker en ordning med besøksbidrag. En endring nå vil kunne forsinke gjennomføringen.

Dette medlem har registrert at reiselivets organisasjoner ønsker å gå fra et prosentvis påslag og til et fast beløp. Dette medlem mener et prosentvis påslag er mest rettferdig. Dette medlem har likevel forståelse for innspillet om at det kan være noe merarbeid med et prosentvis påslag, og understreker derfor behovet for å evaluere raskt og eventuelt justere ordningen. Dette medlem vil likevel påpeke at i land der man har et fast påslag, har man ofte en rekke ulike satser.