Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslaget.

Komiteen merker seg at det fremmes en rekke forslag som etter forslagsstillernes mening følger opp NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener det er behov for nye tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt, og at forslagsstillerne blant annet viser til undersøkelser som viser at voldtekt er et stort samfunnsproblem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at frihet fra vold og seksuelle overgrep er avgjørende for å kunne leve et trygt liv. En viktig del av innsatsen handler om å legge til rette for å skape en kultur der respekt for andres grenser er en selvfølge, og der ingen form for vold eller seksuelle overgrep blir tolerert.

Disse medlemmer viser videre til at Voldtektsutvalgets utredning utgjør en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget som Arbeiderparti-regjeringen bygger sin innsats mot seksuelle overgrep på, og at flere av utvalgets 30 forslag allerede blir fulgt opp blant annet gjennom tiltak i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dette omfatter blant annet styrking av etterforskning av voldtektssaker gjennom et generelt etterforskningsløft, endring av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, kompetansehevende tiltak i tjenestene og styrket forskningsinnsats.

Disse medlemmer viser videre til at statsråden i svarbrev av 23. april 2026 uttrykker at hun mener det kan være behov for en mer samlet oppfølging av voldtektsutvalgets forslag i form av en helhetlig plan eller strategi, og at hun vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men ønsker å avvente en mer helhetlig oppfølging av utvalgets anbefalinger fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes intensjon om å forebygge og bekjempe voldtekt. Imidlertid vil en rekke av punktene ha store kostnader som vil kreve betydelig økte ressurser til både politi og påtalemyndighet. Disse medlemmer kan bare konstatere at et slikt løft ikke er vedtatt i statsbudsjettet, ei heller i forslag til revidert nasjonalbudsjett som i skrivende stund er til behandling. Disse medlemmer bemerker også at forslagsstillerne er medlemmer av et støtteparti til regjeringen.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget et betydelig beløp til både bemanning i politiet og midler til påtalemyndigheten.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet over mange år har ønsket strengere straffer for alvorlig kriminalitet, voldtekt inkludert. Disse medlemmer stemte imot å senke maksimumsstraffen for voldtekt fra 21 til 15 år da «samtykkeloven» var til behandling. Straff handler ikke bare om å straffe en gjerningsperson, men like mye om respekt for ofre og allmennpreventive hensyn. Dette er også årsaken til at Fremskrittspartiet var med å sikre flertall for å reversere denne reduksjonen.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet nylig støttet forslag om å fjerne foreldelsesfristen for voldtekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å forebygge at voldtekter skjer og sikre at den som utsettes for voldtekt, gis bedre støtte og oppfølging. Slik oppfølging må gis av flere aktører i samarbeid, for eksempel helsetjenesten og politiet. Det er behov for å styrke politiets kapasitet til å etterforske voldtekter og sørge for at personer som begår voldtekt, blir stilt til ansvar. Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om en raskere oppfølging av NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.

Samtidig merker komiteens medlemmer fra Høyre seg at regjeringen er i gang med en oppfølging av utvalgets anbefalinger på en rekke områder. Disse medlemmer viser til at enkelte spørsmål bør utredes nærmere, for eksempel hvordan en støttekoordinatorordning kan organiseres. Disse medlemmer mener videre at enkelte av forslagene i representantforslaget i for stor grad overstyrer og detaljstyrer politiets og helsetjenestens oppfølging av disse alvorlige sakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dagens straffelov er en plikt til å avverge voldtekt. Disse medlemmer mener likevel det er grunn til å se nærmere på om avvergingsplikten bør tydeliggjøres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i straffelovens bestemmelse om avvergingsplikt, for å tydeliggjøre bestemmelsen og bidra til at vold og seksuelle overgrep avverges i større grad.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for det store omfanget av voldtekt og seksuelle overgrep i samfunnet. Derfor ble også forebygging av voldtekt og høyere prioritering av seksuallovbrudd i straffesakskjeden gitt prioritet under Senterpartiets ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet i perioden 2021–2025. Blant annet ble Voldtektsutvalget nedsatt i februar 2023, med det formål å utrede problemstillingene rundt bedre forebygging og hvordan personer utsatt for overgrep kan sikres et tilpasset og helhetlig tilbud om bistand og oppfølging. Dette medlem viser til at Senterpartiets arbeid i regjering, og i de påfølgende budsjettforlikene, har ført til en reell styrking av etterforskning av voldtektssaker gjennom et generelt etterforskningsløft, endring av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, kompetansehevende tiltak i tjenestene og styrket forskningsinnsats. Dette medlem viser til tiltak som allerede er igangsatt i oppfølgingen av utvalgets arbeid, som redegjort for i statsrådens uttalelse i saken.

Dette medlem mener dette arbeidet må videreføres med styrke, og merker seg statsrådens uttalelse om en samlet oppfølging av Voldtektsutvalgets anbefalinger i form av en helhetlig plan eller strategi. Dette medlem imøteser dette og vil derfor avvente en realitetsbehandling av enkeltforslag i representantforslaget i påvente av det varslede arbeidet. Dette medlem vil samtidig understreke Senterpartiets forventning om at forebygging og tiltak mot voldtekt vil være framtredende i den videre oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i representantforslaget og viser til at forslagsstillerne fremmer flere av tiltakene fra Voldtektsutvalgets utredning NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at flere av disse ikke er fulgt opp politisk, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget, inkludert regelmessige nasjonale holdningskampanjer, holdningsskapende arbeid og obligatorisk alderstilpasset seksualitetsundervisning med fokus på samtykke, grenser og seksuell vold.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener måten ofre for voldtekt og seksuell vold møtes på i det offentlige tjenesteapparatet, er viktig for å sikre god oppfølging og tillit hos mennesker som befinner seg i en utsatt og sårbar situasjon. Disse medlemmer mener det er behov for styrket kompetanse og mer kunnskap om seksuell vold i hele tjenesteapparatet og rettskjeden. Manglende kompetanse kan føre til at utsatte ikke blir fanget opp, får utilstrekkelig oppfølging eller ikke opplever tilstrekkelig rettssikkerhet i møte med politi, helsevesen og domstoler.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil også understreke at lovendringer og styrkede rettigheter forutsetter at de implementeres godt i praksis. Et langsiktig kompetanseløft, styrket utdanningstilbud og mer forskning og kartlegging vil bidra til bedre forebygging, avdekking, etterforskning og behandling av voldtektssaker samt bedre ivaretakelse av utsatte grupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet. Kompetanseløftet skal omfatte kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene fra Voldtektsutvalget, og det skal omfatte obligatorisk og jevnlig opplæring om avverge- og meldeplikten for å avdekke og avverge seksuell vold.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell. Utdanningstilbudet skal omfatte forskningsbasert kunnskap om risiko for, forekomst av og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre god implementering av endringene gjort i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd gjort våren 2025, for å sikre at politi- og påtalemyndigheten får kompetansen de behøver, og for å sikre at lovendringene får effekt i praksis for etterforskning og straffeforfølgning av voldtekt.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med relevante forskningsmiljøer av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.»

Disse medlemmer viser til at mange fornærmede i voldtektssaker ikke får tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter tidlig i prosessen, og vil derfor understreke viktigheten av bedre informasjon om retten til bistandsadvokat og retten til tilstedeværelse under avhør, for å sikre støtte og trygghet for ofre for voldtekt. Fornærmede forholder seg ofte til flere instanser samtidig i en krevende situasjon. En støttekoordinatorordning ved overgrepsmottak vil kunne sikre bedre oppfølging, koordinering og kontinuitet i hjelpetilbudet, i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat og at bistandsadvokat kan være til stede under avhøret, og at det kan tilrettelegges for dette.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak, etter modell fra Voldtektsutvalget.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at noen grupper kan være særlig utsatt for voldtekt som følge av annen sårbarhet, eller være spesielt sårbare i møte med hjelpeapparatet som følge av ulike barrierer, mangel på informasjon om og tillit til hjelpeapparatet eller frykt for å søke hjelp hos politiet. Dette kan for eksempel være kvinner med funksjonsnedsettelser, asylsøkere, kvinner fra minoritetsmiljøer og personer som selger sex. Dette medlem viser til at det er behov for flere målrettede tiltak rettet mot slike grupper for å styrke deres rettssikkerhet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete forslag for hvordan overgrep mot særlig utsatte og sårbare grupper i større grad kan forebygges, avdekkes, følges opp og straffeforfølges.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener krav om egne seksjoner i alle politidistrikt blir for rigid styring. Dette medlem støtter og har tiltro til at politiet selv best kjenner hvordan voldtektssaker bør etterforskes i sine politidistrikt. I mindre politidistrikt kan for eksempel robuste fagmiljøer, faste team eller regionale enheter være bedre enn en liten seksjon.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistrikt har dedikerte fagmiljøer for etterforskning og påtale av voldtektssaker, enten gjennom egne seksjoner, faste spesialiserte team eller annen organisering som sikrer tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet.»