Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Dokument 8:267 S (2025–2026).

Komiteen viser til at forslaget gjelder videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har varslet en omstilling som innebærer kutt på 100–110 årsverk, herunder nedleggelse av Vekst- og gründersenteret i Førde og endringer i regionstrukturen og fagmiljøene i Nord-Norge.

Komiteen merker seg at statsråden i brev av 23. april 2026 er enig i at virkemiddelapparatet skal være desentralisert og nært næringslivet, men viser til at det er styrets ansvar å gjennomføre tiltak som følge av budsjettkuttene vedtatt i statsbudsjettet for 2026, og at disse ikke kan tas utelukkende gjennom administrative effektiviseringer.

Komiteen merker seg videre at statsråden viser til at Innovasjon Norge selv har opplyst at selskapet fortsatt skal være til stede i hele landet og tett på lokalt næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur. Disse medlemmer legger til grunn at nærhet til bedrifter og regionale næringsmiljøer er viktig, men understreker samtidig at organiseringen av Innovasjon Norge må vurderes ut fra hva som gir størst effekt for verdiskaping og omstilling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens redegjørelse og innspillene fra FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge – som peker på at lokal tilstedeværelse alene ikke er tilstrekkelig dersom den ikke kombineres med tydelige oppdrag, tilstrekkelige ressurser og god samordning i virkemiddelapparatet. Disse medlemmer deler vurderingen av at bedre rolleavklaring og mindre overlapp mellom aktører kan gi et mer oversiktlig og effektivt system for bedriftene.

Disse medlemmer viser til statsråden sitt svarbrev til komiteen og til at målet er å videreutvikle en regionalt forankret innsats innenfor en helhetlig nasjonal struktur, med fleksibilitet til å tilpasse virkemidler der det gir best effekt lokalt og regionalt.

Disse medlemmer viser videre til at Innovasjon Norge nylig har overtatt ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene, noe som gir nye muligheter for bedre samspill med innovasjonsselskapene og for å styrke helheten i virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser også til at Innovasjon Norges arbeid med oppstartsbedrifter finansieres over flere budsjettposter som har fått kutt i statsbudsjettet, noe som innebærer en betydelig nedskalering av selskapets arbeid for gründere. Reiselivsoppdraget har også fått et betydelig kutt, noe som får konsekvenser for arbeidet også på dette området.

Disse medlemmer merker seg at Innovasjon Norge også kutter i stabsfunksjoner sentralt, og vurderer organiseringen av disse. Det vil ifølge statsrådens brev til komiteen tas et større prosentkutt i andel ansatte der, enn i kundedivisjonene.

Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at regjeringen fortsatt vil utvikle Innovasjon Norges organisering med vekt på effekt for næringslivet, god samordning og effektiv ressursbruk i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding i form av krav, reguleringer, skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den stadige veksten i statlige låne-, subsidie- og garantiordninger både er forstyrrende for markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en nedskalering av Innovasjon Norges virksomhet som totalt innebærer kutt på om lag 1,6 mrd. kroner fordelt på flere poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg Innovasjon Norges betydning for næringsutvikling. Det er naturlig at Innovasjon Norge gjennomfører endringer i sin organisasjon som følge av Stortingets reduksjon i bevilgninger. Innovasjon Norge bør ha en desentralisert struktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner mest hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Innovasjon Norge er en sentral aktør i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og således viktig for utvikling, omstilling og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at nærhet til næringslivet, lokal kunnskap og sterke regionale fagmiljøer er en forutsetning for å lykkes med nettopp det.

Disse medlemmer mener det er et grunnleggende prinsipp at virkemiddelapparatet skal være desentralisert, med nærhet til bedrifter i hele landet. En slik organisering er spesielt viktig i et langstrakt land som Norge, med store geografiske forskjeller i både næringsstruktur og utviklingsbehov.

Disse medlemmer merker seg at Innovasjon Norge har varslet omfattende omstillingsgrep, inkludert betydelige kutt i årsverk og endringer i regionstrukturen. Etter disse medlemmers syn innebærer dette i realiteten en sentralisering av kompetanse og beslutningsmyndighet.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig dersom budsjettmessige tilpasninger gjennomføres på en måte som svekker Innovasjon Norges tilstedeværelse ute i regionene. Det vil kunne føre til redusert tilgang på kompetanse for næringslivet, svekket oppfølging av gründere og bedrifter, og dårligere evne til å fange opp regionale muligheter og behov.

Disse medlemmer reagerer på at spesialiserte miljøer som Vekst- og gründersenteret i Førde, som over tid har utviklet en nasjonal funksjon innen entreprenørskap og oppstartsbedrifter står i fare for å legges ned. Det samme gjelder de foreslåtte endringene i Nord-Norge, hvor eksempelvis regionale fagmiljøer i Bodø står i fare. Dette er et fagmiljø som i dag jobber aktivt og tett med videre utvikling innen eksportrettet industri, havbruk, reiseliv og grønn omstilling i Nordland. En svekkelse av disse miljøene vil etter disse medlemmers syn kunne få direkte konsekvenser for verdiskaping og sysselsetting i regionen.

Disse medlemmer vil understreke at Nord-Norge ikke er én samlet region, men består av ulike næringsmiljøer med særskilte behov og fortrinn. Nettopp derfor er det avgjørende med lokal tilstedeværelse og kompetanse, og ikke større avstand til beslutningene.

Disse medlemmer mener regjeringen har et ansvar for å sikre at Innovasjon Norge fortsatt er en relevant og tilgjengelig aktør i hele landet. Effektivisering må primært skje gjennom administrative grep og bedre ressursutnyttelse, ikke ved å legge ned eller svekke regionkontor og fagmiljøer som er avgjørende for verdiskaping i distriktene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Innovasjon Norge opprettholder en desentralisert struktur, og at nødvendige innsparinger ikke gjennomføres gjennom nedleggelse eller svekkelse av regionkontor eller regionale fagmiljø.»

«Stortinget ber regjeringen opprettholde Innovasjon Norges landsdekkende funksjoner som er lokalisert utenfor Oslo. Dette inkluderer en videreføring av Vekst- og gründersenteret i Førde som en nasjonal funksjon for entreprenørskap og oppstartsbedrifter, samt en opprettholdelse av reiselivkontoret i Bodø på dagens nivå.»