Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 4 (2025–2026) – Melding for året 2025 fra Sivilombudet.

Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Ombudets rolle er derfor av meget høy viktighet, både for den enkelte som sikres mot urett, og også for styringssystemets legitimitet og effektivitet.

Komiteen merker seg at Sivilombudet trekker frem i sin årsmelding at det også i 2025 har vært en betydelig økning i antall klager til Sivilombudet. Den samlede saksmengden har økt vesentlig de senere årene, og er i 2025 markant høyere enn tidligere nivåer. Selv om økningen delvis kan forklares med økt kjennskap til klageordninger og enklere tilgang til å klage, kan det også indikere svakheter i forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelse.

Komiteen merker seg at en voksende andel klager blir utformet ved hjelp av KI-tjenester. Dette kan i noen tilfeller gjøre det enklere å klage, men Sivilombudet opplever også at det fører til merarbeid som følge av klager som viser til lovverk eller avgjørelser som ikke eksisterer.

Sivilombudet peker på at en av utfordringene fremover er forholdet mellom innbyggernes rettigheter og forvaltningens kapasitet til gjennomføring. Komiteen peker på betydningen av at forvaltningen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å sikre forsvarlig saksbehandling. Komiteen viser til at økt saksmengde og mer komplekse oppgaver ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten.

Komiteen merker seg videre at Sivilombudet peker på flere gjennomgående utfordringer i forvaltningen. Særlig vil komiteen trekke frem:

• inngripende og nedverdigende fysiske forhold på sikkerhetscelle

• risiko for ulovlig tvang i ungdomsfengsel

• formidling av funn for bedre forvaltning.

Komiteen merker seg at Sivilombudet gjennomfører tiltak på eget initiativ, i tillegg til å behandle klagesaker. Komiteen vil understreke at Sivilombudet står fritt til å velge sine egne fokusområder, basert på vurdering av risiko for feil i forvaltningen, vurdering av alvorligheten av feil forvaltning innen et område, samt skjønn.

Komiteen merker seg at Sivilombudet har valgt å legge frem to særskilte meldinger for Stortinget i 2025. Komiteen mener det er riktig av Sivilombudet å fremheve alvorlige eller omfattende funn på denne måten. Meldingene ble behandlet separat i Stortinget.

Komiteen viser til Sivilombudets beskrivelse av utviklingstrekk i klagesaksbehandlingen. Den samlede saksmengden er i 2025 rekordhøy, med en markant økning fra 2024 som også var et rekordår. Sivilombudet følger opp et stort antall av de innkomne klagene, ofte ut fra en vurdering av omfang, alvorlighet og hvorvidt en endring vil føre til vesentlige endringer for klageren. Komiteen er fornøyd med at klagesaksbehandlingen viser at en stor andel saker ordner seg underveis, og at andelen av slike saker har økt siden 2023.

Komiteen er bekymret for at forvaltningen i noen saker ikke følger Sivilombudets anbefalinger. Slik bør det ikke være.

Komiteen vil understreke forventningen om at forvaltningsorganene prioriterer oppfølgingen av ombudets uttalelser, også der ombudet, i tillegg til å konkludere i den enkelte saken, ber forvaltningsorganet om å utarbeide nye rutiner, endre praksis, eller følge opp en sakstype på en konkret måte.

Komiteen vil uttrykke en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder generelle forvaltningsrettslige temaer (for eksempel saksbehandlingstid, forvaltningsrettslige krav ved digitalisering, tilgjengelighet, utforming av begrunnelser, veiledningsplikt, o.l.) og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser.

Komiteen merker seg at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket. I slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert, og utviklet på en slik måte at fremtidige mangler unngås.

Komiteen merker seg også Sivilombudets arbeid med egne tiltak og undersøkelser, herunder undersøkelser av manglende svar fra forvaltningen og tilgjengelighet i digitale tjenester. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet, som bidrar til å avdekke systemsvikt utover enkeltsaker.

Komiteen mener dette peker på grunnleggende utfordringer i møtet mellom innbygger og forvaltning. Når folk ikke får svar, ikke blir veiledet godt nok eller faller utenfor digitale løsninger, svekkes både rettssikkerheten og tilliten til det offentlige.

Avslutningsvis vil komiteen understreke behovet for en forvaltning som er tilgjengelig, forståelig og etterprøvbar. Sivilombudets årsmelding gir et viktig kunnskapsgrunnlag for Stortingets kontroll med forvaltningen, og komiteen forventer at de påpekte utfordringene følges opp av ansvarlige myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Sivilombudet i årsmeldingen for 2025 nok et år fokuserer mest på soningsforholdene i fengsler for kriminelle i forebyggingsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at det er foretatt totalt ni besøk under forebyggingsmandatet i 2025, herunder hele seks besøk til fengsler (fem til fengsler, og ett til ungdomsfengsel), kun ett besøk til utlendingsinternat og kun to til sykehus.

Disse medlemmer viser til at det forebyggingsarbeidet til Sivilombudet i flere år har konsentrert seg om soningsforhold til kriminelle. I 2025 er det videre 21 intervjuer med innsatte i fengsel, mot kun seks intervjuer med pasienter i psykisk helsevern, og 106 intervjuer med ansatte som jobber i fengsel, mot 52 intervjuer med ansatte i psykisk helsevern.

I temarapportene i årsmeldingen til Sivilombudet i 2025, handler fire av fire rapporter om forhold i fengsler. Soningsforholdene i fengsler er videre trukket frem som en av tre viktige utfordringer i årene fremover i årsrapporten, dog tematikken har vært prioritert og undersøkt i en årrekke hos Sivilombudet.

Disse medlemmer mener at en tematisk ensporing fra Sivilombudet er uheldig, og kan komme på bekostning av andre trengende grupper. Forebyggingsarbeid om barnevernet i 2025 er blant annet fraværende, på tross av mange barn som lider, og barnevernsansatte som trenger sterkere vern enn i dag.

Disse medlemmer merker seg videre at til Sivilombudet selv trekker frem i 2025 at det klages mest på saksbehandlingstid og manglende svar, deretter trygd, sosialhjelp og barnebidrag, og til slutt på topp tre er klager på helse- og omsorgstjenester. Samtidig klages det mest på disse aktørene; kommuner, statsforvaltere og Nav.

Disse medlemmer vil oppfordre til en annen prioritering av saker som Sivilombudet bruker kapasitet på i 2026, og fremover. Det er fortsatt manglende svar og lang saksbehandlingstid i forvaltningen, og det er en stor økning av klager innen helse- og omsorg, og svikt i veiledningsplikten. Det er mange enkeltmennesker som opplever urett, og systemfeil som også bør bli prioritert av Sivilombudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Sivilombudet over mange år har dokumentert at innsatte i flere fengsler er blitt innelåst i så mye som 19 til 22 timer i døgnet, uten at dette skyldes egen atferd og uten vedtak. Disse medlemmer mener det er bra og viktig at Sivilombudet holder fast ved å påpeke inhuman praksis og alvorlige mangler ved norske institusjoner, særlig på vegne av de som ikke enkelt kan tale sin egen sak.

Disse medlemmer merker seg at Sivilombudet varsler om både praksis rundt sikkerhetsceller, selve utformingen av cellene, isolasjon av selvmordsnære innsatte på sikkerhetscelle samt lange og gjentagende opphold på sikkerhetsceller.

Disse medlemmer viser til at også Norges institusjon for menneskerettigheter peker på at norske fengsler fortsatt står overfor betydelige menneskerettsutfordringer. Både Sivilombudet og NIM beskriver en praksis der omfattende faktisk isolasjon og utstrakt bruk av sikkerhetscelle i stor grad skyldes strukturelle forhold som bemanningsproblemer og bygningsmessige begrensninger, og ikke den innsattes egen atferd. Disse medlemmer er enig i at når slik omfattende isolasjon skyldes de generelle forholdene i fengslene, innebærer det en reell risiko for at et betydelig antall innsatte utsettes for umenneskelig eller nedverdigende behandling, i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser videre til at helsetjenestenes oppfølging av innsatte på sikkerhetscelle ofte er mangelfull eller fraværende, at det fører til at innsatte ikke får den beskyttelsen de har krav på, og at risikoen for selvmord, psykiske kriser og isolasjonsskader øker.

Disse medlemmer merker seg en positiv utvikling og at flere fengsler har tatt grep som følge av Sivilombudets kontroll, men mener at kriminalomsorgen må sikres ressurser og bemanning som i større grad gjør det mulig å jobbe systematisk med forebygging.

Disse medlemmer finner det særlig alvorlig at Sivilombudet avdekker høy risiko for ulovlig bruk av tvang i ungdomsfengsel. Disse medlemmer viser til at mindreårige i flere tilfeller er plassert på sikkerhetscelle basert på feil vilkår, noe som innebærer en betydelig risiko for ulovlige vedtak. Videre merker disse medlemmer seg at barn har vært utsatt for forhold som innebærer krenkelse av forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, herunder tilfeller der barn er fratatt klær, vann og kontakt med advokat, og plassert i slike forhold over lengre tid. Disse medlemmer understreker at dette er uakseptabelt og gir grunn til sterk kritikk.

Disse medlemmer mener det er behov for å sikre tilstrekkelig bemanning i kriminalomsorgen for å styrke soningstilbudet, redusere bruken av isolasjon til et absolutt minimum, og sikre at innsattes menneskerettigheter ivaretas. Dette omfatter retten til aktivitet, nødvendig helsehjelp, oppfølging og sosial kontakt under soning.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for et samhandlingsløft mellom offentlige, private og frivillige aktører for å sikre bedre tilbakeføring til samfunnet, samt mer helhetlig og målrettet planlegging før, under og etter soning.

I tillegg mener disse medlemmer at helseoppfølgingen under soning må bedres, og at mulighetene for soning i behandlingsinstitusjon bør utvides, særlig for innsatte med omfattende helseutfordringer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til at Miljøpartiet De Grønne i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2024–2025) og Prop. 165 L (2024–2025) foreslo flere grep som kunne bedret de kritikkverdige forholdene som Sivilombudet har avdekket.