Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler oppfatningen om at klimaendringer er en trusselmultiplikator, slik det norske Forsvaret har beskrevet i sin miljøstrategi, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital.

Komiteen viser videre til at Klimainvesteringsfondets mandat er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft eller annen fossil kraftproduksjon.

Komiteen har merket seg at regjeringen har satt i gang et arbeid for å meisle ut en ny utviklingspolitikk gjennom prosjekt Vendepunkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til brev fra Utenriksdepartementet datert 22. april 2026, der det fremgår at regjeringen ser Klimainvesteringsfondet i sammenheng med alt annet som gjøres over bistandsbudsjettet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende Klimainvesteringsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk bistand må prioriteres strengt og rettes inn mot akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes som et redskap for å finansiere klimaarbeid. Disse medlemmer er imidlertid åpne for å vurdere økte investeringer i utviklingsland som et alternativ til tradisjonell norsk bistand og vil eventuelt komme tilbake til dette spørsmålet i fremtidige forslag om en ny innretning av norsk bistand og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet stemte mot forslaget i Innst. 520 S (2024–2025), Vedtak nr. 984 (2024–2025), om gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet. Disse medlemmer vil også stemme mot det fremsatte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er behov for mer effektivitet i klimapolitikken, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital til dette formålet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets Vedtak nr. 984 (2024–2025) om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 legge frem en konkret opptrappingsplan for kapitaliseringen av Klimainvesteringsfondet, som fastsetter årlige tilskudd for perioden 2027–2030.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Vedtak nr. 984 (2024–2025) om en opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet 2026–2030 ble fremmet på initiativ fra Kristelig Folkeparti, og at representantforslaget i denne saken er en direkte oppfølging. Dette medlem støtter at en konkret plan med årlige tilskudd legges frem senest i statsbudsjettet for 2027. Forutsigbarhet er en operasjonell forutsetning for at Norfund skal kunne planlegge investeringer, mobilisere privat kapital og bygge langsiktige partnerskap i markedene fondet opererer i. At regjeringen nå har latt Vedtak nr. 984 ligge i over et år, er ikke akseptabelt og forsterker behovet for tydelig pålegg fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti deler imidlertid ikke det premisset som ligger til grunn for representantforslaget, om at opptrappingen skal finansieres ved omprioritering fra bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er en politisk konstruksjon som setter to oppgaver Norge skal og kan løse, opp mot hverandre uten god grunn. Klimaomstilling i utviklingsland og bistand til verdens fattigste er ikke konkurrerende formål. Det første handler om å bygge fornybar kraftproduksjon som tjener både klima, energisikkerhet og økonomisk avkastning. Det andre handler om at jenter får gå på skole, at barn overlever sine første leveår, og at mennesker i kriseområder får mat og medisin. Et land med Norges forutsetninger skal ikke måtte bortprioritere det ene på bekostning av det andre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis stortingsprogram 2025–2029 fastslår at fondet skal styrkes betydelig, og at finansieringen skal holdes utenfor bistandsbudsjettet. Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2026 følger opp denne linjen ved å øke både kapitalinnskuddet til fondet med 5 mrd. kroner under streken og den samlede bistandsrammen med 4,47 mrd. kroner.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingen av Klimainvesteringsfondet ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at denne ikke teller som del av oppfyllelsen av 1-prosentmålet for offisiell utviklingsbistand.»