Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til at offentlig sektor i dag forvalter store mengder data av høy kvalitet. Gode, riktige og tilgjengelige data er avgjørende for mulighetene til å drive innovasjon og effektivisering i både privat og offentlig sektor. God og forberedt dataforvaltning kan derfor bidra til å bygge konkurransefortrinn for den digitale økonomien og bidra til at det offentlige kan levere tjenester til innbyggerne på en bedre og mer effektiv måte.

Komiteen viser til egen innstilling om samtykke til godkjenning av tre beslutninger i EØS-komiteen, jf. Innst. 386 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at flere høringsinstanser, blant annet KS og enkelte fylkeskommuner, har pekt på at de økonomiske og administrative konsekvensene av særnorske løsninger kan bli større enn det departementet legger til grunn.

Disse medlemmer mener det er særlig grunn til å rette oppmerksomhet mot innstrammingen i adgangen til å ta gebyr for tilgjengeliggjøring av data. Disse medlemmer viser til at flere datasett, særlig innenfor geodata og kartinformasjon, er kostnadskrevende å produsere, vedlikeholde og kvalitetssikre. Når betaling i større grad enn tidligere begrenses til marginalkostnader eller bortfaller helt, kan dette svekke finansieringsgrunnlaget for viktige datatjenester.

Disse medlemmer er bekymret for at dette kan føre til svekket datakvalitet over tid, eller at kostnadene i stedet skyves over på allerede pressede kommunebudsjetter. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at regjeringen følger opp konsekvensene for kommuneøkonomien, og vurderer behovet for kompensasjon dersom inntektstapet viser seg å bli betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter hovedformålet med lovforslaget, som er å legge til rette for økt bruk av offentlige data til verdiskaping, innovasjon og økt åpenhet i offentlig sektor. Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positivt til en videreutvikling av åpne data og til at offentlig sektor i større grad tilgjengeliggjør data som allerede er finansiert av fellesskapet.

Disse medlemmer viser samtidig til at en betydelig del av regelverket som foreslås, allerede i stor grad er gjeldende praksis i Norge gjennom offentleglova og eksisterende digitale løsninger. Endringene som følger av EØS-forpliktelsene, vil derfor på mange områder være marginale.

Disse medlemmer er kritiske til at lovforslaget på enkelte punkter går lenger enn det som følger av EØS-forpliktelsene, særlig når det gjelder det saklige virkeområdet og krav til publisering av metadata. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge i størst mulig grad holder seg til minimumskravene i EØS-retten, særlig der konsekvensene for kommunesektoren og andre offentlige virksomheter er usikre eller utilstrekkelig utredet.

Disse medlemmer viser til at dataforvaltningsforordningen etablerer et nytt rammeverk for kommersielle dataformidlingstjenester. Disse medlemmer understreker viktigheten av konkurransenøytralitet i reguleringen av dette markedet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at tilsyns- og reguleringsansvar ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme marked. En slik rolleblanding kan svekke tilliten til regelverket og skape uheldige konkurransevridninger.

Disse medlemmer viser til at mange av de tekniske og praktiske kravene etter lovforslaget skal fastsettes i forskrift. Disse medlemmer vil understreke behovet for forutsigbarhet, særlig for næringslivet og små og mellomstore bedrifter som er avhengige av stabile rammevilkår for å utvikle løsninger basert på offentlig data.

Hyppige eller uoversiktlige forskriftsendringer kan etter disse medlemmers syn undergrave formålet om økt verdiskaping og innovasjon.

Disse medlemmer mener samlet sett at lovforslaget representerer et skritt i riktig retning, men vil understreke at gjennomføringen må være nøktern, kostnadsbevisst og konkurransenøytral. Disse medlemmer vil særlig følge utviklingen når det gjelder økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og organiseringen av tilsyn på området.

Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 gjøre en vurdering av konsekvensene av dataforvaltningsloven for kommunesektorens mulighet til full dekning av faktiske kostnader ved produksjon av åpne datasett etter selvkostprinsippet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke at økt datadeling må skje innenfor tydelige rammer som sikrer demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over kritisk digital infrastruktur og informasjon. Etter disse medlemmers syn må offentlig sektor ha reell kontroll over egne data, og økt tilgjengeliggjøring må ikke føre til at kommersielle aktører får uforholdsmessig stor tilgang til eller kontroll over data som er samlet inn og forvaltet av fellesskapet. Offentlige data er en felles ressurs, og bruken av dem må først og fremst tjene samfunnets behov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at NOU 2024:14 «Med lov skal data deles» danner et viktig grunnlag for lovforslaget, og mener at økt tilgang til og deling av data fra offentlig sektor kan bidra til bedre tjenester, økt transparens og styrket kunnskapsgrunnlag for både forskning, journalistikk og offentlig forvaltning. Disse medlemmer støtter derfor målsetningen om å legge til rette for mer deling og viderebruk av offentlige data, og vil særlig understreke den betydningen dette kan ha for å styrke demokrati, innsyn og offentlig debatt.

Disse medlemmer vil videre peke på at utviklingen av en datadrevet økonomi også har en tydelig fordelingsdimensjon. Verdier som skapes på bakgrunn av offentlige data, må i størst mulig grad komme fellesskapet til gode. Disse medlemmer er kritiske til en utvikling der offentlige data i praksis blir en gratis innsatsfaktor for kommersiell virksomhet uten at verdiskapingen i tilstrekkelig grad tilfaller samfunnet.

Disse medlemmer vil understreke at økt tilgang til data legger et viktig grunnlag for utvikling og bruk av kunstig intelligens. Dette gjør det enda viktigere med offentlig styring og kontroll med hvordan data samles inn, deles og brukes samt klare rammer for ansvar og etterprøvbarhet.

Disse medlemmer vil videre peke på at økt datadeling også innebærer nye risikoer, blant annet knyttet til misbruk av data, uheldig sammenstilling av opplysninger og uønsket kommersiell utnyttelse. Det er derfor nødvendig med tydelige vurderinger av personvern og sikkerhet i hele livsløpet til dataene, særlig der data deles for viderebruk utenfor offentlig sektor. Etter disse medlemmers syn må hensynet til personvern og rettssikkerhet veie tungt i utformingen og praktiseringen av regelverket.

Disse medlemmer vil også vise til behovet for bedre samordning mellom regelverk og ansvarlige myndigheter. Arbeidet med datadeling, arkiv og informasjonsforvaltning må sees i sammenheng, og disse medlemmer mener det er uheldig dersom sentrale fagmiljøer og institusjoner på arkivområdet ikke i tilstrekkelig grad integreres i utviklingen av nytt regelverk. Et helhetlig og koordinert rammeverk er en forutsetning for både effektiv datadeling og ivaretakelse av dokumentasjon som samfunnsressurs.

Disse medlemmer vil videre understreke at de foreslåtte pliktene til deling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data vil medføre betydelige kostnader og ressursbehov i offentlig sektor. Dette gjelder særlig kommunesektoren, der kapasitet og kompetanse varierer. Det er derfor avgjørende at nye krav følges opp med tilstrekkelig finansiering, og at kommuner og statlige virksomheter gis nødvendig handlingsrom til å oppfylle pliktene på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer mener det på flere områder er behov for tydeligere avklaringer i lovforslaget, blant annet når det gjelder ansvar, finansiering og grenseoppgangen mellom offentlig og kommersiell bruk av data.

Avslutningsvis vil disse medlemmer understreke at økt deling av data fra offentlig sektor må ha som mål å styrke fellesskapet, bidra til bedre tjenester og sikre åpenhet og demokratisk kontroll. Disse medlemmer støtter derfor en videre utvikling av regelverket for datadeling, men understreker at dette må skje på en måte som ivaretar personvern, sikkerhet og offentlig styring, og som sikrer at verdiene som skapes kommer hele samfunnet til gode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at verdiskaping basert på offentlige data i størst mulig grad kommer fellesskapet til gode.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nye krav til datadeling følges opp med tilstrekkelig finansiering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener Norge må benytte handlingsrommet i EØS-saker på en best mulig måte for å ivareta norske interesser. I enkelte tilfeller ivaretas norske interesser best ved å begrense seg til minstekrav, mens det i andre tilfeller er i Norges interesse å gå lenger enn minstekrav som følger av EØS-forpliktelser. Disse medlemmer mener at krav til publisering av metadata er et positivt grep, uavhengig av hva som følger av EØS-rettslige forpliktelser.

Disse medlemmer mener det kan være vanskelig å anslå kostnader nøyaktig for alle kommuner fordi forutsetningene varierer betydelig. Kommunene har ulik størrelse, organisering, modenhet i IT-systemer og grad av eksisterende datadeling. Konsekvensene av økt datadeling kan være avhengig av lokale valg, gjennomføringstakt, behov for tilpasninger og eventuelle endringer i arbeidsprosesser. Mange kommuner har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til selv å vurdere hvilke økonomiske og organisatoriske konsekvenser nye krav etter dataforvaltningsloven, og ev. økt datadeling, vil få før tiltakene faktisk planlegges og iverksettes. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen følger tett med på situasjonen og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte dersom kostnadene for kommunene blir såpass betydelige at de ikke kan dekkes gjennom eksisterende bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i gjeldende rett er at data fra offentlig virksomhet skal være gratis og at denne hovedregelen også videreføres i proposisjonen. Videre vil det være adgang til å ta betaling som tilsvarer kostnader ved å gjøre dataene tilgjengelige. Videre viser disse medlemmer til at i flere tilfeller der offentlige organer, slik som visse kommuner, tjener penger på å tilby data, så gjøres dette utenom de pålagte oppgavene til disse organene. Disse medlemmer mener det er viktig at data som offentlig sektor skal tilgjengeliggjøre for viderebruk, finansieres som ordinære oppgaver heller enn ved salg av disse dataene.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at tilsyns- og reguleringsansvar ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme marked, og vil understreke at dette må ligge som grunnleggende premiss når tilsynsmyndighet utpekes. En slik rolleblanding kan svekke tilliten til regelverket og skape uheldige konkurransevridninger.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.

Disse medlemmer mener det er viktig at verdiskaping basert på offentlig data i størst mulig grad kommer felleskapet til gode.