Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til statsråd Jens Stoltenbergs uttalelse av 23. april 2026, som ligger vedlagt innstillingen.

Komiteen mener det er en viktig egenskap i skattesystemet i Norge at verdier skapt fra våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode, og viser til at grunnrenteskatt på petroleum og vannkraft i flere tiår har sikret et mer effektivt og rettferdig skattesystem. Komiteen vil understreke at en godt utformet grunnrenteskatt fungerer nøytralt, og mener at nøytrale skatter reduserer behovet for andre skatter som fører til en mindre effektiv ressursbruk i økonomien, eksempelvis skatt på arbeidsinntekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig for legitimiteten til oppdrettsnæringen at en del av verdiskapingen kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode. Flertallet viser til at beregning av skattegrunnlaget for havbruksnæringen må gjøres på en måte som tar hensyn til at de ulike selskapene har ulike forutsetninger når det gjelder administrative ressurser.

Flertallet viser til at systemet med et normprisråd har vekket sterke negative reaksjoner i næringen, særlig blant de små og mellomstore lakseoppdretterne. Ordningen krever svært mye rapportering og uten å nødvendigvis gi et rettferdig skattegrunnlag.

Flertallet mener på den bakgrunn at Prisrådet for havbruk (normprisrådet) må avvikles.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at grunnrenteskatten på havbruk er en rettferdig skatt, og mener det er avgjørende for legitimiteten til oppdrettsnæringen at en del av verdiskapingen kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et mest mulig riktig skattegrunnlag, og uavhengig av modell for fastsettelse av priser i havbruket må det ikke innebære en svekkelse av inntektene fra havbruksnæringen fra grunnrenteskatten.

Disse medlemmer vil understreke at det kontinuerlig bør arbeides med å gjøre forbedringer i skattesystemet generelt, også i grunnrenteskatten på havbruk. Disse medlemmer viser imidlertid til at det er vesentlig at grunnlaget for beregning av inntekter og utgifter er mest mulig korrekt for at grunnrenteskatten skal være rettferdig og effektiv (ev. treffe godt og virke etter hensikten). Disse medlemmer viser til at en prisfastsettingsmodell basert på egenrapportering vil kunne få uheldige virkninger der rapportering og byråkrati kan øke, og disse medlemmer mener også det er en fare for at en slik modell vil gi insentiver til å flytte inntjening til deler av verdikjeden som ikke har grunnrenteskatt. Det gir også effekter i retning av at selskapene selv vil få stor innflytelse over hvor mye de skatter. En slik utvikling vil etter disse medlemmers syn være svært uheldig.

Disse medlemmer er bekymret for at intensjonen med endret prisfastsettingsmodell er å demontere skattens effekt. Disse medlemmer vil understreke at det har vært grundige vurderinger knyttet til metoder og modeller for å fastsette mest mulig korrekt markedsverdi i utviklingen av skatten, og at konklusjonen har vært at et system med normpriser, fastsatt av et normprisråd, er den beste løsningen. Disse medlemmer vil ikke motsette seg en vurdering av forbedringer av dagens system, men viser til at vurderinger av korrekt markedspris må være basert på normerte priser, tydelige dokumentasjonskrav og kontroll mot uriktig internprising, som vil motvirke uriktig prissetting.

Etter disse medlemmers syn finnes det ikke en alternativ modell som sikrer dette. Disse medlemmer vil understreke at forslagsstillerne foreslår en avvikling av dagens ordning uten å legge frem en alternativ modell, som vil bety at forslagsstillerne vil basere verdifastsettelsen på selskapenes egenrapportering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at produksjon av oppdrettsfisk er en lang verdikjede som inkluderer blant annet produksjon av smolt og fôr, transport med brønnbåt og slakteritjenester, i tillegg til virksomheten i sjøfasen. Enkelte havbruksselskaper er helintegrerte, mens andre opererer kun i deler av verdikjeden.

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatten er ment å være en skatt på den ekstraordinære profitten som oppstår når et selskap benytter fellesskapets naturressurser til økonomisk aktivitet. Når oppdrettsfisk vokser i en oppdrettsmerd som ligger i sjøen, oppstår det grunnrente. Grunnrenteskatten skal derfor avgrenses til dette leddet i verdikjeden.

Disse medlemmer peker på at for å kunne skattlegge grunnrenten er det nødvendig å identifisere kostnadene ved innsatsfaktorene og verdien av produksjonen i dette leddet av verdikjeden.

Disse medlemmer registrerer forslaget om at selskapene skal bruke internprising for å etablere sitt eget skattegrunnlag. Dette forslaget vil gi selskapene som er helintegrerte, insentiv til å flytte overskuddet fra det leddet i verdikjeden hvor det er innført grunnrenteskatt, til andre ledd i verdikjeden. Hensikten bak normprisrådet er å hindre slik flytting av overskudd, ved at det er objektive normerte priser som benyttes i fastsettelsen av grunnrenteinntekten.

Disse medlemmer viser til at forslaget om internprising vil føre til at de helintegrerte selskapene i praksis får større muligheter til å tilpasse seg skatten.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne, i sin iver etter å gjøre det lettere for bedriftene, legger opp til en skattefastsettelse som gir rom for uthuling av skattegrunnlag og sannsynligvis blir mer komplisert også for skattyterne.

Disse medlemmer viser til at de som argumenterer for egenfastsetting, ønsker at dette systemet skal følges opp med kontroller fra Skatteetaten. Disse medlemmer viser til at et slikt system med hyppige kontroller av selskapenes internprising kan bli betydelig mer kostnadskrevende og byråkratisk enn et normprisråd. For selskapene som utsettes for kontroll, vil det være både uforutsigbart når slike kontroller skal gjennomføres, og ressurskrevende å bli utsatt for kontroll.

Disse medlemmer peker på at de store selskapene vil ha kapasitet til å bestride eventuelle vedtak som blir fattet som resultat av kontroller, og kjøre sakene mot staten i rettssystemet. Dette vil kreve ressurser og tid fra Skatteetaten, rettssystemet og selskapene selv.

Disse medlemmer mener at et system med internprising kan føre til at det er de små selskapene som vil betale relativt sett mest grunnrenteskatt, mens de store selskapene i større grad vil ha mulighet og ressurser til å planlegge seg ut av rettferdig beskatning.

Disse medlemmer registrerer at flere aktører i næringen mener rapporteringsbyrden er unødig høy, og at det burde være mulig å samle inn den nødvendige informasjonen med noe lavere administrative kostnader. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har sørget for forenklinger i rapporteringskrav. Disse medlemmer mener at det raskt bør sees og foreslås lettelser i rapporteringsplikten til Prisrådet for havbruk for de minste oppdrettsselskapene.

Disse medlemmer viser til at normpriser er hovedregelen i alle grunnrenteskattene, for å forebygge uriktig internprising og skattetilpasning. Systemet følger derfor etablerte prinsipper og hensyn bak grunnrenteskattene. Ettersom solgt fisk er den største og viktigste posten i grunnrenteskatten for havbruk, er det avgjørende å opprettholde et system med normerte priser ved salg av fisk. Etter høring av et system basert på børspriser, som næringen protesterte mot, har Prisrådet for havbruk vært et godt alternativ som etter disse medlemmers syn har fungert etter hensikten.

Disse medlemmer vil peke på at normprisrådet bidrar til å sikre at skattegrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i markedspriser. Normprisene skal svare til markedsverdien av fisken, det vil si priser som kunne vært avtalt mellom uavhengige parter. Data fra Prisrådet for havbruk viser at priser i transaksjoner mellom selskaper i interessefellesskap i gjennomsnitt ligger lavere enn priser oppnådd mellom uavhengige aktører. Gjennomsnittlig nettopris rapportert til prisrådet i 2025 var om lag 7 kroner lavere ved interne salg enn ved salg mellom uavhengige aktører. Normprisrådet bidrar derfor til å motvirke skattemotivert tilpasning og til å øke provenyet fra grunnrenteskatten.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at Prisrådet for havbruk først begynte å fastsette priser fraP 1. juli 2024. Provenyet for 2023 og deler av 2024 reflekterer dermed selskapenes egenfastsetting av prisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og har stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Forutsigbare og gode rammevilkår er avgjørende for at næringen fortsatt skal kunne utvikle seg og bidra til verdiskaping i hele landet.

Beregning av havbruksskatt krever at det fastsettes en verdi på fisken ved uttak fra merden. Hvis fisken selges direkte til en uavhengig kjøper, brukes salgsprisen i skatteberegningen. Ofte selges fisken først senere, etter foredling. Da er det vanskeligere å fastslå hvilken pris og hvilket overskudd som kan knyttes til merdkanten. I slike tilfeller må selskapet selv fastsette en markedsmessig pris, etter regler for internprising. Det er etablert et prisråd med det formål å sikre korrekt skattlegging og prising. Dersom prisrådet fastsetter en pris, er det denne som brukes i skatteberegningen. Etter disse medlemmers syn viser erfaringene at denne ordningen ikke fungerer etter hensikten. Prisrådet har fått kritikk for rapporteringsbyrden og for å utmåle feil og mer usikker skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener havbruksskatten bør utmåles på reelle markedspriser, tilsvarende som i selskapsskatten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener erfaringene med grunnrenteskatten på havbruk så langt tydelig viser at ordningen ikke fungerer etter hensikten. Provenyet har blitt langt lavere enn forutsatt, samtidig som systemet fremstår som unødvendig komplisert og administrativt krevende.

Disse medlemmer viser til at netto proveny fra grunnrenteskatten i 2024 var om lag 468 mill. kroner, vesentlig lavere enn de opprinnelige anslagene på om lag 3,7 mrd. kroner. Samtidig viser tall at et stort flertall av selskapene enten ikke betalte grunnrenteskatt eller betalte tilnærmet null. Dette illustrerer etter disse medlemmers syn at skattesystemet ikke treffer slik det var forutsatt.

Disse medlemmer vil særlig peke på at dagens modell åpner for tilpasninger som i praksis innebærer at større, vertikalt integrerte selskaper kan flytte overskudd ut av den delen av virksomheten som er gjenstand for grunnrenteskatt. Mindre, uavhengige aktører har ikke tilsvarende muligheter, noe som bidrar til en skjev konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener dette er en alvorlig svakhet ved systemet, og at det strider mot intensjonen om at grunnrenten i næringen skulle beskattes på en nøytral og rettferdig måte.

Disse medlemmer vil videre understreke at normprisrådet innebærer et brudd med grunnleggende skatterettslige prinsipper, ved at skatten fastsettes på grunnlag av teoretiske priser fremfor faktiske inntekter. Dette kan medføre at selskaper skattlegges for inntekter de ikke har hatt, eller motsatt ikke skattlegges for reelle inntekter.

Disse medlemmer viser til at dette særlig rammer små og mellomstore oppdrettsselskaper, samt aktører lokalisert i distriktene, som ofte har høyere kostnader knyttet til transport, logistikk og drift. Når slike forhold i liten grad hensyntas, kan resultatet bli et høyere skattegrunnlag for selskaper som bidrar til lokal verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer mener dette gir uheldige distriktsvirkninger og kan svekke insentivene til lokal foredling og aktivitet langs kysten.

Disse medlemmer vil også peke på at havbruksnæringen allerede er underlagt et betydelig samlet skattetrykk gjennom ordinær selskapsbeskatning, produksjonsavgift, auksjonskostnader, formuesskatt og utbytteskatt. Etter disse medlemmers syn svekker dette næringens konkurranseevne sammenlignet med internasjonale aktører.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at normprisrådet bør avvikles, og at fastsettelsen av skattegrunnlaget bør baseres på faktiske salgspriser, i tråd med alminnelige skatterettslige prinsipper.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at Fremskrittspartiet prinsipielt er imot grunnrenteskatten på havbruk, og mener denne bør avvikles. Havbruksnæringen skiller seg vesentlig fra naturressursnæringer som olje og vannkraft, ved at verdiskapingen i stor grad skyldes biologisk risiko, kapitalinnsats og kompetanse.

Disse medlemmer viser til næringens betydning for norsk økonomi, verdiskaping, sysselsetting og ikke minst matvareberedskap. Sjømatnæringen utgjør en sentral del av Norges forsyningssikkerhet, og disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene legger til rette for vekst og utvikling, ikke stagnasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil understreke at havbruksnæringen i dag er preget av sterk konsolidering, der noen få, store oppdrettsselskaper har betydelig markedsmakt. Dette kan svekke konkurransen og gjøre det vanskeligere for mindre aktører å oppnå gode priser og likeverdige vilkår. Et normprisråd bidrar, etter disse medlemmers syn, til mer rettferdige konkurranseforhold og større forutsigbarhet i markedet.

Disse medlemmer viser videre til at havbruk baserer seg på utnyttelse av fellesskapets naturressurser, samtidig som næringen har betydelige miljøutfordringer. Disse medlemmer vil understreke at det er kystkommunene som sitter igjen med konsekvensene og kostnadene av miljøbelastninger fra havbruksnæringen, blant annet knyttet til forurensning, lakselus og påvirkning på villfisk. Det gjør det særlig viktig at skattesystemet fungerer etter hensikten, og at inntektene fra grunnrenteskatten ikke blir lavere enn de reelt sett skal være.

Disse medlemmer viser til at et velfungerende normprisråd er avgjørende i denne sammenhengen, fordi det bidrar til korrekt verdsetting av laksen og dermed et riktig skattegrunnlag. I en næring hvor en betydelig del av omsetningen skjer gjennom konserninterne transaksjoner, og hvor prisene kan variere, er det etter disse medlemmers vurdering risiko for overskuddsflytting og tilpasninger som reduserer skattegrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatten på havbruk ble innført i 2023 for å sikre at en større del av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet og lokalsamfunnene. Samtidig konstaterer disse medlemmer at de faktiske inntektene fra skatten har vært betydelig lavere enn forutsatt, blant annet som følge av tilpasninger i de største havbrukskonsernene. Dette tyder på at en vesentlig del av de reelle verdiene i næringen ikke fanges opp i dagens skattegrunnlag.

Disse medlemmer mener derfor at normprisrådet burde styrkes og videreutvikles, heller enn å avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser ellers til Høyres statsbudsjettforslag for 2026, der havbruksskatten senkes og gis en nøytral innretning, og hvor formuesskatten reduseres for lokale eiere. Disse medlemmer mener Høyres politikk gir trygghet for investeringer, arbeidsplasser og fremtiden langs kysten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å sikre et mest mulig riktig skattegrunnlag, og at avviklingen av Prisrådet for havbruk ikke skal innebære en svekkelse av inntektene fra havbruksnæringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiets alternative budsjett, der både grunnrenteskatten på havbruk og formuesskatten på arbeidende kapital reduseres for å legge til rette for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Dette medlem understreker at samfunnet og næringslivet bygges nedenfra, og vil legge til rette for at folk og bedrifter kan få skape mer ved å sitte igjen med mer av egne midler gjennom lavere skatt.