Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 235 S (2024–2025) om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten. Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at norsk nettoeksport av kraft over tid har økt, og at strømprisene de siste årene har vært historisk høye. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev, datert 10. april, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken.

Flertallet understreker at det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges ut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026) vil ikke bidra til dette.

Flertallet understreker også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll, også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til svarbrevet fra statsråden og til at regjeringen i kjølvannet av energikrisen i 2022 tok nødvendige grep for å styrke den norske forsyningssikkerheten. Disse medlemmer viser til at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene flere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodusentene om å ha strategier for å ivareta forsyningssikkerheten ved disponering av vannmagasinene. Energimyndighetene kan etter det nye regelverket iverksette virkemidler for å motvirke energiknapphet også før det erklæres kraftrasjonering. Styringsmekanismen gir myndighetene bedre kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt. Disse medlemmer mener derfor at ordningen er et mer treffsikkert og hensiktsmessig virkemiddel enn å innføre en ny ordning, der Statnett skal vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden er under mediannivå i enkelte vannmagasin.

Disse medlemmer mener at det å stoppe strømeksport på mellomlandsforbindelsene helt eller delvis, sannsynligvis også vil redusere vår egen tilgang på import. Det vil igjen kunne true forsyningssikkerheten i perioder der den norske produksjonsevnen er redusert som følge av for eksempel tilsigssvikt. Disse medlemmer vil minne om at det i forbindelse med framleggelsen av den eksisterende styringsmekanismen ble det også tydeliggjort at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at økt integrasjon med det europeiske kraftmarkedet gjennom de to siste utenlandskablene, henholdsvis North Sea Link og NordLink, i praksis har flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet nærmere et marginalprissystem preget av knapphet og høye kostnader. Disse medlemmer mener dette har gitt en systematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen, og at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i hydrologi og magasinfylling.

Etter disse medlemmers syn er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik at nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med økt risiko.

Disse medlemmer vil videre peke på at dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene i begrenset grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet og industriell konkurransekraft. Etter disse medlemmers vurdering er det derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene knyttet til kablene til Tyskland og Storbritannia, med sikte på å etablere mekanismer som i større grad regulerer kraftflyten og demper prissmitten. Samlet sett mener disse medlemmer at det er behov for en tydeligere energipolitisk kurs hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal verdiskaping gis forrang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, som er det høyeste som er registrert.

Disse medlemmer viser til at Norge de siste årene har vært preget av historisk høye og ustabile strømpriser. Verst var kriseåret 2022, da gjennomsnittsprisen i Sør-Norge i snitt lå på 2 kroner kilowattimen (kWt). Disse medlemmer mener at dette fikk svært negative følger for både privatpersoner og næringsliv i form av historisk høye priser. I tillegg har de høye strømprisene vært en viktig faktor til prisveksten i samfunnet ellers, slik Statistisk sentralbyrå (SSB) har pekt på. Rimelige strømpriser er viktig for å holde inflasjonen nede.

Disse medlemmer viser til at innføringen av Norgespris har bidratt til en viss stabilisering av strømprisene for husholdningene. For næringslivet er situasjonen fortsatt svært alvorlig. Bedrifter har ikke den samme beskyttelsen mot kraftige svingninger i strømprisene som det husholdningene har. De opplever i stedet at konkurransefortrinnet med rimelig, fornybar kraft har blitt undergravd av prissmitte særlig grunnet nye utenlandskabler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener at det trengs strukturelle grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft. De siste årene har det vokst frem en bredere politisk erkjennelse av hvordan utenlandskabler og omfattende krafteksport påvirker norske strømpriser på en negativ måte. Som en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast i Innst. 446 S (2021–2022), skyldtes kraftsituasjonen i 2021 og 2022 ikke mangel på kraft i Norge. Kapasitetsbalansen var positiv, men prisnivået ble i stor grad importert gjennom markedstilknytningen til europeiske prisområder.

Disse medlemmer viser til at Norge har hatt utenlandskabler til andre nordiske land siden 1960-tallet. Det som er nytt de siste årene, er at Norge har blitt koblet til nye og større europeiske markeder med en helt annen energimiks enn den nordiske. Disse medlemmer påpeker at marginalprisen i disse markedene ofte settes av dyr fossil kraft, samtidig som variabel vindkraftproduksjon bidrar til svingninger i både produksjonsvolum og -kostnad. Disse prisene forplanter seg gjennom de fysiske kablene og gir økt prisvariasjon i de norske prisområdene. For norske kraftprodusenter og Statnett er utenlandskablene lønnsomme, men for husholdninger og næringsliv har resultatet vært høyere og mer ustabile strømpriser.

Disse medlemmer påpeker videre at den nåværende markedsstrukturen innebærer en vedvarende risiko for at norske vannmagasiner tappes ned som følge av høy eksportetterspørsel, slik tilfellet var høsten 2021. Dette kan også ha negative miljøkonsekvenser for vassdragene. For å sikre forsyningssikkerhet, og av hensyn til de unike kvalitetene til den regulerbare vannkraften og miljøet i vassdragene, mener disse medlemmer at det trengs en langt strengere eksportkontroll.

Mens regjeringen har innført en mekanisme som først og fremst regulerer vannproduksjon ved å øke prisene på markedet, vil disse medlemmer innføre strengere kontroll som stanser produksjon for eksport når fyllingsgraden kommer opp på et visst nivå i de viktigste vannmagasinene. Disse medlemmer mener at dette vil sikre reell kraftutveksling og hindre tapping av vannmagasinene i Norge til eksport.

Disse medlemmer viser til at tilgjengelig kraft, som det er ansvarlig å eksportere innenfor klare rammer for forsyningssikkerhet og vassdragsnatur, fortsatt kunne tilbys til eksport gjennom kablene på en internasjonal kraftbørs. Her kan det også legges til rette for import når den internasjonale markedsprisen er lavere i Norge. Men dette krever reforhandling av kabelavtalene, ettersom dagens rammer ikke tar hensyn til verken forsyningssikkerhet eller natur.

Disse medlemmer viser til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader mener disse medlemmer at Norge bør kunne bremse krafteksporten. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg inngikk en avtale med Storbritannia om handel med elektrisitet og kraftkabler. Denne avtalen er ikke mellom EU-land.

Disse medlemmer peker videre på at både konsesjonsavtalen med Storbritannia om North Sea Link (2014) og med Tyskland om NordLink (2014) inneholder følgende klausul:

«Olje- og energidepartementet forbeholder seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig.»

Disse medlemmer mener de enorme endringene i kraftsystemet, med periodevis unormalt lav fyllingsgrad og priser som ikke speiler norsk kraftproduksjon, vitner om endrede vilkår, og videre at avtalene bør reforhandles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer som trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at Arbeiderpartiet gikk til valg på at de ikke ville fornye de to eldste utenlandskablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2 (SK1 og SK2). Strømforbindelsen med Danmark har allerede endret karakter siden de første kablene ble bygget. Disse medlemmer viser videre til at Viking Link-kabelen mellom Danmark og Storbritannia ble satt i drift i desember 2023, en kobling som ifølge analyseselskapet Volt Power Analytics kan gi prissmitte til Sør-Norge. Det er i alle tilfeller en ganske annen utbygging nå enn den som lå til grunn da SK1 og SK2 ble bygget.

Disse medlemmer viser til at da forrige danmarkskabel ble bygget, Skagerrak 4 (SK4), skrev Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) følgende i sin konklusjon om Statnetts søknad (NVE, 30. juni 2010):

«NVE mener at SK4 kan gi et viktig bidrag til forsyningssikkerheten i tørrår. Dette gjelder spesielt fordi SK1-2 begynner å bli gamle og vil snart være modne for utskifting. SK4 kan derfor sikre at det fortsatt er god utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark i en eventuell feilsituasjon.»

Disse medlemmer påpeker at Skagerrak 4 med andre ord ble bygget for å erstatte de kablene som nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere danmarkskabler vil derfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle. På tross av regjeringens valgløfter utreder NVE en ny utenlandsforbindelse mellom Norge og Danmark. Norge har allerede fire kraftkabelforbindelser til Danmark. Disse medlemmer mener at regjeringen må holde egne løfter og avslutte konsesjonsbehandlingen.

Disse medlemmer understreker at såkalte hybridkabler i forbindelse med havvindutbygging vil ha samme funksjon som nye utenlandskabler. Derfor er det bra at statsråden i sitt svar til komiteen understreker at eventuell havvindutbygging skal knyttes radielt til Norge, og at det ikke foreligger planer om å utvide eksportkapasiteten til Europa. Disse medlemmer forundrer seg over at statsråden likevel ikke vil avslå hybridkabler i fremtiden, da dette er en politisk beslutning og ikke et hvilket som helst værfenomen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å avslutte utredningsprogrammet for mulig reinvestering av Skagerrak 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at kraftutveksling med våre naboland er en viktig del av kraftsystemet, særlig i lys av store variasjoner i norsk vannkraftproduksjon mellom våte og tørre år. Kraftutveksling vil bli stadig viktigere etter hvert som det norske og europeiske strømnettet faser ut fossil energi, til fordel for væravhengig og desentralisert fornybar energi. Disse medlemmer vil understreke at utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett som styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere kraft i perioder med lav produksjon. Videre vil disse medlemmer påpeke at forslag om å styre kraftflyten basert på fyllingsgrad eller prisnivå kan redusere forutsigbarheten i markedet og dermed svekke verdien av kraftutvekslingen nettopp i anstrengte situasjoner.

Disse medlemmer vil også fremheve at kraftutvekslingen bidrar til bedre ressursutnyttelse og reduserer behovet for utbygging av ny reservekapasitet i Norge, noe som ville kunne medføre betydelige naturinngrep. Samtidig gir eksport i perioder med overskudd, økte inntekter fra offentlig eid fornybar kraft som kommer fellesskapet til gode.