Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 73 LS (2025–2026). Proposisjonen inneholder forslag til endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven, samt forslag om Stortingets samtykke til norsk godtakelse av nærmere angitte EU-forordninger, og gjelder gjennomføring i norsk rett av regler om screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets ytre grenser og endringer i politisamarbeidsregelverket. Forslagene skal sikre felles prosedyrer for tidlig kontroll og videre håndtering av berørte personer og tilpasse norsk regelverk til videreutviklingen av Schengen-samarbeidet.

Komiteenviser til egen innstilling om samtykkesaken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at endringene som foreslås i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven, er positive og vil bidra til bedre og mer helhetlig kontroll i Schengen-området. Endringene vil gi raskere og mer effektive prosesser mellom de ulike lands myndigheter, og flertallet mener det er nødvendig at det stilles krav til alle Schengen-land om rask og god informasjonsutveksling.

Flertallet viser til at med de nye endringene i Schengen-regelverket som Prop. 73 LS (2025–2026) legger opp til, kan myndighetene få bedre oversikt tidligere enn med dagens regelverk og muligheter. Flertallet ser det som positivt at grensekontroll blir mer helhetlig og systematisk, prosessene blir raskere og det blir lettere å avdekke personer som ikke skal inn i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag om endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven, samt forslag om Stortingets samtykke til godtakelse av screeningforordningen og endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen, som er behandlet i en egen innstilling.

Disse medlemmer mener forslagene som fremmes i proposisjonen, er viktige for å sikre en ordnet, rettssikker og ansvarlig håndtering av migrasjon, samtidig som det bidrar til å styrke samfunnssikkerheten og tilliten i Schengen-samarbeidet. Felles regler og prosedyrer for yttergrensekontroll og tidlig håndtering av tredjelandsborgere er en forutsetning for et velfungerende Schengen-område, og disse medlemmer mener det er riktig at Norge deltar aktivt i denne videreutviklingen.

Disse medlemmer viser til at innføringen av screening skal bidra til tidlig identifisering av personer som ikke har gjennomgått ordinær grensekontroll, samt å skille mellom personer med behov for beskyttelse og personer som skal følges opp i retursporet. Disse medlemmer viser videre til at Norge allerede har prosesser som langt på vei svarer til stegene som skal gjennomføres i screeningen. Det er blant annet gode rutiner for kontroll av identiteten til utlendinger som søker asyl i Norge, eller som påtreffes under ulovlig opphold.

Disse medlemmer viser til at harmonisering av europeiske yttergrenseprosesser anses som fordelaktig, selv om det kan gjøre det nødvendig med enkelte tilpasninger i allerede hensiktsmessige norske prosedyrer. Disse medlemmer understreker at screeningforordningen forutsetter konsekvent og effektiv etterlevelse i alle Schengen-land, og at regelverket må praktiseres slik at formålet om kontroll, sikkerhet og avklart status faktisk oppnås.

Disse medlemmer viser videre til at screeningen ikke bare er et sikkerhetstiltak, men også et tiltak som ivaretar menneskelige og sosiale hensyn. Kravene om helse- og sårbarhetssjekk bidrar til at personer med særskilte behov, herunder barn, enslige mindreårige og personer som kan være utsatt for menneskehandel, vold eller andre overgrep, kan identifiseres tidlig og gis nødvendig oppfølging i den videre behandlingen.

Disse medlemmer mener samlet sett at proposisjonen representerer en balansert og ansvarlig videreutvikling av norsk regelverk, som styrker sikkerheten, bidrar til en mer effektiv og rettferdig migrasjonshåndtering og ivaretar grunnleggende rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som positivt at det åpnes for bruk av tvang ved opptak av biometriske opplysninger (fingeravtrykk og ansiktsbilde), slik at det blir bedre kontroll med hvem som oppholder seg i riket og i Schengen-området. Disse medlemmer mener dette er bra og helt nødvendig.

Disse medlemmer mener at regjeringen straks må komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg å være behov for flere sanksjoner og straff enn dagens bortvisning og straff etter utlendingsloven, overfor tredjelandsborgere som ikke overholder plikten til samarbeid.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen peker ut politiet som ansvarlig screeningmyndighet samtidig som de også dytter utgifter til gjennomføring over på budsjettrammene til politiet og utlendingsmyndighetene. Når regjeringen pålegger nye og endrede oppgaver som medfører høyere kostnader, mener disse medlemmer at etatene burde få økte midler til å dekke disse utgiftene.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering om barnets beste ved at det tillates å gjennomføre samtale i forbindelse med screening av mindreårige selv om foreldre ikke samtykker. Disse medlemmer mener at dette grepet i større grad kan bidra til å avdekke alvorlige overgrep og lovbrudd mot barn, som også departementet nevner i Prop. 73 LS (2025–2026), på side 43:

«Det vil være tilfeller der det er grunn til å gjennomføre deler av screeningen, for eksempel den innledende sårbarhetssjekken, uten at foreldrene er til stede. Dette kan for eksempel være aktuelt ved mistanke om vold i nære relasjoner, barnebortføring, barneekteskap eller menneskehandel.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og vil understreke intensjonen om at mindreåriges og enslige mindreåriges rettigheter skal sikres, herunder retten til informasjon og oppnevning av representanter.

Dette medlem viser til uttalelser fra UNHCR, Barneombudet, Redd Barna og Røde Kors i forbindelse med Justis- og beredskapsdepartementets høring, der disse utrykker bekymring for at tredjelandsborgeres plikt til å være tilgjengelig vil kunne medføre frihetsberøvelse og internering. Dette medlem vil understreke at barn ikke bør interneres, og forutsetter at plikten til å være tilgjengelig ikke gir screeningmyndigheten adgang til å frihetsberøvelse.

Dette medlem viser videre til at UNHCR i departementets høring påpeker at opptak av biometriske opplysninger må omfattes av strenge rettssikkerhetsgarantier og gjennomføres i tråd med menneskerettighetene, og at tvang ikke skal brukes mot barn. Dette medlem støtter at departementet, etter innspill fra blant annet UNHCR, foreslår en bestemmelse om at tvang bare kan benyttes når det er nødvendig og forholdsmessig, og bare som siste utvei.

Videre vil dette medlem understreke viktigheten av at det må tas særlige hensyn overfor sårbare grupper, blant dem mindreårige. I den sammenheng vil dette medlem påpeke at mennesker på flukt er sårbare i utgangspunktet.