Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til at Prop. 56 L (2025–2026) med forslag til endringer i konkursloven mv. behandles i denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at det ble invitert til muntlig høring i saken den 23. april 2026, men siden det var få som meldte seg, ble det oppfordret til å sende skriftlige innspill. Innspillene ligger på sakssiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens forslag til permanente regler for rekonstruksjon. Disse medlemmer mener det er avgjørende at et slikt regelverk bidrar til å sikre levedyktige virksomheter fra konkurs, samtidig som det ikke må fortrenge nødvendig omstilling der dette er til det beste for samfunnet. Disse medlemmer mener at de foreslåtte reglene balanserer disse hensynene på en fornuftig måte.
Disse medlemmer mener at det å unngå unødige konkurser i levedyktige virksomheter er positivt for den enkelte bedrift, for fordringshaverne og for næringslivet generelt. Disse medlemmer viser til at reglene som foreslås, gir virksomheter med alvorlige økonomiske problemer tilgang til flere virkemidler og et større handlingsrom til å tilpasse forhandlingene til skyldnerens konkrete behov. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringene derfor også vil gjøre rammeverket mer konkurransedyktig for både små, mellomstore og store bedrifter enn dagens regelverk.
Disse medlemmer vil også særlig fremheve betydningen av regler om klasseinndeling, klassevis avstemning og gjennomtvingelse, slik at rekonstruksjon blir et reelt verktøy også i mer komplekse saker.
Disse medlemmer viser til at man i de permanente reglene for rekonstruksjon ikke viderefører det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav som ble etablert i forbindelse med koronapandemien, men at man samtidig åpner for at fortrinnsberettigede krav også kan omfattes av rekonstruksjonsplanen. Disse medlemmer støtter dette og vil fremheve at skatte- og avgiftskrav skiller seg fra alminnelige kommersielle krav ved at de ikke er frivillig ytt kreditt, men lovpålagte bidrag til finansieringen av fellesskapets oppgaver. Disse medlemmer mener det derfor er rimelig at regelverket sikrer at skatte- og avgiftskreditorene ikke blir stilt dårligere i en rekonstruksjon enn ved en konkurs, og viser for øvrig til departementets vurdering under punkt 10.3.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter i hovedsak lovforslaget i proposisjonen, da en modernisering av dette regelverket er på overtid. Disse medlemmer mener rekonstruksjon er et viktig virkemiddel, som kan benyttes av selskaper som har behov for omstrukturering for å unngå konkurs.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget i stor grad bygger på EUs rekonstruksjonsdirektiv. Disse medlemmer mener regjeringens tilnærming i proposisjonen legger opp til en lite fleksibel implementering av direktivet. Disse medlemmer vil understreke at EU-direktivet åpner for flere nasjonale unntaksbestemmelser, som både kan og bør benyttes for å tilpasse lovverket bedre til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser videre til at et verdiskapende næringsliv forutsetter effektive rammevilkår som faktisk fungerer i praksis. Dette danner selve grunnlaget for investeringer og vekst i norsk økonomi. Næringslivet trenger gode regler i oppbyggingsfasen, men i like stor grad forutsigbare regler ved restrukturering og avvikling.
Disse medlemmer understreker at det er de små og mellomstore bedriftene som står for over halvparten av den totale verdiskapingen i privat sektor. Disse medlemmer mener det foreslåtte regelverket i for stor grad er tilpasset de største selskapene, og mener det må gjøres justeringer for å gjøre regelverket mer anvendelig også for de små og mellomstore foretakene.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at Prop. 56 L (2025–2026) innebærer en viktig modernisering av regelverket for rekonstruksjon i konkursloven, med sikte på å gi levedyktige virksomheter bedre muligheter til å videreføres. Disse medlemmer viser til at tidligere regler om gjeldsforhandling i liten grad har vært anvendt, og at det over tid har vært et behov for et mer funksjonelt og tilgjengelig system. Disse medlemmer er positive til at det nå etableres et samlet og permanent regelverk, som kan bidra til større forutsigbarhet og bedre rammevilkår for virksomheter i økonomiske vanskeligheter. Særlig fremheves betydningen av ordninger som legger til rette for tidlig innsats, og som kan bidra til å bevare arbeidsplasser, lokalt næringsliv og verdiskaping. Etter disse medlemmers syn har lovforslaget et viktig potensial til å redusere unødvendige konkurser og de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene disse medfører.
Disse medlemmer vil også fremheve som en styrke at regelverket i større grad åpner for fleksible løsninger, herunder at rekonstruksjonsplaner kan gjennomføres selv om det ikke oppnås full tilslutning fra alle kreditorer. Dette kan bidra til mer helhetlige løsninger som ivaretar virksomhetens videre drift og fellesskapets interesser.
Samtidig vil komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreke viktigheten av at hensynet til rettferdighet og tillit i økonomiske relasjoner ivaretas. De foreslåtte reglene innebærer mer inngripende tiltak overfor kreditorer, herunder adgang til å binde også sikrede krav og til å gripe inn i løpende kontraktsforhold. Dette medlem mener det er nødvendig å være oppmerksom på hvordan slike inngrep kan påvirke forutsigbarheten for långivere, leverandører og andre aktører, og dermed også rammevilkårene for næringslivet på lengre sikt.
Dette medlem vil videre peke på at en lavere terskel for å åpne rekonstruksjonsforhandling kan medføre risiko for at ordningen benyttes strategisk, og at prosesser igangsettes uten tilstrekkelig realistisk grunnlag. Det er derfor avgjørende at domstolene foretar grundige vurderinger av om vilkårene er oppfylt, og at ordningen forbeholdes virksomheter med reelle muligheter for videre drift.
På denne bakgrunn støtter dette medlem i all hovedsak lovforslaget, men vil samtidig understreke behovet for en løpende vurdering av hvordan regelverket virker i praksis, slik at balansen mellom hensynet til videreføring av virksomheter og hensynet til kreditorenes rettigheter opprettholdes.
Rekonstruktør
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at en rekonstruktør bør ha solid og god erfaring fra insolvensbehandling. Som hovedregel bør det oppnevnes en advokat med slik erfaring.
Disse medlemmer mener imidlertid at dersom et selskap er definert som et mikroforetak etter regnskapsloven § 1-5 første ledd, bør også en statsautorisert revisor eller statsautorisert regnskapsfører med erfaring fra insolvensbehandling kunne oppnevnes som rekonstruktør.
Disse medlemmer påpeker at målet med dette er at flere bedrifter skal kunne benytte seg av ordningen, uten at det kreves involvering av en advokat. Kompetente revisorer og regnskapsførere bør også kunne oppnevnes som rekonstruktører. Slik disse medlemmer ser det, vil dette være kostnadsdempende og dermed kunne bidra til at små selskaper gjør økt bruk av rekonstruksjonsregelverket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Konkursloven § 7 første ledd skal lyde:
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. For foretak som etter regnskapsloven § 1-5 (1) er definert som mikroforetak, kan også statsautorisert revisor eller statsautorisert regnskapsfører med erfaring fra insolvensbehandling oppnevnes som rekonstruktør.»
Klasseinndeling
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser at det kan finnes enkelte fordeler med klasseinndeling ved rekonstruksjon. For store selskaper med komplekse konsernstrukturer kan en slik ordning ofte være hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener imidlertid at for det store flertallet av norske bedrifter, som i all hovedsak er små og mellomstore virksomheter med klassiske og enkle forretningsstrukturer, vil et slikt krav i praksis være rent byråkrati. En tvungen klasseinndeling vil gjøre prosessen uforholdsmessig dyr, treg og komplisert.
Disse medlemmer understreker at det er fullt mulig å benytte seg av unntaksadgangen i EU-regelverket nettopp for å slippe kravet om tvungen klasseinndeling.
Disse medlemmer viser til regjeringens eget høringsnotat fra 2023, hvor departementet foreslo at det skulle være valgfritt for små og mellomstore skyldnere å benytte seg av klasseinndeling. Disse medlemmer vil påpeke at definisjonen departementet la til grunn i høringen, nettopp omfattet mikroforetak samt små og mellomstore foretak.
Disse medlemmer viser videre til Oslo tingretts høringsuttalelse fra 2024, hvor rettens bekymring for kompleksiteten i regelverket trekkes frem:
«Ulempen er at regelverket er komplisert og kan være vanskelig å praktisere. En utfordring vil være hvordan klassene skal inndeles, og hva som vil være en saklig og rimelig forskjellsbehandling.»
Disse medlemmer har merket seg argumentasjonen til justis- og beredskapsministeren i brev av 19. mai 2026, som besvarer anmodning om rettsteknisk bistand, der det fremholdes at en endring av regelverket for klasseinndeling kan få følgekonsekvenser for andre bestemmelser i regelverket. Disse medlemmer har videre merket seg at disse bestemmelsene ikke er konkretisert. Det fremmes heller ikke forslag om justeringer av dem for å opprettholde intensjonen i forslaget som ble bedt vurdert, til tross for at det ble etterspurt i brevet fra komiteen med anmodning om rettsteknisk bistand.
Disse medlemmer vil derfor understreke det klare ønsket om å innføre regler som åpner for unntak fra klasseinndeling av klasseinndeling av kreditorer. Men disse medlemmer vil hensynta innvendingene i svarbrevet, og da det der ikke er foreslått nødvendige justeringer i lovverket som helhet for å kunne fremme direkte forslag om dette, gjøres dette nå ved anmodningsvedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger.»
Offentlige krav
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener unntaksordningen for offentlige krav i gjeldende regelverk bør videreføres i det nye permanente regelverket. Det vises herunder til at forskriftsregulering ikke gir tilstrekkelig forutberegnelighet for næringslivet.
Flertallet viser til Advokatforeningens høringsinnspill, hvor det fremheves at erfaringene med unntaket har vært gode. Det påpekes at adgangen til å akkordere slike offentlige krav har vært en reell forutsetning for flere vellykkede rekonstruksjoner.
Flertallet stiller seg kritisk til at fortrinnsretten nå i realiteten gjeninnføres. Slik flertallet ser det, vil dette innebære en betydelig risiko for at rekonstruksjonsinstituttet igjen blir mindre treffsikkert og effektivt, og at flere ellers levedyktige virksomheter ender i konkurs.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Dekningsloven § 9-4 fjerde ledd skal lyde:
Fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter første ledd nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke ved rekonstruksjon som åpnes etter reglene om rekonstruksjonsforhandlinger i konkursloven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at justis- og beredskapsministeren i brev av 19. mai 2026 som besvarer justiskomiteens anmodning om rettsteknisk bistand, argumenterer for at et unntak fra fortrinnsrett bør utredes nærmere før det eventuelt innføres. Det fremholdes at fjerning av fortrinnsretten kan gi utilsiktede og uheldige virkninger.
Disse medlemmer stiller seg undrende til denne begrunnelsen, da det på dette punkt er tale om en videreføring av de midlertidige reglene for rekonstruksjon som nå har vært virksom i flere år. Slik disse medlemmer ser det, ga heller ikke justis- og beredskapsministeren på spørsmål fra Stortinget noen overbevisende begrunnelse for behovet for ytterligere utredninger ved videreføringen av det midlertidige regelverket, jf. spørsmål fra stortingsrepresentant Finn Krokeide i Stortingets spørretime den 20. mai 2026.