Forslag 1: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderparti-regjeringen i april 2025 sendte på høring et forslag om revidert gjeldsinformasjonslov, der det foreslås å utvide gjeldsregistrene med flere typer gjeld, bl.a. pantegjeld i form av bolig- og bilgjeld, samt utdanningsgjeld fra Lånekassen.

Disse medlemmer viser til svarbrev der det vises til at mange i høringsrunden støttet forslaget, men at flere samtidig uttrykte bekymring for personvernrisiko og understrekte behov for grundig utredning. For boliggjeld, bilgjeld og utdanningslån er utfordringene først og fremst knyttet til den sterke økningen i persondata som vil bli innsamlet og registrert, og mulig misbruk av dataene til kredittmarkedsføring mv. Disse medlemmer støtter statsråden i at denne økte risikoen naturligvis må vurderes opp mot nytteverdien av å ha slik gjeld i gjeldsregistrene.

I svarbrevet vises det også til at det gjennom utredningsarbeidet har kommet frem at bruken av gjeldsopplysinger har endret seg den senere tiden, som innebærer at gjeldsopplysninger tilgjengeliggjøres for kommersielle aktører på en helt annen måte enn det gjeldsinformasjonsloven legger opp til, noe som reiser nye problemstillinger knyttet til risiko for spredning av data og misbruk av opplysninger som må utredes nærmere. Disse medlemmer støtter at departementet nå vurderer disse problemstillingene.

Disse medlemmer støtter forslaget til regjeringen om å utvide formålet med gjeldsregistrene, slik at også forbrukerperspektivet tas inn. Disse medlemmer mener det bør være et mål med et komplett gjeldsregister som også inneholder inkassogjeld. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at slike saker vil være svært personsensitive og vil kunne gi informasjon om mislighold, og dermed også ha et sterkere vern enn rene gjeldsopplysninger. Det vil derfor være en forutsetning, ved en eventuell videre utvidelse av gjeldsregisteret at dette ivaretas eksempelvis gjennom at det gis en mindre detaljeringsgrad eller synliggjøring om hva kravene handler om.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslaget om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, og er opptatt av at implementering må prioriteres. Disse medlemmer viser til at Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2023/2225 av 18. oktober 2023 om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av direktiv 2008/48/EF enda ikke er innlemmet i EØS-avtalen, og at Justis- og beredskapsdepartementet nå jobber med et høringsnotat om gjennomføring av direktivet i norsk rett. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for et anmodningsvedtak som ber regjeringen om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet.

Forslag 3: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og all kredittmarkedsføring i sosiale medier

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslagene og viser til pågående prosesser. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar på høyeste alvor utfordringer knyttet til kjøp og salg av personopplysninger som grunnlag for adferdsbasert markedsføring og mener at omfattende innsamling og bruk av personopplysninger til kommersielle formål kan utfordre både personvernet og tilliten til digitale tjenester. Særlig gjelder dette når det er snakk om sensitive opplysninger, slik som helsedata, og når barn og unge er målgruppen.

Disse medlemmer viser til at dette har vært tema flere ganger i Stortinget, og at Norge allerede i 2022 tok stilling til forbud mot adferdsbasert markedsføring mot barn og unge. Og gjennom gjennomføring av forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) i norsk rett vil det både bli et forbud mot adferdsbasert markedsføring basert på profilering av mindreårige og et forbud mot å vise adferdsbasert reklame basert på noens sensitive personopplysninger, for eksempel opplysninger om legning, etnisitet og religion.

Disse medlemmer viser videre til anmodningsvedtak nr. 109, 7. desember 2023, fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån.»

Dette er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, som skriver at et bredere forbud mot markedsføring av kreditt vil vurderes i forbindelse med nye regler om kredittmarkedsføring som ledd i gjennomføringen av det nye forbrukerkredittdirektivet i norsk rett.

Forslag 4: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klare krav til og en mer gjennomsiktig kredittvurdering, som må fremvises før eventuell tvangsinndrivelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at dagens regelverk allerede stiller strenge krav til at kredittyter har bevisbyrden for at kredittyteren har oppfylt sine plikter i forbindelse med kredittvurdering, jf. finansavtaleloven og finansavtaleforskriften. Disse medlemmer viser til at bankene allerede er underlagt strenge krav til kredittvurdering gjennom finansavtaleloven og utlånsforskriften. I dagens finansavtalelov er det allerede en plikt til at kredittyter skal foreta en forsvarlig kredittvurdering før kreditt ytes. Denne skal bygge på opplysninger om kundens økonomi. Etter endringer i finansavtaleloven i 2020 ble kravene ytterligere styrket, noe som innebar at dersom en kredittvurdering viser at en kunde ikke har betalingsevne, skal kreditt avslås.

Disse medlemmer viser til at selv om kravene til bankene i dag er strenge, fremkommer det fra høringsrunden at disse ikke alltid overholder avslagsplikten. Disse medlemmer er opptatt av at brudd på avslagsplikten skal ha konsekvenser, og at det bør vurderes strengere sanksjonering mot banker som bryter avslagsplikten. Samtidig viser disse medlemmer til at det nye forbrukerkredittdirektivet vil inneholde nye regler om kredittvurdering og krav til dokumentasjon. Disse medlemmer mener at eventuelle nye vurderinger av regler om kredittvurdering bør tas i forbindelse med gjennomføringen av det nye forbrukerkredittdirektivet i norsk rett.

Forslag 5: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rente- og kostnadstak på all forbruksgjeld

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at det bør vurderes å innføre et rentetak og kostnadstak, men at dette forutsetter utredning. Disse medlemmer forutsetter at disse spørsmålene vil bli grundig vurdert som ledd i gjennomføringen av det nye forbrukerkredittdirektivet i norsk rett. Disse medlemmer er også opptatt av at man i den forbindelse også utreder tak på total forbruksgjeld.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forbrukerkredittdirektivet vurdere rentetak og kostnadstak på usikret forbruksgjeld.»

Forslag 6: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot koblingssalg av gjeld og andre finansielle tjenester dersom det ikke kan dokumenteres kostnadsbesparelser for kunden

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, som fremhever at dagens regelverk allerede stiller krav til at kredittyter har bevisbyrden for at kredittyteren har oppfylt sine plikter i forbindelse med kredittvurdering, jf. finansavtaleloven og finansavtaleforskriften. Koblingssalg er allerede forbudt gjennom dagens finansavtalelov. Disse medlemmer viser videre til at Finanstilsynet, på oppdrag fra regjeringen, nylig har hatt på høring et forslag om strengere regulering av produktpakker og koblingssalg.

Disse medlemmer viser til at det nye forbrukerkredittdirektivet som skal implementeres, innebærer at medlemsstatene skal tillate produktpakker, men forby koblingssalg. Direktivet åpner samtidig for at medlemsstatene kan tillate koblingssalg i enkelte tilfeller. Disse medlemmer forutsetter at en eventuell avgrensning av hvilke tilfeller koblingssalg som skal forbys og tillates blir vurdert i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett av det nye forbrukerkredittdirektivet.

Forslag 7: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regler som innebærer at kostnader ved inkasso i større grad fordeles mellom fordringshaver og skyldner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i oktober 2025 fremmet forslag om en ny inkassolov, i Prop. 3 L (2025–2026). Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, der hun viser til at det i proposisjonen er gjort en vurdering av om en bestemt prosentandel av inndrivingskostnader skal betales av fordringshaver. Forslaget ble ikke fulgt opp, blant annet fordi dette ville innebære en betydelig ulempe for næringslivet og andre som bruker inkassoforetak. Det ble i stedet foreslått forskriftshjemler om standardisert erstatning til dekning av inndrivingskostnadene.

Forslag 8: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning, og om krav til tydelig synliggjøring av potensielle renter og kostnader i god tid før avtaleinngåelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er uheldig om forbrukere lures til å inngå en ny kredittavtale eller til å benytte ytterligere kreditt, for eksempel ved at en selger aktivt foreslår at man skal betale med et kredittkort. Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, der hun redegjør for hvordan dagens regelverk gir god beskyttelse mot å utilsiktet inngå nye kredittavtaler, og støtter statsråden i denne vurderingen. Disse medlemmer viser til svarbrevet, der statsråden skriver at hun vil se nærmere på behovet for regler som kan beskytte forbrukeren mot bruk av kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning. Disse medlemmer støtter dette.

Forslag 10: Stortinget ber regjeringen sikre at alle former for utsatt betaling og delbetaling omfattes av kredittregelverket, inkludert krav til kredittvurdering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren og begrunnelsen for at det er lite hensiktsmessig at alle former for betalingsoppgjør skal anses som kredittavtaler. Disse medlemmer støtter statsrådens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler intensjonen til forslagsstillerne om å beskytte forbrukere mot uansvarlig kredittgivning og gjeldsfeller. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen innførte gjeldsregisteret i 2019, og mener registeret bør utvides til å omfatte alle gjeldstyper, forutsatt at personvernet ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener videre at det skal være en streng regulering av markedsføring og innvilgelse av kredittkort, betalingsutsettelser og forbrukslån, og at det bør legges sterkere begrensninger på mulighetene til å tjene på at folk ikke betaler i tide, for å beskytte mennesker mot alvorlige økonomiske problemer. Selv om flertallet deler forslagsstillernes intensjoner bak forslaget, er flere av forslagene for vidtgående og trenger å utredes nærmere. Å innføre generelle rente- og kostnadstak, absolutte reklameforbud og forbud mot automatiserte kredittvurderinger kan gi utilsiktede virkninger og bør ikke innføres uten grundige konsekvensanalyser. Flertallet er stiller seg positivt til å vurdere målrettede tiltak som styrker gjeldsregisteret, regulerer «kjøp nå, betal senere»-produkter, øker åpenheten i kredittvurderinger, hindrer forhåndsvalgt kreditt og bidrar til en rimeligere fordeling av inkassokostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener slike tiltak bør utredes nærmere, og forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en konkret sak om en utvidelse av gjeldsregisteret og kredittregelverket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Dokument 8:5 S (2023–2024), jf. Innst. 81 S (2023–2024), fremmet forslag om å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån, og fikk flertall for dette. Dette medlem forventer at regjeringen følger opp dette, særlig i lys av den pågående dyrtiden og de siste gjeldstallene.

Komiteen viser til at gjeldsproblemer utgjør en alvorlig samfunnsutfordring, der enkeltpersoner gradvis kan havne i en gjeldsspiral som forsterker seg over tid og gir store økonomiske og psykiske belastninger. Komiteen viser til at aggressiv markedsføring av forbrukskreditt, enkel tilgang til «kjøp nå, betal senere»-løsninger og manglende oversikt kan medføre at særlig sårbare grupper tar opp gjeld de ikke har betjeningsevne til.

Komiteen viser videre til at gjeldsproblemer kan utvikle seg gjennom inkasso og tvangsinnkreving til varig økonomisk utenforskap, med alvorlige konsekvenser for livssituasjon og deltakelse i samfunnet. Komiteen understreker også at forskning viser en klar sammenheng mellom alvorlige gjeldsproblemer og økt selvmordsrisiko, og mener dette forsterker behovet for forebyggende tiltak og bedre regulering av kredittmarkedet.

Komiteen mener det er behov for en bredere og mer helhetlig regulering av forbruksgjeld, herunder tiltak som begrenser aggressiv markedsføring, styrker forbrukervernet og gjør det vanskeligere å havne i en gjeldsfelle. Samtidig må regelverket i større grad bidra til at personer med gjeldsproblemer får bedre beskyttelse og mer rettferdige vilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og all kredittmarkedsføring i sosiale medier.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rente- og kostnadstak på all forbruksgjeld.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning, og om krav til tydelig synliggjøring av potensielle renter og kostnader i god tid før avtaleinngåelse.»

Disse medlemmer viser til § 38 femte ledd i Stortingets forretningsorden og fremmer derfor ikke forslag nr. 7 i representantforslaget, da et forslag med samme innhold ble votert over 21. april 2026 ved Stortingets behandling av Innst. 192 L (2025–2026) jf. Prop. 3 L (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klare krav til og en mer gjennomsiktig kredittvurdering, som må fremvises før eventuell tvangsinndrivelse.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot koblingssalg av gjeld og andre finansielle tjenester dersom det ikke kan dokumenteres kostnadsbesparelser for kunden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle former for utsatt betaling og delbetaling omfattes av kredittregelverket, inkludert krav til kredittvurdering.»

Disse medlemmer viser til Jussbuss sitt høringsinnspill, hvor det legges frem at forbrukslån i praksis ofte innvilges etter mangelfulle eller helautomatiserte kredittvurderinger, og at dagens regelverk i for liten grad motvirker uforsvarlig utlånspraksis. Jussbuss peker særlig på at svake sanksjoner gjør det mulig for enkelte aktører å ta høy risiko, noe som bidrar til at sårbare forbrukere havner i gjeldsfeller. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å presisere ordlyden i forslag 9 i representantforslaget for å sikre reell effekt. I tråd med Jussbuss sitt innspill bør det vurderes mer konkrete virkemidler som styrker etterlevelsen av kredittvurderingsplikten og endrer aktørenes insentiver, herunder tiltak knyttet til sanksjoner, betenkningstid og omfanget av kredittopptak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i finansavtaleloven og annet relevant regelverk for å sikre at forbrukslån og kreditt ikke innvilges uten forsvarlige kredittvurderinger, og at regelverket i praksis etterleves. Regjeringen bes særlig vurdere tiltak som styrker sanksjonene ved brudd på avslagsplikten, samt andre virkemidler som kan motvirke uforsvarlig kredittgivning, for eksempel krav til betenkningstid og begrensninger i gjentatte kredittopptak.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at gjeldsproblemer kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og familier, og at forebygging derfor må stå sentralt i politikken på området. Dette medlem viser til at folk med alvorlige gjeldsproblemer har to og en halv gang så stor sannsynlighet for å ta livet sitt enn andre (Rojas 2021).

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis merknader og forslag i Innst. 192 L (2025–2026), hvor behovet for et mer sosialt ansvarlig regelverk, med sterkere vekt på forebygging, rettssikkerhet og redusert kostnadsbelastning for skyldnere ble tydelig understreket. Dette medlem mener flere av forslagene i denne saken følger opp disse hensynene.