Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om tiltak for å løse fosterhjemskrisen. Forslagsstillerne peker på en alvorlig situasjon der mange barn venter på et trygt og stabilt fosterhjem, og hvor både rekruttering, rammevilkår og oppfølging av fosterhjemmene beskrives som utilstrekkelige. Komiteen deler bekymringen for utviklingen og understreker at barn som trenger omsorg utenfor hjemmet, skal få et tilbud som ivaretar deres beste. Komiteen merker seg at per desember 2025 ventet flere hundre barn på fosterhjem, og at behovet for både ordinære og spesialiserte fosterhjem er økende.

Komiteen viser til forslaget om å styrke barns og fosterforeldres rettigheter, blant annet gjennom vurdering av partsrettigheter og muligheten for midlertidig å stanse samvær i situasjoner der dette vurderes å være til barnets beste. Komiteen viser til at dette er spørsmål som berører både rettssikkerhet, medvirkning og hensynet til biologiske foreldre, og at ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Komiteen viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter fra 15 år til 12 år.

Komiteen viser videre til forslaget om å tydeliggjøre og utvide statens bistandsplikt, særlig når det gjelder spesialiserte og forsterkede fosterhjem. Forslagsstillerne peker på at kommuner i dag kan stå i situasjoner der de må kjøpe institusjonsplass fordi Bufdir ikke kan tilby egnet fosterhjemsplass. Komiteen mener at en klarere ansvarsdeling mellom stat og kommune kan bidra til bedre forutsigbarhet og raskere plasseringer for barna. Komiteen merker seg samtidig at dette er et område med betydelige økonomiske og organisatoriske konsekvenser.

Komiteen viser til forslaget om å styrke fosterforeldres økonomiske og sosiale rettigheter. I dag regnes frikjøpte fosterforeldre i hovedsak som oppdragstakere, noe som innebærer begrensede rettigheter til blant annet pensjon, sykepenger og yrkesskadedekning. Komiteen merker seg en bred støtte til dette forslaget i høringsinnspillene.

Komiteen viser til høringssvar fra Norsk fosterhjemsforening:

«72,7% av fosterforeldre er frikjøpte. 27,2% får ikke full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. 70,6% får ikke kompensert for tapt tjenestepensjon. 51,7% opplever at familiens økonomiske trygghet er svekket etter at de tok oppdraget. Selv om midler til kompensasjon for tap av tjenestepensjon er overført fra staten, praktiseres kompensasjonen ulikt i kommunene. Kommunene er gitt full frihet til å bestemme hvordan og med hvilket beløp de skal kompensere. På bakgrunn av dette anbefaler Norsk fosterhjemsforening følgende i forslag 8: Stortinget ber regjeringen sørge for at frikjøpte fosterforeldre har rett til yrkesskadedekning og sykepenger fra første dag. I tillegg til rett til egen pensjonsordning etter modell for spesialiserte fosterhjem.»

Komiteen viser også til forslaget om å åpne for at private og ideelle aktører igjen kan bidra med arbeidsgiveransvar, opplæring og oppfølging av fosterhjem innenfor statlige rammer. Komiteen registrerer at dette er et omdiskutert tema, og at ulike hensyn knyttet til kvalitet, kontroll, kapasitet og rekruttering må vurderes grundig.

Komiteen mener at representantforslaget løfter frem viktige problemstillinger. Fosterhjemskrisen er alvorlig, og komiteen understreker behovet for tiltak som styrker rekruttering, kvalitet og stabilitet i fosterhjemsomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillers bekymring for utfordringene på fosterhjemsområdet. Disse medlemmer viser til at Bufetat sammen med kommunene har lyktes i å redusere antall barn som venter på et fosterhjem. Det er likevel alvorlig at det ved årsskiftet fremdeles var 336 barn i kø.

Disse medlemmer viser til at det med Arbeiderpartiet i regjering har blitt gjort flere viktige grep på fosterhjemsområdet. I 2025 behandlet Stortinget Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i (fosterhjemsmedlingen). Meldingen inneholdt flere viktige mål og premisser for det videre arbeidet. Fosterhjemsmeldingen ble støttet av flere sentrale aktører, deriblant Norsk Fosterhjemsforening og Barneombudet, som mente at meldingen var et viktig skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil understreke at det bare er litt over ett år siden meldingen ble behandlet, og at flere av tiltakene enten nylig har trådt i kraft eller er under arbeid.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med behandlingen av fosterhjemsmeldingen anmodet et enstemmig storting regjeringen om å utrede hvordan en kan senke terskelen for at barnevernet kan stanse samvær som ikke er til barnets beste. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) har gitt barnevernstjenesten hjemmel til midlertidig å stanse samvær dersom det er fare for at barnet kan bli skadelidende ved gjennomført samvær. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen i Kvalitetsløftet har varslet at man vil utrede om barnevernsloven bør ha en egen ordning for barn som har sterk motstand mot samvær.

Disse medlemmer viser videre til at et enstemmig storting, i forbindelse med behandlingen av fosterhjemsmeldingen, anmodet regjeringen om å utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring. Disse medlemmer viser videre til at dette ble fulgt opp i kvalitetsløftet i barnevernet, som Stortinget vedtok i 2025, der fosterforeldre fikk styrket sine prosessuelle rettigheter med en ubetinget klagerett på barnevernstjenestens vedtak om å flytte barnet fra fosterhjemmet til nytt fosterhjem eller til institusjon. I tillegg fikk barn også klagerett på slike flyttevedtak, uavhengig av partsstatus. Disse medlemmer mener dette har vært viktige grep, men mener også at det er behov for å se på om det er behov for ytterligere tiltak.

Disse medlemmer viser til at fosterforeldre i forbindelse med Stortingets behandling av kvalitetsløftet i 2025 ble sikret økte prosessuelle rettigheter, med en ubetinget klagerett på vedtak om å flytte barnet. Dette trådte i kraft 1. januar 2026.

Disse medlemmer ser at en lovregulering som tilsier at alle fosterforeldre skal ha partsstatus, kan være utfordrende, og viser til at disse ikke er en ensartet gruppe, i tillegg til at det er stor variasjon hva gjelder fosterforeldres tilknytning til barnet de ivaretar omsorgen for.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar fra 24. april 2026. Her skriver statsråden at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av videre styrking av fosterforeldres prosessuelle rettigheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere styrking av fosterforeldres prosessuelle rettigheter der dette er til det beste for barnet.»

Disse medlemmer deler statsrådens syn på at en bistandsplikt vil kunne øke etterspørselen etter spesialiserte fosterhjem, uten at det vil føre til en styrking av tilbudet. Skulle dette skje, frykter disse medlemmer at det vil oppstå en uheldig situasjon der private leverandører vil kunne øke prisene Bufetat må betale, noe som til slutt vil gå ut over barna. Disse medlemmer er også av den oppfatning at en bistandsplikt vil kunne utfordre ansvarsforholdet mellom stat og kommune. Disse medlemmer viser til at departementet har utrede konsekvensene ved å innføre bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. I statsrådens svarbrev utdypes dette ytterligere:

«I behandlingen av fosterhjemsmeldingen (Innst. 110 S (2024-2025)) ba flertallet i familie- og kulturkomiteen regjeringen om å utrede konsekvenser ved å innføre en bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Departementet har utredet spørsmålet, og regjeringen har gitt sin vurdering i Prop. 1 S (2025-2026). Regjeringen vurderer at det ikke er tilrådelig å innføre en bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. I utredningen konkluderer departementet med at de sannsynlige negative konsekvensene er flere, og bør tillegges mer vekt, enn de sannsynlige gevinstene.

Departementet har vurdert at en bistandsplikt vil gi kommunene sterkere insentiver til å be om spesialiserte fosterhjem fremfor å velge andre tiltak. En bistandsplikt vil også gå på tvers av etablerte prinsipper for oppgavefordeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet, og gå på tvers av målet om at flest mulig barn som vokser opp i fosterhjem, skal gjøre det i nærhet til sitt opprinnelige oppvekstmiljø. Departementet viser også til at det ikke er noen automatikk i at en bistandsplikt i seg selv vil bidra til å løse rekrutteringsutfordringene.

Videre er det sannsynlig at en bistandsplikt vil endre på dynamikken i markedet for spesialiserte fosterhjem som kjøpes fra private leverandører, og innebære betydelig økte statlige kostnader. En bistandsplikt vil gi økt etterspørsel etter spesialiserte fosterhjem, men uten at tilbudssiden av den grunn styrkes. Private leverandører vil i en slik markedssituasjon ha et vidt rom for å heve prisene, mens Bufetat må velge mellom å bryte bistandsplikten eller å akseptere en høy pris. Dette kan gi en dynamikk vi har sett tidligere, da Bufetat, før forbudet i barnevernsloven § 15-7 tredje ledd, hadde anledning til å oppfylle bistandsplikt for ordinære, kommunale fosterhjem gjennom private kjøp.»

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der hun viser til gode erfaringer med spesialiserte fosterhjem, og at dette blant annet i 2023 førte til økte bevilgninger for å øke rekrutteringen, uten at dette ga ønskede resultater. Departementet har på oppfordring fra Stortinget i forbindelse med behandling av fosterhjemsmeldingen utredet saken, og i Prop. 1 S (2025–2026) fremgår bl.a. følgende:

«Regjeringa legg til grunn at ein spesialisert fosterheim vil vere eit betre alternativ for fleire barn enn dei som får tilbodet i dag. Regjeringa ønskjer derfor å betre tilgangen på fosterheimar for barn med behov som blir best dekte i ein spesialisert fosterheim. Regjeringa føreslår å prioritere 9 mill. kroner av løyvinga til eit statleg-kommunalt pilotprosjekt. Målet er å kunne gi fleire barn eit tilbod tilsvarande det barn i statlege spesialiserte fosterheimar får.»

Disse medlemmer støtter målet om å bistå kommunene med å styrke ordinære fosterhjem med elementer som virker i spesialiserte fosterhjem. Dette handler om systematisk veiledning, tilgjengelig oppfølging, tilstrekkelig frikjøp og forutsigbare rammevilkår. Dette i tillegg til de nå etablerte kompetansestøtteteam i alle Bufetats regioner.

Disse medlemmer støtter ikke innføring av en bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Dette fordi det til tross for omfattende utrednings- og rekrutteringsarbeid ikke har lyktes å skaffe økt kapasitet. Disse medlemmer forutsetter at arbeidet med å rekruttere fortsetter, og at dette skjer parallelt med styrking av ordinære fosterhjem og satsing på det omtalte statlig-kommunale pilotprosjekt.

Disse medlemmer ser positivt på at Arbeiderpartiet, sammen med de rødgrønne partiene, har prioritert mer penger til å rekruttere spesialiserte fosterhjem. Disse medlemmer mener også det er viktig at Arbeiderpartiet, sammen med de rødgrønne partiene, har prioritert midler til kompetansestøtteteam i Bufetat som har i oppgave å følge opp kommunene og også kunne bidra direkte inn i fosterhjem med støtte og veiledning. Disse medlemmer viser også til pilotprosjektet der Bufetat og kommuner skal gå sammen med sterke forpliktelser om et utvalg konkrete fosterhjem, som slik blir kommunale hjem, men med definerte statlige bidrag og mål om at tilbudet skal være like robust som spesialiserte fosterhjem.

Disse medlemmer viser til at Bufetat plikter å bistå den kommunale barnevernstjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. I de tilfellene Bufetat ikke lykkes med å tilby et fosterhjem innen rimelig tid, er det kommunene som får ansvaret med å ivareta barnet. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for at dette er krevende for kommunene. Likevel mener disse medlemmer at forslaget om at staten tar regningen, kan ha uante konsekvenser og innehar noen utfordrende elementer. En konsekvens av forslaget vil være at kommunene får et økonomisk insentiv til å be om fosterhjem til barn som faglig sett vurderes å ha behov for en institusjonsplass. Disse medlemmer mener det er viktig at de økonomiske insentivene støtter opp om de faglige vurderingene.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å gi nyutdannede i barnevernet tett oppfølging, men mener at forslaget slik det er utformet, ikke ivaretar tverrfagligheten i barnevernet når oppfølgingen kun skal gjelde for nyutdannede barnevernspedagoger. Disse medlemmer viser videre til forsøket med et veiledet førsteår som er i gang i fem barnevernstjenester. Framfor å støtte et nytt forslag om oppfølging, ser disse medlemmer frem til evalueringen av forsøket med et veiledet førsteår og legger til grunn at dette kan spres til flere kommuner dersom det viser gode resultater. Disse medlemmer mener videre at forslaget slik det er utformet, vil kunne gripe inn i kommunenes arbeidsgiveransvar, og i så måte være i strid med den retningen disse medlemmer ønsker for kommunesektoren, der kommunene gis et større handlingsrom til selv å vurdere hvordan de ønsker å organisere tjenestene i tråd med egne behov.

Disse medlemmer er positive til forslaget om å utrede en ordning med en systematisk second opinion. Disse medlemmer viser til den endringen Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen gjennomførte i 2023, der forholdet mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten gikk fra å regnes som en privatrettslig avtale til et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Denne endringen innebærer at barnevernstjenesten må fatte vedtak og begrunne sine vurderinger av hvordan fosterhjem skal følges opp, og fosterforeldrene gis mulighet til å påklage vedtaket til statsforvalteren dersom de er uenige i barnevernstjenestens vurderinger.

Disse medlemmer anerkjenner at det kan være utfordrende for barneverntjenester og fosterhjem å ivareta barn med en annen kulturell bakgrunn. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen i fosterhjemsmeldingen og i Kvalitetsløftet peker på behov for forbedringer på nettopp dette området. Det er også positivt at Bufdir jobber med å videreutvikle brobyggertiltaket i barnevernet. Disse medlemmer vil også fremheve andre aktørers viktige bidrag på dette området, deriblant tiltaket Kulturell brobygging for barn og unge i fosterhjem som er et resultat av en sammenslåing av Brobyggerprogrammet RAUSHET, utarbeidet av Norsk Fosterhjemsforening, og programmet Kulturformidling, utarbeidet av Stiftelsen Fyrlykta.

Disse medlemmer viser til at frikjøpte fosterforeldre fra 1. januar 2026 har krav på kompensasjon fra kommunen for manglende opptjening av tjenestepensjon. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre fosterforeldre gode rammebetingelser som gir trygghet og forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til forslaget om å se på muligheten for at frikjøpte fosterforeldre kan beholde sine rettigheter gjennom eksisterende arbeidsgiver under permisjon. Dette vil i så fall medføre en vesentlig endring i dagens innretning. Disse medlemmer mener likevel at dette er noe man kan se videre på, men at forslaget bør gi et noe større handlingsrom til å utrede problemet og finne gode løsninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i rammebetingelser for fosterforeldre som kan sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet, herunder i forbindelse med permisjon fra arbeidsgiver, yrkesskade og ved sykdom.»

Disse medlemmer viser til at private og ideelle kan bidra med rekruttering og oppfølging allerede i dag. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag 10 fra forslagsstillerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nærmere 400 barn står i kø for fosterhjem, og understreker at dette er en alvorlig situasjon for barn som trenger trygghet, stabilitet og tilhørighet.

Disse medlemmer mener fosterforeldre må gis større forutsigbarhet, bedre oppfølging og nødvendige verktøy for å kunne stå trygt i krevende omsorgsoppgaver over tid.

Disse medlemmer viser til at mange fosterforeldre opplever mangelfull oppfølging, uklare ansvarsforhold og stor belastning i møte med systemet. Skal flere familier være villige til å åpne hjemmene sine, må fosterforeldre møtes med tillit, støtte og større trygghet.

Disse medlemmer mener stabile fosterhjem er avgjørende for barnas utvikling, og at tiltak som styrker fosterfamiliens rammevilkår også vil bidra til bedre rekruttering og færre brudd i plasseringer.

Disse medlemmer understreker at barn som har opplevd omsorgssvikt eller utrygghet, ofte trenger forutsigbarhet og stabile voksenpersoner over tid. Derfor må systemet rundt fosterhjemmene være tilgjengelig, fleksibelt og raskt når familiene trenger hjelp.

Disse medlemmer mener dagens system i for stor grad er preget av byråkrati og ansvarsfraskrivelse, mens fosterfamilier står alene i krevende situasjoner. Skal fosterhjemskrisen løses, må ressursene i større grad komme barna og familiene direkte til gode.

Disse medlemmer mener gode fosterhjemsplasseringer forutsetter både trygge fosterforeldre og et godt samarbeid rundt barnet der dette er mulig og til barnets beste.

Videre viser disse medlemmer til tidligere merknader som har bidratt til å synliggjøre utfordringer ved dagens system samt behovet for en styrking av tilgjengelig kapasitet og kunnskap, jf. Innst. 110 S (2024–2025) og Innst. 524 L (2024–2025).

Komiteens flertall medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge står midt i en fosterhjemskrise. Flertallet viser til at representantforslaget består av ti konkrete tiltak som skal bidra til å gi både barn og fosterforeldre bedre rammer. Målet er å gjøre fosterhjem til et mer attraktivt og bærekraftig alternativ for familier som ønsker å ta på seg dette viktige samfunnsoppdraget.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at et stort flertall av høringsinstansene støtter hovedretningen i representantforslaget og peker på behovet for strukturelle endringer for å møte krisen.

Dette flertallet viser til Fosterhjemsundersøkelsen 2026 som tegner et alvorlig bilde av situasjonen i fosterhjemsomsorgen. Undersøkelsen viser at mange fosterforeldre opplever manglende oppfølging, svake rettigheter og store forskjeller mellom kommunene. Dette flertallet merker seg at mange fosterforeldre opplever at de må kjempe mot systemet for å sikre barna stabile og trygge rammer, noe også Norsk Fosterhjemsforening i sitt skriftlige innspill fremhever som en hovedårsak til rekrutteringssvikten. Dessverre er dette en situasjonsbeskrivelse som har gått igjen i de siste års undersøkelser og er ikke ny informasjon. Dette flertallet viser videre til at undersøkelsen peker på en alvorlig rekrutteringskrise, der mange fosterforeldre verken ønsker å ta på seg nye oppdrag eller anbefale andre å bli fosterhjem. Samtidig beskrives betydelige utfordringer knyttet til barns rettssikkerhet, manglende medvirkning, opplevelsen av midlertidighet og krevende samarbeid med barnevernstjenesten. I sitt høringssvar deler Barneombudet dette flertallets bekymring for høy turnover i barnevernet og konsekvensene dette kan ha for ivaretagelse av barn under offentlig omsorg. CRUX peker i tillegg på at barn i dag må vente for lenge på fosterhjem, og understreker at barns behov for omsorg og tilhørighet ikke kan settes på vent.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg også at mange fosterforeldre opplever økonomisk utrygghet og manglende tilgang til nødvendige digitale og praktiske løsninger for barna. Norsk Fosterhjemsforening og NHO Geneo peker begge på at svake økonomiske og sosiale rettigheter er en sentral barriere for rekruttering, noe også CRUX understøtter. Videre peker undersøkelsen på utfordringer knyttet til samvær, tilbakeføring og store forskjeller i ettervernstilbudet til ungdom som vokser opp i fosterhjem. Dette flertallet mener undersøkelsen tydelig viser behovet for sterkere rettigheter, mer forutsigbare rammer, bedre oppfølging og økt støtte til fosterhjemmene for å sikre stabilitet og trygghet for barna.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning med systematisk second opinion, eventuelt ved innhenting av ekstern vurdering, i særlig vanskelige og krevende saker der det er uenighet mellom barnevernet og fosterfamilien.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt barn i fosterhjem skal ha mulighet til midlertidig å kunne stanse samvær.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frikjøpte fosterforeldre har rett til tjenestepensjon, yrkesskadedekning og sykepenger fra første dag.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge om det kan finnes muligheter for at frikjøpte fosterforeldre kan beholde sine rettigheter gjennom sin eksisterende arbeidsgiver under permisjon, ved at kommunene refunderer alle lønnskostnader gjennom refusjon direkte til arbeidsgiver.»

Disse medlemmer mener det ikke lenger kan være noen tvil om at fosterhjemsomsorgen har alvorlige utfordringer knyttet til rekruttering, oppfølging, rettssikkerhet og rammevilkår. Disse medlemmer mener forslagene fremmet i denne saken vil bidra til å styrke fosterhjemsordningen gjennom bedre rettigheter for barn og fosterforeldre, mer stabile og spesialiserte fosterhjem, tettere oppfølging fra barnevernet og tryggere økonomiske rammer for fosterfamilier. Disse medlemmer mener også at økt bruk av ideelle og private aktører kan bidra til bedre rekruttering og sterkere oppfølging av fosterhjemmene, samt mer spesialisert faglig støtte, slik blant annet Abelia, Virke, NHO Geneo og CRUX fremhever.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Fosterhjemsmeldingen, der mange høringsinstanser understreket behovet for en tydelig bistandsplikt, uten at regjeringen har fulgt dette opp. Disse medlemmer viser til at både Barneombudet, KS, Virke, Norsk Fosterhjemsforening og CRUX støtter en tydeligere statlig bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Disse medlemmer foreslår derfor at Bufetats bistandsplikt også bør omfatte spesialiserte fosterhjem, ikke bare institusjonsplasser. Spesialiserte fosterhjem kan gi barn og unge et bedre tilpasset tilbud og samtidig bidra til større fleksibilitet og flere valgmuligheter for barnevernstjenesten. Disse medlemmer er bekymret for at ordningen med spesialiserte fosterhjem ikke vil bli tatt i bruk i tilstrekkelig grad dersom det ikke innføres en bistandsplikt, noe flere høringsinstanser peker på og uttrykker bekymring for.

Disse medlemmer viser til at barnevernstjenesten i dag ikke kan plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godtgjøring eller innholdet i fosterhjemsoppdraget, noe disse medlemmer er imot. NHO Geneo, samt flere andre høringsinstanser som Virke og CRUX, peker på at dette har svekket rekrutteringen og redusert kapasiteten i fosterhjemstilbudet.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke rettssikkerheten til barn i fosterhjem ved å gi fosterforeldre klagerett i saker om tilbakeføring. Disse medlemmer viser til at Norsk Fosterhjemsforening støtter partsrettigheter for fosterforeldre som et tiltak for å ivareta barnets beste, noe også Virke støtter. CRUX understreker samtidig at styrkede rettigheter må følges av tilstrekkelig kapasitet og tydelige rammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke Bufdirs plikt til å gi bistand til kommunene ved å inkludere spesialiserte og forsterkede fosterhjem.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar regningen dersom kommunene må kjøpe institusjonsplasser når ikke Bufdir kan tilby en egnet plass i fosterhjem.»

«Stortinget ber regjeringen, gjennom forslag til nødvendige lovendringer, sikre at private og ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i barnevernet innføres tett oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, for eksempel gjennom utvikling av mentorordninger.»

«Stortinget ber regjeringen opprette mentor-/veilederroller hos personer med minoritetsbakgrunn, til fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fosterhjemsomsorgen er en bærebjelke i barnevernet, og at stabile og trygge fosterhjem er avgjørende for å sikre barn omsorg, tilhørighet og forutsigbarhet. Dette medlem mener fosterhjemskrisen er alvorlig, og viser til at mange barn med store og sammensatte behov opplever gjentatte flyttinger, ustabile omsorgssituasjoner eller lang ventetid før egnet tiltak er på plass. Dette medlem mener det er behov for en bred styrking av fosterhjemsomsorgen, med særlig vekt på bedre oppfølging av fosterfamilier, sterkere offentlige tjenester, bedre samarbeid mellom stat og kommune og økt rettssikkerhet for både barn og fosterfamilier.

Dette medlem viser til at Stortinget nylig har behandlet Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i og Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), hvor flere viktige tiltak for å styrke fosterhjemsområdet er vedtatt. Dette medlem viser blant annet til at fosterforeldre har fått styrkede prosessuelle rettigheter gjennom ubetinget klagerett på vedtak om flytting av barn, og at barnevernstjenesten har fått hjemmel til midlertidig å stanse samvær dersom barnet kan bli skadelidende. Dette medlem mener dette har vært viktige og nødvendige grep.

Dette medlem viser samtidig til at flere av problemstillingene som tas opp i representantforslaget, allerede er under arbeid eller nylig er behandlet av Stortinget. Dette medlem mener likevel at de vedvarende utfordringene på fosterhjemsområdet viser behov for ytterligere tiltak og videre oppfølging. Dette medlem viser videre til høringsinnspill fra organisasjoner og fagmiljøer som peker på behovet for å styrke barns medvirkning, fosterforeldres rettssikkerhet og kvaliteten i oppfølgingen av fosterhjem. Dette medlem mener særlig hensynet til barnets beste og retten til familieliv etter EMK artikkel 8 må stå sentralt i videre utvikling av fosterhjemsområdet. Dette medlem mener flere av forslagene i representantforslaget peker på reelle utfordringer i fosterhjemsomsorgen, men at enkelte av forslagene reiser prinsipielle, juridiske og økonomiske spørsmål som krever nærmere utredning før Stortinget kan ta stilling til konkrete lov- eller finansieringsendringer.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om å gi fosterforeldre partsrettigheter. Dette medlem viser til kvalitetsløftet i barnevernet som Stortinget vedtok i 2025, der fosterforeldre fikk styrket sine prosessuelle rettigheter med en ubetinget klagerett på barnevernstjenestens vedtak om å flytte barnet fra fosterhjemmet til nytt fosterhjem eller til institusjon. I tillegg fikk barn også klagerett på slike flyttevedtak, uavhengig av partsstatus.

Dette medlem mener dette har vært viktige grep, men mener også at det er behov for å se på om det er behov for ytterligere tiltak. Dette medlem støtter intensjonen om å styrke fosterforeldres rettssikkerhet og mulighet til å bli hørt i saker som har stor betydning for barnet og fosterfamiliens stabilitet. Særlig der hvor dette kan bidra til å gi en økt rettssikkerhetsgaranti for fosterforeldrene, og samtidig bidra til å styrke myndighetenes beslutningsgrunnlag.

Samtidig mener dette medlem at spørsmål om partsrettigheter reiser prinsipielle og juridiske problemstillinger som må utredes nærmere, blant annet knyttet til fosterhjemmenes ulike karakter, barnets beste og forholdet til biologiske foreldres rettigheter. Dette medlem mener derfor det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vedta en generell ordning uten nærmere utredning, og støtter derfor ikke forslaget slik det er fremmet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fosterforeldres partsrettigheter bør styrkes i barnevernssaker, herunder i lys av retten til barnets beste og familieliv etter EMK artikkel 8, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere og utrede om fosterforeldre i visse avgrensede tilfeller bør gis klagerett ved vedtak om oppheving av omsorgsovertakelse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslagets forslag om å gi barn i fosterhjem mulighet til midlertidig å stanse samvær. Dette medlem viser til at Stortinget allerede har vedtatt hjemmel for midlertidig stans i samvær dersom barnet kan bli skadelidende, og at regjeringen har varslet videre utredning av hvordan barn med sterk motstand mot samvær kan ivaretas bedre. Dette medlem viser til at Danmark har vedtatt en slik rettighet, og mener det er viktig å sikre at barn som opplever samvær som belastende eller utrygt, blir hørt og ivaretatt på en bedre måte, og støtter forslaget.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om å forsterke Bufdirs plikt til å bistå kommunene med spesialiserte og forsterkede fosterhjem. Dette medlem deler forslagsstillernes bekymringen for mangelen på egnede fosterhjem for barn med omfattende og sammensatte behov. Sosialistisk Venstreparti støtter høringssvar som viser til at flere av barna som venter på fosterhjem, har omfattende helseutfordringer, traumer og sammensatte omsorgsbehov. Dette er noen av de mest sårbare barna man har. De trenger hjem med høy kompetanse, egnethet, tett oppfølging og faglig støtte. Her fyller spesialiserte fosterhjem en viktig funksjon. De kombinerer det barn ofte trenger aller mest, stabilitet, trygghet og normalitet i en familie, med profesjonalisert omsorg og systematisk oppfølging. For noen barn er dette det mest egnede tilbudet. Dette medlem vil understreke viktigheten av et system der barnet får rett og riktig hjelp og tiltak til rett tid, og at kommuner må ha mulighet til å be om det tiltaket de mener er best tilpasset barnets behov.

Dette medlem deler også bekymringen for at økt etterspørsel etter spesialiserte fosterhjem, uten tilsvarende styrking av kapasiteten, kan bidra til økt kommersialisering og sterkere markedsdynamikk innen fosterhjemsomsorgen. Dette medlem mener samtidig at dette understreker behovet for å styrke den offentlige kapasiteten og samarbeidet mellom stat og kommune, slik at flere barn kan få et tilpasset tilbud i fosterhjem framfor institusjon, og at dette må utredes grundig. Dette medlem støtter derfor intensjonen i forslaget, men mener at en slik endring må utredes og vurderes grundig, og støtter derfor ikke forslaget slik det foreligger.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om at staten skal dekke kostnadene dersom kommunene må kjøpe institusjonsplasser når Bufdir ikke kan tilby egnet fosterhjem. Dette medlem mener det er viktig å sikre barn rask tilgang til egnede tiltak, uavhengig av kommuneøkonomi. Samtidig vil dette medlem peke på at forslaget vil kunne ha betydelige budsjettmessige konsekvenser og påvirke den etablerte ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Dette medlem mener derfor det er behov for å vurdere hvordan kommunene kan sikres større forutsigbarhet uten å svekke målet om at barn skal få riktig tiltak ut fra faglige vurderinger og barnets beste. Dette medlem støtter på bakgrunn av dette ikke forslaget.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om tett oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger gjennom mentorordninger. Dette medlem deler bekymringen for høy turnover og hyppige saksbehandlerskifter i barnevernet som kan svekke kontinuitet, tillit og kvalitet i oppfølgingen av barn og fosterfamilier. Dette medlem deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å gi nyutdannede i barnevernet tett oppfølging, men mener at forslaget slik det er utformet, ikke ivaretar tverrfagligheten i barnevernet når oppfølgingen kun skal gjelde for nyutdannede barnevernspedagoger, og at forslaget slik det er utformet, vil kunne gripe inn i kommunenes arbeidsgiveransvar.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om systematisk second opinion eller ekstern vurdering i særlig krevende saker. Dette medlem mener det i enkelte saker kan være behov for ordninger som styrker tillit, kvalitet og rettssikkerhet, og viser til høringsinnspill som peker på at ekstern faglig vurdering kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag og redusert konfliktnivå. Dette medlem støtter forslaget.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om mentor- og veilederroller for fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn. Dette medlem mener fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn, kan ha behov for særskilt støtte, språk- og kulturkompetanse. Dette medlem anerkjenner at det kan være utfordrende for barneverntjenester og fosterhjem å ivareta barn med en annen kulturell bakgrunn. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen i fosterhjemsmeldingen og i Kvalitetsløftet peker på behov for forbedringer på nettopp dette området. Det er også positivt at Bufdir jobber med å videreutvikle brobyggertiltaket i barnevernet. Dette medlem vil også fremheve andre aktørers viktige bidrag på dette området, deriblant tiltaket Kulturell brobygging for barn og unge i fosterhjem som er et resultat av en sammenslåing av Brobyggerprogrammet RAUSHET, utarbeidet av Norsk Fosterhjemsforening, og programmet Kulturformidling, utarbeidet av Stiftelsen Fyrlykta. Dette medlem mener erfaringene fra disse bør videreutvikles og styrkes.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om å gi frikjøpte fosterforeldre rett til tjenestepensjon, yrkesskadedekning og sykepenger fra første dag. Dette medlem støtter forslagsstillers intensjon, og mener det er viktig å sikre fosterforeldre gode rammebetingelser som gir trygghet og forutsigbarhet. Dette medlem viser til at fosterforeldre fra 1. januar 2026 har fått rett til kompensasjon for manglende opptjening av tjenestepensjon, og mener dette er et viktig skritt i riktig retning.

Dette medlem mener samtidig det er behov for en bredere gjennomgang av fosterforeldres sosiale rettigheter og økonomiske trygghetsordninger. Dette medlem vil samtidig peke på at enkelte deler av representantforslaget reiser større arbeidsrettslige og økonomiske spørsmål, blant annet knyttet til fosterforeldres status som oppdragstakere eller arbeidstakere, og derfor krever nærmere utredning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge om frikjøpte fosterforeldre har tilstrekkelige sosiale rettigheter og økonomiske trygghetsordninger, herunder knyttet til pensjon, sykepenger og yrkesskadedekning, og vurdere å endre fosterforeldrenes status fra oppdragstaker til arbeidstaker, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om å kartlegge ordninger som gjør det mulig for frikjøpte fosterforeldre å beholde rettigheter hos eksisterende arbeidsgiver under permisjon. Dette medlem mener det bør vurderes løsninger som gjør det mulig for fosterforeldre å opprettholde tilknytning til ordinært arbeidsliv under frikjøpsperioder, for å styrke økonomisk trygghet og gjøre det lettere å vende tilbake til arbeid etter avsluttet oppdrag. Dette medlem støtter derfor forslaget.

Dette medlem viser til representantforslagets forslag om å åpne for at private og ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.

Dette medlem viser til at ideelle aktører allerede spiller en viktig rolle på fosterhjemsområdet og mener ideelle fortsatt kan bidra med kompetanse, rekruttering og oppfølging innenfor tydelige offentlige rammer og kontroll. Dette medlem vil samtidig advare mot økt kommersialisering av fosterhjemsomsorgen, og understreker at det offentlige må ha hovedansvaret for fosterhjemsarbeidet.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at fosterhjemskrisen i Norge er alvorlig og krever målrettede tiltak. Flertallet understreker at både barn og fosterforeldre trenger sterkere rettigheter, bedre oppfølging og mer forutsigbare rammer. Flertallet viser til at deres respektive partier over tid har vært en pådriver for å styrke fosterhjemsomsorgen, og mener at det nå må tas tydelige grep for å sikre rekruttering, kvalitet og stabilitet.

Flertallet støtter forslagene fra forslagsstillerne, og ser dette som riktig skritt for at køen til fosterhjem skal gå ned. Flertallet viser til Norsk Fosterhjemsforenings høringsinnspill [utdrag:]

«Blant fosterforeldre som enten ikke ønsker, eller er usikre på om de ønsker, å ta på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, oppgir omtrent 40% at årsaken er manglende rettigheter til å ivareta barnets beste. Et styrket rettsvern for både barn og fosterforeldre er avgjørende for å sikre gode og stabile beslutninger i barnevernssaker. Barn som lever i fosterhjem har ofte lang botid og langvarige relasjoner til fosterfamilien, og beslutninger i slike saker kan ha stor betydning for deres hverdag, tilknytning og utvikling.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til at overgangen til voksenlivet er en sårbar fase for mange barn i fosterhjem. Ettervern er et avgjørende tiltak for å sikre trygghet, stabilitet og gode rammer for unge som trenger det. Dette flertallet viser til at barn som har vokst opp i fosterhjem, i større grad bør få mulighet til å bli boende i fosterhjemmet etter fylte 18 år når de mottar ettervern. Dette vil gi kontinuitet og trygghet i en kritisk fase av livet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag om hvordan barn kan få bedre oppfølging og mulighet til å bli i fosterhjemmet etter fylte 18 år når de mottar ettervern.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag 10 i representantfroslaget og viktigheten mellom å skille ideelle og kommersielle aktører. Dette medlem støtter derfor intensjonen om å åpne for ideelle aktørers bidrag, men kan ikke støtte en ordlyd som også åpner for kommersielle aktører.

Dette medlem fremmer derfor et eget forslag med justert ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forslag til nødvendige lovendringer sikre at ideelle aktører kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.»