Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet til 40 prosent innen 2030. Den offentlige andelen institusjonsplasser skal ikke reduseres.

2. Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle tilbydere i arbeidet med omstillingen til ny institusjonsmodell (tun-modell), jf. Kvalitetsløftet.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle barnevernsaktører gis forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtaler og ved behov for økt institusjonskapasitet.

4. Stortinget ber regjeringen øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen drives i offentlig og ideell regi. Grunnkapasiteten skal beregnes med en tilstrekkelig overkapasitet for å ta høyde for variasjoner i etterspørsel og akuttsituasjoner.

5. Stortinget ber regjeringen utrede en egen etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle tilbydere som ønsker å omstille driften til ny institusjonsmodell, og legge frem forslag om dette for Stortinget.

6. Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om hvordan institusjonsbarnevernet på sikt kan skjermes mot anbud, slik at ideelle tilbydere i stedet får langsiktige kontrakter basert på kvalitetskriterier.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til skriftlig høring om representantforslaget og mottok i alt ni høringsuttalelser innen fristen 24. april 2026.

Representantforslaget har vært forelagt Barne- og familiedepartementet til uttalelse. Svarbrevet av 24. april 2026 fra statsråd Lene Vågslid er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at institusjonsbarnevernet er en sentral del av samfunnets tilbud til barn og unge med behov for omsorg og oppfølging utenfor hjemmet. Det er avgjørende at tilbudet holder høy faglig kvalitet, er tilgjengelig når behov oppstår, og gir trygge og stabile rammer for den enkelte. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utformingen og utviklingen av tjenestene.

Komiteen merker seg at forslagsstilleren viser til Stortingets tidligere målsetting om å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet samt utviklingen i fordelingen mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører de senere år. Komiteen viser til at organiseringen av institusjonsbarnevernet må vurderes i lys av behovet for kapasitet, kvalitet, kompetanse og fleksibilitet samt evnen til å møte endrede og sammensatte behov blant barn og unge som trenger institusjonsplass.

Komiteen mener det sentrale må være at ressursene benyttes på en måte som sikrer et best mulig tilbud til barna, god beredskap og forsvarlig bruk av skattebetalernes penger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillers engasjement for å bygge mer ideell kapasitet i institusjonsbarnevernet. Det viktigste for Arbeiderpartiet er å sikre at alle barn som av ulike årsaker trenger opphold på barnevernsinstitusjon, skal få et best mulig tilbud som gir dem trygghet, og som er klart når de trenger det. Disse medlemmer viser til at de ideelle tilbyderne med sin lange erfaring og tydelige verdier bidrar til dette gjennom å levere tilbud av høy kvalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig at man fortsetter å styrke det offentlige og ideelle tilbudet i barnevernet, og jobber for å gjøre barnevernet mer stabilt og forutsigbart, blant annet gjennom mer langsiktige avtaler som reduserer bruken av anbud og enkeltkjøp. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev fra 24. april 2026. Her vises det blant annet til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har prioritert 1,3 mrd. kroner til det statlige barnevernet i perioden 2022–2026. Det har også blitt prioritert 434 mill. kroner for å styrke, omstille og øke antall statlige og ideelle institusjonsplasser. Grunnkapasiteten er økt med 14 pst. fra 2021 til 2025.

Disse medlemmer deler statsrådens syn på at hovedprioriteringen til Bufdir og Bufetat fremover må være å sikre at bistandsplikten blir ivaretatt, slik at alle barna som trenger opphold i institusjon, får en tilpasset og forsvarlig plass når kommunen ber om det. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen, der brudd på bistandsplikten har blitt redusert med om lag to tredeler i 2025, sammenlignet med 2024. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet i regjering, har staket ut en ny kurs for innretningen av institusjonsbarnevernet gjennom kvalitetsløftet i barnevernet, som Stortinget vedtok våren 2025, jf. Prop. 83 L (2024–2025) og Innst. 524 L (2024–2025). Det er blant annet satt av 75 mill. kroner til pilotering av ny innretning, der målet er å gi et helhetlig og bedre tilpasset omsorgs- og hjelpetilbud til de barna som er avhengige av et institusjonstilbud.

Disse medlemmer viser til at forslagsstiller legger opp til store omlegginger i institusjonsbarnevernet, omlegginger som krever betydelige ressurser, og som skal gjennomføres over svært kort tid. Disse medlemmer viser til at det allerede pågår store og viktige omstillinger i institusjonsbarnevernet, parallelt med at det fortsatt er høy risiko for brudd på bistandsplikten, og er derfor bekymret for konsekvensene ytterligere endringer vil ha for stabiliteten i tilbudet til barna. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke den ideelle kapasiteten, men at dette må skje i et forsvarlig tempo og på en måte der hensynet til ressursbruk og barns beste ivaretas.

Disse medlemmer støtter forslagsstillers syn på at ideelle tilbydere må inkluderes i arbeidet med omstillingen til en ny institusjonsmodell i tråd med Kvalitetsløftet.

Disse medlemmer deler målsettingen om å styrke det ideelle barnevernet, men deler samtidig statsrådens vurdering av at det kan være krevende å skulle konvertere enkeltkjøpsavtaler med kommersielle aktører til mer langsiktige driftsavtaler med ideelle aktører. Målet må være å redusere behovet for nye enkeltkjøp gjennom økt grunnkapasitet og langsiktige avtaler med gode og seriøse aktører, men at dette må skje på en måte som ikke gjør at barn må flyttes fra en institusjon til en annen på grunn av politiske valg.

Disse medlemmer viser til at grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet er styrket med 14 pst. siden 2021. Disse medlemmer er enige med forslagsstiller i at en god grunnkapasitet er nødvendig for at man skal unngå at barn må vente på en forsvarlig institusjonsplass, eller flytte langt for å få det, uten at det er faglige grunner til det. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svar skriver at vurderingene som gjøres når det gjelder behovet for institusjonsplasser, må ta hensyn til at behovene kan variere. Disse medlemmer mener videre det er gode grunner for at det offentlige i all hovedsak selv skal drive akuttinstitusjonene i barnevernet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsette å øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen i all hovedsak drives i offentlig regi.»

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2024 ble bevilget 10 mill. kroner til en etableringsstøtte for å øke antallet ideelle institusjonsplasser. Disse medlemmer viser til at erfaringene med etableringsstøtten ikke var gode nok til at den ble videreført. Disse medlemmer understreker likevel at ambisjonen om at ideelle skal bidra inn i ny institusjonsinnretning, tilsier at man på andre måter må redusere risikoen ved store investeringer og gi aktørene trygghet for at tilbudet vil bli brukt når investeringen er gjort. Disse medlemmer legger til grunn at departementet følger opp at dette blir ivaretatt i dialogen mellom Bufdir og de ulike aktørene.

Disse medlemmer deler forslagsstillers syn på behovet for mer langsiktighet og mindre anbud i institusjonsbarnevernet. Dette vil gi mer stabilitet i tjenesten og være til barnas beste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for fortsatt økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, der ideelle tilbydere inngår med betydelig andel og langsiktige kontrakter, og slik at bruken av anbud i institusjonsbarnevernet reduseres.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at institusjonsbarnevernet må ha tilstrekkelig kapasitet, høy kvalitet og stabile rammer for barn som trenger et tilbud utenfor hjemmet.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at det avgjørende ikke er om institusjonsplassene drives av offentlige, ideelle eller kommersielle aktører, men kvaliteten i tilbudet og evnen til å se og følge opp hvert enkelt barn. Disse medlemmer mener derfor at utviklingen av institusjonsbarnevernet må styres etter barnas behov og kvaliteten på tilbudet, ikke ut fra mål om bestemte eierandeler.

Disse medlemmer mener utfordringene i institusjonsbarnevernet er større og mer sammensatte enn spørsmålet om hvem som driver plassene. Det er etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig bare å øke antall institusjonsplasser dersom man ikke samtidig styrker innholdet i tilbudet og den individuelle oppfølgingen av barna.

Disse medlemmer vil understreke at barn i institusjonsbarnevernet har svært ulike utfordringer og behov. Noen barn trenger omsorg, trygghet og stabilitet, mens andre har alvorlige utfordringer knyttet til rus, vold, kriminalitet eller psykisk helse. Disse medlemmer mener derfor det er behov for større differensiering og tydeligere oppdeling av institusjonstilbudet enn i dag, slik at barn ikke i for stor grad plasseres sammen på tvers av svært ulike behov og utfordringer.

Disse medlemmer mener institusjonsbarnevernet i større grad må innrettes slik at hvert enkelt barn får et tilpasset tilbud med tydelig innhold, stabile voksne og tett oppfølging. Målet må være hjelp, utvikling og trygghet for barnet – ikke oppbevaring.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens vurdering av behovet for et mer fleksibelt og differensiert institusjonstilbud, og merker seg at regjeringen også legger til grunn at det fortsatt vil være behov for både offentlige, ideelle og kommersielle aktører for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet.

Disse medlemmer mener derfor at det offentliges viktigste oppgave må være å stille tydelige kvalitetskrav, sikre god oppfølging og føre kontroll med tilbudene, uavhengig av hvem som driver institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at institusjonsbarnevernet ivaretar noen av de mest sårbare barna i samfunnet, og at det er et grunnleggende ansvar for fellesskapet å sikre høy kvalitet, stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet. Disse medlemmer viser til at barnevernet er en kjerneoppgave for det offentlige, og at hensynet til barns beste, faglig kvalitet og langsiktighet må veie tyngre enn hensyn til marked og konkurranse. Disse medlemmer vil samtidig fremheve den viktige rollen ideelle aktører spiller i institusjonsbarnevernet. Ideelle virksomheter bidrar med høy faglig kompetanse, langsiktighet og et verdigrunnlag som setter barnas behov i sentrum, og utgjør en sentral del av et trygt og kvalitativt godt barnevernstilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at Stortinget i 2018 vedtok at andelen ideelle institusjonsplasser skal økes til om lag 40 pst., samtidig som den offentlige andelen ikke skal reduseres. Dette medlem mener dette vedtaket fortsatt bør ligge til grunn for utviklingen av institusjonsbarnevernet, og at innsatsen bør rettes mot å følge opp og realisere dette i praksis.

Dette medlem deler forslagsstillernes mål om å styrke den ideelle og offentlige delen av barnevernet og redusere innslaget av kommersielle aktører, og støtter intensjonen bak representantforslaget. Samtidig vil dette medlem peke på at flere av forslagene innebærer økonomiske og strukturelle konsekvenser som må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Dette medlem viser til forslaget om å øke den ideelle andelen til 40 pst. innen 2030. Dette medlem viser til at et tilsvarende mål allerede er vedtatt av Stortinget, som vist til innledningsvis. Dette medlem mener oppfølging av eksisterende vedtak er viktigere enn å fastsette nye måltall, og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget.

Dette medlem viser til forslaget om å inkludere ideelle aktører i arbeidet med omstillingen til ny institusjonsmodell (tun-modellen). Dette medlem vil understreke betydningen av å involvere ideelle aktører og relevante fagmiljøer i utviklingen av tjenestene. Dette er etter dette medlems syn et tiltak som ikke har direkte budsjettmessige konsekvenser, men som kan bidra til bedre kvalitet og forankring i sektoren. Dette medlem støtter derfor forslaget.

Dette medlem viser til forslaget om å gi ideelle aktører forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtaler og ved behov for økt kapasitet. Dette medlem vil vise til at slike prioriteringer kan ha økonomiske konsekvenser og påvirke ressursbruken i sektoren. Dette medlem mener slike spørsmål må vurderes i en budsjettmessig sammenheng, og støtter derfor ikke forslaget.

Dette medlem viser til forslaget om å øke grunnkapasiteten og sikre overkapasitet og akuttberedskap i offentlig og ideell regi. Dette medlem vil peke på at dette er tiltak som innebærer betydelige økte kostnader til både investering og drift. Dette medlem støtter derfor ikke forslaget.

Dette medlem viser til forslaget om å utrede etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle tilbydere. Dette medlem vil understreke at dette er et utredningsforslag som i seg selv ikke innebærer direkte budsjettvedtak. Økt kunnskap om hvordan ideelle aktører kan styrkes i tråd med Stortingets mål, er etter dette medlems syn hensiktsmessig. Dette medlem støtter derfor forslaget.

Dette medlem viser til forslaget om å fremme en sak for Stortinget om hvordan institusjonsbarnevernet på sikt kan skjermes mot anbud og legge til rette for langsiktige avtaler med ideelle aktører. Dette medlem vil understreke at dette berører sentrale prinsipper om organisering av velferdstjenester og forholdet mellom offentlig, ideell og kommersiell sektor. Dette medlem mener en slik gjennomgang vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag og kan gjennomføres uten direkte budsjettkonsekvenser. Dette medlem støtter derfor forslaget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om hvordan institusjonsbarnevernet på sikt kan skjermes mot anbud, slik at ideelle tilbydere i stedet får langsiktige kontrakter basert på kvalitetskriterier.»

Dette medlem vil samtidig understreke behovet for å følge opp tidligere vedtak om økt ideell andel og redusert kommersialisering i barnevernet, og at dette bør skje på grunnlag av oppdatert kunnskap om utviklingen i sektoren.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for status for oppfølgingen av Stortingets vedtak om å øke andelen ideelle institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 pst. samt for utviklingen i fordelingen mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av videre oppfølging.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at institusjonsbarnevernet skal ivareta noen av de mest sårbare barna i samfunnet, og at det derfor er avgjørende at tilbudet holder høy faglig kvalitet og gir stabile og trygge rammer.

Dette medlem er positiv til å styrke den ideelle andelen i institusjonsbarnevernet og tilrettelegge for mer langsiktige og forutsigbare samarbeidsformer. Ideelle aktører kan bidra til kontinuitet, faglig utvikling og et tydelig formål rettet mot barnets beste.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreke at utviklingen av institusjonstilbudet må skje på en måte som sikrer tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet i tjenesten. I en situasjon der behovet for institusjonsplasser er stort og sammensatt, er det avgjørende at endringer ikke fører til redusert tilbud eller dårligere beredskap.

Disse medlemmer mener derfor at sammensetningen av offentlige, ideelle og andre aktører må vurderes med utgangspunkt i hva som best sikrer kvalitet, stabilitet og tilgang på plasser for barna som trenger det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget allerede i 2018 vedtok at ideelle aktører skal stå for 40 pst. av institusjonsplassene innen 2025, og at dette målet ikke er nådd. Dette medlem mener at dette er alvorlig, og at dagens situasjon med økende bruk av kommersielle enkeltkjøp og manglende styring fra Bufdir svekker både kvalitet og forutsigbarhet for barna.

Dette medlem mener representantforslaget gir en helhetlig og realistisk modell for å styrke ideelles rolle, sikre grunnkapasitet og legge til rette for omstilling til ny institusjonsmodell. Dette medlem viser til at offentlige og ideelle aktører skal utgjøre hovedmodellen i institusjonsbarnevernet, og at anbud i størst mulig grad bør erstattes av langsiktige kvalitetsbaserte avtaler.

Dette medlem viser til alle utredninger som har vært på institusjonsfeltet de siste årene, og mener kunnskapen er til stede uten behov for ny utredning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle tilbydere i arbeidet med omstillingen til ny institusjonsmodell (tun-modell), jf. kvalitetsløftet i barnevernet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle tilbydere som ønsker å omstille driften til ny institusjonsmodell, og legge denne frem for Stortinget.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet til 40 pst. innen 2030. Den offentlige andelen institusjonsplasser skal ikke reduseres.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle barnevernsaktører gis forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtaler og ved behov for økt institusjonskapasitet.»

«Stortinget ber regjeringen øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen drives i offentlig og ideell regi. Grunnkapasiteten skal beregnes med en tilstrekkelig overkapasitet for å ta høyde for variasjoner i etterspørsel og akuttsituasjoner.»