Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om å sikre pauserom for sykehusansatte. Komiteen merker seg at arealer for de ansatte, som pauserom, garderober og vaktrom, er de første som kuttes i når nye sykehusbygg skal bygges mest mulig kostnads- og arealeffektivt. Dette har ført til reaksjoner fra de ansatte som opplever at arbeidsmiljøet svekkes og at det blir tøffere å stå i en travel sykehushverdag. Mange er bekymret for hvordan dette påvirker kvaliteten i helsetjenesten og evnen til å beholde og rekruttere helsepersonell i sykehusene våre. Komiteen merker seg at det finnes lover og forskrifter for utforming og størrelse på arealer for de ansatte på sykehus, men at disse ikke i stor nok grad er fulgt ved bygging av nye sykehus. Representantforslaget adresserer denne utfordringen.

Komiteen har mottatt svarbrev fra statsråden hvor han anerkjenner problemet og viser til helseforetakenes ansvar for å sikre nødvendige arealer. Han viser også til at det er etablert nye arealstandarder for både garderober og pauserom som han mener vil kunne møte behovene i de to forslagene, samtidig som han åpner for at det kan gjøres ytterligere justeringer i dialog med de ansatte og tillitsvalgte.

Komiteen mener det er viktig å sikre sykehusansatte tilstrekkelige arealer til pauserom, arbeidsrom og lignende i tilknytning til arbeidsstasjonene de tilhører. Å sikre gode og likeverdige helsetjenester forutsetter nok helsepersonell på jobb. Arbeidsmiljø er et viktig premiss for å beholde fagfolk i helsetjenesten, og komiteen mener at pauserom som gir fagfolk muligheten til å ta reelle pauser i en hektisk arbeidshverdag er viktig å ivareta. Den norske legeforening, Norsk sykepleierforbund og Kreftforeningen har i sine skriftlige høringsinnspill til komiteen gitt støtte til representantforslaget. Legeforeningen viser til at det over år har vært advart mot at man bygger nye sykehus for små og med for lite fleksible arealer.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på sykehusene og sørge for at det legges til rette for tilfredsstillende arbeidsrom og pauserom.»

Komiteen mener de regionale helseforetakenes modell for framskriving av aktivitet og fremtidig kapasitetsberegning bør vurderes justert. Framskrivningene må bygge på realistiske forutsetninger og gi et bedre grunnlag for å dimensjonere både kliniske og ikke-kliniske arealer.

Bakgrunnen for representantforslaget skyldes erfaringer fra nye sykehusprosjekter hvor ansatte har varslet om mangel på blant annet pauseareal og garderobefasiliteter. Det siste eksemplet er knyttet til nye Drammen sykehus.

I svarbrev til komiteen opplyser helse- og omsorgsministeren om at det i etterkant av byggingen av Drammen sykehus er etablert nye standarder som nå legger opp til separate pauserom – med to alternative størrelser på henholdsvis 25 og 35 m² per sengeområde med 30 sengeplasser. Komiteen mener at nye standarder er helt avgjørende for å sikre at ansatte i helsetjenesten, som er vår viktigste ressurs, får helt grunnleggende fasiliteter i jobbhverdagen sin. Pauserom må være i kort avstand til de steder helsepersonell jobber, og det må sikres nok arealer til ansatte som pauserom, arbeids- og rapportrom, garderober og lignende.

Med dette som bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres standarder for økte arealer i pauserom og arbeids- og rapportrom i avdelingene når sykehus bygges og renoveres.»

Helse- og omsorgsministeren viser til at det i flere tilfeller ved tidligere sykehusprosjekter har vært planlagt at personalet på sykehus skulle avvikle pauser i felles kantine. Han skriver i svarbrevet til komiteen at erfaringene imidlertid viste at klinisk personell ofte opplevde å ikke ha tid til å forflytte seg til kantineområdet. Det mener komiteen understreker dagens utfordring, og at den kunne vært unngått med bedre medvirkning. Komiteen viser til at sykehusansatte og tillitsvalgte har gitt tilbakemeldinger om utfordringene med felles kantine på store sykehus med store avstander.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for reelle medvirkningsprosesser i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggeprosjekter i helseforetakene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at de offentlige sykehusene er gode arbeidsgivere for å beholde og rekruttere helsepersonell.

Kravene til pauserom og garderober er lovfestet i arbeidsmiljøloven. Flertallet viser til at det er helseforetakene som er arbeidsgiver og som har ansvar for å følge dette opp. Flertallet viser til at det er regjeringens ansvar å sørge for at regelverket følges, og forutsetter at regjeringen følger dette opp med helseforetakene slik at ansatte får medvirkning og påvirkning på sine arbeidsmiljøforhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter representantforslaget, da det sikrer helt grunnleggende forhold for ansatte i sykehusene. Gode pauserom og arbeidsarealer er en forutsetning for forsvarlig drift, et godt arbeidsmiljø og god pasientbehandling.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at utfordringene som løftes er et resultat av hvordan sykehus planlegges og prioriteres. Erfaringer fra nyere prosjekter, blant annet i Drammen, viser at hensynet til ansatte ikke har vært godt nok ivaretatt. Det er ikke akseptabelt at grunnleggende behov nedprioriteres samtidig som kostnadsrammene utfordres.

Disse medlemmer mener planleggingen i større grad må ta utgangspunkt i faktisk drift, med reell medvirkning fra ansatte, og at erfaringer fra tidligere prosjekter må brukes bedre. Videre mener disse medlemmer at sykehusbygg bør finansieres direkte over statsbudsjettet for å unngå at investeringer går på bekostning av drift og pasientbehandling.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til behandlinga av Representantforslag 103 S (2025–2026) frå representantar frå Senterpartiet, jf. Innst. 215 S (2025–2026) der Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt fremma følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre naudsynte justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»

Denne medlemen registrerer at Arbeiderpartiet, Høgre og Miljøpartiet Dei Grøne stemte imot forslaget. Denne medlemen meiner det er avgjerande at regjeringa sørger for at det blir endringar i systemet som sjukehus i dag blir planlagt etter. Det kan ikkje vere ei til kvar tids sitjande regjering som sjølv må gå inn og sjå til at det blir garderobeplassar og pauserom ved nye sjukehus. Det trengs endringar i sjølve modellen som ein i dag byggjer sjukehus etter. I dag er det oppretta eit eige helseføretak; Sykehusbygg HF, som har dette ansvaret. Sykehusbygg HF står bak dei aller fleste nye sjukehusbygg dei siste åra, som Drammen, Stavanger, Kalnes, Kirkenes osv. Det er svært viktig at ein endrar i Sykehusbygg HF sine modellar for bygging av nye sjukehus for å hindre at også nye sjukehus blir bygd for små og utan tilstrekkeleg arbeids- og pauserom til dei tilsette.

Denne medlemen vil også vise til Representantforslag 192 S (2025–2026) frå representantar frå Senterpartiet om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg. I forslaget blir det vist til at ein treng ei ekstern evaluering av alle sider av måten ein byggjer nye sjukehus på, sidan nye sjukehus i dag blir bygd for små og utan tilstrekkeleg med pauserom eller kvilerom for dei tilsette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av ansattes arbeidsmiljø, og viser til at regjeringen i oppdragsdokumentet for 2026 har gitt tydelige krav om at de regionale helseforetakene:

«bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom.»

I statsrådens svarbrev vises det til at arbeidet prioriteres og at det er utarbeidet nye standarder for pauserom i prosjekter som planlegges nå, hvor arealene er langt større enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at helseforetakenes framskrivningsmodell beregner framtidig klinisk kapasitet i sykehusene basert på dagens aktivitet, befolkningsframskrivinger og justert for noen faktorer. Modellen gir derfor svar på blant annet behov for antall senger og poliklinikkrom, mens den ikke gir framskrivning av areal og rom for ansatte. Disse arealene planlegges basert på standarder for ulike romtyper og sengeområder.

I Representantforslag 103 S (2025–2026) har forslagsstillerne skrevet at:

«modellen for framtidig aktivitet og dermed framtidig kapasitetsbehov i sjukehus er det lagt inn endringsfaktorar ut frå forventningane om driftseffektivisering og at fleire oppgåver blir overførte til kommunane.»

Her opplyste statsråden i sitt svarbrev at helseforetakenes framskrivningsmodell sist ble revidert i 2023, og at modellens endringsfaktorer ikke knytter seg til oppgaveoverføring til kommunene.

Disse medlemmer deler oppfatningen om at det er behov for at man planlegger nye sykehus i tråd med de reelle behovene, slik også dette representantforslaget legger til grunn. Disse medlemmer mener likevel at kritikken mot framskrivningsmodellene ikke fullt ut er riktig, ettersom det er flere faktorer som bidrar til å vurdere klinisk og ikke-klinisk romkapasitet.