Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om tiltak for å sikre nok jordmødre i helsetjenesten. Komiteen deler forslagsstillernes syn om at alle i Norge skal være sikre på at det finnes en god helse- og omsorgstjeneste for mor og barn ved fødsel og barsel. Jordmødre er avgjørende for å sikre en trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i hele landet.

Komiteen merker seg at jordmødre har en høyere turnover enn flere andre sykepleiergrupper. En av ti med jordmorutdanning jobber utenfor tjenesten, og bare en av tre jordmødre jobber fulltid. Forslagsstillerne er bekymret for at for få tilgjengelige jordmødre fører til et økt press på tjenestene, redusert kontinuitet og større risiko. De viser videre til at mange føde- og barselavdelinger rapporterer om høyt arbeidspress, utfordringer med å følge faglige retningslinjer og utfordringer med å holde på erfarne jordmødre.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i flere rapporter har fremmet kritikk mot helseforetakene sitt arbeid med å rekruttere og beholde jordmødre. I Dokument 3:2 (2023–2024) viser Riksrevisjonen til at jordmødre har høy turnover og lav stillingsandel, at det er en gruppe det er spesielt vanskelig å beholde og mobilisere, og at det ikke blir utdannet mange nok jordmødre til å dekke det framtidige behovet.

Komiteen har mottatt to skriftlige innspill til forslagene.

Komiteen understreker at jordmødre er helt avgjørende for å sikre en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og er bekymret over dagens bemanningssituasjon og de ansattes arbeidsvilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslaget og understreker betydningen av å sikre tilstrekkelig tilgang på jordmødre og en trygg og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i hele landet.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at regjeringen allerede arbeider bredt og systematisk med problemstillingene som tas opp i forslaget. Disse medlemmer vil understreke at utfordringene knyttet til rekruttering, utdanning, organisering av tjenestene og det å beholde personell må ses i sammenheng. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er lite hensiktsmessig å forskuttere enkeltstående tiltak før det pågående arbeidet med Helsepersonellplan 2040 er ferdigstilt.

Forslag 1: Auke talet på studie- og praksisplassar

Komiteen viser til at både Den Norske Jordmorforening og Jordmorforbundet NSF i sine innspill peker på at mangel på praksisplasser er den største flaskehalsen for å kunne øke utdanningskapasiteten for jordmødre, og at flere praksisplasser er nødvendig hvis man skal øke antall studieplasser.

Komiteen mener alle sykehus som har fødeavdeling, bør vurderes for om de kan være gode praksisplasser for jordmorstudenter.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at universiteter og høyskoler i samarbeid med helseforetakene vurderer muligheten for å ta flere sykehus i bruk som praksisplasser.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, meiner at det er behov for meir målretta tiltak for å styrke rekruttering, utdanningskapasitet og arbeidsvilkår for jordmødrer i norsk helseteneste. Fleirtalet viser til representantforslaget og tilkomne høyringsfråsegner. Det blir vist til at det er behov for fleire kvalifiserte praksisplassar, styrkt rettleiingskompetanse og økonomisk kompensasjon/funksjonstillegg for rettleiingsansvar. Det blir vist til at utdanningsstillingar kan fungere som eit rekrutteringstiltak for enkelte fødeavdelingar og kommunar der det er eit reelt behov. Fleirtalet viser til Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet NSF si høyringsfråsegn der ein viser til at talet på studieplassar i jordmorfaget må aukast, og at det er mange søkarar til få plassar. Det blir vist til at utfordringar med praksis kan løysast ved å vurdere desentralisering av utdanninga og ta i bruk fleire sjukehus med ledig praksiskapasitet, å tilbyde økonomiske støtteordningar til studentar som må reise langt for praksis, og å auke talet på utdanningsstillingar for jordmødrer. På denne bakgrunnen legg fleirtalet fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa auke talet på studie- og praksisplassar for jordmødrer, inkludert satsing på desentraliserte studieplassar, og sikre at det blir etablert fleire utdanningsstillingar i jordmorutdanninga i tråd med behovet, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Flertallet viser videre til at jordmorutdanningen i dag er en masterutdanning som bygger på bachelorutdanning i sykepleie, med et pliktår i yrkespraksis som sykepleier. I 2025 fikk om lag 130 jordmorstudenter dekket lønn under studiene av helseforetakene. Flertallet mener at flere jordmorstudenter bør få finansiert utdanningen av arbeidsgiver, som er helseforetakene, for å sikre fremtidig rekruttering til studiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre sykepleiere som ønsker å utdanne seg til jordmor, lønn under studiene, mot arbeidsplikt i full stilling på sykehus i et gitt tidsrom i etterkant av utdanningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen gjennom Helsepersonellplan 2040 arbeider med å sikre nok arbeidskraft og riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Disse medlemmer understreker at regjeringen over tid har arbeidet systematisk med å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, og at regjeringen allerede har styrket utdanningskapasiteten for jordmødre. Disse medlemmer merker seg at økningen i antall studenter som møter til studiet, tilsier at det jevnlig utdannes flere jordmødre enn før. Disse medlemmer påpeker at tilgangen på praksisplasser er en sentral begrensning for ytterligere økning i utdanningskapasiteten, og at dette må løses i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten. Disse medlemmer mener at dimensjonering av utdanningene må vurderes i de ordinære budsjettprosessene, og at ytterligere tiltak må vurderes helhetlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at studenter som tilbys praksis langt unna studiestedet, bør tilbys økonomisk støtte for å kompensere for økte utgifter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kompensasjonsordning for studenter som må reise langt til praksisplass, kan innrettes, eventuelt om det kan opprettes en tilskuddsordning gjennom Lånekassen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag 2: Femårig integrert jordmorutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens jordmorutdanning er en masterutdanning som bygger på gjeldende gradsstruktur i høyere utdanning, og at det er universiteter og høyskoler som har ansvar for å utvikle utdanningstilbudene. Disse medlemmer merker seg at det ikke foreligger planer om å utrede en alternativ utdanningsmodell gjennom gjeldende nasjonale systemer, og mener det derfor ikke er grunnlag for å igangsette en statlig utredning nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dagens utdanning av jordmødre, som er en masterutdanning som bygger på bachelor i sykepleie, bør bevares. Disse medlemmer viser til at det sikrer en fleksibilitet og kompetanse som ivaretar flere hensyn. Jordmødre kan med dagens utdanningsmodell ivareta flere arbeidsoppgaver på mindre lokalsykehus, som en egen jordmorutdanning potensielt ikke vil kvalifisere for. Generalister i helsevesenet er også viktige av beredskapshensyn. I krig og krise vil sykepleiere være en helt sentral del av beredskapen, og mange vil kunne trenges til andre oppgaver i helsevesenet enn det de er satt til eller er spesialisert til å utføre. Disse medlemmer viser til at vi fremover vil mangle helsepersonell, og i en slik tid vil det være økt behov for generalistkompetanse. Disse medlemmer viser også til at jordmødre melder om flere komplekse fødsler enn tidligere, med fødende kvinner med flere tilleggsdiagnoser og flere andre hensyn å ta i en fødsel. Dette taler også for den breddekompetansen jordmødre har som følge av den norske utdanningsmodellen. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er klokt at jordmorutdanningen bygger på læren om sykepleie.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet NSF:

«Dagens utdanningsmodell gir nødvendig sluttkompetanse, bidrar til fleksibel ressursbruk, styrker samfunnets samlede beredskap og gir økt robusthet i tjenestene. Tilstrekkelig jordmorbemanning er dagens utfordring, ikke utdanningsmodellen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til pliktåret i yrkespraksis etter endt sykepleieutdanning, som er et krav for opptak til jordmorutdanning. Det stilles ikke krav til dette årets innhold eller hvor denne praksisen er gjennomført. Hvis dette pliktåret skal opprettholdes som krav i utdanningen, mener disse medlemmer det bør ses på kravene for hva dette pliktåret skal inneholde for å være relevant for jordmoryrket. Jordmorutdanningen er kort, og hvis studenten ikke kan grunnleggende sykepleieferdigheter som utføres i spesialisthelsetjenesten, kan det bli vanskelig å bestå jordmorstudiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å utrede og pilotere en femårig integrert jordmorutdanning, men merker seg at det er stor motstand fra NSF og Jordmorforbundet NSF. Disse medlemmer merker seg at Den Norske Jordmorforening fremhever at forslaget om en femårig integrert jordmorutdanning handler om å styrke faglig progresjon og sammenheng mellom teori, praksis og forskning. De mener videre at dagens master er for komprimert og kan gi høyt stress og mindre dybdelæring, særlig i møte med en mer kompleks helsetjeneste. De trekker også frem at flere ønsker å spesialisere seg tidligere i løpet.

Disse medlemmer merker seg samtidig at Jordmorforbundet NSF trekker frem at dagens modell allerede holder høy kvalitet og gir viktig breddekompetanse gjennom sykepleierutdanningen. De mener videre at hovedutfordringen er mangel på jordmødre og praksisplasser, og at en ny modell kan skape forsinkelser og usikkerhet uten å løse disse problemene. Disse medlemmer mener at målet må være en utdanning som er faglig solid og attraktiv, som gir nødvendig kompetanse og god praksis, og som gjør at nyutdannede jordmødre har robust praksis og utdanning når de starter, og kan stå i yrket over tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen må komme tilbake med en helhetlig vurdering av jordmorutdanningen, inkludert en anbefaling om eventuell innføring av en femårig integrert utdanning, samt hvordan praksisordningen kan forbedres – herunder om praksisåret etter bachelor i sykepleie (pliktåret) bør endres eller eventuelt fjernes. Disse medlemmer vil fremheve at praksisåret/-årene etter endt bachelorutdanning kan være gjennomført i eldreomsorgen, psykisk helsevern eller andre steder i helsetjenesten som ikke er direkte relevant for den jordmorutdanningen vedkommende hele tiden har ønsket å ta.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig vurdering av jordmorutdanningen, herunder vurdere en eventuell innføring av eller pilotering av en femårig integrert utdanning, samt hvordan praksisordningen kan styrkes og organiseres bedre, inkludert praksisåret og om det er behov for dette.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Jordmorforbundet NSF som mener dagens utdanningsløp for jordmødre med treårig generalistutdanning og senere spesialisering med toårig master er en viktig modell å beholde. Modellen sikrer jordmødre med breddekompetanse som gir fleksibilitet og kompetanse til å løse flere ulike komplekse utfordringer i møte med et større mangfold av fødende. Mange som søker seg til sykepleieryrket, er unge og kommer rett fra videregående skole. Disse medlemmer viser til statistikk fra NSF som viser at frafallet fra sykepleieryrket er størst blant de yngste sykepleierne, og at dette ofte skyldes en tøff overgang fra en trygg utdanningssituasjon til krevende praksis med mye ansvar og manglende samsvar mellom forventninger til støtte i arbeidssituasjonen og den virkeligheten som møter dem. Disse medlemmer viser også til Jordmorforbundet NSF sitt innspill som påpeker at et eget femårig utdanningsløp ikke øker utdanningskapasiteten for jordmødre.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at dagens utdanningsløp for jordmødrer er viktig å vidareføre og styrkje. Denne medlemen meiner at ein likevel bør kunne vurdere eit tillegg med femårig jordmorutdanning, for å få fleire studievegar til å bli jordmor. Denne medlemen merkar seg at forslaget får støtte frå Den Norske Jordmorforening, som viser til at ei utgreiing og utprøving vil gi eit betre kunnskapsgrunnlag for å vurdere korleis framtidas jordmorutdanning best kan organiserast. Denne medlemen merkar seg også at ei slik utgreiing og pilotering blir støtta av jordmorutdanningane i Noreg.

På denne bakgrunnen legg denne medlemen fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut og pilotere ei femårig integrert jordmorutdanning og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Forslag 3: Mentorordningar og strukturerte introduksjonsprogram

Komiteen meiner at i tillegg til å sikre nok studiekapasitet og utdanning av jordmødrer er det viktig med tiltak som kan hindre at jordmødrer sluttar i yrket, eller at nyutdanna søker seg vekk på grunn av sterkt arbeidspress. Komiteen meiner det særleg er viktig med støtte til nyutdanna jordmødrer og moglegheit for fagleg utvikling. Komiteen viser til at både Den Norske Jordmorforening og Norsk Sykepleierforbund/ Jordmorforbundet NSF støttar etablering av mentorordningar og strukturerte introduksjonsprogram for nyutdanna for å trygge jordmødre i overgang til klinikk. Det blir vist til at slike tiltak bidrar til auka tryggleik, betre fagleg utvikling og auka stabilitet i yrket. Det er også behov for å systematisere etter- og vidareutdanning for jordmødrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere helseforetak allerede har etablert og prøver ut mentorordninger og introduksjonsprogram for nyutdannede, og at dette er tiltak som i økende grad tas i bruk i helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at et mer systematisk arbeid med slike ordninger vurderes i Helsepersonellplan 2040. Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av god tilgang til etter- og videreutdanning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa etablere mentorordningar og strukturerte introduksjonsprogram for nyutdanna jordmødrer og sørge for auka tilgang på etter- og vidareutdanning for jordmødrer og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Forslag 4: Samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener modellene forslagsstillerne nevner, er gode eksempler på hvordan det er mulig å utvikle gode helsetjenester for fremtiden, som bedre ivaretar mor, far og barn i forbindelse med fødsel. Disse medlemmer mener likevel at Stortinget ikke bør styre hvilken modell som skal videreutvikles eller gjøres til en nasjonal modell. Dette bør de lokale helseforetakene, i takt med behovet og ønsker fra fødende, ivareta og utvikle. Det kan være noe som fungerer bra ett sted i landet, men som hverken er ønsket eller hensiktsmessig ett annet sted. Disse medlemmer viser til at det er positivt at initiativene og utviklingen skjer med utgangspunkt i lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler ambisjonen om mer sammenhengende tjenester og viser til at det allerede pågår flere prosjekter for å styrke samhandlingen mellom kommuner og helseforetak, herunder utprøving av modeller som «Min jordmor». Disse medlemmer viser også til at det pågår arbeid med å styrke sammenhengen i tjenestene gjennom helsereformen. Disse medlemmer mener det er viktig å høste erfaringer fra disse tiltakene før det eventuelt fastsettes nasjonale krav.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til representantforslaget og høyringsfråsegnene, og meiner at det er eit stort potensial i å organisere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga meir i samanheng og integrert og sikre betre samarbeid mellom kommunar og helseføretak. Desse medlemene vil også ta opp behovet for å ha nok jordmødrer til å bemanne ei trygg følgjeteneste for kvinner med lang avstand til fødestad (over 1,5 times reiseveg).

Desse medlemene viser til at følgjeteneste til fødeavdeling må vere ein inkludert del av ei samanhengande svangerskaps-, føde- og barselteneste. Desse medlemene ser med uro på forslag i helseføretak der ein kuttar i følgjeteneste som gjer at fødekvinner får mindre trygg reise ved fødsel og lengre reiseavstand. Desse medlemene viser til at Tinn kommune har mista tilbodet om følgjeteneste, og at følgjetenesta blir lokalisert i Seljord og skal dekke fleire store kommunar i Vest-Telemark. Det betyr at gravide først må køyre 90 minutt til den nye jordmorvakta, før jordmor kan bli med i ambulanse til sjukehuset i Skien. Desse medlemene meiner at dette er ei utvikling som går i feil retning.

På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Tinn kommune får vidareføre ordninga med eiga følgjeteneste med jordmor for kvinner i fødsel.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at en sammenhengende føde- og barselomsorg er viktig, og at modellene «Min jordmor» og «God start» er gode tiltak som bør videreutvikles. Hvorvidt det er akkurat disse modellene som bør iverksettes i hele landet, eller om det er andre måter å organisere føde- og barselomsorgen på, mener dette medlem bør vurderes i arbeidet med en helhetlig helsereform.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til modellar som «Min jordmor» og «God start» og at slike modellar bør vidareutviklast nasjonalt. Denne medlemen viser til at ein opplever forslag om kutt i barseltilbod og samanhengande tenester, jf. Representantforslag 45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og fjordane og forslaget om å sikre at barseltilbodet på Lærdal og Nordfjord sjukehus blir vidareført.

På denne bakgrunn fremmar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ei samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom modellar som ‘Min Jordmor’ og ‘God start’ i alle helseføretak innan 2030 og ei opptrapping av kombinasjonsstillingar for jordmødrer mellom kommunar og sjukehus, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener den viktigste kompetansen i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er jordmorkompetansen. Likevel står tjenesten i en alvorlig situasjon med stor mangel på jordmødre. Dette medlem viser til Jordmorforbundets egen medlemsundersøkelse hvor 90 pst. av jordmødrene oppgir at de opplever et altfor høyt arbeidspress, og like mange sier at de har ansvar for andre kvinner samtidig som de følger kvinner i aktiv fødsel.

Dette medlem vil understreke at det ikke er jordmorkompetansen Norge mangler. Fagmiljøene er sterke, og kvaliteten er høy, men bemanningen er for lav. Ved barselavdelinger ansettes sykepleiere i jordmorstillinger, noe som svekker kvaliteten på barselavdelingene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en differensiert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i alle helseforetak, med sammenhengende oppfølging gjennom hele forløpet og økt bruk av kombinasjonsstillinger for jordmødre mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.»

Forslag 5: modellar for auka grunnbemanning

Komiteen mener at det må gjennomføres en offensiv oppgavedeling der administrative oppgaver flyttes til andre yrkesgrupper, slik at jordmødrene får mer tid til de fødende og mindre tid til skjemaer. Komiteen mener det er viktig med helsefremmende og moderne turnusordninger, bedre karriereveier og en styrket kommunejordmortjeneste som ser hele kvinnehelsefeltet under ett. Det handler om å gi jordmødrene tilliten og tiden tilbake, slik at de kan utøve faget sitt på en måte som er bærekraftig gjennom et helt yrkesliv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til høyringsfråsegn frå Den Norske Jordmorforening, som framhevar at styrkt grunnbemanning, heile stillingar og meir tilpassa turnusordningar er ein føresetnad for å lukkast med andre tiltak. Dagens situasjon med høg belastning fører til auka fråfall frå yrket, høgt sjukefråvær, redusert kapasitet til rettleiing av studentar og utrygge (nye) jordmødrer. Tiltak for å betre bemanning vil derfor å ha brei effekt både på kvalitet, rekruttering og utdanning. På denne bakgrunn legg fleirtalet fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle helseføretak innfører modellar for auka grunnbemanning, heile stillingar og tilpassa turnus på føde- og barselavdelingar for å sikre kvalitet og trygg oppfølging av mor og barn og lågare sjukefråvær og turnover blant jordmødrer, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helseforetakene har ansvar for å sikre forsvarlig bemanning og hensiktsmessig organisering av tjenestene. Disse medlemmer merker seg at tiltak som heltidskultur, redusert sykefravær og mer fleksible arbeidstidsordninger allerede er en del av det løpende arbeidet i tjenestene, og at dette også følges opp i Helsepersonellplan 2040.

Disse medlemmer støtter at det jobbes med tiltak for å utdanne og rekruttere flere jordmødre inn i den offentlige helsetjenesten, men understreker at det må gjøres gjennom en helhetlig tilnærming som også sikrer at det totale behovet for ulike yrkesgrupper ses i sammenheng. Disse medlemmer stemmer derfor imot forslag i dette representantforslaget som Arbeiderpartiet heller vil følge opp i Helsepersonellplan 2040.

Forslag 6: Rekruttering av helsefagarbeidarar/barnepleiarar til fødsels- og barselomsorga

Komiteen mener det er viktig å bruke helsepersonell og andre fagarbeidere til det de er utdannet til, og viser til at det er mange oppgaver i føde- og barselomsorgen som kan og bør utføres av barnepleiere og helsefagarbeidere, og at oppgavedelingen også bør se på andre yrkesgrupper som for eksempel renholdere. For at jordmødre skal kunne bruke mest mulig av sin spisskompetanse på det de er utdannet til, er det avgjørende å rekruttere flere yrkesgrupper inn i føde- og barselomsorgen. Derfor støtter komiteen at det gjøres tiltak for å rekruttere en riktig sammensetning av personell inn i tjenesten.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner at auka bruk av barnepleiarar og støttepersonell som kan gjere oppgåver som ein ikkje absolutt treng å vere jordmorutdanna for å utføre, vil vere viktig for å gi føde- og barselkvinner god oppfølging og heilskapleg, trygg helsehjelp. Desse medlemene viser til dømes til oppgåver som reingjering av fødestover, matservering og ammerettleiing.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at helseføretaka innfører tiltak for å rekruttere fleire helsefagarbeidarar/barnepleiarar til fødsels- og barselomsorga for å frigjere tid for jordmødrer, og informere Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede arbeides systematisk med oppgavedeling i helsetjenesten, og at økt bruk av helsefagarbeidere og barnepleiere er en del av dette arbeidet. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for bedre ressursutnyttelse og for å frigjøre tid for jordmødre, og viser til at arbeidet med oppgavedeling vil bli ytterligere styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillers ønske om en bedre barselomsorg, men støtter ikke noen av forslagene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, da de var en del av regjeringen, i behandling av Innst. 255 S (2021–2022) viste til at regjeringen ville legge frem en stortingsmelding om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Videre viste regjeringen til arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan som vil omfatte føde- og barseltilbudet, og til arbeidet med Helsepersonellkommisjonen. Disse medlemmer mener at det arbeidet er et viktig kunnskapsgrunnlag for å foreslå treffsikre tiltak, og imøteser denne utredningen med forventninger om at den inneholder en konkret plan for hvordan vi kan utdanne, beholde og rekruttere nødvendig helsepersonell innen fødselsomsorgen.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at regjeringen sørger for at arbeidet med Helsepersonellkommisjonen 2040 ender opp med konkrete tiltak som sikrer flere jordmødre, og en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Forslag 7: Erfarne jordmødrer som står lenger i arbeid

Komiteen viser til at jordmødre i all hovedsak er kvinner, og at det derfor også er vesentlig med tiltak rettet mot bedre kvinnearbeidshelse og livsfasepolitikk. Komiteen understreker at dette ikke bare gjelder jordmødre, men alt helsepersonell i klinisk arbeid og i særdeleshet helsepersonell i turnusarbeid. Komiteen viser også til at en av tre jordmødre er ansatt i deltidsstillinger og at et målrettet arbeid for å tilby hele faste stillinger, er nødvendig for å kunne dekke behovet for jordmødre. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om nye tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i arbeid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til at Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) anslo eit mogleg underskot på 200–600 jordmorårsverk innan 2040. Samtidig viser tal frå Helsedirektoratet ein turnover på 9,7 pst. for jordmødrer, som er høgare enn for fleire sjukepleiargrupper. Dette er ei stor utfordring som må møtast med ulike tiltak. Desse medlemene vil understreke at ein må ha større vektlegging av tiltak for å redusere turnoveren blant jordmødrer og hindre at jordmødrer sluttar i helsetenesta, og at dette no hastar. Desse medlemene viser til høyringsfråsegn frå Den Norske Jordmorforening som støttar forslag om konkrete tiltak som gjer det mogleg for erfarne jordmødrer å stå lenger i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at faglig handlingsrom, tydelig ledelse, godt arbeidsmiljø og muligheter for kompetanseutvikling er viktig for å beholde og rekruttere både jordmødre og andre yrkesgrupper i sykehusene. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp dette overfor helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det å beholde personell er et prioritert innsatsområde for regjeringen. Disse medlemmer vil understreke at tiltak for å redusere turnover og legge til rette for at ansatte kan stå lenger i arbeid, må ses i sammenheng med arbeidsmiljø, organisering og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet inngår i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040.