Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, innen 1. oktober 2026.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 13. april 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslaget i Dokument 8:160 S (2025–2026) fremmet av stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at psykisk vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, at terskelen for straffansvar for psykisk vold og mishandling er høy, og at det relevante lovverket i dag fremstår uklart og fragmentert. Forslagsstillerne mener dette bidrar til at voldsutøver i for stor grad unngår straff, og at ofrenes rettssikkerhet ikke ivaretas godt nok. Det vises til NOU 2024:13, som anbefaler tydeligere regulering og lavere terskel for straff. Videre mener forslagsstillerne at grov mishandling i nære relasjoner er et så alvorlig lovbrudd at straffansvar ikke bør foreldes.

Komiteen viser også til statsrådens svarbrev, hvor statsråden redegjør for hvordan departementet vurderer forslagsstillernes forslag.

Komiteen besluttet å ikke avholde muntlig høring i denne saken, men hadde en skriftlig høring med frist for å sende innspill til komiteen 9. april 2026.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at representantforslaget tar opp et veldig viktig tema. Retten til å leve et liv uten psykisk vold er en grunnleggende menneskerettighet. Å bli utsatt for handlinger som skader, skremmer eller krenker, eller å bli styrt og dominert av andre, er svært skadelig.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å sikre at alle får leve et liv fritt fra fysisk og psykisk kontroll og mishandling har vært høyt prioritert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. I desember 2023 fremmet regjeringen Støre Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle. Stortinget sluttet seg til planen i mai 2024 og regjeringen er godt i gang med oppfølgingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i mai 2025 også la frem handlingsplanen Sjef i eget liv– styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Det fremgår av handlingsplanen at regjeringen i løpet av handlingsplanens periode vil gjennomgå forslagene i NOU 2024:13 Lov og frihet, fra lovutvalget om negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold.

Disse medlemmer viser til at lovutvalget om negativ sosial kontroll mv. har gitt uttrykk for at terskelen for å anvende straffeloven § 282 i saker der fornærmede utelukkende har vært utsatt for psykiske krenkelser, er for høy. Utvalget har også foreslått endringer i straffeloven § 266 for å bidra til at straffebestemmelsen i større grad anvendes på psykisk vold.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra Justis- og beredskapsministeren av 13. april 2026, hvor det fremkommer at statsråden allerede har besluttet at oppfølgingen av handlingsplanen vil omfatte en vurdering av de aktuelle forslagene fra utvalget. Disse medlemmer støtter statsrådens vurdering av at dette er et viktig arbeid hvor det er behov for grundige vurderinger for å sikre at lovendringer det måtte være behov for, treffer etter intensjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Volden kan være både fysisk og psykisk, og disse medlemmer viser til at vold i nære relasjoner får store konsekvenser for de voldsutsatte, uavhengig av hvilken form volden kommer i. Disse medlemmer viser til at psykisk vold kan komme i mange former. Det kan være trusler, tvang, overvåkning, økonomisk vold og ID-tyveri. Å være vitne til fysisk vold er også en form for psykisk vold, som særlig barn rammes av. Disse medlemmer viser til at mange barn og unge som begår kriminalitet, har vært utsatt for vold i en nær relasjon. Forebygging av vold i nære relasjoner, også psykisk vold, er et viktig forebyggende tiltak mot kriminalitet i samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at en rekke straffebud også rammer psykisk vold. Disse medlemmer viser for eksempel til straffeloven §§ 263 og 264 om trusler, §§ 251 og 252 om tvang, § 266 om hensynsløs atferd og §§ 282 og 283 om mishandling i nære relasjoner. Disse medlemmer mener likevel at reguleringen av psykisk vold fremstår uklar og fragmentert.

Disse medlemmer har merket seg NOU 2024:13 (Lov og frihet – Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer) som ble levert den 24. juni 2024. Disse medlemmer merker seg at utvalget gjennomgår terskelen for straffansvar for psykisk mishandling i dagens rettspraksis og foreslår en rekke språklige tydeliggjøringer i straffelovgivningen. Disse medlemmer viser til at gjennomgangen viser at terskelen for å straffes for psykisk vold er høyere enn for fysisk vold. Utvalget konkluderer med at terskelen for å få noen dømt for psykisk vold er for høy, og kommer med en rekke forslag til endringer i straffeloven.

Disse medlemmer mener at utvalgets lovforslag som rammer psykisk vold, må følges opp. Forslagene har vært på offentlig høring som ble avsluttet 28. oktober 2024. Disse medlemmer mener det haster at regjeringen legger forslagene frem for Stortinget. Disse medlemmer mener at dagens lovverk ikke sikrer ofrenes rettssikkerhet og trygghet godt nok. Psykisk vold er klart straffverdig, og disse medlemmer mener terskelen for at psykisk vold skal være straffbart, må senkes. Disse medlemmer mener et klarere regelverk vil føre til at flere som utøver vold, stilles til ansvar. I tillegg er det viktig at det fra storsamfunnets side blir tydeligere at psykisk vold er uakseptabelt.

Disse medlemmer understreker at intensjonen med forslaget er å følge opp forslagene fra NOU 2024:13 om psykisk vold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, innen 1. oktober 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at ekspertutvalget (NOU 2024: 13 Lov og Frihet) er tydelig på at de mener psykisk vold som begrep er lite treffsikkert og de fraråder å ta det inn i straffeloven.

Disse medlemmer vil påpeke at trusler, tvang, overvåkning, ID-tyveri og tap av kontroll over egen økonomi, som i forslaget er nevnt som konkrete eksempler på psykisk vold, allerede er straffbart.

Disse medlemmer er usikre på hva forslaget om å «tydeliggjør straffansvar for psykisk vold» faktisk vil innebære. Ekspertutvalget vil konkret endre §§ 266 og 282 og innta ordene «psykiske krenkelser» i § 282 og «psykisk integritet» i § 266.

Disse medlemmer mener det fremkommer i ekspertutvalgets rapport at det er usikkert hvilken effekt de foreslåtte endringene vil ha og viser til at utvalget blant annet skriver følgende:

«Selv om endringen i hovedsak er en presisering av gjeldende rett, vil utvalget knytte noen kommentarer til hva som kan vektlegges og til terskelen for når slike krenkelser kan utgjøre mishandling. Det er etter utvalgets syn ikke mulig å definere presist eller uttømmende hvilke former for psykiske krenkelser som omfattes av mishandlingsbestemmelsen.»

Utvalget lister i det videre opp noen kriterier, som gjentagelse over tid osv., men det fremstår fortsatt som svært uklart hva endringen i lovteksten faktisk vil bety.

Disse medlemmer viser videre til at ekspertutvalget skriver at de ikke har gjort tilstrekkelige utredninger for å oppdatere voldsbegrepet i straffeloven:

«… Behovet for klarhet og forutberegnelighet gjør seg særlig gjeldende i strafferetten, og utvalget fraråder derfor at uttrykket psykisk vold tas inn i straffeloven § 282. Dette betyr imidlertid ikke at det strafferettslige voldsbegrepet ikke bør oppdateres, slik at det omfatter både fysisk og psykisk vold og eventuelt andre voldsformer. Dette krever imidlertid en større endring av hele straffeloven kapittel 25 om voldslovbrudd mv., som utvalget ikke har hatt anledning til å gjennomføre.»

Disse medlemmer tolker utvalget som at de har valgt en mer «lettvint løsning», og er av denne grunn skeptisk til å støtte forslaget. Disse medlemmer ønsker klarere retningslinjer for håndtering av psykisk vold mot kvinner og menn, og mener en oppdatering av voldsbegrepet må komme som følge av en grundig utredning som i dag ikke foreligger.