Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 172 S (2025–2026) om å slå ned på grov miljøkriminalitet. Forslaget viser til at Økokrim for første gang har levert en egen trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge. Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage, og at konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer. Komiteen viser til at statsråden i sitt brev til komiteen datert 30. mars 2026 påpeker at representantforslaget omfatter tiltak innenfor flere departementers og statsråders ansvarsområder, og at det er innhentet innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Energidepartementet.

Komiteen viser videre til Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet. Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at gjennomføring av meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer. Klima- og miljødepartementet sendte i november 2025 forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen, på høring. Komiteen viser til at de sentrale forslagene i høringen er forslag om å heve strafferammene for en rekke miljøkriminalitetsbestemmelser, gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket, samt å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. Høringsfristen var 25. februar 2026, og det har kommet inn over 240 høringsinnspill.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrev fra statsråd Bjelland av 30. mars 2026. Representantforslaget omfatter tiltak innenfor flere departementers og statsråders ansvarsområder. Klima- og miljødepartementet har derfor innhentet innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Energidepartementet.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet. Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføring av meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer.

Disse medlemmer støtter opp om statsrådenes konklusjoner i svarbrevet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til Økokrims trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge (Trusselvurdering 2025 – Miljøkriminalitet). Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet kan være en lønnsom form for kriminalitet, som samtidig kan være vanskelig å oppdage, og som kan gi store skader på norsk natur og økonomi. Svekkelse av økosystemer og naturverdier øker sårbarheten for naturkatastrofer, svekker norsk naturbasert økonomi og innebærer et tap av verdifull natur, som har en egenverdi.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har satt strafferammen for brudd på forurensningsloven til tre års fengsel, og 15 års fengsel for grove brudd. Disse medlemmer mener straffenivået reflekterer at potensialet for høy fortjeneste kombinert med lav oppdagelsesrisiko tilsier strenge straffer. Disse medlemmer er likevel bekymret for at regjeringen ikke gjennomfører tilstrekkelige tiltak som sikrer norsk natur mot miljøkriminalitet, og viser til at det i de siste årene er begått en rekke alvorlige handlinger som ikke har resultert i personlig straffeansvar. Disse medlemmer viser til skriftlig høringsinnspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter, hvor det uttrykkes bekymring over Økokrims rapporter, som over en årrekke har dokumentert gjennomgående og dårlig oppfølgning av miljøkriminalitet i flere sektorer.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok et nullutslippsmål for olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten allerede i St.meld. nr. 58 (1996–97), men at det fortsatt pågår utslipp av svært giftige stoffer fra petroleumsvirksomheten, ifølge Offshore Norge (Offshore Norges klima- og miljørapport for 2025). Disse medlemmer viser videre til at VG har avdekket at arbeidere på Melkøya LNG er plaget med alvorlige symptomer, sannsynligvis fra urapporterte utslipp til luft (VG 1. juni 2025, Mystisk gass på Melkøya: Ansatte kaster opp, blør neseblod og mister hukommelsen), samt at Equinor er siktet for grove brudd på forurensningsloven på grunn av utslipp fra raffinerianlegget på Mongstad. Disse medlemmer viser videre til at Økokrim advarer om at det foregår omfattende kriminalitet i havnæringen, herunder kvotejuks, ulovlig bruk av legemidler, dårlig dyrevelferd, forurensede utslipp og rømming av oppdrettsfisk.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet kun i svært få tilfeller velger å anmelde brudd på forurensningsloven, og til at det finnes flere eksempler på at sivilsamfunnet har tatt på seg oppgaven med å anmelde lovbrudd. Disse medlemmer mener det først og fremst er myndighetene, herunder Miljødirektoratet og Havindustritilsynet, som må stilles til ansvar for å håndheve forurensningsloven. Samtidig vil disse medlemmer understreke den historiske viktigheten av sivilsamfunnets rolle i å ettergå miljøkriminalitet.

Disse medlemmer viser videre til at påtalemyndighetene kun i svært sjeldne tilfeller holder bedriftsledere personlig straffansvarlige når virksomheten deres begår alvorlig miljøkriminalitet. Disse medlemmer mener praksisen hvor bedriftsledere ikke holdes personlig ansvarlig for alvorlig miljøkriminalitet undergraver prinsippet om likhet for loven, samt det allmennpreventive hensynet. Disse medlemmer mener at alvorlig miljøkriminalitet, herunder konsekvenser for kritiske naturverdier og menneskers liv og helse, kunne vært unngått dersom forurensningsloven ble håndhevd strengere.

Disse medlemmer viser videre til at Økokrim fremhever en økning i anmeldelser mot norske kommuner, og at dette i hovedsak gjelder ulovlige inngrep i forbindelse med etablering av vei, også i vernede områder. Økokrim ser med bekymring på at Statsforvalterens rolle har blitt svekket de siste årene (Økokrims rapport side 51).

«Statsforvalterne har under de siste stortingsperiodene fått føringer om å fremme færre innsigelser av hensyn til det lokale selvstyret. Mindre kontroll av lokale beslutningstakere og helhetlig tilsyn er en sårbarhet som øker risikoen for ulovlig forskjellsbehandling, myndighetsmisbruk og korrupsjon.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å styrke politiets arbeid med miljøkriminalitet, gjennom arbeid med både trusselvurdering, etterretning og forebyggende arbeid, senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å gi økt tilsyn, økt etterforskningskapasitet og økt oppsynskapasitet hos respektive myndigheter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som styrker Statsforvalterens evne til å føre tilsyn med kommunene og anmelde miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å styrke sivilsamfunnets historisk betydningsfulle rolle og kapasitet i å ettergå og anmelde miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan øke bruken av personlig straff i forbindelse med alvorlig miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet senker terskelen for å anmelde miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet utfører regelmessige tilsyn, følger opp at pålegg blir gjennomført, og anmelder alle lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet som standard praksis anmelder alle utslipp som ikke er i tråd med gitt utslippstillatelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet ber operatører for petroleumslisenser avslutte produksjonen i perioder hvor operatøren ikke kan operere innenfor norsk lov.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Havindustritilsynet har strengere kontroll av avvik.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Havindustritilsynet senker terskelen for pålegg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke strafferettslig forfølgelse av miljøkriminalitet ved å styrke anmeldelsespraksis, heve strafferammer i naturmangfoldloven og viltloven og arbeide for økt bruk av inndragning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Økokrims nyeste trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge (Trusselvurdering 2025 – Miljøkriminalitet). Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet kan være en lønnsom form for kriminalitet, som samtidig kan være vanskelig å oppdage, og som kan gi store skader på norsk natur og økonomi. Svekkelse av økosystemer og naturverdier øker sårbarheten for naturkatastrofer, svekker norsk naturbasert økonomi og innebærer et tap av verdifull natur, som har en egenverdi.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs stortingsmelding, Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet, som presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføring av meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer. Disse medlemmer viser til at Klima- og miljødepartementet i november 2025 sendte forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen på høring. De sentrale forslagene i høringen er forslag om å heve strafferammene for en rekke miljøkriminalitetsbestemmelser, gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket, samt å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. Høringsfristen var 25. februar 2026, og det har kommet inn over 240 høringsinnspill. I høringsnotatet foreslås det ikke endringer i straffeloven § 240 om alvorlig miljøkriminalitet. Departementet vurderer behovet for endringer i bestemmelsen i en egen prosess. Stortingsmeldingen Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar, legger grunnlaget for en styrket innsats når det gjelder forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. For å sørge for en god oppfølging av stortingsmeldingens 47 tiltak er det nedsatt en tverrdepartemental samordningsgruppe. Målet er at tiltakene skal gjennomføres i løpet av en periode på fire år, altså innen juni 2028.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de viktige temaene representantforslaget tar opp, er i prosess og ute på høring. Høyre har i sitt alternative budsjett for 2026 lagt inn 15 mill. kroner ekstra til Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet henger i økende grad sammen med annen organisert kriminalitet. Derfor er Høyres forslag til generell styrking av politiet helt avgjørende for å ha nok kapasitet til å faktisk etterforske disse sakene.