Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 23. mars 2026 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. april 2026.

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 171 S (2025–2026) om ny modell for nettleie, fremsatt av Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til at investeringer i strømnettet hovedsakelig finansieres gjennom nettleien, og videre at nettleien varierer mellom ulike nettselskaper.

Komiteen viser til at det har kommet elleve skriftlige høringsinnspill til komiteens behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at tilstrekkelig og rimelig kraft har blitt et nødvendig grunnlag for både velferd og verdiskaping. Disse medlemmer påpeker at det var riktig at regjereringen innførte Norgespris 1. oktober i 2025, for å sikre en sterkere forutsigbarhet i strømpolitikken. Disse medlemmer minner om at dette også var grunnen til at regjeringen med sterk støtte fra Stortinget allerede i desember 2021 lanserte landets første strømstøtte.

Disse medlemmer viser til at det foreløpig i 2026 er anslått å bli utbetalt om lag 11 mrd. kroner til Norgespris og strømstønad for strøm, og at dette blir gjort i tillegg til å redusere elavgiften.

Disse medlemmer gjør likevel oppmerksom på at en betydelig andel av strømregningen består av nettleien som brukes til å etablere og vedlikeholde infrastrukturen i strømnettet, og at det kommer frem ulikheter i de ulike nettregionene som også blir påvirket av blant annet befolkningstetthet, topografi og kapasitetsbehov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2022 har brukt flaskehalsinntektene til å holde nettleien nede i områder med høy strømpris, og at det siden denne innføringen har blitt brukt 10 mrd. kroner til å redusere nettleien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at elektrisk kraft er en nødvendighet, og at stabil tilgang på strøm er en grunnleggende forutsetning for moderne samfunn. Dette forutsetter ikke bare tilstrekkelig kraftproduksjon, men også betydelige investeringer i kraftnettet.

Disse medlemmer viser til at investeringer i strømnettet i hovedsak finansieres gjennom nettleien. Prinsippet om at de som bruker nettet, også betaler for det, gir etter disse medlemmers syn riktige prissignaler, fremmer kostnadsbevissthet og legger til rette for effektiv utnyttelse og utvikling av infrastrukturen.

Samtidig registrerer disse medlemmer at dagens praktisering av dette prinsippet gir skjeve utslag. Det er i dag betydelige geografiske forskjeller i nettleien mellom ulike deler av landet. Disse forskjellene skyldes i stor grad strukturelle forhold som lav kundetetthet, krevende topografi og lange avstander, og i mindre grad forhold den enkelte nettkunde kan påvirke.

Disse medlemmer mener at en stadig større del av investeringsbehovet i strømnettet er drevet av politisk vedtatte mål, særlig knyttet til klimamål, ved elektrifisering og omlegging av energibruk. Disse medlemmer mener dette svekker sammenhengen mellom beslutning og betaling, og innebærer at kostnader i økende grad veltes over på nettkunder uavhengig av deres faktiske bidrag til investeringsbehovet.

Disse medlemmer vil i det videre fremheve at Statnett i sine analyser anslår investeringsbehovet i transmisjonsnettet til om lag 150–200 mrd. kroner de neste ti årene. Når investeringer i regional- og distribusjonsnettet inkluderes, vil det samlede investeringsbehovet med stor sannsynlighet kunne være vesentlig høyere. Etter disse medlemmers vurdering innebærer dette et betydelig kostnadspress fremover, med risiko for ytterligere økning i nettleien for både husholdninger og næringsliv.

Disse medlemmer vil videre fremheve at eierskapsstrukturen i sektoren forsterker utfordringsbildet. Nettselskapene er i stor grad offentlig eid, noe som innebærer at det offentlige både fastsetter rammebetingelsene som driver investeringsnivået, og samtidig mottar inntektene fra virksomheten. Etter disse medlemmers syn innebærer dette i praksis en form for offentlig finansiering utenfor ordinær budsjettbehandling, med svakere prioritering og mindre transparens.

Disse medlemmer vil understreke at utfordringen ikke ligger i selve prinsippet om brukerfinansiering, men i hvordan dette praktiseres i møte med politisk drevne investeringer. En avvikling av brukerfinansieringen vil etter disse medlemmers syn ikke være en hensiktsmessig løsning, da dette vil innebære økt offentlig pengebruk og en ytterligere utvidelse av statens rolle i energisektoren.

Etter disse medlemmers syn er det behov for en ny modell for nettleie som i større grad hensyntar de omfattende investeringene som nå ligger foran oss, og som sikrer en mer hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet. En slik modell bør etter disse medlemmers vurdering i større grad koble beslutning og kostnadsansvar.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at en større andel av investeringer som er utløst av politiske vedtak, herunder vurdere ulike grader av statlig finansiering eller økt bruk av flaskehalsinntekter. Dette vil kunne dempe de største utslagene i nettleien, samtidig som de grunnleggende fordelene ved brukerfinansiering opprettholdes.

Videre mener disse medlemmer det bør vurderes om dagens industrirabatter er tilstrekkelig treffsikre, eller om de bidrar til en skjev kostnadsfordeling mellom kundegrupper. Tilsvarende bør ordningen med anleggsbidrag gjennomgås, med sikte på å sikre at kostnader i større grad bæres av aktører som utløser behovet for nye investeringer.

Samlet sett mener disse medlemmer at en slik omlegging vil kunne bidra til mer effektiv ressursbruk, redusere risikoen for uforholdsmessig kostnadsbelastning på enkeltgrupper, og sikre at utviklingen av kraftsystemet skjer på en måte som er både samfunnsøkonomisk rasjonell og bærekraftig over tid.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer, og som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet, herunder vurdere økt bruk av flaskehalsinntekter, justering av industrirabatter og anleggsbidrag, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener elektrisk kraft er et nødvendighetsgode, og tilgang til strøm er en forutsetning for bosetting, næringsvirksomhet og verdiskaping i hele landet. Norge har klare og brede politiske mål om økt elektrifisering av samfunnet. Dette forutsetter ikke bare økt kraftproduksjon, men også betydelige investeringer i kraftnettet. Investeringer i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettleien. I dag er det svært store geografiske forskjeller i nettleien mellom ulike deler av landet. Nettleien varierer fra om lag 20 øre/kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre/kWh i de dyreste. Dette innebærer at enkelte nettkunder betaler opptil fire ganger så høy nettleie som andre. Disse forskjellene skyldes blant annet strukturelle forhold som lav kundetetthet, krevende topografi og lange linjer, og ikke forhold den enkelte nettkunde kan påvirke. Det er etter disse medlemmers syn urimelig at nettkunder i slike områder alene skal bære kostnadene ved nasjonale mål om elektrifisering, beredskap og forsyningssikkerhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at han i 2019 fremmet forslag om at Stortinget skulle be regjeringen utrede hvordan nettleien kunne utjevnes på en mer rettferdig måte. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) leverte sin faglige vurdering i Høringsdokument Nr. 1/2019 Utredning av virkemidler for utjevning av nettleie. Her ble det pekt på to hovedmodeller for utjevning: Statlig finansierte tilskuddsordninger, og brukerfinansiert tariffutjevning, hvor kostnader i strømnettet i større grad fordeles mellom alle nettkunder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at utjevning av nettleie historisk har vært basert på tilskudd over statsbudsjettet. Erfaringene viser at slike ordninger er lite forutsigbare, da bevilgningene har variert betydelig fra år til år, og enkelte år har de vært helt fraværende. Dette svekker ordningens effekt og legitimitet. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en varig, forutsigbar og reell tariffutjevning, som ikke er avhengig av årlige budsjettforhandlinger.

Disse medlemmer mener at en brukerfinansiert tariffutjevning er den mest treffsikre og robuste løsningen. En slik modell innebærer at alle nettkunder bidrar med et mindre beløp, som samles i en nasjonal utjevningspott og brukes til å redusere nettleien for kunder i områder med særlig høye nettkostnader.

Disse medlemmer legger til grunn at utjevningen bør baseres på eksisterende kriterier og datagrunnlag som RME allerede benytter i reguleringen av nettselskapene, herunder gjennomsnittlig nettkostnad per kWh. Ordningen bør være teknologinøytral og enkel å administrere, med lave administrative kostnader. Finansieringen bør være brukerfinansiert for å sikre stabilitet og forutsigbarhet over tid. Størrelsen på utjevningspotten bør kunne knyttes til en andel av nettselskapenes samlede inntektsrammer for å gi fleksibilitet når nettkostnadene endrer seg over tid.

Disse medlemmer mener en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene vil styrke den samfunnsmessige aksepten for videre elektrifisering og nødvendige investeringer i kraftnettet. Det vil også bidra til å sikre at beredskapstiltak og forsterking av nettet – som gjøres av hensyn til hele samfunnet – ikke veltes urimelig over på enkelte lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag om dette.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at nettleien allerede er høy relativt sett, og at det er forventet en betydelig økning i nettleien også de kommende årene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at den gjennomsnittlige nettleien i tredje kvartal 2024 økte sammenlignet med året før, slik at nettleien på dette tidspunktet utgjorde den dyreste delen av strømregningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har også varslet om en voldsom økning av nettleien fram mot 2030, i rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030» (september 2024). I Trøndelag kan innbyggerne vente seg en prisøkning på rundt 30 pst., på Østlandet en økning på 25 pst., ifølge rapporten.

Dette medlem ønsker derfor diskusjonen om byrdefordelingen av utbyggingen av strømnettet velkommen. I dag har Norge et omfordelende skattesystem som tar hensyn til bedrifter og privatpersoners betalingsevne når fellesskapsløsninger skal finansieres. Nettleien tar på sin side ingen sosiale hensyn. Dette medlem er likevel uenig med forslagsstiller i at statlig finansiering av nettleien er en dårlig modell. Forslagsstiller peker på uforutsigbarhet som et problem i så henseende. Men på den positive siden vil det å skyve kostnadene over på staten kunne føre til en større diskusjon om prioritering av nettutbygging. Selv om det er behov for å oppgradere og bygge ut nett flere steder, slik som for eksempel i Grenlandsområdet, har de siste tiårene med nettutbygging vært preget av flere dårlige prioriteringer. Bygging av dyre utenlandskabler har fått forrang. Det samme har elektrifisering av norsk olje og gass, som altså pynter på Norges nasjonale utslipp, men har usikker global effekt. Vi trenger i stedet et finansieringssystem som i større grad tar hensyn til prisen kundene betaler, og til skadene utbyggingen påfører naturen.