Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse av 17. april 2026, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til Representantforslag 211 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Siv Sætran og Erling Sande. Forslagene omhandler endring av utredningsinstruksen.

Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås å be regjeringen endre instruks om utredning av statlige tiltak slik at forvaltningen i sitt utredningsarbeid skal vurdere redusert byråkrati og enkle regler som selvstendige hensyn.

Komiteen viser til at det i representantforslaget også foreslås en endring slik at utredningsinstruksen sikrer en bedre vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, herunder særskilte vurderinger for små og mellomstore bedrifter.

Komiteen viser videre til at det i representantforslaget forslås å be regjeringen innarbeide krav i utredningsinstruksen om at berørte næringer og andre relevante interessenter skal involveres tidlig i utredningsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige i at forenkling og redusert byråkrati er svært viktig, særlig for å skape gode rammevilkår for mindre bedrifter. Det er også avgjørende at konsekvenser for næringslivet utredes godt, og at berørte næringer og interesser involveres tidlig i arbeidet. Utredningsinstruksen setter krav til utredning før endringer i regelverk gjennomføres. Blant annet skal næringsliv og berørte aktører høres før myndighetene konkluderer om løsninger. Flertallet legger til grunn at utredningsinstruksen også bør følges ved endringer i instruksen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med utredningsinstruksen, vurdere om redusert byråkrati og enkle regler bør inngå som selvstendige hensyn i instruksen, hvordan vurderingene av økonomiske og administrative konsekvenser kan forbedres, særlig konsekvenser for mindre bedrifter, og hvordan berørte næringer og andre relevante interessenter kan involveres tidlig i utredningsarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om endringer i utredningsinstruksen for å styrke hensynet til forenkling, redusert byråkrati, bedre vurdering av konsekvenser – særlig for små og mellomstore virksomheter – samt tidlig involvering av berørte næringer. Disse medlemmer er enige i målet om å redusere administrative byrder og sikre mer effektive og målrettede tiltak.

Samtidig vurderes det at dagens utredningsinstruks med tilhørende veiledning i hovedsak allerede ivaretar disse hensynene, blant annet gjennom krav til vurdering av konsekvenser for næringsliv og involvering av berørte aktører. Utfordringen synes i større grad å ligge i etterlevelse og i den samlede belastningen av regelverk over tid, heller enn i mangel på regler.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen arbeider med forenklingstiltak, herunder en varslet forenklingsstrategi for næringslivet, og mener eventuelle behov for justeringer i regelverk og veiledning bør vurderes i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter forslagene i representantforslaget om å endre utredningsinstruksen slik at hensynet til redusert byråkrati og konsekvenser for og involvering av næringslivet og andre interesser blir selvstendige hensyn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) av 19. februar 2016 nr. 184, slik at forvaltningen i sitt utredningsarbeid skal vurdere redusert byråkrati og enkle regler som selvstendige hensyn.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer slik at utredningsinstruksen sikrer en bedre vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, herunder særskilte vurderinger for små og mellomstore bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide krav i utredningsinstruksen om at berørte næringer og andre relevante interessenter skal involveres tidlig i utredningsarbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utredningsinstruksen skal legge til rette for gode og relevante vurderinger i den enkelte sak, og understreker at ulike hensyn må vurderes når de er relevante for den konkrete utredningen. Disse medlemmer mener at hensynet til redusert byråkrati og enkle regler kan være viktig i enkelte saker, mens andre hensyn, som klima, natur, barn, likestilling, nasjonal sikkerhet eller distriktsvirkninger, kan være avgjørende i andre saker.

Disse medlemmer viser til at utredningsinstruksen må ses i sammenheng med tilhørende veiledningsmateriell, som gir mer målrettet veiledning om hvordan ulike hensyn skal ivaretas. Disse medlemmer peker på at det stadig fremmes ønsker om å ta inn nye enkelthensyn i selve instruksen, men mener at en omfattende opplisting av ulike hensyn vil kunne gjøre instruksen mer komplisert og mindre oversiktlig. Disse medlemmer mener videre at en slik liste verken vil kunne være uttømmende eller nødvendigvis gi bedre utredninger, og at det kan skape usikkerhet om hensyn som ikke er eksplisitt nevnt, skal vurderes.

Disse medlemmer understreker derfor betydningen av at det i hver enkelt sak foretas vurderinger av hvilke virkninger og hensyn som er mest sentrale og relevante. Disse medlemmer mener at dersom målet er bedre vurderinger av temaer som klima, natur, likestilling eller andre samfunnshensyn, vil godt veiledningsmateriell, tilstrekkelig kompetanse og nok tid til å gjennomføre grundige vurderinger være viktigere og mer treffsikre virkemidler enn å utvide selve utredningsinstruksen med stadig flere opplistede hensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange tiltak med direkte og særlig indirekte konsekvenser for natur og klima i dag ikke blir tilstrekkelig vurdert i statlige utredninger. Det har både Klimautvalget 2050 og Riksrevisjonen tidligere kritisert. Utredningsinstruksen angir generelle krav til utredninger, men omtaler i dag i liten grad natur- og klimahensyn. Det stilles heller ingen krav om å analysere natur- og klimarisiko. Dette gir et svakt beslutningsgrunnlag og bidrar til manglende helhetlig miljøperspektiv i statlige tiltak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) av 19. februar 2016 nr. 184 og tilhørende veileder, slik at det stilles krav til at forvaltningen i sitt utredningsarbeid vurderer klima- og naturkonsekvenser av relevante tiltak og virkemidler.»