Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om redusert bompengebelastning på rv. 4.

Komiteen viser til statsrådens svar av 9. april 2026, der det vises til at forutsetningen for utbyggingen og bompengefinansieringen bygger på lokalpolitiske vedtak. Innlandet fylkeskommune har fattet politiske vedtak, inklusivt om takstopplegget, samt stilt garanti med selvskyldnerkausjon for et lån.

Komiteen viser til at den totale finansieringen av utbyggingen på rv. 4 består av om lag 35 pst. statlige midler, at deler av strekningen omfattes av tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområder, og at innkrevingen av bompenger i den siste bomstasjonen ved Lygna startet opp i juli 2025, noe som gjør at det ikke foreligger trafikktall som dekker et helt år med samlet innkreving.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at uavhengig av politisk uenighet om prinsippet bompenger og nivået på satsene, så er denne finansieringsmodellen den modellen vi har brukt i en årrekke for å finansiere større utbygginger i veisektoren.

Disse medlemmer vil understreke at hele modellen bygger på lokale vedtak. Det er avgjørende at endringer i vedtatt finansiering må involvere lokale og regionale myndigheter som har garantert økonomisk for prosjektene.

Disse medlemmer viser til at den siste bomstasjonen på rv. 4 ble åpnet i juli 2025, og det foreligger derfor ikke trafikktall som dekker et helt år med samlet innkreving. En endring allerede nå – uten involvering av lokale myndigheter – kan skape usikkerhet om finansieringen av hele prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bompengebelastningen for lokalbefolkning og næringsliv er altfor høy på rv. 4. Disse medlemmer legger også til grunn at det ikke er samsvar mellom bompengebelastning og økt nytteverdi av veiutbyggingen. Deler av den nye veistrekningen gir ingen økt kapasitet og tar ikke høyde for den trafikkveksten som vil komme de nærmeste årene. Det er videre slik at deler av den nye veien er av dårlig kvalitet, og det har allerede oppstått betydelige ujevnheter som også bør inngå som en del av en helhetsvurdering av bompengebelastningen i prosjektet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bompengeopplegget for rv. 4 Roa–Lygna, herunder takstnivå og rabattsatser for både persontrafikk og næringstransport, og komme tilbake til Stortinget med forslag om reduksjon av bompengebelastningen i veiprosjektet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget om reduserte bompengesatser. Disse medlemmer merker seg et høyt bompengenivå og viser til tilsvarende forslag for E39 Mandal–Kristiansand og E6 Ulsberg–Melhus.

Disse medlemmer mener bompenger er et viktig virkemiddel for å få realisert viktige samferdselsprosjekt, men mener samtidig at den samlede belastningen ikke må bli for høy. En reduksjon i bompengebelastningen kan løses med å forlenge nedbetalingstiden. Disse medlemmer påpeker viktigheten av dialog og samarbeid med lokale myndigheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med forslag til forlenget nedbetalingstid for lånene på prosjektet rv. 4 Roa–Lygna, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at rv. 4 Roa–Lygna er en strekning som nettopp er åpnet, og at gjennomsnittstakstene i bompengeopplegget er lavere enn det som ble forutsatt i bompengeproposisjonen.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet selv hadde samferdselsministeren da bompengeopplegget ble vedtatt, og mener det fremstår noe spesielt at partiet gikk inn for et bompengenivå de mener er for høyt, selv når takstnivået i dag er lavere enn forutsatt.

Dette medlem mener generelt at det er viktig å sikre at bompengebelastningen for den enkelte bilist ikke blir for høy, og at tilbudsforbedringen står i stil med det man får igjen. Dette medlem viser videre til at det er en grunnleggende forutsetning for Senterpartiet at det er lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegget ettersom fylkeskommunen er garantist for lånet.

Dette medlem viser til at dagens takstnivå er i tråd med de lokalpolitiske vedtakene som lå til grunn for innkrevingen. Dette medlem viser til at dersom det oppstår en praksis der staten ettergir lån i allerede gjennomførte veiprosjekter, vil dette medføre at andre viktige veiprosjekter i resten av landet må vente enda lenger før de kan realiseres. Dette medlem mener at dersom det er ønske om endring av takstopplegget, må dette skje gjennom lokalpolitiske initiativ, og gjennom endring av nedbetalingstid.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for inntil 30 års nedbetalingstid på rv. 4 Roa–Lygna, dersom det er et lokalpolitisk ønske om dette.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at bompengefinansiering innebærer en usosial og urettferdig form for brukerbetaling, der vanlige folk og næringsliv i realiteten betaler for nødvendig infrastruktur som burde vært finansiert over offentlige budsjetter. Dette medlem mener at transportinfrastruktur er et statlig ansvar, og at økende bruk av bompenger bidrar til å forsterke geografiske og sosiale forskjeller.