Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Rune Krutå, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen.

Forslagsstillerne fremhever at helseplager i forbindelse med overgangsalderen ikke bare er et privat anliggende, men en utfordring for samfunnet som berører både helse, arbeidsliv, utdanning og forskning. Til tross for stort politisk fokus på kvinnehelse i flere år er det fortsatt uløste utfordringer som rammer halve befolkningen. Forslagsstillerne viser til forskning som påviser at det er sammenheng mellom hvor alvorlige plager man har i overgangsalderen, og tilstedeværelse på jobb, prestasjon og karrierevalg. Altfor mange kvinner klarer ikke å stå i arbeidslivet med disse plagene. Forslagsstillerne peker på behovet for en helhetlig tilnærming som inkluderer flere departementer, og som berører alt fra rettferdig tilgang til virksom behandling, tilrettelegging i arbeidslivet, økt kunnskap blant helsepersonell og mer forskning. Komiteen har mottatt svarbrev fra helse- og omsorgsministeren. Statsråden viser til de arbeider som er igangsatt, og at flere instanser nå jobber med å følge opp tiltak fra Kvinnehelseutvalget. Han viser også til at kvinnehelse er et prioritert område for regjeringen. Komiteen har mottatt 21 skriftlige innspill som i all hovedsak støtter forslagene. Mange høringsinstanser peker på mangel på samordning, mangel på kunnskap og behov for mer forskning.

Komiteen understreker at overgangsalderen ikke kun er en medisinsk prosess, men en livsfase som kan påvirke identitet, selvtillit, livskvalitet og funksjonsevne, både i arbeidslivet, familielivet og samfunnet for øvrig. Komiteen mener kvinnehelse over tiår har vært et forsømt område, til tross for at det har vært politisk oppmerksomhet om temaet fra ulike partier og regjeringer. Dette gjelder både medisinsk forskning, klinisk praksis og arbeidslivets håndtering av kvinners livsfaser. Det er etter komiteens syn behov for økt kunnskap, større åpenhet og en mer systematisk tilnærming.

Komiteen viser til at kvinner i alderen 45–55 år ofte representerer en gruppe med høy kompetanse og lang erfaring i arbeidslivet. Når mange i denne gruppen opplever redusert arbeidsevne eller faller ut av arbeidslivet som følge av overgangsplager, innebærer dette tap av arbeidskraft, produktivitet og kompetanse for samfunnet. Dette kan få konsekvenser for samlet yrkesdeltakelse, likestilling, pensjonsopptjening og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Det understrekes av forskere tilknyttet Alrek helseklynge, som løfter frem overgangsalder som et tema med både helsepolitiske og arbeidslivspolitiske implikasjoner, og som dermed ikke kun er et privat helseanliggende.

Komiteen viser videre til forsknings- og arbeidslivsprosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv, som anslår at om lag 27 500 norske kvinner går inn i overgangsalderen hvert år. Forskning viser at rundt en tredjedel av kvinner har betydelige plager i overgangsalderen, samtidig som en ny studie fra Danmark tyder på at tallet kan være enda høyere. Dette er plager som kan påvirke både livskvalitet og arbeidsevne. Symptomene er ofte sammensatte og kan omfatte blant annet søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, psykiske plager, redusert selvtillit og hormonelle endringer. Internasjonal forskning dokumenterer at slike plager kan føre til økt sykefravær, redusert arbeidsevne, overgang til lavere stillingsprosent og i enkelte tilfeller helt eller delvis uttreden fra arbeidslivet. Funnene støttes av KLAR-prosjektet, som også peker på at mange kvinner opplever mangelfull oppfølging både i helsetjenesten og i arbeidslivet. Komiteen understreker at overgangsalderen er en naturlig fase i kvinners liv, men at den for mange innebærer betydelige helseplager med konsekvenser for arbeidsevne og livskvalitet.

Komiteen mener det er viktig at det finnes evidensbasert og lett tilgjengelig informasjon for kvinner i overgangsalderen. Komiteen mener det er underordnet om denne bygges inn i Kvinnehelseportalen, Helsenorge.no, eller noe annet. Det viktige er at informasjonen finnes, og at den er oppdatert og lett tilgjengelig.

Komiteen mener at kvinnehelse er et spørsmål om struktur, økonomi og ledelse. Manglende satsing påvirker sykefravær, rekruttering og samfunnsøkonomi. Å prioritere kvinnehelse er etter komiteens syn å investere i produktivitet og bærekraft.

Økt kunnskap, bedre helsetjenester og mer systematisk tilrettelegging i arbeidslivet kan bidra til å redusere sykefravær og frafall,og legge til rette for at kvinner kan stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet. Dette er til nytte for den enkelte, for arbeidsgiver og for samfunnet som helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det ikke hjelper med økt kunnskap verken hos kvinner eller helsepersonell – eller å fjerne stigma eller tabu – hvis det medisinske tilbudet ikke er tilgjengelig. Disse medlemmer er bekymret for tilgangen til medisinsk behandling og merker seg høringsinnspillet fra Aleris, som viser til at ventetiden for offentlig gynekolog/avtalespesialist kan være opptil et halvt år. Aleris viser videre i sitt høringsinnspill til at de offentlige ventetidene for kvinnehelseinngrep og behandlinger kan være opptil ett år, eller i noen tilfeller mer. Disse medlemmer mener privat kapasitet må nyttiggjøres, slik at muligheten til å få god hjelp ikke avhenger av den enkelte kvinnes mulighet til å betale selv.

3.1 Tilgang til behandling av overgangsplager

Komiteen mener det er behov for å sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager. I svarbrevet fra statsråden står det at dette «er en prioritert oppgave for regjeringen». Komiteen mener det er viktig å utfordre handlingsrommet i dagens blåreseptordning, og viser til at Direktoratet for medisinske produkter har metodevurdert bruk av hormonbehandling ved overgangsalder. Det bør vurderes om behandling av overgangsplager, herunder hormonbehandling og relevant legemiddelbruk, kan innlemmes som en del av blåreseptordningen der det er faglig begrunnet. Komiteen merker seg at regjeringen gjør denne vurderingen, og vil understreke at en slik behandling vil kunne redusere plager hos den enkelte kvinne og redusere tap av arbeidskraft, produktivitet og kompetanse for samfunnet.

Samtidig som det gjøres vurderinger for innlemming i blåreseptordningen, mener komiteen også at det bør gjøres en vurdering av muligheten for å tilby ikke-hormonelle alternativer for kvinner som ikke kan benytte hormonbehandling. Komiteen merker seg videre at flere høringsinstanser trekker frem at tilgangen til behandling for overgangsplager til tider er ustabil. Komiteen mener regjeringen bør ta med disse bekymringene i videre planlegging av legemiddelpolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, understreker at endringer i blåreseptordningen må følge ordinære budsjettprosesser, men at det er nødvendig å få fremlagt en plan for Stortinget for hvordan ordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til kvinner med medisinsk behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder hormonbehandling og relevant legemiddelbruk innlemmet i blåreseptordningen der det er faglig begrunnet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at endringer i blåreseptordningen må bygge på faglige vurderinger og vil være et spørsmål om prioritering i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at et anmodningsvedtak i denne saken vil gi et signal om hva man ønsker å få til, men at en slik prioritering må følge de ordinære budsjettprosessene og avklares i forbindelse med statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder vurdere hvorvidt og hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til kvinner som har medisinsk behov for dette i overgangsalderen, der det er faglig begrunnet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til kvinner som har medisinsk behov for dette i overgangsalderen, der det er faglig begrunnet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.2 Partene i arbeidslivet

Komiteen mener at tiltak på arbeidsplassen knyttet til overgangsalder og perimenopause må inngå i HMS-arbeidet og forankres i det ordinære arbeidsmiljøarbeidet og utformes som en del av livsfasearbeidet i arbeidslivet, og ikke som isolerte tiltak rettet mot den enkelte kvinnelige arbeidstaker.

Komiteen viser videre til at bedriftshelsetjenesten vil være en viktig aktør for å innlemme overgangsalderen i et systematisk arbeid med livsfaseperspektiv på arbeidsplassen. Komiteen viser eksempelvis til Nærværsprosjektet i Bergen, hvor trekantsamtaler mellom arbeidsgiver, jordmor og den gravide har vist til gode resultater og at gravide klarer å stå lenger i jobb.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener at overgangsalderen må forstås som et livsfase- og arbeidslivstema på linje med graviditet og småbarnsfasen. Arbeidsgivere trenger kunnskap og verktøy, helsetjenesten trenger faglig trygghet og oppdatert kompetanse, og kvinner trenger kunnskap om og forutsigbar tilgang til behandling, støtte og tilrettelegging. Flertallet viser til at enkelte arbeidsgivere har igangsatt systematisk arbeid, blant annet Bergen kommune, som har utviklet veiledere, arrangert temakvelder og arbeidet aktivt med livsfaseperspektiv og nærvær. Slike initiativ er imidlertid ikke standardisert eller tilstrekkelig utbredt.

Flertallet mener at partene i arbeidslivet bør involveres i arbeidet med å utvikle veiledningsmateriell for arbeidsgivere og tillitsvalgte med anbefalinger for om hvordan overgangsalderen kan hensyntas gjennom personalpolitikk, tilrettelegging og ledelse, med mål om redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse. Flertallet mener at man i dette arbeidet må se på hvordan en i større grad kan utforme et arbeidsliv med et livsfaseperspektiv, hvor overgangsalderen er en naturlig del av dette, og hvor en utvikler veiledningsmateriell og anbefalinger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen initiere et samarbeid med partene i arbeidslivet om å utvikle veiledningsmateriell og anbefalinger for arbeidsgivere om hvordan overgangsalderen kan hensyntas.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener behov for veiledningsmateriell om ivaretakelse av arbeidstakere i overgangsalder bør initieres av arbeidsgivere og partene i arbeidslivet.

3.3 Pilotprosjekt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg at flere av høringsinnspillene trekker frem bransjeprogrammene under IA-avtalen som positive. Flertallet mener at bransjeprogrammene er viktige, og at det er en styrke at arbeidet er initiert av partene, som også nominerer bransjer som skal delta. Flertallet merker seg videre at flere trekker frem at et prosjekt rettet mot kvinner i overgangsalderen vil kunne gi positive resultater, og at flere etterspør den type prosjekt. Pilotprosjektene som en del av partssamarbeidet bør også vurderes for pilotering innenfor kvinnehelse og overgangsplager for kvinner. Flertallet mener at dette bør utformes i samarbeid med KS og kommunene for best mulig gjennomføring.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere pilotprosjekter i utvalgte sektorer for å redusere sykefravær knyttet til overgangsalder, og rapportere om resultatene til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeid for å redusere sykefravær knyttet til overgangsalder bør inngå i HMS-arbeidet i arbeidslivet.

3.4 Kompetanseheving og veiledningsmateriale i utdanning og helse

Komiteen understreker at legers og annet helsepersonells kompetanse er avgjørende. Fastleger er særlig viktige og noen av de første som treffer pasienter som tar kontakt med helsetjenesten. De er døråpnere til helsetjenesten, og manglende kompetanse på kvinnehelse kan gi dårligere helseoppfølging.

Komiteen understreker at det pågående arbeidet statsråden viser til i sitt svarbrev til komiteen, om at regjeringen i 2026 skal jobbe for at allmennlegetjenesten er rigget for å bidra til å redusere antall sykemeldinger, gi raskere avklaringer, flere graderte sykemeldinger og tett, tverrfaglig oppfølging, må prioriteres, også i lys av denne saken med fokus på kvinnehelse og overgangsalderen.

Mange kvinner opplever også at plagene bagatelliseres, og at rådene varierer. Det er etter komiteens syn en utfordring at helsepersonell i begrenset grad får systematisk opplæring i overgangsalder og hormonbehandling. Komiteen viser til Legeforeningens høringsinnspill, hvor de understreker behovet for en mer enhetlig faglig praksis, bedre kliniske verktøy og styrket undervisning om overgangsalder i grunn- og videreutdanningene for leger. Dette bør være en del av arbeidet regjeringen gjør på tvers av departementene. Komiteen deler KS sin vurdering, som vektlegger at kunnskapen må innlemmes i eksisterende utdanning og strukturer, og at en må styrke kvinnehelse som tema i grunnutdanning, videreutdanning og veiledning innenfor de etablerte faglige strukturene.

Komiteen viser til den nylige endringen i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning med ikrafttredelse 1. august 2027, og mener at dette bør gjøres for flere utdanningsløp.

Komiteen mener derfor det bør innføres nasjonale retningslinjer for helsetilbudet for kvinner i overgangsalderen.

Komiteen fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre nasjonale råd, retningslinjer og anbefalinger for helsetilbudet for kvinner i overgangsalderen og økt kompetanse hos fastleger og annet relevant helsepersonell.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre informasjonen om kvinnehelse kjent til helsepersonell, og særlig fastleger, for økt kompetanseheving.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre integrering av kvinnehelse og livsfaseperspektiv i medisinsk og helsefaglig utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forsalg:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse og livsfaseperspektiv integreres i relevante medisinske og helsefaglige utdanninger ved revisjoner og oppdateringer av rammeplaner og i RETHOS.»

3.5 Underliggende etater

Komiteen viser til at Stortinget i 2024 vedtok at regjeringen skal sikre bedre ivaretakelse av kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet. I statsbudsjettet for 2026 er Kvinnehelsestrategien fulgt opp gjennom tildelingsbrev til underliggende etater og oppdragsbrev til de regionale helseforetakene. Komiteen mener dette må følges opp gjennom systematisk arbeid, tydelig ledelse og reell kulturendring, ikke kun gjennom etablering av formelle systemer.

Komiteen fremmer med det som bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsette å be helseforetakene og underliggende etater styrke innsatsen for kvinnehelse i styringsdokumentene. For å lykkes med dette ber Stortinget om at det også utvikles relevante indikatorer i fremtiden.»

3.6 Forskning

Komiteen merker seg statsrådens svar om at helse i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022–2023)) er ett av seks prioriterte tematiske områder. Under denne prioriteringen løftes forskning om kjønnsforskjeller i helse og kvinnehelse særskilt fram. Det kommer også frem at det settes av øremerkede forskningsmidler til kvinners helse- og kjønnsperspektiv gjennom Forskningsrådet. Videre peker komiteen på at det i regjeringens kvinnehelsestrategi er tydeliggjort betydningen av kunnskap om kvinnehelse, og at det i strategien er et konkret tiltak om å øke kunnskap om overgangsalder og -plager.

Med bakgrunn i behovet for en økt satsing på kvinnehelseforskning fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på kvinnehelse og overgangsalder, inkludert sammenhenger mellom helse, arbeid, sykefravær og samfunnsøkonomi, og gjennom dette arbeidet sikre at kjønnsperspektivet systematisk integreres i helse- og arbeidslivsforskning.»

Forrige kapittel
Neste kapittel