Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Siv Sætran, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse av 25. februar 2026, som er lagt ved denne innstillingen.

Komiteen viser til at et bredt stortingsflertall stilte seg bak ordningen med aksjesparekonto i skatteforliket i 2016, jf. Innst. 273 S (2015–2016). Da ordningen ble innført i 2017, ble den avgrenset til andeler i aksjefond med over 80 pst. aksjeandel, børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis innenfor EØS. De senere årene er det blitt vanligere å omsette aksjer i små og mellomstore bedrifter på egne markedsplasser med enklere regler.

Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås å sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at markedsplasser som Euronext Growth har blitt en verdifull kilde til finansiering for vekstbedrifter i Norge. I Sverige er det åpnet for at midler på svensk aksjesparekonto («investeringssparkonto») kan investeres i aksjer som er notert på denne typen markedsplasser. Begrunnelsen for aksjesparekonto var å legge til rette for sparing og å bedre kapitaltilgangen for norske bedrifter. En utvidelse av aksjesparekontoordningen til også å omfatte aksjer på markedsplasser for mindre bedrifter vil være en naturlig videreføring av Stortingets intensjon med ordningen, og vil gi likere vilkår mellom Norge og Sverige.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen sende et slikt forslag på høring, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen første halvår 2026 sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto, med sikte på innføring 1. januar 2027.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansministerens uttalelse til representantforslaget, og er i likhet med ham positive til ordningen med aksjesparekonto. Disse medlemmer viser til at det er flere hensyn som må veies mot hverandre når en skal vurdere utforming av ordningen. Det er ønskelig at ordningen er mest mulig fleksibel for skattyterne. Samtidig må forbrukerhensyn – særlig hensynet til investorbeskyttelse – stå sentralt ved en vurdering av ordningen. Det pekes særlig på at en multilateral handelsfasilitet er underlagt noe enklere regulering enn et regulert marked, som ordinære børser, og at det er betydelig risiko knyttet til investeringer i nystartede selskaper. Videre må det blant annet tas hensyn til aktørene som tilbyr aksjesparekonto. Å utvide ordningen øker den operasjonelle kompleksiteten for tilbyderne som skal drifte det tekniske, og som har ansvar for korrekt skatterapportering. Det må også legges vekt på å få en god og hensiktsmessig avgrensning.

Disse medlemmer mener at å utvide ordningen til å omfatte aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter, slik som Euronext Growth, kan ha positive sider. Samtidig mener disse medlemmer det må foretas en forsvarlig vurdering av hvordan de ulike hensynene kan ivaretas. For å gjennomføre en tilstrekkelig grundig vurdering i samsvar med utredningsinstruksen, bør det settes av noe mer tid enn det flertallets forslag legger opp til. En forhastet utredning gir risiko for at ordningen får uønskede virkninger eller ikke blir praktikabel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto, med sikte på å fremme et lovforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener bedre kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter kan være positivt, særlig for grønne vekstbedrifter som ofte benytter markedsplasser som Euronext Growth. Dette medlem viser til regjeringens vurdering om at en utvidelse av ASK krever grundigere utredning av forbrukerhensyn og tekniske konsekvenser. Euronext Growth innebærer høyere risiko og svakere rapporteringskrav, noe som krever tydelig risikoinformasjon til småsparere. Dette medlem påpeker at saken om aksjesparekontoutvidelsen ikke adresserer klima- og bærekraftshensyn, selv om sparekapital påvirker kapitalstrømmer, og dermed klima- og naturrisiko, i norsk økonomi. Dette medlem støtter å sende saken på høring, men mener at en eventuell utvidelse først kan vurderes etter analyser av risiko, forbrukervern, teknisk gjennomførbarhet og bærekraft.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring og utrede å utvide aksjesparekontoordningen (ASK) til å omfatte aksjer notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter. Utredningen må inkludere hvordan en utvidelse kan sikre sterkere forbrukerbeskyttelse og tydelig risikoinformasjon og bidra til økt kapitaltilførsel til grønne vekstbedrifter.»