Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til at en ordning med supplerende økonomisk stønad for personer med kort botid i Norge ble varslet i Utjamningsmeldinga våren 1999, og at lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg trådte i kraft i 2006. Komiteen vil videre understreke at supplerende stønad er en subsidiær og strengt behovsprøvd ytelse med formål om å sikre et minsteinntektsnivå og avlaste kommunene for varige sosialhjelpsutgifter. Komiteen viser til forslaget om å presisere i loven at retten til supplerende stønad bortfaller dersom mottakeren eller dens ektefelle i løpet av stønadsperioden får inntekt eller formue som overstiger lovens fastsatte grenser.

Komiteen ser i likhet med regjeringen behovet for presiseringer av reglene om behovsprøving for å tydeliggjøre rettstilstanden slik den allerede praktiseres. Komiteen mener dette vil bidra til en klarere og mer tilgjengelig regulering av retten til stønaden, samt at man unngår fremtidig tolkningstvil i forbindelse med behovsprøvingen av stønaden mot formue og inntekt som opparbeides under løpende stønadsforhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gå i retning av å redusere antall ytelser, og mener det er riktig å avvikle supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med en plan for å avvikle supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Fremskrittspartiets forslag over.

Disse medlemmer minner om at begrunnelsen for ordningen var å sikre et økonomisk fundament for personer over 67 år med så kort botid at de ikke har tjent opp tilstrekkelig alderspensjon i folketrygda til å greie seg i alderdommen.

Disse medlemmer mener det er bra at de personene det gjelder, kan få en mer langsiktig trygg inntekt i stedet for å måtte gå på økonomisk sosialhjelp, dette avlaster også kommunene. Det vil være uheldig om Fremskrittspartiets forslag får flertall og blir vedtatt.

Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for en presisering av regelverket rundt behovsprøving, dersom mottaker eller ektefelle i løpet av stønadsperioden får formue eller inntekt som overstiger fastsatte grenser i loven.

Disse medlemmer støtter på bakgrunn av dette regjeringens forslag til presisering i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er positivt at regjeringspartiet Arbeiderpartiet understreker betydningen av et økonomisk fundament for eldre innvandrere med kort botid. Disse medlemmer deler vurderingen av at supplerende stønad skal hindre at personer med kort botid blir henvist til økonomisk sosialhjelp, og at det derfor er uheldig dersom Fremskrittspartiets forslag om innstramminger skulle bli vedtatt.

Disse medlemmer mener likevel at det er et betydelig problem at regjeringen ikke foreslår å øke satsene i ordningen. For de som er avhengige av supplerende stønad, er nivået i dag så lavt at mange ikke har nok å leve av. Disse medlemmer viser til at stønaden tidligere lå på nivå med minstepensjon, men at innstrammingene under regjeringen Solberg har skapt et økende gap mellom hva en ordinær minstepensjonist og en enslig mottaker av supplerende stønad får utbetalt. Regjeringspartiet Arbeiderpartiet har ikke tatt grep for å tette dette gapet, til tross for at det er godt dokumentert at mange eldre innvandrere lever under fattigdomsgrensa.

Disse medlemmer viser til at for å få en full minstepensjon må man ha bodd i Norge i 40 år. Innvandrere og flyktninger som kommer hit som godt voksne, rekker ikke det før de fyller 67. De kan derfor i stedet få en supplerende stønad. Disse medlemmer viser til at stønaden er et alternativ til sosialhjelp, men er mer forutsigbar. Før var den på nivå med en minstepensjon. De siste årene, som følge av innstramningene til regjeringen Solberg, har det blitt et større gap mellom hva enslige innvandrere får i stønad og hva en ordinær enslig minstepensjonist får i pensjon. De som mottar stønaden, må møte opp hos Nav flere ganger i året for å ikke miste denne.

Disse medlemmer viser til MiRA-senterets høringssvar til departementet og stiller seg bak deres kritikk av regjeringens forslag:

«MiRA‑Senteret er kritisk til lovforslaget, da Senteret mener forslaget bidrar til å lovfeste en praksis der mottakerne av supplerende stønad pålegges urimelige krav om oppfølging og dokumentasjon. MiRA‑Senteret mener at utformingen og oppfølgingen av loven ikke bør ha reglene om økonomisk sosialhjelp som referansepunkt, men folketrygdloven, da dette vil innebære en større grad av likebehandling mellom eldre innvandrere og andre eldre og uføre innbyggere.»

Disse medlemmer ønsker også å vise til MiRA-senterets høringssvar når det gjelder usikkerhet rundt EØS-regelverket og hvordan regelendringene påvirker innvandrere fra EØS-land:

«Vi ser av høringsnotatet at Departementet konkluderer med at hverken nordisk konvensjon om trygd, EFTA‑konvensjonen, eller andre multilaterale konvensjoner som inneholder bestemmelser om minstestandarder for nasjonale trygdeordninger påvirker adgangen til å behovsprøve den supplerende stønaden. MiRA‑Senteret mener imidlertid det bør undersøkes nærmere hvorvidt Trygderettens kjennelse fra 16. september 2024 i sak om garantitillegg etter EØS‑reglene og konklusjonen om at NAV ikke hadde rett til å betale ut mindre enn minstepensjon til personer med trygdetid fra flere EØS‑land, får noen konsekvenser for ordningen med supplerende stønad. Denne saken ble anket 17. mars 2025, og endelig utfall av saken er følgelig ikke avklart.»

Disse medlemmer viser til at supplerende stønad gis etter en streng behovsprøving mot familiens øvrige inntekt og eventuell formue. Disse medlemmer mener at supplerende stønad ikke må innskrenkes til fordel for sosialhjelp som igjen er en mer utrygg ordning.