1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Loven gir personer som har fylt 67 år, og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden på grunn av kort eller ingen botid i Norge, krav på supplerende stønad. Videre gir loven uføre flyktninger som har liten eller ingen uføretrygd fra folketrygden på grunn av kort eller ingen botid i Norge, krav på supplerende stønad. Stønaden er subsidiær i forhold til andre inntektskilder og formue, og den gis derfor etter en streng behovsprøving.

Det foreslås i proposisjonen en presisering i reglene om behovsprøving av stønaden, slik at det tydeligere fremgår at formuesgrensen for rett til stønaden er et grunnvilkår som må være oppfylt i hele stønadsperioden, og ikke bare et inngangsvilkår som kun gjelder på vedtakstidspunktet. Videre foreslås det at det tas inn en tilsvarende klargjøring om behovsprøvingen av stønaden mot inntekt. Det foreslås å ta inn disse presiseringene i et nytt fjerde ledd i § 10. Det foreslås at loven trer i kraft straks.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for lovforslaget er nærmere redegjort for, herunder gjeldende rett.

Et utkast til hvordan reglene om behovsprøving av supplerende stønad mot formue og inntekt bør tydeliggjøres, har vært på høring. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg konkret om den foreslåtte lovendringen.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der høringsuttalelsene er gjort greie for.

1.1.1 Departementets vurdering

Tidspunktet for behovsprøvingen mot formue og inntekt bør tydeliggjøres i loven om supplerende stønad, og det er mest hensiktsmessig å gjøre dette gjennom et nytt fjerde ledd i § 10.

Formålet med endringsforslaget er å styrke regelverkets klarhet og forutberegnelighet – både for brukerne og for de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten. Endringen er ikke ment å innebære en materiell endring av gjeldende rett, men å tydeliggjøre rettstilstanden slik den allerede praktiseres.

Det er ikke foreslått endringer i regelverket som medfører behov for sanntidsinformasjon fra Skatteetaten i kontrollprosessen. Forslaget innebærer ingen utvidelse av kontrollomfanget eller endring i måten kontrollene gjennomføres, bare en presisering av gjeldende rettstilstand. Den eksisterende praksisen for informasjonsutveksling mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten berøres derfor ikke av forslaget.

En justering av bestemmelsen vil tydeliggjøre at ordningen med supplerende stønad er en minimumsløsning. I likhet med prøvingen for å kunne motta økonomisk sosialhjelp innebærer prøvingen etter lov om supplerende stønad en konkret og individuell vurdering.

For å unngå fremtidig tolkningstvil i forbindelse med behovsprøvingen av stønaden mot formue og inntekt som opparbeides under løpende stønadsforhold, vurderes det som hensiktsmessig at loven klargjøres, slik at dette får en tydeligere forankring i loven.

Det legges til grunn at forslaget i proposisjonen ikke er i konflikt med Norges menneskerettslige eller øvrige internasjonale forpliktelser.

Det foreslås at det tas inn et nytt fjerde ledd i § 10, som uttrykkelig angir at retten til stønad faller bort dersom mottakeren eller ektefellen får inntekt eller formue som fører til at grensene fastsatt i loven overstiges. Reguleringen av bortfall av stønad ved endringer av inntekt er formulert tilsvarende som i § 7 om utmåling av stønad, slik at loven i begge tilfeller knytter vurderingen til inntektsgrunnlaget fastsatt etter § 6.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er i Prop. 1 S (2025–2026) lagt til grunn et gjennomsnittlig antall på 4 708 mottakere av supplerende stønad. 3 190 av disse er tilknyttet ordningen for personer over 67 år med kort botid, mens 1 519 mottakere omfattes av ordningen for uføre flyktninger med kort botid.

På usikkert grunnlag er det anslått at det årlig fattes vedtak om opphør og tilbakekreving av stønad i om lag 50 saker som følge av at formuesgrensen overskrides. I tillegg anslås det at det fattes vedtak om opphør og tilbakekreving i rundt 150 saker årlig som følge av at inntektsgrensen overskrides.

De foreslåtte lovendringene er presiseringer og klargjøring av gjeldende bestemmelser og medfører dermed ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Presiseringen av behovsprøvingen omfatter ikke flere kontroller, og den vil heller ikke pålegge brukerne ytterligere dokumentasjonskrav. Lovendringen vil bidra til at regelverket blir klarere og enklere å praktisere.