Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt de senere årene er blitt mer krevende, både globalt og i Europa. Norske trusselvurderinger fra blant annet Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker på økt aktivitet fra fremmede stater rettet mot kunnskap, teknologi og forskning. Slike aktiviteter kan blant annet omfatte forsøk på teknologioverføring, påvirkning eller uønsket kunnskapsinnhenting gjennom samarbeid samt digitale operasjoner og cyberangrep mot forskningsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner.

Komiteen viser til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner forvalter viktig kunnskap og teknologi på en rekke områder, herunder teknologi med mulig sivil og militær anvendelse. Samtidig er norsk forskning og høyere utdanning tett integrert i internasjonalt samarbeid. Kunnskapsutvikling skjer i stor grad gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer på tvers av landegrenser, og slik kunnskapsdeling gir norske fagmiljøer tilgang til kompetanse, forskningsinfrastruktur og forskningsmiljøer i verdensfronten.

Komiteen viser til at kunnskapssektoren er bygget på prinsipper om akademisk frihet, åpenhet og internasjonalt samarbeid. Samtidig er det viktig å ha oppmerksomhet om sikkerhet i møte med et mer sammensatt trusselbilde. I et sikkerhetspolitisk landskap som er i stadig endring, vil det være viktig å finne en god balanse i forvaltningen av forskningskompetanse, sikkerhetshensyn og internasjonal kunnskapsutveksling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens uttalelse hvor hun skriver at Norge er en liten forskningsnasjon, og at det ikke vil være i Norges interesse å avslutte alt forskningssamarbeid med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Skal Norge som en liten forskningsnasjon bidra til å løse egne og globale utfordringer, er landet avhengig av et åpent og internasjonalt forskningssystem. Disse medlemmer støtter regjeringens utgangspunkt, som sier at forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet om at det vil være svært alvorlig å stenge Norge ute fra globalt kunnskapssamarbeid.

Disse medlemmer viser til at det ligger krav i tildelingsbrevene om at universiteter- og høyskoler holder seg oppdatert om trusselvurderingene fra nasjonale myndigheter.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet om at stillinger som krever sikkerhetsklarering, har klare regler og håndteres gjennom sikkerhetsklarering. Det anses i den sammenheng som viktig å opprettholde det at ingen personer får avslag eller mister sikkerhetsklareringen utelukkende på bakgrunn av nasjonalitet, sin egen eller nærstående.

Disse medlemmer viser også til at stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden», Meld. St. 14 (2024–2025), adresserer utfordringene forslagsstillerne løfter, og at det i dag er etablert gode rutiner i akademia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre tar etterretningstrusselen mot norsk universitets- og høgskolesektor på dypeste alvor og leser både Nasjonal trusselvurdering fra PST, Fokus fra Etterretningstjenesten og Risiko fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet dit hen at forskningssikkerhet er et område hvor det er behov for stor oppmerksomhet framover. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at det påligger de nasjonale sikkerhetsaktørene et stort ansvar for å dele nødvendig og rettidig informasjon med universitets- og høgskolesektoren om det aktuelle trusselbildet knyttet til utenlandsk etterretning som sektoren til enhver tid står overfor. Disse medlemmer vil blant annet vise til Riksrevisjonens rapport «Ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)» som ble lagt fram i desember 2025, hvor det framkommer at «PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv».

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser til det framlagde representantforslaget og vil understreke alvoret i den sikkerheitspolitiske situasjonen verda står i.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre merkar seg vurderingane frå Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), som peikar på at cyberoperasjonar framleis rammar breitt. Både små og store verksemder på tvers av sektorar må vere førebudde på å handtere digitale angrep og sabotasjar. Når trusselaktørar kontinuerleg utvidar verktøykassa si, aukar behovet for førebyggjande tiltak som avgrensar konsekvensane når ei uønskt hending oppstår.

Desse medlemene vil vidare framheve at den teknologiske utviklinga bidreg til å forsterke og akselerere trusselbiletet. Nye digitale verktøy og metodar blir raskt tekne i bruk av statlege og ikkje-statlege aktørar, og senkar terskelen for både påverknad, spionasje og sabotasje. Slik desse medlemene ser det understrekar dette behovet for auka nasjonal motstandskraft og styrkt evne til å førebyggje og handtere cyberhendingar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet meiner på denne bakgrunnen at Noreg må styrkje den nasjonale cyberberedskapen. Det er behov for ein meir heilskapleg og forpliktande innsats for å redusere sårbarheiter i kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjonar og dessutan betre samordning mellom offentlege og private aktørar.

Desse medlemene fremjar følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa avslutte forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid med, og som norske tryggleiksstenester meiner kan utgjere ein særleg etterretningstrussel mot Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar søkjarar frå risikoland til alle stillingar innan sensitive teknologiar og til stillingar som krev tryggleiksklarering.»

«Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar studentar frå risikoland frå studiar innan sensitive teknologiar.»

Desse medlemene meiner forslaga samla sett vil bidra til å styrkje evna Noreg har til å førebyggje, avdekkje og handtere cyber- og tryggingstruslar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at sikkerhetstrusler mot forskning, teknologi og kunnskapsmiljøer er en utvikling som må tas på alvor. Den nasjonale trusselvurderingen peker på at forsknings- og teknologimiljøer i økende grad er mål for etterretning, teknologioverføring og cyberoperasjoner fra fremmede stater, særlig innenfor sensitive teknologiområder med både sivil og militær anvendelse.

Disse medlemmer understreker at dette utfordrer grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser, og at forskningssektoren i større grad enn tidligere må ses som en viktig del av Norges samlede beredskap og sikkerhetsstruktur. Samtidig vil disse medlemmer understreke at Norge som en liten forskningsnasjon er avhengig av internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang til kompetanse, teknologi og verdensledende fagmiljøer. Åpenhet og samarbeid er en forutsetning for norsk konkurransekraft og kunnskapsutvikling.

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig med generelle forbud eller kategoriske begrensninger basert på nasjonalitet, slik flere av forslagene i saken legger opp til. Høringsinnspillene viser at slike tiltak kan få betydelige negative konsekvenser for norsk forskning og svekke norske fagmiljøers mulighet til å delta i den internasjonale forskningsfronten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at dagens virkemidler og regelverk i for liten grad er tilpasset det skjerpede trusselbildet. Det vises i denne sammenheng til at statsråden selv peker på utfordringer knyttet til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde, noe som viser et behov for nærmere gjennomgang av regelverket. Med et verdensbilde i rask endring, der sikkerhetsbildet også viser nye trusler for Norge, må regjeringen reagere og gjøre nødvendige endringer i regelverket.

Disse medlemmer mener det behov for en mer helhetlig tilnærming til forskningssikkerhet, der hensynet til nasjonal sikkerhet, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid ivaretas i sammenheng. Det er videre viktig at institusjonene har nødvendige krav, verktøy og tilstrekkelig støtte til å gjennomføre gode og forsvarlige sikkerhetsvurderinger, slik at hensynet til både sikkerhet og forskning ivaretas.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet i lys av det skjerpede sikkerhetspolitiske trusselbildet, herunder vurdere om det er behov for å endre sikkerhetsloven, stramme inn på kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde og ytterligere begrense søkere fra risikoland til stillinger innen sensitive teknologier i universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»