1.2 Dokument 3:11 (2024–2025)
Det norske forsvarskonseptet består av tre gjensidig avhengige
hovedelementer:
Disse tre elementene utgjør den samlede
norske forsvarsevnen.
Totalforsvaret er en ramme for bruk av våre
samlede militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet,
og det omfatter støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det
sivile samfunnet ved hendelser i fred, krise og krig.
Etter Russlands annektering av Krym i 2014 oppsto det
en ny sikkerhetssituasjon, og det kom tydeligere krav fra NATO om
økt sivil beredskap. Derfor iverksatte regjeringen gjennom langtidsplanen
for forsvarssektoren for perioden 2016−2020 og samfunnssikkerhetsmeldingen fra
2016 en forsterket oppfølging og videreutvikling av totalforsvaret
med fornyet vekt på sivil støtte til militære behov. En stor del
av arbeidet ble fulgt opp gjennom Totalforsvarsprogrammet i perioden
2016–2020 under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet. Programmet
omfattet flere tiltak og prosjekter for fornyelse og forbedring
av totalforsvaret. Målet om å videreutvikle og styrke totalforsvaret
ble videreført i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden
2021−2024 og i samfunnssikkerhetsmeldingen fra 2020.
Totalforsvaret består av mange aktører på flere
forvaltningsnivåer i både sivil og militær sektor. De viktigste
totalforsvarsaktørene for denne undersøkelsen gjengis i faktaboks
1, med en kort beskrivelse av deres mest sentrale ansvar og oppgaver
i totalforsvaret.
Faktaboks 1. De viktigste
totalforsvarsaktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i denne
undersøkelsen
|
Justis- og beredskapsdepartementet
har et samordnings- og pådriveransvar for samfunnssikkerheten på
sivil side. Alle departementer har ansvar for samfunnssikkerhet
og beredskap i egen sektor.
|
|
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap skal blant annet bidra til å videreutvikle totalforsvarskonseptet og
bistå med samordning mellom totalforsvarsaktørene på nasjonalt og
regionalt eller lokalt nivå.
|
|
Statsforvalterne har samordningsansvar
for samfunnssikkerhet på regionalt nivå. Statsforvalteren leder
fylkesberedskapsrådet, som består av sentrale offentlige etater,
Heimevernet, frivillige organisasjoner og private virksomheter med
ansvar og oppgaver innen beredskapsarbeid.
|
|
Fylkeskommunene og kommunene
har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor sine ansvarsområder.
Kommunene har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen
og bidra til å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner i fredstid,
en alvorlig krise eller krig.
|
|
Forsvarsdepartementet har ansvar
for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og etatsstyringsansvar
for underliggende etater, herunder Forsvaret og Forsvarsbygg.
|
|
Forsvarets operative hovedkvarter
har ansvar for å holde det operative planverket oppdatert, og skal
holde kontakt med viktige sivile aktører om sivil-militært samarbeid.
|
|
Heimevernet
representerer Forsvaret på regionalt og lokalt nivå og ivaretar
den den daglige koordineringen og samhandlingen med sivile aktører
i landets fylker og kommuner.
|
Kilde: Forsvarsdepartementet og Justis-
og beredskapsdepartementet. (2018). «Støtte og samarbeid. En beskrivelse
av totalforsvaret i dag».
I 2023 leverte både totalberedskapskommisjonen og
forsvarskommisjonen av 2021 sine rapporter, hvor det ble påpekt
flere systemiske svakheter og utfordringer i totalforsvaret. Disse
omfattet blant annet
-
liten grad av samordning
av planer mellom sivile og militære aktører
-
manglende planlegging for krise og krig
-
uklarheter om disponering og prioritering
av ressurser mellom aktørene i totalforsvaret
-
oppfølging av læringspunkter fra øvelser
-
redusert evne til sivil-militær samordning
på grunn av mangel på informasjonssystemer som muliggjør utveksling
av sikkerhetsgradert informasjon
Flere andre temaer knyttet til totalberedskap
ble også omtalt i kommisjonsrapportene. Dette omfatter blant annet
sivilbefolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet mot desinformasjon
og utilbørlig påvirkning, digital sikkerhet og frivillige organisasjoners rolle
i totalberedskapen. Riksrevisjonens undersøkelse er avgrenset til
sivil støtte til militære behov i rammen av totalforsvaret, og omfatter
ikke hele bredden av temaer innenfor totalberedskapen.
Flere beredskapsaktører befinner seg på lokalt
og regionalt nivå, og totalforsvarskonseptet hviler på at disse aktørene
skal kunne yte både direkte og indirekte støtte til militære behov
i sikkerhetspolitisk krise og krig. Med «direkte sivil støtte» menes
støtte til militære behov i form av blant annet forsyninger som
mat og drivstoff, helsetjenester og transporttjenester. Den «indirekte støtten»
handler om å sikre opprettholdelse av samfunnets kritiske funksjoner
og et velfungerende sivilsamfunn i krise og krig.
Totalberedskapskommisjonen understreket i sin rapport
betydningen av at totalforsvaret fungerer på alle nivåer av samfunnet.
Regionalt og lokalt nivå i totalforsvaret er sentralt fordi sivil
beredskap og forsvarsevne må være tett sammenkoblet der hendelsene
faktisk skjer, slik at ressurser raskt kan mobiliseres og sivilsamfunnet
kan opprettholde motstandskraft under krise og krig.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere sivile totalforsvarsaktørers evne til å støtte militære
behov på lokalt og regionalt nivå i sikkerhetspolitisk krise og
krig. Dette er gjort gjennom å besvare følgende to problemstillinger:
-
1. I hvilken grad
evner sivile aktører på regionalt og lokalt nivå å yte støtte til
militære behov i sikkerhetspolitisk krise og krig?
-
2. Ivaretar Forsvarsdepartementet og Justis-
og beredskapsdepartementet sitt respektive ansvar for styring og
samordning på en måte som sikrer at målene for sivil støtte til
militære behov nås på regionalt og lokalt nivå?
For å utdype og detaljere utfordringsbildet
som er tegnet opp av totalberedskapskommisjonen, er det undersøkt
hvilke konsekvenser utfordringene som kommisjonen pekte på, har
for totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå. Dette omfatter
blant annet statsforvaltere, kommuner, heimevernsdistrikter og offentlige
virksomheter med ansvar for samfunnskritiske funksjoner i et utvalg
av militærstrategisk viktige regioner.
Undersøkelsesperioden har i hovedsak vært 2020−2024,
men enkelte analyser går noe lenger tilbake i tid ettersom en del
av målene for videreutvikling og fornying av totalforsvaret ble
satt i langtidsplanperioden 2017−2020.
Alle departementer har ansvaret for beredskapen
i egen sektor, og enkelte departementer har samordningsansvar innenfor
sitt ansvarsområde som er relevante i en totalforsvarssammenheng.
Undersøkelsen retter seg mot Justis- og beredskapsdepartementet
som overordnet ansvarlig for samfunnssikkerheten og mot Forsvarsdepartementet
som overordnet ansvarlig for statssikkerheten. Andre departementers
beredskaps- og samordningsansvar er gjenstand for revisjon i undersøkelsen,
men Riksrevisjonen berører flere av de øvrige departementenes ansvarsområder
tematisk.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i Stortingets vedtak
og forutsetninger. Særlig sentrale er følgende:
-
Innst. 87 S (2020−2021),
jf. Prop. 14 S (2020−2021) Evne til Forsvar − vilje til beredskap
-
Innst. 62 S (2016−2017), jf. Prop. 151
S (2015−2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren
-
Innst. 275 S (2020−2021), jf. Meld. St.
5 (2020−2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden
-
Innst. 326 S (2016−2017), jf. Meld. St.
10 (2016−2017) Risiko i et trygt samfunn
Riksrevisjonen viser til at Forsvarsdepartementet
la frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2025−2036
gjennom Prop. 87 S (2023−2024) Forsvarsløftet − for Norges trygghet
Langtidsplan for forsvarssektoren 2025−2036. Stortinget sluttet
seg til langtidsplanen i Innst. 426 S (2023−2024).
Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 10. januar
2025 Meld. St. 9 (2024−2025) Totalberedskapsmeldingen − Forberedt
på kriser og krig. Meldingen ble behandlet av Stortinget 6. mai
2025, jf. Innst. 242 S (2024–2025). Gjennom disse dokumentene fremkommer
det nye satsinger og tiltak som angår totalforsvaret. For de delene
som angår funnene i denne undersøkelsen, er dette omtalt som planlagte
tiltak, som det er for tidlig å vurdere effekten av.
Rapporten ble forelagt Justis- og beredskapsdepartementet
og Forsvarsdepartementet ved brev 28. februar 2025. Departementene
har i brev til Riksrevisjonen 26. mars 2025 gitt kommentarer til
rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens rapport
og i Dokument 3:11 (2024−2025).
Rapporten, riksrevisorkollegiets oversendelsesbrev til
departementene 24. april 2025, statsråden i Justis- og beredskapsdepartementets
svar av 8. mai 2025 og statsråden i Forsvarsdepartementets svar
av 9. mai 2025 følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.
Den fullstendige versjonen av dokumentet er
gradert BEGRENSET iht. sikkerhetsloven § 5-3 første ledd bokstav
d.
Riksrevisjonen har i samarbeid med Justis- og
beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet utarbeidet et ugradert
sammendrag av Dokument 3:11, som er så fullstendig som mulig. Sikkerhetsgraderte
opplysninger er fjernet, og en del informasjon er omskrevet og gjort
mindre detaljert, slik at den kan offentliggjøres.