Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til at parallelt med behandlingen av Representantforslaget 64 S (2025–2026) fra Høyre om en forenklingsreform i Nav har komiteen også behandlet Representantforslaget 65 S (2025–2026) fra Senterpartiet om et nytt Nav for å få flere i arbeid og aktivitet med samme tematikk.

Komiteen understreker betydningen av et velfungerende Nav for å sikre at etaten kan levere på samfunnsoppdraget om å bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

I 2026 er det 20 år siden gjennomføringen av NAV-reformen, sammenslåing av den tidligere Trygdeetaten, Aetat og den kommunale sosialtjenesten. Komiteen viser til at formålet med NAV-reformen i 2006 var at brukerne skulle ha én dør inn, og målet for forvaltningen var:

• Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad.

• Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov.

• En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, merker seg at regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal revidere folketrygdloven, samt at det er varslet at regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg for gjennomgang av Nav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av et velfungerende Nav. Nav er et viktig verktøy for å inkludere flere i arbeid og færre på stønad, i tillegg skal Nav bidra til sosial og økonomisk trygghet. Disse medlemmer mener derfor at utfordringene i Nav må tas på alvor for at Nav skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser til regjeringens plan for Norge med mål om en sysselsettingssandel på 82 pst. innen 2030, og 150 000 flere i jobb. I tillegg har regjeringen prioritert ungdomsløftet for å inkludere flere unge i jobb, med mål om 30 000 flere under 30 år i jobb innen 2030. For å nå målet om flere i jobb er det viktig at Nav leverer på samfunnsoppdraget.

Disse medlemmer støtter at det nedsettes en ekspertgruppe med et bredt mandat for å vurdere alle sidene ved forvaltningen, slik regjeringen Støre har varslet. Disse medlemmer viser til at Nav er en stor og kompleks organisasjon som forvalter om lag en tredjedel av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at endringer i Nav må gjøres på bakgrunn av et grundig kunnskapsgrunnlag, for å sikre at endringer oppnår ønsket effekt. Disse medlemmer vil derfor ikke konkludere med endringer i forvaltningen nå, men avvente ekspertutvalget sitt arbeid.

Disse medlemmer vil likevel understreke betydningen av å fortsette mulige forbedringer og forenklinger i påvente av ekspertgruppen, og viser blant annet til prosjektet «Et enklere Nav» med aktivitetspenger for unge utenfor arbeid og utdanning, og den ekstra innsatsen for å få flere unge inn i arbeid.

Disse medlemmer vil videre understreke sammenhengen mellom forvaltning og regelverk, og støtter arbeidet med en revidering av folketrygdloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er på tide med en grundig NAV-reform, og viser til at NAV-reformen som skulle sørge for mer inkludering og flere i arbeid, har hatt motsatt effekt. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport, Dokument 3:5 (2025−2026) Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet, hvor det slås fast at Nav ikke har klart å redusere frafallet fra arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en ny NAV-reform, for å få flere i arbeid, forenkle systemet og tilby bedre tjenester samt likere behandling og likere forvaltningspraksis på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Disse medlemmer mener arbeidet bør inkludere en vurdering av alle systembarrierer, hjemler, forskrifter og retningslinjer som er til hinder for effektiv saksbehandling på tvers av områder, samt komme med konkrete forslag til endringer. Som et resultat av det må også en reform ha som målsetning at det skal bli færre og mer treffsikre ytelser, mindre byråkrati, færre ledere og færre ansatte.

Disse medlemmer mener reformen bør inneholde en systematisk gjennomgang av alle deler av Nav, og involvere relevante aktører. Disse medlemmer ser det som sentralt å også vurdere om Nav sitt opprinnelige mandat fra 2006 er tilstrekkelig oppfylt samt se på en mulig oppdatering av Navs samfunnsoppdrag og tydeliggjøring av mandat.

Disse medlemmer viser til at Norge har en enorm arbeidsreserve, hvor store mengder vil kunne aktiveres med de rette grepene innen helse samt konstruktive incentiv overfor arbeidstakere, arbeidsgivere og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at den norske modellen med én felles etat har vist seg både vanskelig å styre og bruke. Flere rapporter fra Riksrevisjonen samt flere utredninger har pekt på høy kompleksitet, tidvis mangel på kompetanse, rigide systemer for både ansatte og brukere, og en stor overlapp av ytelser.

Disse medlemmer er kritiske til at dagens Nav har så mye som rundt 200 ulike ytelser og tjenester, hvorav mange er vanskelige å skille tydelig fra hverandre. Dette skaper et unødvendig stort og komplisert system.

Disse medlemmer mener at behovet i ytterste konsekvens kan dekkes av to ytelser, sykepenger og støtte fra staten om personen ikke kan forsørge seg selv. I teorien kunne alle ytelser beregnes med minimums- og maksimumstak. I tillegg kommer spørsmålet om hvorfor man ikke klarer å forsørge seg selv, om man er kronisk syk, trenger hjelp til å komme i jobb etc.

Disse medlemmer mener at dagens rigide regler og silobaserte digitale løsninger må bli enklere og mer tilpasset skjønn. Samtidig fører skrevne og uskrevne utdanningskrav til at forvaltningen frarøves mange gode kandidater med viktig erfaring fra arbeidslivet som vet hvordan man finner løsninger ved å tenke kreativt innenfor rammene.

Disse medlemmer mener at juridiske barrierer for god samhandling, inkludert personvernsbarrierer, bør justeres så folk ikke må starte på nytt hvert sted de henvender seg internt i Nav. Disse medlemmer mener at hjemler bør justeres så personvern ivaretas, samtidig som alle saksbehandlerne skal få tilgang til samme informasjon og progresjonsplaner om personen de prøver å hjelpe.

Disse medlemmer anerkjenner at løsningen med én dør inn ikke har fungert etter intensjonen, og det er uvisst om det blir veien videre. Disse medlemmer mener ideen kunne fungere om førsteleddet hadde forvaltningskompetanse til å veilede personen til rett hjelp, fremfor kun å skulle godkjenne eller avslå sin tildelte type søknad.

Disse medlemmer mener at Nav skal ha en koordinerende og styrende rolle, men ikke alltid en aktiv rolle som gjennomfører. Disse medlemmer mener at noen områder, som arbeidsformidling, språkopplæring, attføring og karriereveiledning, bør åpnes for private, ideelle og kommersielle. Språkopplæring bør knyttes til arbeidsrettede aktiviteter.

Disse medlemmer mener i tillegg at silotenkingen mellom de ulike budsjettene i stat og kommune må erstattes av mer samfunnsøkonomiske perspektiver. Et eksempel er kostnaden av ytelser under sykemelding og arbeidsavklaringspenger (AAP) for et individ i helsekø, kontra kostnad for raskere utført medisinsk behandling.

Disse medlemmer mener det bør vurderes om flere skal kunne kvalifisere til å motta veiledning, bistand eller lignende til å endre yrkesvei og karriere, om de er på vei mot å bli uføre i sitt nåværende yrke, og uførerisikoen er knyttet til yrket.

Disse medlemmer mener at Nav er et forvaltningsorgan fullt av gode, hardtarbeidende mennesker som må få lov til å arbeide effektivt, tillitsbasert og beslutningsorientert – også på lavere nivå. Det bør legges opp til at Nav måler det som fungerer, som antall personer hjulpet rett – ikke antall søknader behandlet. De ansatte må få lov til å slutte med meningsløse tiltak, og det må sørges for at skjønn trumfer systemer – ikke motsatt.

Disse medlemmer mener det er for tidlig å konkludere med en løsning for Nav, slik Senterpartiet har gjort, samtidig som Høyres forslag blir for lite konkret, med nedsettelse av utvalg, utredninger, gjennomganger og manglende krav til fremdrift.

Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte noen av de fremsatte forslagene i verken Representantforslag 64 S (2025–2026) eller Representantforslag 65 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det snart er 20 år siden NAV-reformen, og disse medlemmer mener derfor at tiden er inne for en grundig gjennomgang av hvordan Nav er organisert. Disse medlemmer understreker behovet for et systemkritisk blikk på Nav og en helhetlig analyse av dagens organisering. På denne bakgrunn har Høyre fremmet Representantforslag 64 S (2025–2026) om en forenklingsreform i Nav.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 139 S (2025–2026), jf. Representantforslag 65 S (2025–2026) fra Senterpartiet om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet. Disse medlemmer støtter ikke forslagene og mener at det, i stedet for å forhåndskonkludere om hvordan Nav skal se ut, er nødvendig med en bredere gjennomgang som kan danne grunnlag for en reform som forenkler og forbedrer Nav.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fikk oversendt Interpellasjon nr. 7 (2025–2026) 14. november 2025. Disse medlemmer viser videre til Høyres innlegg i interpellasjonsdebatten 9. desember 2025, der representanten Molberg utfordret statsråden på om hun har kontroll på Nav, og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å møte alle Navs utfordringer som har kommet frem den siste tiden.

Disse medlemmer mener at arbeidsprosessene i Nav er for tunge, regelverket for komplisert og at digitaliseringen gir for små gevinster sett opp mot potensialet og ressursbruken. Disse medlemmer peker på at informasjonen om brukerne ofte er fragmentert og må letes opp i forskjellige systemer, og ansatte bruker unødvendig mye tid på dobbeltarbeid og rapportering fremfor å hjelpe folk inn i jobb. Derfor er det behov for en forenklingsreform som gir tydeligere styring, mindre byråkrati, bedre arbeidsflyt og mer tid til forebygging og oppfølging.

Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere en bedre samordning av hvordan ulike ytelser utbetales. Disse medlemmer vil også at rapporteringskrav, kontrollrutiner og interne retningslinjer i Nav må gjennomgås for å bedre styringen og redusere byråkratiet. Disse medlemmer mener at regjeringen må se på samarbeidet og informasjonsdelingen mellom Nav Stat og Nav Kommune. Videre mener disse medlemmer også at det er behov for at digitaliseringsarbeidet i større grad prioriterer automatisering av enkle saker, slik at ansatte kan bruke mer tid på å følge opp brukere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal evaluere Nav 20 år etter NAV-reformen og komme med forslag til en forenklingsreform i Nav med mål om økt overgang til arbeid, raskere saksbehandling, færre tidstyver og bedre kvalitet for brukerne.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan utbetaling av ytelser fra Nav kan samordnes og vurdere om noen ytelser kan utmåles for lengre perioder av gangen for å gi mottakerne en mer stabil livssituasjon.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rapporteringskrav, kontrollrutiner og interne retningslinjer i Nav, med mål om tydeligere styring, reduksjon av unødvendig byråkrati og en forenklet arbeidshverdag for de ansatte.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket som styrer samarbeidet mellom Nav Stat og kommunene, og komme tilbake til Stortinget med forslag som styrker samhandlingen, forenkler informasjonsdelingen og sikrer at brukernes helhetlige behov ivaretas på en bedre måte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at digitaliseringsarbeidet i Nav i større grad prioriterer automatisering av enkle saker, slik at ansatte kan bruke mer tid på veiledning, oppfølging og på brukere med sammensatte behov.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et av NAV-reformens mål var å bedre tjenestene for personer med utfordringer på arbeidsmarkedet eller som har behov for tverrfaglig innsats fra de tre tidligere etatene. Nav-systemet skulle gi en helhetlig og individuelt tilpasset bistand, raskere avklaring og et mer samordnet tjenestetilbud. Disse medlemmer mener at disse forventningene ikke er innfridd, og Nav fremstår i dag mer som et system basert på kontroll og mistillit, både til ansatte og brukere.

Disse medlemmer mener at trygderettsskandalen som i 2019 avdekket alvorlig svikt i Navs fortolkning av eget regelverk i relasjon til EØS-lovgivningen, var en vekker for mange. Mange stønadsmottaker ble urettmessig dømt til å tilbakebetale stønader på grunn av utenlandsopphold. Noen ble dømt til fengsel. Disse medlemmer mener årsaker til feiltolkning av regelverk og korrekt plassering av ansvar er viktige spørsmål som bør gjennomgås for å sikre økt tillit til Nav, at alle får riktig hjelp til riktig tid og at de ansatte i Nav får et enklere regelverk å forholde seg til.

Disse medlemmer viser til at flere ansattorganisasjoner anbefalte en bred gjennomgang av Navs lovfortolkning på flere kritiske områder for å sikre at det ikke utøves feil rettsanvendelse og skjønn på Navs forvaltningsområder. Etter trygderettsskandalen har det skjedd flere innstramninger og endringer i Navs regelverk og arbeidsformer. Disse medlemmer mener at dette har bidratt til at Nav oppleves mindre tilgjengelig. Brukernes plikter er skjerpet på flere områder, samtidig som sosialfaglig kompetanse og sosiale tjenester i Nav får liten plass og oppmerksomhet. Disse medlemmer mener at partnerskapet mellom stat og kommune ikke fungerer tilfredsstillende på alle nivå i organisasjonen.

Disse medlemmer viser til at en rekke tjenester i Nav er digitalisert, og at Nav har flere store digitaliseringsprosjekt på gang. Disse medlemmer mener den eksterne konsulentbruken i digitaliseringsprosjektene har vært høy, og skulle gjerne sett at Nav økte kompetansen i egen drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at for de som mestrer den digitale plattformen, og har nødvendig teknisk utstyr, har digitaliseringen vært positiv. Men for de som av ulike grunner ikke mestrer digitale plattformer, eller mangler nødvendig utstyr, har tilgjengeligheten blitt forverret. Disse medlemmer viser til at digitalisering i vesentlig grad har omfattet statlig Nav og har ikke vært samkjørt med kommunalt Nav.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at digitalisering i tillegg til redusert åpningstid, sentralisering og for lav grunnbemanning har ført til dårligere tilgjengelighet, særlig for de kommunale tjenestene i Nav. Disse medlemmer mener derfor at en helhetlig gjennomgang av Nav er mer aktuell nå enn noen gang. Samtidig må digitaliseringen sikre at Nav løser sitt samfunnsoppdrag bedre og komme de brukerne som har mest behov for oppfølging, til nytte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet et eget ekspertutvalg som skal se på Navs utfordringer i stort. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har satt i gang et arbeid med flere aspekter av problemene i Nav. Disse medlemmer er samtidig bekymret for at regjeringen har varslet at brukerorganisasjoner og ansattorganisasjoner ikke skal være representert i selve ekspertgruppen, men i egne referansegrupper. Disse medlemmer mener at brukere og ansattrepresentanter bør regnes som eksperter på Nav.

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen til de ansatte på Nav-kontorene fortsatt ikke er godt nok belyst. En gjennomgang av Nav fordrer at de ansattes trygghet styrkes. Disse medlemmer mener at det derfor er avgjørende at representanter fra ansattorganisasjoner deltar aktivt i evalueringen av Nav.

Disse medlemmer bekymrer seg også over det høye sykefraværet blant Nav-ansatte. Å finne årsaker og løsningsforslag til dette bør være en del av ekspertgruppens mandat.

Disse medlemmer ønsker at ekspertutvalget som skal gjennomgå Nav, har i sitt mandat å kartlegge om Nav har oppfylt sitt formål om å bedre inntektssikringen og sørget for tilpasset bistand særlig i levekårsutsatte områder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt ekspertutvalg med representasjon fra både brukerorganisasjoner og ansattorganisasjoner som skal evaluere Nav, i tråd med ambisjonene i tillitsreformen.»

Disse medlemmer mener at Nav bør drifte flere av sine tiltak i egenregi. I 2024 kom Frisch-senteret og Oslo Economics med en rapport, Effekter av arbeidsmarkedstiltak, på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rapporten viste at oppfølgingstiltaket Arbeid med støtte ble drevet billigere i egenregi, og med bedre resultat for tillit mellom bruker og veileder. Når brukere kommer på Nav-kontoret i dag for å få hjelp, blir de ofte i første omgang sendt til avklaringstiltaket for å avklare mulighetene i arbeidslivet, utdanning, arbeidsevne, sykdom og hvilke typer jobber man kan fungere i. Dette gjøres med tester og samtaler mellom en veileder og bruker. Tiltaksarrangør skriver da en rapport som Nav går ut ifra i den videre oppfølgingen. Disse medlemmer mener dette fører til at bruker blir kasteball og at det blir lav grad av tillit og lite optimal relasjon mellom bruker og Nav-veileder. Disse medlemmer mener derfor at dette tiltaket kan gjøres i egenregi i et prøveprosjekt på ulike Nav-kontorer. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å bedre relasjonen mellom bruker og Nav-veileder og frigi midler til andre tiltak eller flere årsverk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte et prøveprosjekt med avklaringstiltak i egenregi på utvalgte Nav-kontorer.»