Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller. Komiteen deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å bekjempe sosiale forskjeller, spesielt av hensyn til barn og unges oppvekstvillkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, som ble lagt frem av regjeringen våren 2025. Her slår regjeringen fast målsettingen om å sikre barn og unge og deres familier en god start, trygge oppvekstsvilkår og like muligheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens vurdering av forslagene. I vurderingen understreker statsråden at barn som vokser opp i fattigdom, utgjør en samfunnsutfordring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det ikke er barn som vokser opp i fattigdom som utgjør en samfunnsutfordring – det er ikke barna som er problemet. Dette medlem mener det heller er en samfunnsutfordring at barn vokser opp i fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden videre peker på de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2021–2023. Disse tallene viser en nedgang i antall barn i Norge som lever i vedvarende lavinntekt. Økt barnetrygd trekkes frem som en viktig årsak til dette. Statsråden viser også til tiltak med redusert makspris i barnehage og gratis kjernetid i SFO, som har vært viktige for barnefamiliers økonomi og for at flere barn får mulighet til å delta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for at alle barn skal ha de samme mulighetene til en trygg og god oppvekst, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2021–2023 som viser en nedgang i andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes utviklingen at det har vært en relativt sett bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier, blant annet som følge av de siste årenes økning i barnetrygden.

Disse medlemmer viser til anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier om å øke og skattlegge barnetrygden kombinert med en avvikling av foreldrefradraget. Dette forslaget vil ha en kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner. Arbeiderpartiet har sammen med det rødgrønne flertallet styrket barnetrygden med 11 mrd. kroner siden 2021. Disse medlemmer viser også til betydningen av universelle velferdsordninger for utviklingen av velferdsstaten, og til at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om barn og unges oppvekstsvilkår, Meld. St. 28 (2024–2025), som nå behandles i Stortinget.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes ønske om at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehage. Disse medlemmer viser til at maksprisen i barnehagen økte hvert eneste år med regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet sammen med de andre rødgrønne partiene på Stortinget har redusert maksprisen i barnehage fra 3 000 kroner per måned til 1 200 kroner per måned i sentralitetssone 1 til 4, og til 700 kroner per måned i sentralitetssone 5 og 6. I kommuner i tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms er barnehage gratis. Dette er noe som kommer alle småbarnsfamilier til gode og som gjør at flere barn får mulighet til å delta. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderparti-regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget, hvor det ble bevilget 800 mill. kroner til toppet bemanning i barnehagene. Dette var et viktig løft for tryggheten til barna i barnehagen. Disse medlemmer viser også til at det i 2022 ble opprettet et eget tilskudd til å styrke pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder. I 2026 er det vedtatt 216,6 mill. kroner til dette tilskuddet. Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 670, 13. mai 2025, der Stortinget anmoder regjeringen om å fremme forslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Disse medlemmer viser til at statsråden jobber med å følge opp dette vedtaket.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å styrke den språklige utviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse medlemmer viser til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt en bevilgning på 150,3 mill. kroner til dette formålet i 2026. Det er vedtatt å flytte 75,4 mill. kroner til kap. 846 post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebygging for barn og unge under Barne- og familiedepartementet. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å flytte dette og flere andre tilskudd inn i en tverrsektoriell tilskuddsordning under Barne- og familiedepartementet. Tilskuddsordningen skal bidra til et mer helhetlig, sammensatt og tverrsektorielt tjenestetilbud til familier, barn og unge. I 2026 vil ordningen være på 519,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget, her vises det til at kontantstøtte ytes for barn i alderen mellom 13 og 19 måneder, så fremt barnet ikke har en heltids barnehageplass som mottar offentlig driftstilskudd. Disse medlemmer deler regjeringens syn på at det skal være mulig for foreldre å kombinere arbeid og familieliv. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten ble endret fra 1. august 2024 slik at familier kan få kontantstøtte for barn til og med måneden barnet fyller 19 måneder, noe som sikrer at alle familier enten har rett til barnehageplass eller kontantstøtte. Disse medlemmer viser til en analyse gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2019, som viser til at kontantstøtten for de fleste har begynt å fungere som en ventestøtte i påvente av barnehageoppstart. Disse medlemmer registrerer også at forslagsstillerne i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å avvikle hele kontantstøtteordningen, uten å sette av midler til en ventestøtte.

Disse medlemmer viser til forslaget om å ta inn en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. Disse medlemmer viser til at Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Disse medlemmer viser til at gjentakelser av barns beste i sektorlovene kan være en påminnelse om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Samtidig peker statsråden på at en eventuell lovfesting i sosialtjenesteloven alene vil kunne gi inntrykk av at prinsippet har mindre betydning i andre deler av arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer viser til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Under høringen var det flere aktører som løftet denne problemstillingen. Disse medlemmer mener derfor at det vil være hensiktsmessig å se dette forslaget i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2024–2025).

Disse medlemmer viser til forslaget om forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav for å sikre større økonomisk forutsigbarhet for mottakere av ulike stønadsordninger. Disse medlemmer anerkjenner utfordringen med at statlige ytelser har ulikt utbetalingsmønster og -frekvens, noe som gjør at mottakere av disse ytelsene får mange utbetalinger per måned. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svar og er positive til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utrede en modernisering av utbetalingsområdet.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsmidler til områdesatsinger ble utlyst for første gang i 2023. Ved denne utlysningen kom det søknader fra 11 kommuner, der det ble inngått avtaler med samtlige. Tilskuddet har ikke blitt lyst ut siden. Disse medlemmer viser til svaret fra statsråden der det understrekes at nye avtaler skal lyses ut og ikke tildeles navngitte kommuner uten søknad, slik forslagsstillerne legger opp til. Dette er også varslet i Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader.

Disse medlemmer deler forslagsstillers syn på viktighetene av gode målrettede tiltak for enslige forsørgere. Disse medlemmer deler også forslagsstillernes syn på betydningen av lavere makspris i barnehage og gratis kjernetid i SFO. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har økt barnetrygden med 10,5 mrd. kroner fra 2021 til 2025. Denne økningen har særlig vært rettet mot enslige forsørgere. For en enslig forsørger med barn over 6 år har barnetrygden økt med 14 500 kroner i året. Disse medlemmer anerkjenner at enslige forsørgere kan ha behov for mer avlastning i hverdagen. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene selv får mulighet til å innrette sine tilbud for denne gruppen. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til at det i budsjettproposisjonen til Barne- og familiedepartementet for 2026 ble varslet at det fra 2027 tas sikte på å legge inn midler fra tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak i kommunene i den nyopprettede tverrsektorielle ordningen.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet reduserte utlånsforskriftens krav til egenkapital fra 15 til 10 pst. med virkning fra 1. januar 2025 og videreførte fleksibilitetskvotene som gir bankene anledning til å innvilge boliglån til personer som ikke oppfyller alle kravene i utlånsforskriften. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har økt Husbankens lånerammer fra 19 mrd. kroner til 32 mrd. kroner. I 2024 ble det etablert en forsøksordning med startlån for unge og førstegangsetablerere for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. I 2024 deltok 19 kommuner i ordningen, i 2025 var 74 kommuner med. Det ble satt av 1,5 mrd. kroner til denne ordningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet i Stortinget, skrotet regjeringen Solbergs karensår i AAP-ordningen i 2022. Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget. Et flertall av unge AAP-mottakere under 25 år har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet før de kommer inn på AAP. Det medfører også at et flertall av mottakerne i denne aldersgruppen mottar minsteytelsen. Disse medlemmer stiller seg positive til forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram som ble satt i gang høsten 2025 og videreført i statsbudsjettet for 2026.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn ligger til behandling i Stortinget samtidig med representantforslaget i Dokument 8:11 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at en stor del av forslagsstillernes bekymringer, problemstillinger og ambisjoner er grundig behandlet og fulgt opp i stortingsmeldingen. Meldingen gir etter disse medlemmers syn et helhetlig rammeverk for å utjevne sosiale forskjeller og styrke barn og unges oppvekstsvilkår, og omfatter flere av de tiltakene og vurderingene som foreslås i representantforslaget. Det vises også til statsrådens svarbrev av 1. desember 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, anerkjenner behovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstsvilkår, men mener at flere av forslagene er lite målrettede. Tiltakene vil etter flertallets syn føre til en betydelig økning i offentlig pengebruk og bidra til å svekke arbeidslinjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeid, ansvar og individuell frihet er sentrale punkter i Fremskrittspartiets politikk. Veien ut av fattigdom går primært gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av offentlige overføringer. I lys av dette mener disse medlemmer at det er behov for tiltak som styrker familiers økonomiske handlefrihet og reduserer skatte- og avgiftsnivået for folk flest.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår betydelige skatte- og avgiftslettelser. Lavere skatter gir økt økonomisk handlefrihet for den enkelte og legger til rette for at flere kan forsørge seg selv. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslag som innebærer kraftig økt offentlig pengebruk og nye velferdsordninger uten tilstrekkelig målretting og finansiering.

Disse medlemmer mener at tilgang til barnehage er viktig for barns utvikling og for foreldres mulighet til å delta i arbeidslivet. Det er derfor kritikkverdig at regjeringen fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre like rettigheter til barnehageplass for barn født i desember, på lik linje med barn født tidligere på høsten, jf. Innst. 239 S (2024–2025). Vedtaket ble fattet av et enstemmig storting, og disse medlemmer forventer at regjeringen snarest følger opp dette på en forpliktende måte, slik at foreldre ikke lenger forskjellsbehandles basert på barnets fødselsmåned.

Disse medlemmer mener det er behov for en mer prinsipiell og rettferdig boligpolitikk, hvor det legges til rette for at alle, uavhengig av livssituasjon, får mulighet til å eie egen bolig. Fremskrittspartiet har derfor tidligere fremmet forslag om å starte en gradvis utfasing av skatter og avgifter som gjør det dyrere å anskaffe og bo i egen bolig, herunder dokumentavgiften og den kommunale eiendomsskatten, jf. Innst. 339 S (2024–2025). Ingen andre partier støttet dette forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å fjerne hele utlånsforskriften og i stedet gi bankene tilbake ansvaret for å vurdere låneevne. Dette vil bidra til en mer treffsikker og rettferdig kredittpraksis og gi flere, herunder enslige forsørgere, en reell mulighet til å komme inn på boligmarkedet uten behov for generelle og kostbare skattefritak.

Disse medlemmer viser til at mange av tiltakene som foreslås i representantforslaget, legger opp til en ytterligere utvidelse av offentlige støtteordninger, uten at det fremgår hvordan dette skal finansieres. Disse medlemmer vil understreke at velferdsordninger må være bærekraftige over tid og utformes slik at de støtter opp under arbeid og ansvar, ikke passivitet og økt offentlig avhengighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at arbeidet for å sikre barn og unge gode, trygge oppvekstsvilkår er svært viktige og viser til Høyres stortingsvalgsprogram med en rekke viktige tiltak for å sikre dette. Disse medlemmer viser til at komiteen nesten samtidig har til behandling Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn og viser til egne og mer utfyllende merknader i innstillingen til denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler forslagsstillernes ambisjoner om virksomme politiske tiltak for å redusere forskjellene, som økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, styrket språkutvikling for minoritetsbarn i barnehage med mer. Disse medlemmer mener at dette sikres best ved å styrke kommunenes frie inntekter og ikke gjennom ytterligere øremerking fra Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært viktig at kommunene bør ha frihet til å selv disponere sine midler der de trengs, og der lokale politikere har den beste oversikten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslagsstillerne ønsker at det skal legges til rette for etablering av flere områdesatsinger, og støtter i prinsippet dette. Disse medlemmer mener dette har budsjettmessige konsekvenser, og at slike tiltak må ses i sammenheng med arbeidet med statsbudsjettet.

Disse medlemmer støtter forslaget om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte for de som venter på å få tildelt barnehageplass. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp anmodningsvedtak i Innst. 239 S (2024–2025) om å fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november. Disse medlemmer mener dette er svært viktig fordi barn som er født i desember, kan måtte vente inntil ett år og åtte måneder på barnehageplass, som dessverre innebærer at mange foreldre må ta ulønnet permisjon mens de venter.

Disse medlemmer viser til forslag om å utvide Husbankens startlånsordning og at økningen skal øremerkes til søkere som er enslige forsørgere. Disse medlemmer mener dette har budsjettmessige konsekvenser, men viser også til at startlånsordningen er ment å prioritere de som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til de endringer regjeringen Solberg gjennomførte, og at dette bidro til at flere lavinntektsfamilier fikk lån. Disse medlemmer viser videre til Høyres representantforslag om en ny nasjonal boligsosial strategi, som er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:23 S (2025–2026).

Disse medlemmer viser til forslaget om at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger skal inngå som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og anses som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad. Disse medlemmer mener dette først og fremst bør ivaretas via Husbanken og innenfor den fleksible kvoten bankene allerede har i dag til å kunne gjøre unntak.

Disse medlemmer viser til at å fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet for førstegangskjøpere av bolig har store budsjettmessige konsekvenser og er et forslag som må behandles i forbindelse med statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne deler oppfatningen om at den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Disse medlemmer viser til at det i dag vokser opp altfor mange barn i familier med dårlig råd. Tall fra 2023 viser at 110 000 barn lever i fattige familier, eller det vi kaller vedvarende lavinntekt. Det er for mange.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at nye tall viser at andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, går noe ned.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nedgangen er en direkte følge av at Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag i budsjettforhandlinger om økt barnetrygd. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fortsette å prioritere økt barnetrygd og sikre en billigere hverdag for barn og deres familier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet de siste fire årene har prioritert å styrke det økonomiske handlingsrommet til barnefamilier med lav inntekt gjennom å styrke tjenestetilbudet til barn og unge, ved å redusere maksprisen i barnehage, gratis barnehage for det tredje barnet, gratis kjernetid i SFO, tilskudd til lokale fritidskasser og gratis ferie- og fritidstilbud. Satsene for barnetillegg for arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger har også økt, i tillegg til at bostøtteordningen er utvidet flere ganger slik at flere får bostøtte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å poengtere at det er synd at ikke Venstre prioriterte å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller alle de årene de satt i regjering, og at vi kunne ha kommet mye lenger med å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller om mange av forslagene som stilles, også hadde vært prioritert av partiet Venstre.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har mange tiltak for å gjøre det bedre for barn i fattige familier, som å gjøre barnehage og SFO billigere, sikre alle mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og sørge for at foreldre får nødvendig hjelp til å få jobb og hjelp med økonomien. Den mest effektive måten å hjelpe barn i fattige familier på, er gjennom å øke barnetrygden. Derfor har Sosialistisk Venstreparti prioritert å forhandle fram økt barnetrygd med 11 000 kroner i året for barn over 6 år, sikret at barn over 6 år får samme beløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner i året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes med når sosialhjelpsmottakere får sosialhjelp, økt barnetrygd for enslige forsørgere, sørget for at barnetrygden er tilbake på samme nivå som den var i 1996, og innført et eget tillegg i Nord-Troms og Finnmark på 500 kroner i måneden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å skattlegge barnetrygden, men at barnetrygden må forbli en universell ordning. Disse medlemmer mener at velferdsordninger er best når de omfatter alle, og en universell barnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at behovsprøvde ordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man mister velferdsordninger dersom man tjener mer.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis mål er at alle i Norge skal ha råd til mat på bordet, leve økonomisk trygge liv og at ingen lever under fattigdomsgrensen. For å få ned ulikhetene må noen få mer inntekt og lavere levekostnader enn de har i dag, samtidig som de aller, aller rikeste og de store selskapene må bidra mer. Dette medlem vil understreke at mangel på penger begrenser mulighetene til frihet i eget liv, til å gjøre ting som andre gjør, og til å kunne ta del i fellesskapet. Ikke minst er dette noe som etterlater dype spor i barn som vokser opp i alle former for fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gradvis øke tilskuddspotten for Utdanningsdirektoratets øremerkede tilskuddsordning til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barneperspektivet i Nav forsterkes ytterligere ved å fremme forslag om en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre barnetrygdloven § 10 og sikre at barnetrygden prisjusteres årlig.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilby barn i lavinntektsfamilier som per i dag har rett til gratis kjernetid i barnehagen, gratis barnehageplass.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp, hvor målet er at alle satsene kommer opp på et nivå tilsvarende SIFOs referansebudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav med formål om å gi husholdninger større økonomisk forutsigbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og anses som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å erstatte ventestønad med en utvidet foreldrepermisjon fram til de som har søkt om barnehageplass, får innvilget dette.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge mellom 18 og 25 år til samme nivå som for andre aldersgrupper.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere områdesatsinger, deriblant i Sandefjord og Lillestrøm.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes syn på barnetrygd som et viktig verktøy for å få ned familiefattigdommen i Norge. Miljøpartiet De Grønne mener at ved å øke og skattlegge barnetrygden, samt øke den særskilt for enslige forsørgere, kan den bli et mer kraftfullt og treffsikkert verktøy i fattigdomsbekjempelsen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier, komme tilbake til Stortinget med forslag til modeller for å kraftig øke og skattlegge barnetrygden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at fødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at mange ikke får så mange barn som de ønsker. Disse medlemmer viser til at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi er avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner per måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre.

Dette medlem mener at å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte sender et signal til småbarnsforeldre om at barnehage er eneste rette alternativ. Dette medlem mener slik politikk fratar alle familier valgfrihet, og dermed gjør de tid med barna til noe kun de rikeste kan prioritere. Dette medlem mener ikke det er et mål at flest mulig skal benytte seg av kontantstøtten, målet er at foreldre har anledning til å velge selv for sin familie. Dette medlem har tillit til familiene og vil derfor legge til rette for at de skal kunne ta egne valg for sin familie. Staten skal legge til rette for at enkle og gode alternativer er lett tilgjengelig, men ikke tvinge alle gjennom det samme systemet.

Dette medlem mener at dagens politikk i for stor grad har prioritert hensynet til «arbeidslinja» fremfor familienes behov, og merker seg at flere av Venstres forslag sammenfaller med en slik rigid styring av familiene. Dette medlem vil gå motsatt vei ved å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet. Dette medlem vil styrke familiene og løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar, og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide retten til kontantstøtte til å gjelde til barnet fyller to år, og øke satsen for kontantstøtte til 10 000 kroner per måned, i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.»