Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes
og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen,
Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra
Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet,
Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne,
Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed,
viser til Dokument 3:2 (2025–2026) Riksrevisjonens årlige rapport
om revisjon av statens eierstyring, som omfatter tolv eierdepartementer
og 68 selskaper.
Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen også har gjennomført flere forvaltningsrevisjoner
som omfatter selskaper, herunder i Dokument 3:3 (2024–2025) Helseplattformen
i Midt-Norge, hvor Riksrevisjonen fant forholdene sterkt kritikkverdige,
Dokument 3:5 (2024–2025) Helse- og velferdstjenester til personer
med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse, hvor Riksrevisjonen
fant funnene sterkt kritikkverdige, og Dokument 3:7 (2024–2025)
Kapasiteten i strømnettet, hvor Riksrevisjonen fant funnene kritikkverdige.
Komiteen bemerker
at disse er behandlet som egne saker i komiteen, og derfor ikke
omtales nærmere i denne innstillingen.
Eierdepartementenes
oppfølging av statens eierforventninger
Komiteen merker
seg at undersøkelsen tydelig beskriver at statens eierrapportering
inneholder for lite informasjon til at den i tilstrekkelig grad
kan informere allmennheten om statens eierutøvelse. Det vises til
at Statens eierrapport ikke inneholder informasjon om eierdepartementenes
vurdering av selskapenes oppfyllelse av de av statens eierforventninger
som er vesentlige for det enkelte selskaps måloppnåelse.
Komiteen mener departementene
samlet sett med dette ikke oppfyller målet fra eierskapsmeldingen om
å stille tydelige forventninger til de statlig eide selskapene,
og slutter seg derfor til Riksrevisjonens vurdering av at dette
ikke er tilfredsstillende.
Eierdepartementenes
retningslinjer etter økonomireglementets § 10
Komiteen merker
seg at mange departementer ikke har tilpassede og oppdaterte retningslinjer
for eierstyringen som baserer seg på det enkelte selskaps egenart,
vesentlighet og risiko. Mange retningslinjer er gamle, og flertallet
av departementene har ikke oppdatert retningslinjene i løpet av
de to siste stortingsperiodene. Komiteen merker
seg at flere av departementene som ikke har oppdatert sine retningslinjer
på lengre tid, nå har en prosess for å revidere sine retningslinjer.
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens vurdering av at dette ikke er tilfredsstillende.
Samferdselsdepartementets
oppfølging av utnyttelsen av overføringskapasitet i jernbanens fiberinfrastruktur
Stortinget vedtok i 2001 at kommersiell utnyttelse av
overskuddskapasitet i fiberinfrastrukturen tilknyttet jernbanen
skulle være organisert som et aksjeselskap. Samferdselsdepartementet
mener at statens overføring av eierskapet til fiberinfrastrukturen
fra Jernbaneverket til Bane NOR SF opphever begrensningene som Stortinget
la på Jernbaneverket.
Komiteen støtter
Riksrevisjonens vurdering om at Samferdselsdepartementet burde ha
orientert Stortinget om sine vurderinger.
Organisering av eierskapet
til jernbanens verkstedsinfrastruktur
Komiteen viser til
at regjeringen i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt
eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper la til grunn at
statlig eierskap kan muliggjøre en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging
og drift av infrastruktur. Riksrevisjonens undersøkelse viser til
at det er flere aktører i jernbanesektoren som opplever utfordringer.
Samferdselsdepartementet erkjenner at kapasiteten til verkstedsinfrastrukturen
er knapp.
Komiteen merker
seg med tilfredshet at Riksrevisjonen vil følge med på om departementets
tiltak vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille behovet for verkstedkapasitet.