Presidentskapets merknader
Ved den årlige lønnsfastsettelsen i 2024, med
virkning fra 1. oktober 2023, fastsatte presidentskapet i Innst.
210 S (2023–2024) overordnede kriterier og momenter for fastsettelsen
av lønnen til Høyesteretts medlemmer. Dette innebar en kodifisering
av en langvarig praksis for den årlige lønnsjusteringen i Høyesterett,
og hadde som formål å sikre at lønnsfastsettelsen skjer på grunnlag
av forutsigbare og objektive kriterier.
Samtidig ble det gjort en endring i tidligere
praksis. Etter innspill fra Høyesterett besluttet Stortinget at lønnsutviklingen
for sammenlignbare grupper i det året lønnsfastsettelsen gis virkning,
skal legges til grunn. Tidligere tok man utgangspunkt i lønnsutviklingen
for tilsvarende grupper året før.
I Innst. 210 S (2023–2024) uttalte presidentskapet følgende:
«Presidentskapet legger til grunn som
overordnet retningslinje at lønnsutviklingen for Høyesteretts medlemmer
bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige
lederlønninger. Den konkrete fastsettelsen som Stortinget vedtar
med virkning fra 1. oktober det enkelte år, skal heretter bygge
på følgende kriterier og momenter:
-
Utgangspunktet er
samme års lønnsutvikling for dommere i tingrettene og lagmannsrettene,
og samme års retningslinjer fra departementet for lønnsdannelsen
for statlige ledere på statens lederlønnssystem.
-
Det ses hen til samme års generelle lønnsutvikling
i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentanter
og regjeringens medlemmer.
-
Over tid bør ikke lønnsutviklingen være
lavere enn for statlige ledere.
-
Det enkelte år bør ikke lønnsutviklingen
være høyere enn frontfagsrammen, med mindre det foreligger særlige
forhold som tilsier at denne overskrides.
Presidentskapet viste også til tidligere
uttalelser, blant annet i Innst. 166 S (2022–2023), om at dommerembetene
i Høyesterett må være attraktive sammenlignet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene, og at rekrutteringen
bør skje både fra privat og offentlig sektor, herunder også fra tingrettene
og lagmannsrettene. Presidentskapet mener at dagens lønnsnivå, og
lønnsutviklingen med den foreslåtte justeringen, ivaretar dette.»
Presidentskapet legger
dette til grunn for lønnsfastsettelsen med virkning fra 1. oktober
2025.
Presidentskapet viser
til at lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene økte
med 4,4 prosent i 2025, noe som tilsvarer frontfagsrammen samme år.
Godtgjøringen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
ble også oppjustert med 4,4 prosent, jf. Innst. 536 S (2024–2025).
For øvrig kan ikke presidentskapet se
at det er særlige forhold som tilsier at frontfagsrammen på 4,4 prosent
overskrides.
Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold
foreslår presidentskapet å øke lønnen
til Høyesteretts medlemmer med 4,4 prosent. Dette innebærer en lønnsøkning
på 114 700 kroner for høyesterettsjustitiarius og 99 000 kroner
for øvrige høyesterettsdommere.
Presidentskapet viser
avslutningsvis til at det 19. juni 2025 ble nedsatt et utvalg som
blant annet skal vurdere og legge frem forslag til lovregulering
av hvordan lønnen til dommerne i Høyesterett fastsettes. Formålet
med en slik lovregulering vil være å legge til rette for at lønnsfastsettelsen
skjer på objektive, gjennomsiktige og forutsigbare vilkår, slik
at dommerne vernes mot utilbørlig påvirkning under utøvelse av deres
dømmende funksjoner, og slik at tilliten til domstolenes uavhengighet
ivaretas. Det fremgår av mandatet at utvalget skal legge det gjeldende
lønnsnivået til grunn og bygge på de gjeldende kriteriene for den
årlige lønnsfastsettelsen, som er nedfelt i Innst. 210 S (2023–2024).
Utvalget skal legge frem sin rapport innen 19. juni 2026.