Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen
Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth,
fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet,
Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Oda Indgaard, viser til representantforslag fra representanter
fra Venstre om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener at togtilbudet i og rundt Oslo er avgjørende
for et velfungerende kollektivtilbud og for det sammenhengende bo- og
arbeidsmarkedet i regionen.
Komiteen viser videre
til at forslagsstillerne ber regjeringen sikre at det statlig eide
Bane NOR følger målene i byvekstavtalene som staten har inngått
med de største byområdene, og som sikrer at store endringer i rutetilbudet
skjer i dialog og forståelse med berørte kommuner og reisende, herunder
tilbudet på Svingen stasjon i Lillestrøm kommune.
Komiteen viser samtidig
til statsrådens svarbrev og de skriftlige høringsinnspillene som
har kommet i behandlingen av saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere
Bane NOR vedrørende rutetilbudet ved Svingen stasjon slik at tilbudet
til de togreisende kommer opp på samme nivå som før ruteendringen
som ble gjennomført i desember 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at Bane NORs nye praksis med
å rasere rutetilbudet ved stasjoner i Oslo-området er uholdbar og
svekker togets konkurransekraft som daglig transportmiddel. Situasjonen
for Svingen stasjon i Akershus er et eksempel på dette og gjør at
færre får mulighet til å benytte toget til daglig transport.
Disse medlemmer mener
det er bra at folk kan velge mellom flere transportmidler, og er
motstandere av nullvekstmålet for biltrafikk. Folk må selv få velge transportmiddel
med utgangspunkt i egen hverdag i både by og bygd. Disse
medlemmer mener at myndighetens prioriterte oppgave i bytransporten
ikke skal være å gjøre reisehverdagen vanskeligere for bilistene, men
heller gjøre reisehverdagen enklere for både bilister og kollektivreisende.
Regjeringen velger å gjøre det motsatte når stasjonstilbudet kuttes,
for mange reisende blir toget mindre relevant. Toget har allerede
mistet mye troverdighet med lav punktlighet og mange driftsavbrudd.
Det er imidlertid ikke stasjonene som er jernbanens problem, det
er gammel infrastruktur og et elendig vedlikehold som er bakgrunnen
for dette.
Disse medlemmer viser
til at med Arbeiderparti-regjeringens budsjett for 2026 vil vedlikeholdsetterslepet
fortsette å øke kraftig for 2026. Med dette som bakgrunn vil det
kunne gå fra vondt til verre for jernbanen. Disse
medlemmer forventer at regjeringen nå endrer prioritering
og ressursbruk fra å redusere i stasjonskapasitet og til heller
å redusere vedlikeholdsetterslep.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at større endringer i rutetilbudet
må drøftes med lokalbefolkning, kommuner og fylkeskommuner, og at
pendlere og lokalt næringsliv må høres.
Disse medlemmer viser
til at Samferdselsdepartementet har, innenfor rammer fastsatt av
Stortinget i lover og andre vedtak, hovedansvaret for å sette de langsiktige
målene og den strategiske retningen, samt fastsette rammevilkår
og overordnede forskrifter. Statsforetaket Bane NOR er infrastrukturforvalter
for det nasjonale jernbanenettet og har dermed det faglige ansvaret
for drift, trafikkstyring og ruteplanlegging. Disse medlemmer mener
denne rollefordelingen er viktig og nødvendig for å opprettholde
en effektiv og sikker ruteplanlegging på jernbanen.
Disse medlemmer viser
til Jernbanedirektoratets rapportering på tiltaksplan for driftsstabilitet
og kundeopplevelse ved avvik som ble presentert 10. oktober 2025
og som tar for seg utviklingen innen punktlighet og regularitet.
Rapporten viser at vi har et stykke igjen for å nå målene om bedre
driftsstabilitet, til tross for at dette har vært en prioritert
oppgave hos alle aktørene i jernbanesektoren i 2025. Disse medlemmer støtter en helhetlig
og koordinert innsats for å styrke punktlighet og regularitet på
jernbanen. Disse medlemmer peker på
at om flere skal velge toget, er det viktig at reisende kan stole
på at det kommer og går til avtalt tid. Målet om at ni av ti tog
skal være i rute, blir vanskelig å nå om det ikke jobbes målrettet
i hele jernbanesektoren med tiltak for å bedre punktligheten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne støtter Akershus fylkeskommunes
frustrasjon over manglende involvering i arbeidet med ny ruteplan
for togene som trafikkerer Akershus.
Disse medlemmer påpeker
at det også er flere andre kommuner og fylkeskommuner som i lignende saker
har opplevd dårlig eller manglende involvering i arbeidet med nye
ruteplaner.
Disse medlemmer påpeker
at Akershus med sine 740 000 innbyggere er Norges mest folkerike
fylke. Gjennom Ruter AS, og sammen med Oslo kommune, har de ansvaret
for nærmere 60 pst. av alle kollektivreiser i Norge.
Samarbeidet mellom stat (tog) og fylke (lokal
kollektivtransport) har vært en god løsning for begge parter, og
ikke minst for innbyggerne og de kollektivreisende. Samarbeidet
beskrives av Akershus fylkeskommune som selve ryggraden i kollektivsystemet.
Disse medlemmer viser
til at Akershus hatt en befolkningsvekst på 43 pst. siden 2007.
På tross av dette har biltrafikken i hovedstadsregionen nærmest
holdt seg uendret. Samtidig har antallet passasjerer med kollektivtrafikk
i Akershus økt med 99 pst. Matestrategien er en viktig del av dette.
Konsekvensen er at veksten i biltrafikken i hovedstadsregionen har
holdt seg lav, slik at innbyggerne ikke bruker særlig mer tid i
bilkø i dag enn man gjorde for 20 år siden.
Disse medlemmer påpeker
at Bane NOR er forpliktet til å følge målene i byvekstavtalene staten
har inngått med de største byområdene.
Disse medlemmer påpeker
at Akershus fylkeskommune, Lillestrøm kommune og staten er forpliktet til
å nå nullvekstmålet, noe som innebærer at de må jobbe for å nå dette
målet i fellesskap. Nullvekstmålet legger til rette for at flere
av innbyggerne kan planlegge for et liv med minimal bilbruk, noe
som krever statlig forutsigbarhet. Jernbanen er en svært viktig
del av arbeidet som lokale myndigheter legger ned for å møte nasjonale
og lokale forventninger.
Disse medlemmer forutsetter
derfor en tett dialog mellom kommunen, fylkeskommunen, transportselskapene
og jernbanemyndighetene for et godt, forutsigbart kollektivtilbud
i hele hovedstadsregionen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har forståelse
for Bane NORs ønske om å bedre punktlighet og regularitet i togtilbudet.
I storbyområder er tog avgjørende for å sikre framkommelighet, også
for de som er avhengige av bil. Øvrig kollektivtransport bygger
opp under togtilbudet og samarbeider heller enn å konkurrere om
reisende for å sikre innbyggerne et best mulig kollektivtilbud.
Kommunene rundt storbyene er pålagt å sentrere boligutvikling
og arbeidsplasser i hovedsak rundt de store kollektivknutepunktene,
men også langs kollektivakser som toglinjene representerer. Til
gjengjeld skulle togtilbudet styrkes og bidra til at nullvekstmålet
i privatbilisme nås.
Disse medlemmer understreker
at Bane NOR ikke kan planlegge å nå punktlighetsmålet ved å redusere
togtilbudet og antallet reisende. I 2025 var punktligheten på 87,6
pst., altså kun 2,4 pst. under målet.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at reell medvirkning fra
berørte lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for legitime
og treffsikre transportpolitiske beslutninger. Disse
medlemmer mener at hensynet til punktlighet og marginale tidsbesparelser
ikke kan gå foran behovet for at tog faktisk stopper der folk bor.
Når stoppmønster svekkes eller fjernes, undergraves både kollektivtilbudet,
distriktshensyn og nasjonale mål om redusert bilbruk. Disse medlemmer understreker at effektivitet
i jernbanen ikke må måles ensidig i minutter spart, men også i tilgjengelighet,
brukervennlighet og samfunnsmessige konsekvenser for berørte innbyggere.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det er mange av stoppestedene
langs Kongsvingerbanen som kun tilbyr 10 pst. av avgangene, og ingen motstrøms.
Svingen stasjon er den siste ut. Banen er over 160 år, og i sin
klokskap i 1862 sikret man at toget stoppet på begge sider av Glomma.