Forskning og kvalitetsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kvaliteten på elevenes ferdigheter henger tett sammen med kvaliteten på forskningen og ressursmiljøene som støtter skolene. Det fremheves at nasjonale sentre for skriving, lesing og matematikk har spilt en viktig rolle i utviklingen av læringsressurser og kompetanse. Det understrekes at en styrking av disse fagmiljøene vil bidra til bedre undervisning og mer målrettet innsats.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på og kvalitetsutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter, for eksempel gjennom å styrke nasjonale skrive-, lese- og matematikksentre.»

Prøver

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at tidlig innsats er avgjørende for å sikre at flest mulig elever knekker lesekoden. Det fremheves at kartleggingsprøver fra 1. trinn gir lærere viktig informasjon om elevenes utvikling og behov for støtte. Det understrekes at fortsatt tilgang på slike prøver er nødvendig for å sikre tidlig identifisering og oppfølging.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn for å sikre at flest mulig knekker lesekoden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Landslaget for norskundervisning hvor de skriver at forslaget om å sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn handler om å

«kunne sette inn ressurser så tidlig som mulig. Mange lærere er flinke til å predikere hvilke elever som strever, men det er også dem som går under radaren. Da kan et godt kartleggingsverktøy være hensiktsmessig. Men det kan kanskje være lærere som avgjør hvem og når. Tilgang betyr fleksibilitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener det er riktig å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn i sin nåværende form og erstatte dem med mer treffsikre verktøy. Dette er i tråd med anbefalingene fra Kvalitetsutviklingsutvalget og evalueringen av seksårsreformen. Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse der det kommer frem at prøvene på 1. trinn kartlegger ferdigheter som elevene etter læreplanen først skal ha etter 2. trinn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kunnskapen om elevenes skriveferdigheter har blitt svekket etter at nasjonale utvalgsprøver i skriving ble avviklet i 2016. Slike prøver gir verdifull innsikt og grunnlag for utvikling av læringsressurser. Det understrekes at nye læringsstøttende utvalgsprøver bør utvikles for å styrke skriveopplæringen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i den forbindelser til høringsinnspillet fra Landslaget for norskundervisning hvor det trekkes fram at

«for mange norsklærere er det gitt at når leseforståelsen går nedover på nasjonale og internasjonale leseprøver, så er det å forvente at det står enda dårligere til med skriveferdighetene. Utvalgsprøver i skriving (forslag 6) kan bidra til at denne forståelsen når fram til flere. Slike prøver betyr ikke at samlet testtrykket på hver enkelt elev må bli så mye høyere. Et statistisk utvalg er langt fra alle. Men innsikten en kan få gjennom slike prøver, kan bidra til å styrke arbeidet med skriveoppgaver, opplæring og vurdering i skolen. Et mer systematisk arbeid med dette, vil også på sikt kunne forbedre leseferdighetene, igjen fordi vi vet at disse ferdighetene henger tett sammen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt deler engasjementet for mer læring i norsk skole. Det er mer praktisk læring og mindre pugging som er viktig for å sikre en skole hvor elever trives mer og presterer bedre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti merker seg at forslagsstillerne ønsker at kartleggingsprøvene fortsatt skal gjelde i 1. trinn. Disse medlemmer mener det er lite formålstjenlig at de yngste elevene skal bli møtt av et testregime kort tid etter overgangen fra barnehage til skole. Disse medlemmer merker seg at fjorårets evaluering av seksårsreformen er tydelig på at de yngste elevene behøver mer frilek i skolehverdagen og mindre stillesitting.

Disse medlemmer mener forslagene vil binde opp ressurser uten at det fører til mer læring i norske klasserom. Forslagene kan medføre økt byråkrati og flere rapporteringskrav.

Disse medlemmer ønsker å styrke det kommunale selvstyret og redusere det statlige styringstrykket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt vil stemme mot alle forslagene som fremmes i dette representantforslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil stemme mot pkt. 1–8 i representantforslaget.

Seksårsreformen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av seksårsreformen peker på at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken. Noen mener dette ikke er et problem, og viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse. Spørsmålet er hvordan det går når barna blir eldre.

Disse medlemmer viser til at OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

Disse medlemmer viser til en annen studie OECD trekker frem, som så på elever i slutten av sitt sjette skoleår. Elevene som hadde gått i faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek. OECD konkluderer med at det ikke finnes noe faglig grunnlag for tidlig skolestart:

«Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti stemte imot skolestart for seksåringene, fordi leken hører barndommen til. Den gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er nødvendig for å lære og få seg venner og løse konflikter.

Dette medlem viser til at barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet. Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker. Da er det kanskje ikke rart at man ser en økning i skolevegring og et fall i motivasjon og læring.

Dette medlem vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark og Finland har, jf. Dokument 8:106 S (2022–2023), Innst. 243 S (2022–2023). Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet ute og inne.

Lærespesialistordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at lærerspesialistordningen bidro til å styrke fagmiljøene på skolene og gi lærere mulighet til faglig fordypning og veiledning. Det fremheves at lærerspesialister innen lesing, skriving og regning vil kunne bidra til å løfte elevenes ferdigheter og gi skolene tilgang på spisskompetanse. Det understrekes at ordningen bør gjeninnføres som et virkemiddel for å styrke skolekvaliteten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lærerspesialistordningen innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.»

Læremidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fysiske læremidler fortsatt har stor betydning for elevenes leselyst og læring. Det fremheves at dagens ordning for tildeling av midler til innkjøp av læremidler ikke alltid sikrer at flere bøker faktisk kommer inn i skolen. Det understrekes at en gjennomgang av ordningen er nødvendig for å sikre at midlene brukes effektivt.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), hvor det står:

«vi [er] bekymret over at ekstrabevilgningene til fysiske lærebøker ikke har gjort utslag i salgsstatistikken til Forleggerforeningen. I 2024 var det salgsnedgang på ni prosent av lærebøker til grunnskolen og videregående skole. Det er viktig at både avsatte midler og ekstramidler til lærebøker går til bøker. NFFO ber politikerne om å følge dette opp og bevilge pengene på en måte som gjør at de går til det faktiske formålet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er stor mangel på trykte lærebøker på mange skoler, samtidig som Norge er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. 35 pst. av skolene har hovedsakelig digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse.

Dette medlem viser til at lesing på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse og mindre leseglede enn lesing på papir. To av tre elever i norsk skole blir distrahert av bruk av digitale enheter i noen eller flere av timene, ifølge PISA 2022. Dette medlem vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler. Dette medlem understreker at å satse på flere trykte lærebøker vil være en relativt rimelig og effektiv måte å styrke lesingen på.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en halv milliard kroner ut over regjeringens forslag til innkjøp av trykte lærebøker, som del av en treårig satsing på 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at muntlige ferdigheter er en sentral del av elevenes faglige og sosiale utvikling, men at det i dag mangler oversikt over hvilke læremidler som finnes for å trene disse ferdighetene. Det fremheves at en kartlegging vil kunne avdekke behov og danne grunnlag for utvikling av nye ressurser. Det understrekes at dette er viktig for å sikre at alle elever får mulighet til å utvikle muntlig kompetanse.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med å identifisere hvilke læremidler som finnes for å trene muntlige ferdigheter, og vurdere om det trengs flere ressurser.»

Dette medlem viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Skolelederforbundet hvor det står:

«dette vurderes som et konstruktivt forslag. Mange lærere etterlyser verktøy for å trene muntlige ferdigheter, men tiltaket må følges opp med ressurser og muligheter for bruk i skolen.»

Dette medlem sier seg enig i at tilhørende ressurser er nødvendig.

Dette medlem viser til at digitale læremidler spiller en stadig viktigere rolle i skolen, men at innkjøpskompetansen hos skoleeiere varierer. Det fremheves at tiltak for å styrke denne kompetansen vil bidra til bedre valg og bruk av digitale ressurser. Det understrekes at dette er viktig for å sikre kvalitet og relevans i undervisningen.

Dette medlem sier seg enig i høringsinnspillet fra Skolelederforbundet hvor det står:

«kvaliteten i opplæringen avhenger av at skolene har tilgang til gode og oppdaterte læremidler. Kommuner og fylkeskommuner må ha rammer og kompetanse til å vurdere og velge læremidler som støtter læreplanene. Valg og bruk av læremidler er et profesjonsansvar som må forankres i skolens ledelse. Ordninger som styrker lokal innkjøpskompetanse og samarbeid mellom skoler og skoleeiere vil bidra til bedre kvalitet og mer målrettet bruk av ressurser.»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak som øker innkjøpskompetansen innen digitale læremidler hos skoleeiere.»

Dette medlem viser til at kvalitetssikring av digitale læremidler er nødvendig for å sikre at innholdet er pedagogisk og faglig forsvarlig. Det fremheves at et nasjonalt senter for kvalitetssikring vil kunne bidra til tryggere og mer målrettet bruk av digitale verktøy i skolen. Det understrekes at dette er viktig for å ivareta elevenes læring og personvern.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et senter for kvalitetssikring av digitale læremidler i skolen.»

Bibliotekenes rolle

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bibliotek og skolebibliotek spiller en viktig rolle i å stimulere til leselyst og leseglede blant barn og unge. Det fremheves at en styrking av bibliotekenes rolle som arena for lesing vil kunne bidra til bedre leseferdigheter og økt interesse for litteratur. Det understrekes at dette bør inngå som en del av arbeidet med ny bibliotekstrategi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ny bibliotekstrategi styrke bibliotekenes rolle som arena for å stimulere til leselyst hos barn og unge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke skolebibliotekene og dermed styrke elevenes lesing og leseglede.