2.1 Sammendrag

Det vises til omtaler og forslag i Prop. 11 S (2025–2026), Prop. 12 S (2025–2026), Prop. 13 S (2025–2026), Prop. 14 S (2025–2026), Prop. 15 S (2025–2026), Prop. 16 S (2025–2026), Prop. 17 S (2025–2026), Prop. 18 S (2025–2026), Prop. 19 S (2025–2026), Prop. 20 S (2025–2026), Prop. 21 S (2025–2026), Prop. 22 S (2025–2026), Prop. 23 S (2025–2026), Prop. 24 S (2025–2026), Prop. 25 S (2025–2026) og Prop. 26 S (2025–2026).

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom disse partiene 3. desember 2025. Flertallet viser videre til at partene er enige om følgende endringer i nysalderingen.

Flertallet viser til Prop. 21 S (2025–2026) der det er redegjort for en rekke endringsbehov i statsbudsjettet 2025 under Utenriksdepartementet. Flertallet viser videre til budsjettforliket og at bevilgningen til Palestina økes med 750 mill. kroner utover forslag i Prop. 21 S (2025–2026).

Flertallet viser til at det er en skjør våpenhvile på Gaza, og at det er enorme behov for humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging raskt. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 150 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand økes med 450 mill. kroner utover regjeringens forslag. Den økte humanitære støtten skal være basert på humanitære prinsipper, og vil i hovedsak utbetales til FNs landfond, FN-organisasjoner og UNRWAs humanitære appell.

Flertallet viser til at den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden fortsetter, bosettervolden øker og den palestinske regjeringen er i en alvorlig likviditetskrise. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 159 post 70 Midtøsten økes med 300 mill. kroner utover regjeringens forslag. Den økte bevilgningen vil blant annet gå til palestinske myndigheter og stabiliseringstiltak.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 1420 post 32 foreslås økt med 1 000 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til skogvern.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 315 post 86 foreslås økt med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke tilskuddet til ekstrainnsats i idretten.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag som en særskilt støtte til investeringsmidler i landbruket, for å bidra til overgangen fra båsfjøs til løsdriftfjøs.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen til kap. 162 post 76 Risikokapital Klimainvesteringsfondet foreslås økt med 500 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet viser til budsjettforliket der investeringskapitalen til Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, foreslås økt med 1 500 mill. kroner utover regjeringens forslag på kap. 162 post 96.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA).

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til Verdensteateret.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til Melahuset.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 326 post 73 foreslås økt med 1 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til Kvensk institutt.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag for å støtte arbeid med vedlikehold på seilskipet Statsraad Lemkuhl.

Flertallet viser til budsjettforliket og at bevilgningen til utvalgte frivillige organisasjoner foreslås økt med 33 mill. kroner på kap. 846 post 61 utover forslag i Prop. 12 S (2025–2026). Røde Kors foreslås tildelt 12 mill. kroner utover regjeringens forslag. Resterende 21 mill. kroner foreslås fordelt likt mellom Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon. Midlene utbetales i 2025 og skal bidra til å hjelpe organisasjonens målgrupper ytterligere i inneværende år, også utover tiltak knyttet til julehøytiden.

Flertallet viser til budsjettforliket der bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å øke støtten til Matsentraler.

Flertallet viser til budsjettforliket og behandlingen av Innst. 9 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1850 post 75 til Norwep ble redusert med 45 mill. kroner i 2026. Flertallet foreslår å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til å håndtere omstillingskostnader i Norwep og ber regjeringen om å gå i dialog med Norwep og næringslivet om langsiktig finansiering og drift av Norwep.

Flertallet viser til budsjettforliket og behandlingen av Innst. 8 S (2025–2026) der bevilgningen til reiseliv og rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering ble redusert med 100 mill. kroner. Flertallet foreslår å bevilge 35 mill. kroner på kap. 2421 post 70 utover regjeringens forslag til å håndtere omstillingskostnader i Innovasjon Norge i forbindelse med redusert støtte.

Flertallet viser til omtale av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i nysalderingen Prop. 26 S (2025–2026) og merknad i Innst. 8 S (2025–2026). Flertallet understreker viktigheten av at regjeringen utreder muligheter for å legge til rette for en videreføring av LUPs innsats for innovative offentlige anskaffelser. Flertallet mener det er viktig at man i dette arbeidet har dialog med LUP for å sikre ivaretakelse av deres kompetanse.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

2.2.2 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, hvor det foreslås å benytte 2,5 mrd. kroner ekstra i nysalderingen av statsbudsjettet for 2025. Etter disse medlemmers syn fremstår disse prioriteringene som lite treffsikre og svakt begrunnet med tanke på dagens økonomiske situasjon i Norge.

Disse medlemmer viser til at sykehusene i flere regioner i dag står i en krevende økonomisk situasjon, og det er betydelig risiko for redusert pasienttilbud og økte ventetider dersom staten ikke følger opp med nødvendige midler. Disse medlemmer mener derfor at tilgjengelige midler i nysalderingen i større grad burde rettes inn mot å styrke helsevesenet og sikre pasientbehandlingen.

Disse medlemmer foreslår derfor å styrke sykehusene med 1 mrd. kroner i denne nysalderingen. Dette finansieres ved omdisponering av 250 mill. kroner fra Utenriksdepartementets område og 750 mill. kroner i økt bruk av oljeinntekter. Disse medlemmer mener dette er en ansvarlig og nødvendig prioritering for å sikre at pasientbehandlingen ikke rammes.

Disse medlemmer viser til at leverandørutviklingsprogrammet (LUP) hjelper kommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser og mobiliserer private bedrifter og leverandører til å levere bedre løsninger. Dette er viktig for å øke effektiviteten i offentlig sektor og bidra til bedre tjenester. I forbindelse med nysalderingen orienterer regjeringen om at tilskuddet til programmet stilles i bero i 2026 som følge av statsstøtterettslige problemstillinger. Disse medlemmer ber regjeringen avklare spørsmålene om statsstøtte så raskt som mulig og sørge for at formålet med programmet kan videreføres innenfor statsstøttereglene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

2.2.3 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til § 11 første ledd i Stortingets bevilgningsreglement, som slår fast formålet med nysalderingen og setter klare grenser for hvilke forslag som kan fremmes:

«Oppstår det i budsjettåret en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.»

Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer forslag om økte utgifter på flere milliarder kroner i nysalderingen, i strid med regelverket. Utgiftene er avtalt i budsjettavtalen for statsbudsjettet 2026 og virker å gjelde aktivitet som i hovedsak skal skje i 2026. Følgelig burde utgiftene vært del av disse partienes budsjettforslag for 2026. At bevilgningen isteden skjer i nysalderingen, medfører at oljepengebruken i vedtatt budsjett for 2026 fremstår kunstig lav.

Disse medlemmer viser til at leverandørutviklingsprogrammet (LUP) hjelper kommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser og mobiliserer private bedrifter og leverandører til å levere bedre løsninger. Dette er viktig for å øke effektiviteten i offentlig sektor og bidra til bedre tjenester. I forbindelse med nysalderingen orienterer regjeringen om at tilskuddet til programmet stilles i bero i 2026 som følge av statsstøtterettslige problemstillinger. Disse medlemmer ber regjeringen avklare spørsmålene om statsstøtte så raskt som mulig og sørge for at formålet med programmet kan videreføres innenfor statsstøttereglene.

2.2.4 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nysalderingsproposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet for 2025 i form av anslagsendringer og liknende av mer teknisk art. Dette medlem viser til at regjeringen og samarbeidspartiene i tillegg bruker nysalderingen som en tilleggsfinansiering for budsjettavtalene om statsbudsjettet for påfølgende år som medfører økt oljepengebruk. I Budsjettforliket for 2026 er det satsinger på om lag 2,5 mrd. kroner finansiert med ekstra oljepengebruk i nysalderingen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det bl.a. foreslås å øke fondsmidlene i Klimainvesteringsfondet med 5 mrd. kroner, innenfor en lavere oljepengebruk enn regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis forslag om å øke Klimainvesteringsfondet med 5 mrd. kroner falt i behandlingen av statsbudsjettet 2026, og vil derfor støtte forslaget om økt bevilgning til fondet i nysalderingen. Dette medlem vil videre støtte flertallets forslag om bevilgningsøkninger til landbruket, idretten og frivillige organisasjoner.

Dette medlem mener når det gjelder bistand til Gaza at det er avgjørende at de arabiske landene tar lederrollen i bistand og gjenoppbygging av Gaza og slik sett får en sterkere egeninteresse av å sikre en varig fred uten terrororganisasjonen Hamas i styringen. Dette medlem vil derfor stemme imot regjeringens forslag om å øke bistanden til Gaza med 250 mill. kroner i Prop. 21 S (2025–2026) og vil heller ikke støtte økningen foreslått i budsjettforliket til de rødgrønne partiene. Dette medlem vil i stedet foreslå å styrke bevilgningen til Unicef med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser til Prop 12 S (2025–2026), der regjeringen foreslår at utbetalingen fra kirkebevaringsfondet reduseres med 134 mill. kroner. Dette medlem foreslår en bevilgningsøkning på 120 mill. kroner til fondet for utbetaling til Stavanger kommune, på grunn av at kommunen tok hele kostnaden med restaureringen av Stavanger domkirke på 370 mill. kroner. Hadde kommunen påbegynt restaureringen etter at fondet kom på plass, hadde de spart 300 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

2.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringens forslag til nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 i det alt vesentlige var en teknisk saldering, slik meningen bak ordningen med nysaldering er. I tillegg er nysalderingen etter dette medlems syn en mulighet for Stortinget til å gjøre justeringer i årets budsjett dersom det har oppstått uforutsette situasjoner, enten i Norge eller internasjonalt. Et slikt unntak fra hovedregelen er f.eks. økt støtte til Ukraina. Stortingets endringer i støtten til Ukraina har i det alt vesentlige skjedd utenom den ordinære statsbudsjettbehandlingen i desember.

Dette medlem viser videre til den lite bærekraftige praksis regjeringen og samarbeidspartiene har lagt seg på, når det gjelder å bruke nysalderingen som en tilleggsfinansiering av statsbudsjettavtalene for det påfølgende året. Budsjettavtalen for 2026 er f.eks. gjort opp med 2,5 mrd. kroner i ekstra oljepengebruk i nysalderingen for 2025. Det er prioriteringer som burde og kunne vært gjort i statsbudsjettet for 2026, selv om det kan argumenteres for at økt bistand til Gaza faller inn under samme kategori som støtte til Ukraina.

Dette medlem vil videre vise til at det heller ikke er riktig slik statsministeren påstod i Stortingets muntlige spørretime 3. desember 2025, der statsministeren sa at:

«Vi har brukt mindre penger i 2025 enn forutsatt. Vi kommer i nysalderingen til å bruke noen penger som kan brukes i 2025, som er helt i tråd med det som er vanlig prosedyre.»

Dette medlem vil påpeke at det ikke er vanlig prosedyre at det kan brukes mer penger i nysalderingen dersom det viser seg at oljepengebruken er mindre enn forutsatt i nysalderingen. Dette medlem vil også påpeke at det vil være svært krevende å bruke 1 mrd. kroner mer til skogvern, eller 100 mill. kroner mer til deltakelse i idrettslag i 2025, i de 9 dagene som er mellom Stortingets vedtak 22. desember og årets slutt.

Dette medlem viser til at Venstre i sak støtter de aller fleste påplussinger som flertallet foreslår i forbindelse med nysalderingen. I Venstres alternative statsbudsjett for 2026 prioriterer dette medlem mer bistand til Gaza, økte bevilgninger til skogvern, mer penger til klimainvesteringsfondet, mer til frivillighet og betydelig mer til tiltak som hindrer at økonomi er barriere for deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge. Alt dette prioriteres innenfor samme oljepengebruk som i regjeringens opprinnelige forslag. Resultatet av flertallets budsjettavtale og Stortingets vedtak i forbindelse med finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)) 5. desember 2025 betyr at det på alle disse postene blir mindre bevilgninger i 2026, på tross av en økt oljepengebruk med 4,6 mrd. kroner. Det er svært lite imponerende.

Fordi Stortinget stemte ned Venstres alternative statsbudsjett, som bl.a. innebar økte bevilgninger til nevnte tiltak i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)), vil dette medlem støtte forslagene som fremmes i denne innstillingen om økte bevilgninger til hhv. bistand til Gaza, skogvern, ekstrainnsats til idretten, klimainvesteringsfondet og frivillighet, med totalt 2,4 mrd. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen 21. november 2025 kunngjorde en forsering på 10,9 mrd. kroner fra neste års Ukraina-budsjett til anskaffelser av artilleri og luftvern før jul. Det innebærer at Nansen-programmet for inneværende år vil bli på 95,9 mrd. kroner, og at neste års Nansen-program reduseres til 74,1 mrd. kroner. Dette medlem mener det er foruroligende at regjeringen legger opp til et betydelig lavere støttenivå – 21 mrd. kroner mindre – i 2026 enn i 2025. Dette medlem mener at forseringen burde vært en naturlig del av behandlingen av nysalderingen av statsbudsjettet for 2025. Dette medlem vil derfor foreslå økte bevilgninger til militær støtte til Ukraina tilsvarende beløpet som regjeringen har valgt å forsere, slik at støtten i 2026 minst blir 85 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Dette medlem viser videre til at budsjettavtalen for 2026 mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne betyr at flere eksisterende ordninger og tilskudd avvikles over natten, med til dels store konsekvenser for de impliserte. F.eks. har flertallet vedtatt å avvikle tilskuddet til svømmeopplæring i barnehagene på 77,5 mill. kroner. Det betyr at 40 000 barn neste år ikke får svømmeopplæring, og at flere svømmeklubber må si opp ansatte som bidrar i dette viktige tiltaket. Ekstra spesielt er det at tilskuddet til svømmeopplæring i barnehager inngår som et viktig tiltak i regjeringens egen handlingsplan for forebygging av drukningsulykker, og at regjeringen i den samme handlingsplanen framholder at frivillige organisasjoner som arbeider med drukningsforebygging, skal fortsette å være en del av grunnberedskapen i Norge.

Det medfører heller ikke riktighet, slik finansminister Jens Stoltenberg hevdet i replikkordskiftet med dette medlem i finansdebatten 5. desember 2025, at tilskuddet til svømming i barnehage nå var innlemmet som frie inntekter til kommunesektoren. Tilskuddet er avviklet i sin helhet.

Dette medlem foreslår derfor at det bevilges midler tilsvarende kuttene for 2026 i nysalderingen, slik at aktiviteten i disse tiltakene kan videreføres i 2026. Dette er helt i tråd med hvordan flertallet ellers har valgt å løse utfordringer knyttet til skogvern, Gaza og økonomi som barriere i idretten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Dette medlem viser videre til at flertallet avvikler den statlige støtten til NORWEP, hvilket betyr at stiftelsen høyst sannsynlig må avvikles og at en rekke viktige bedrifter innenfor fornybar energi mister en viktig støttespiller. Dette medlem viser til at bare i 2025 har NORWEP-støttede bedrifter eksportert for 200 mrd. kroner. En stor andel av dette er bl.a. knyttet til havvindprosjekter. Etter dette medlems syn står dette i en voldsom kontrast til regjeringens – på papiret – storstilte satsing på grønn industri i Norge gjennom det såkalte veikartet for grønt industriløft, hvor det bl.a. hevdes at:

«Velfungerende virkemidler for samhandling og samarbeid bidrar til å forsterke industriens muligheter for å ta i bruk ny teknologi, innovasjon og omstilling fremover» og videre at «regjeringen vil sørge for at arbeidet med strategiske eksportsatsinger kobles tettere opp til regjeringens øvrige arbeid, som bl.a. grønt industriløft og arbeidet med å forenkle virkemiddelapparatet.»

Det er mulig at regjeringen selv mener at avvikling av NORWEP er å forenkle virkemiddelapparatet.

Det er også spesielt at de samme partiene som er enige om å sette ned en omstillingskommisjon, ikke ser sammenhengen med at når aktiviteten på sokkelen etter hvert avtar, så vil tilgangen til eksportmarkedene være helt nødvendig for norske arbeidsplasser og økonomi.

Dette medlem er også for å kutte i NORWEPs portefølje når det gjelder petroleumsrelatert eksport, men mener stiftelsen spiller en svært viktig rolle når det gjelder fornybar energi. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning i nysalderingen i 2025 på 20 mill. kroner, slik at aktiviteten kan videreføres i 2026.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Dette medlem vil i tillegg peke på at flertallet av lett uforståelige grunner har avviklet fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer. Dette medlem mener at det er viktig at det tilrettelegges for etter- og videreutdanning for kiropraktorer, og at det forskes mer på muskel- og skjelettlidelser. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning til fondet på 10 mill. kroner i nysalderingen i 2025 og at regjeringen og flertallet retter opp dette utilsiktede kuttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Dette medlem viser til forslagene over. I sum medfører de økte overføringer fra Statens pensjonsfond utland.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

I tillegg vil dette medlem peke på at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag om at støtten fra NFD til Leverenadørutviklingsprogrammet (LUP) reduseres fra 10,3 mill. kroner i 2025 til 5,4 mill. kroner i 2026. Dette til tross for at Nasjonalbudsjettets analyser og NHOs «Veien til vekst» tydelig viser at vi må bruke ressursene smartere, øke innovasjonsevnen og gjennomføre et teknologiløft i både offentlig og privat sektor. Det er et paradoks at det da kuttes i programmer som nettopp handler om å få mer innovasjonskraft ut av eksisterende offentlig pengebruk.

I forbindelse med nysalderingen (Prop. 26 S (2025–2026)) varsles det at hele bevilgningen skal stilles i bero i påvente av hvorvidt en statlig støtte til programmet er forenlig med statsstøtteregelverket. Dette medlem stiller seg undrende til en slik framgangsmåte, all den tid LUP ikke er en ny ordning i 2025.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 26 S (2025–2026) omtaler LUP som et privat program underlagt NHO. Det er riktig at LUP er administrativt tilordnet NHO, men LUP er et offentlig-privat samarbeid som er eid av NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Dette medlem viser videre til at problemstillingen også er vagt omtalt av budsjettavtalepartnerne som «imøteser regjeringens videre vurderinger av ordningen i revidert nasjonalbudsjett 2026». Dette medlem mener at «imøteseing» ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre nødvendige tiltak som sikrer at tilskuddene til LUP kan bevilges i tråd med statsstøtteregelverket.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt finansiering av LUP i påvente av videre håndtering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»