Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 17 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder.

Komiteen har mottatt 11 skriftlige innspill.

Komiteen viser til at statlig tilskudd til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i dag gis for deltakere som er mottakere av uføretrygd. Per dagens regelverk slutter en å motta uføretrygd ved 67 år og går istedenfor over på alderspensjon og har derfor ikke lenger rett til tilskudd til VTA. Det innebærer at det statlige tilskuddet, som er på 16 848 kroner for VTA i forhåndsgodkjent virksomhet i måneden, opphører. Kommunens plikt til å bidra med tilskudd, tilsvarende 25 pst. av det statlige tilskuddet, vil også opphøre. Komiteen understreker at det likevel fortsatt finnes mulighet for deltakere på VTA eller varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) å få fortsette å delta i tiltaket dersom virksomheten eller kommunen er villig til å finansiere merkostnader ved tilrettelegging på egen hånd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener arbeid er verdifullt for samfunnet og for individet. VTA er viktig for å la alle bidra med den arbeidsevnen de har. Arbeid er verdifullt i seg selv for den enkelte, og arbeid gir mestring og tilhørighet.

Disse medlemmer støtter målet om full sysselsetting – at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det. Disse medlemmer mener prinsipielt sett at det bør jobbes for at flest mulig får muligheten til å delta i det ordinære arbeidslivet ved blant annet å sørge for et godt tilrettelagt og inkluderende arbeidsliv. Enkelte personer vil likevel ikke kunne delta i det ordinære arbeidslivet og vil derfor trenge varig tilrettelegging i en skjermet bedrift.

Disse medlemmer mener at det er avgjørende at arbeidsrettede tiltak som tilbys, er i tråd med den enkelte brukers behov og forutsetninger. Hvem som faktisk har behov for VTA i skjermet sektor eller ordinær bedrift (VTA-O), og hvem som eventuelt heller bør delta i andre former for tiltak, vil alltid være kompliserte spørsmål som bør vurderes av kompetente fagfolk i velferdsstatens førstelinje, ikke detaljstyres av lovgiver. Disse medlemmer er positive til at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for VTA, og har foreslått 500 flere plasser i budsjettet for 2026. Så lenge det er større etterspørsel etter VTA-plasser enn det er tilbud, vil likevel en prioritering av et begrenset antall VTA-plasser gå på bekostning av andre grupper. Det eksisterer ikke i dag noen aldersgrense for varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til deltakelse i tiltaket gis likevel kun til personer med innvilget uføretrygd. Uføretrygd opphører automatisk ved fylte 67 år, da det erstattes med alderspensjon. Dersom virksomheten vil avtale med den ansatte at vedkommende fortsetter utover 67 år, er det altså adgang til dette, men det statlige tilskuddet, som i 2025 utgjør 16 848 kroner i måneden, opphører. Kommunene vil heller ikke lenger være forpliktet til å bidra med tilskudd, som ordinært utgjør minst 25 pst. av det statlige tilskuddet.

Disse medlemmer er veldig positive til at personer som deltar i VTA, ønsker å jobbe lenger. Enigheten om pensjonsforliket vil føre til at aldersgrensen for hvor lenge man mottar uføretrygd, gradvis vil øke. Dette vil bety at folk vil kunne motta tilskudd for å delta i VTA stadig lenger, i takt med at levealderen øker. Dette er i tråd med prinsippene som ligger til grunn for pensjonsforliket, nemlig at aldersgrensene for mottak av arbeidsrettede ytelser bør øke i takt med at levealder øker og dermed også at aldersgrensen for ubetinget rett til uttak av pensjon øker fra dagens grense på 67 år. Disse medlemmer mener derfor ikke det er behov for å vedta representantforslaget slik det ligger.

Disse medlemmer understreker likevel at det er meget positivt at virksomheter oppfordres til å beholde ansatte i varig tilrettelagt arbeid også etter at det statlige tilskuddet opphører. Denne gruppen kan ha erfaring og kompetanse som kan påvirke avveiningen mellom utgifter til tilrettelegging og inntekter fra den ansattes bidrag til virksomhetenes produksjon.

Disse medlemmer mener at man ikke har nok kunnskapsgrunnlag per i dag til å vite hva konsekvensen av forslaget vil si for de som venter i kø på å få VTA-plass, og at en ikke har kartlagt behovet for dette nok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for og konsekvensen av å la deltakere på varig tilrettelagt arbeid (VTA) jobbe ut over 67 år og komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i forslaget fra Høyre, men mener det skal være kommunene som må gjøre den endelige vurderingen om en person som fyller 67 år skal kunne oppta en VTA-plass. Dette for å sikre at kommuner med ventelister skal kunne gjøre sine selvstendige vurderinger om hva som er best utnyttelse av kommunens VTA-plasser. Staten skal fortsatt dekke kostnaden på 75 pst. for de personer som kommunene velger kan stå i arbeid fra de er 67 år til de er 72 år. Disse medlemmer mener at målet skal være at alle skal ha rett til VTA-plass etter fylte 67 år, men det forutsetter at det bygges ut nok plasser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere på tiltak i varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan fortsette utover fylte 67 år, dersom den enkelte arbeidstaker ønsker det, og under forutsetning av at kommunen hvor deltaker har tiltaksplass, godkjenner dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er bred politisk enighet om at vi må stå lenger i arbeidslivet etter hvert som forventet levealder øker. Dette har vært en gjennomgående linje i pensjonspolitikken helt siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2011. Disse medlemmer viser til at det i nyere tid er fjernet barrierer som tidligere hindret seniorer i å fortsette i arbeid. Plikten til å fratre ved særaldersgrense er opphevet, aldersgrensen for stillingsvernet i privat sektor er økt til 72 år, og Høyre fikk i pensjonsforliket på Stortinget i 2024 gjennomslag for at det samme også skal gjelde i staten.

Disse medlemmer mener at en slik villet politikk om å få flere til å stå lenger i arbeid også bør omfatte personer i VTA-tiltak. Seniorer med VTA-plass som selv ønsker det, bør få anledning til å fortsette i tiltaket i tråd med aldersgrenser i arbeidslivet.

Disse medlemmer forstår innvendingen om at en åpning for seniorer over 67 år kan skape press på antallet tilgjengelige VTA-plasser for yngre brukere. Dette burde imidlertid ikke være et problem dersom Stortingets flertallsvedtak om å trappe opp med 1 000 nye plasser årlig faktisk blir fulgt opp av regjeringen Støre. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjettet kun foreslår finansiering av 500 nye VTA-plasser, til tross for Stortingets klare vedtak om at antallet skal økes med 1 000 plasser i året fra og med statsbudsjettet for 2026.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med behandling av representantforslaget har kommet inn 11 høringsinnspill fra ulike instanser som alle stiller seg positive til forslaget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at seniorer kan fortsette på tiltak i varig tilrettelagt arbeid (VTA) ut over 67 år og i tråd med aldersgrenser i arbeidslivet, dersom den enkelte arbeidstaker ønsker det.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ansatte i VTA-bedrifter får utvidede rettigheter i tråd med levealdersjusteringen som andre arbeidstakere. Dette medlem mener at ansatte i VTA derfor bør ha flere rettigheter, og at det mest prekære er å fjerne inntektskravet for personer i denne gruppen. Dette medlem viser til at det vil sørge for en økt inntektssikkerhet for de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige lovendringer for å fjerne inntektskravet for sykepenger for brukere av varig tilrettelagt arbeid (VTA), og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2026, der det settes av penger til 500 VTA-plasser, i tillegg til de 500 regjeringen har foreslått. Dette medlem mener at det viktigste nå er å dekke behovet for tilstrekkelig antall VTA-plasser. Dette medlem mener at forslaget om å kunne jobbe i en VTA-bedrift utover 67 år er et godt forslag, men vil gjerne undersøke hvor mange som faktisk ønsker det, og om det kan føre til at yngre mennesker med behov for varig tilrettelegging ikke får tiltaksplass i det hele tatt. Dette medlem viser til vedtak fattet av Stortinget om at det skal opprettes minst 1 000 VTA-plasser i året. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket og bare har foreslått 500 plasser.