Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger,
Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet,
Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø
Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen,
viser til Representantforslag 17 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene
Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø
om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder.
Komiteen har mottatt
11 skriftlige innspill.
Komiteen viser til
at statlig tilskudd til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i dag gis
for deltakere som er mottakere av uføretrygd. Per dagens regelverk
slutter en å motta uføretrygd ved 67 år og går istedenfor over på
alderspensjon og har derfor ikke lenger rett til tilskudd til VTA.
Det innebærer at det statlige tilskuddet, som er på 16 848 kroner
for VTA i forhåndsgodkjent virksomhet i måneden, opphører. Kommunens
plikt til å bidra med tilskudd, tilsvarende 25 pst. av det statlige
tilskuddet, vil også opphøre. Komiteen understreker
at det likevel fortsatt finnes mulighet for deltakere på VTA eller
varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) å få fortsette
å delta i tiltaket dersom virksomheten eller kommunen er villig
til å finansiere merkostnader ved tilrettelegging på egen hånd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener arbeid er verdifullt for samfunnet
og for individet. VTA er viktig for å la alle bidra med den arbeidsevnen
de har. Arbeid er verdifullt i seg selv for den enkelte, og arbeid
gir mestring og tilhørighet.
Disse medlemmer støtter
målet om full sysselsetting – at alle som kan jobbe, skal få muligheten
til det. Disse medlemmer mener prinsipielt
sett at det bør jobbes for at flest mulig får muligheten til å delta
i det ordinære arbeidslivet ved blant annet å sørge for et godt tilrettelagt
og inkluderende arbeidsliv. Enkelte personer vil likevel ikke kunne
delta i det ordinære arbeidslivet og vil derfor trenge varig tilrettelegging
i en skjermet bedrift.
Disse medlemmer mener
at det er avgjørende at arbeidsrettede tiltak som tilbys, er i tråd
med den enkelte brukers behov og forutsetninger. Hvem som faktisk
har behov for VTA i skjermet sektor eller ordinær bedrift (VTA-O),
og hvem som eventuelt heller bør delta i andre former for tiltak,
vil alltid være kompliserte spørsmål som bør vurderes av kompetente
fagfolk i velferdsstatens førstelinje, ikke detaljstyres av lovgiver. Disse medlemmer er positive til at regjeringen
følger opp opptrappingsplanen for VTA, og har foreslått 500 flere plasser
i budsjettet for 2026. Så lenge det er større etterspørsel etter
VTA-plasser enn det er tilbud, vil likevel en prioritering av et
begrenset antall VTA-plasser gå på bekostning av andre grupper.
Det eksisterer ikke i dag noen aldersgrense for varig tilrettelagt
arbeid. Tilskudd til deltakelse i tiltaket gis likevel kun til personer
med innvilget uføretrygd. Uføretrygd opphører automatisk ved fylte
67 år, da det erstattes med alderspensjon. Dersom virksomheten vil
avtale med den ansatte at vedkommende fortsetter utover 67 år, er
det altså adgang til dette, men det statlige tilskuddet, som i 2025
utgjør 16 848 kroner i måneden, opphører. Kommunene vil heller ikke
lenger være forpliktet til å bidra med tilskudd, som ordinært utgjør
minst 25 pst. av det statlige tilskuddet.
Disse medlemmer er
veldig positive til at personer som deltar i VTA, ønsker å jobbe
lenger. Enigheten om pensjonsforliket vil føre til at aldersgrensen for
hvor lenge man mottar uføretrygd, gradvis vil øke. Dette vil bety
at folk vil kunne motta tilskudd for å delta i VTA stadig lenger,
i takt med at levealderen øker. Dette er i tråd med prinsippene
som ligger til grunn for pensjonsforliket, nemlig at aldersgrensene
for mottak av arbeidsrettede ytelser bør øke i takt med at levealder
øker og dermed også at aldersgrensen for ubetinget rett til uttak
av pensjon øker fra dagens grense på 67 år. Disse medlemmer mener
derfor ikke det er behov for å vedta representantforslaget slik
det ligger.
Disse medlemmer understreker
likevel at det er meget positivt at virksomheter oppfordres til
å beholde ansatte i varig tilrettelagt arbeid også etter at det statlige
tilskuddet opphører. Denne gruppen kan ha erfaring og kompetanse
som kan påvirke avveiningen mellom utgifter til tilrettelegging
og inntekter fra den ansattes bidrag til virksomhetenes produksjon.
Disse medlemmer mener
at man ikke har nok kunnskapsgrunnlag per i dag til å vite hva konsekvensen
av forslaget vil si for de som venter i kø på å få VTA-plass, og
at en ikke har kartlagt behovet for dette nok.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
behovet for og konsekvensen av å la deltakere på varig tilrettelagt
arbeid (VTA) jobbe ut over 67 år og komme tilbake på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er enig i forslaget fra Høyre, men
mener det skal være kommunene som må gjøre den endelige vurderingen
om en person som fyller 67 år skal kunne oppta en VTA-plass. Dette
for å sikre at kommuner med ventelister skal kunne gjøre sine selvstendige
vurderinger om hva som er best utnyttelse av kommunens VTA-plasser.
Staten skal fortsatt dekke kostnaden på 75 pst. for de personer
som kommunene velger kan stå i arbeid fra de er 67 år til de er
72 år. Disse medlemmer mener at målet
skal være at alle skal ha rett til VTA-plass etter fylte 67 år,
men det forutsetter at det bygges ut nok plasser.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at deltakere på tiltak i varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan fortsette
utover fylte 67 år, dersom den enkelte arbeidstaker ønsker det, og
under forutsetning av at kommunen hvor deltaker har tiltaksplass,
godkjenner dette.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det er bred politisk enighet om at
vi må stå lenger i arbeidslivet etter hvert som forventet levealder
øker. Dette har vært en gjennomgående linje i pensjonspolitikken
helt siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2011. Disse
medlemmer viser til at det i nyere tid er fjernet barrierer
som tidligere hindret seniorer i å fortsette i arbeid. Plikten til
å fratre ved særaldersgrense er opphevet, aldersgrensen for stillingsvernet
i privat sektor er økt til 72 år, og Høyre fikk i pensjonsforliket
på Stortinget i 2024 gjennomslag for at det samme også skal gjelde
i staten.
Disse medlemmer mener
at en slik villet politikk om å få flere til å stå lenger i arbeid
også bør omfatte personer i VTA-tiltak. Seniorer med VTA-plass som
selv ønsker det, bør få anledning til å fortsette i tiltaket i tråd med
aldersgrenser i arbeidslivet.
Disse medlemmer forstår
innvendingen om at en åpning for seniorer over 67 år kan skape press
på antallet tilgjengelige VTA-plasser for yngre brukere. Dette burde
imidlertid ikke være et problem dersom Stortingets flertallsvedtak
om å trappe opp med 1 000 nye plasser årlig faktisk blir fulgt opp
av regjeringen Støre. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre i statsbudsjettet kun foreslår finansiering
av 500 nye VTA-plasser, til tross for Stortingets klare vedtak om
at antallet skal økes med 1 000 plasser i året fra og med statsbudsjettet
for 2026.
Disse medlemmer viser
videre til at det i forbindelse med behandling av representantforslaget
har kommet inn 11 høringsinnspill fra ulike instanser som alle stiller
seg positive til forslaget.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at seniorer kan fortsette på tiltak i varig tilrettelagt arbeid
(VTA) ut over 67 år og i tråd med aldersgrenser i arbeidslivet,
dersom den enkelte arbeidstaker ønsker det.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ansatte i VTA-bedrifter
får utvidede rettigheter i tråd med levealdersjusteringen som andre
arbeidstakere. Dette medlem mener at
ansatte i VTA derfor bør ha flere rettigheter, og at det mest prekære
er å fjerne inntektskravet for personer i denne gruppen. Dette medlem viser til at det vil sørge
for en økt inntektssikkerhet for de ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
de nødvendige lovendringer for å fjerne inntektskravet for sykepenger for
brukere av varig tilrettelagt arbeid (VTA), og komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2026,
der det settes av penger til 500 VTA-plasser, i tillegg til de 500
regjeringen har foreslått. Dette medlem mener
at det viktigste nå er å dekke behovet for tilstrekkelig antall
VTA-plasser. Dette medlem mener at forslaget
om å kunne jobbe i en VTA-bedrift utover 67 år er et godt forslag,
men vil gjerne undersøke hvor mange som faktisk ønsker det, og om
det kan føre til at yngre mennesker med behov for varig tilrettelegging
ikke får tiltaksplass i det hele tatt. Dette
medlem viser til vedtak fattet av Stortinget om at det skal
opprettes minst 1 000 VTA-plasser i året. Dette
medlem er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket
og bare har foreslått 500 plasser.