2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2025–2026)

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag til budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Det legger til rette for trygg økonomisk styring – der prisveksten kan fortsette å gå ned, ledigheten holdes lav, sysselsettingen er høy og næringslivet får forutsigbare rammebetingelser og vekst – en styring der kjøpekraften fortsetter å øke og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at skatteløftet holdes ved at det samlede skatte- og avgiftsnivået i 2026 holdes uendret med regjeringens forslag. Uttaket fra pensjonsfondet er innenfor handlingsregelen, i tråd med en ansvarlig finanspolitikk. Flere tiltak, inkludert Norgespris på strøm og lavere barnehagepris, gir trygghet for folks økonomi. Dette budsjettet bidrar til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget sikrer trygghet for landet ved at Forsvaret, beredskapen og politiet rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. Regjeringen viderefører den omfattende støtten til Ukraina og deres forsvarskamp for frihet på 85 mrd. kroner og fortsetter styrkingen av det norske Forsvaret i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarsbudsjettet foreslås økt. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026.

Disse medlemmer peker på at forslaget også sikrer trygghet for velferden ved å styrke kommuneøkonomien, herunder en historisk vekst i kommunenes frie inntekter. Dette gjør at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester. I tillegg foreslås det økning i sykehusenes bevilgning.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken skal være tilpasset situasjonen i økonomien og samtidig ivareta bærekraften i offentlige finanser. Det krever klare prioriteringer og bevisste valg om hvordan våre felles midler skal brukes. Norge står overfor store omstillinger, med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behov for å redusere klimagassutslippene. Norge har et godt utgangspunkt, med høy sysselsetting, et pensjonsfond som forvaltes klokt, og en omstillingsdyktig økonomi. Disse medlemmer mener at forslaget til budsjett er et viktig steg i riktig retning, og at det trygger landet i en urolig tid.

2.1.2.2 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil gi folk større frihet og mener at innbyggerne skal få beholde mer av sine egne penger. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen for både folk og bedrifter de siste årene er blitt betydelig svekket. Norge har i dag et av de høyeste skattetrykkene i OECD-området, og disse medlemmer mener at den rødgrønne regjeringen har unnlatt å ta nødvendige grep som kunne avhjulpet situasjonen for mange.

Disse medlemmer fremhever at Fremskrittspartiet vil gi folk økt økonomisk handlefrihet og derfor prioriterer å redusere skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at partiet foreslår å øke personfradraget, øke frikortgrensen og redusere trinnskatten slik at alle får skattelette. Videre foreslås det å reversere regjeringens foreslåtte kutt i foreldrefradraget. Målet er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at norske bedrifter skal kunne gå med overskudd.

Disse medlemmer understreker videre at Fremskrittspartiet ønsker lavere avgifter og tar avstand fra at avgiftssystemet brukes til symbolpolitikk uten hensyn til folks økonomi. Det foreslås derfor å halvere momsen på mat og halvere veibruksavgiften på drivstoff. Disse medlemmer viser også til at partiet sier nei til økning i CO₂-avgiftene, og at ingen skal betale mer enn 50 øre per kilowattime for strøm inkludert merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til at forutsigbare rammevilkår for næringslivet er avgjørende, og at bedriftene må gis nødvendig økonomisk handlingsrom. Fremskrittspartiet ønsker et samfunn som legger til rette for vekst, ikke et skattesystem som driver investeringer og kapital ut av landet.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker et samfunn der alle kan føle seg trygge. Det pekes på behovet for å styrke politiet slik at etaten blir bedre rustet til å bekjempe kriminalitet, herunder målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer understreker også viktigheten av en streng innvandringspolitikk og god integrering som en del av arbeidet for et trygt samfunn.

Disse medlemmer mener det må være trygt å ferdes på norske veier, og viser til at Fremskrittspartiet derfor prioriterer bygging av nye, trafikksikre veier, samtidig som vedlikehold av eksisterende veinett styrkes. Videre viser disse medlemmer til at barn og unge har krav på undervisning i trygge omgivelser, med gode lærere, et godt skolemiljø, valgfrihet og sunn konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at alle skal få hjelp til å bli friske og ha tilgang på den omsorgen og de tjenestene de trenger. Det vises til behovet for gode, raske og trygge helsetjenester der enkeltmennesket settes i sentrum, og at folk skal kunne stole på at de får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

2.1.2.3 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Det kan være arbeidsplasser, gode liv, trygg omsorg eller læring i skolen. Frihet er viktig fordi mennesker er forskjellige, og fordi folk kjenner sin egen hverdag best. Frihet gjør at mennesker tar ansvar. Personlig initiativ og ansvar er avgjørende når vi skal skape muligheter og løse våre utfordringer. Samtidig trenger vi sterke fellesskap som kan sikre friheten. I en farligere verden er nasjonalstaten vårt viktigste vern mot trusler. Norge står sterkest når vi samarbeider med land som deler våre frihetsverdier. Dette er utgangspunktet for Høyres budsjettforslag, som er redegjort for senere i innstillingen.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre setter kortsiktige hensyn foran ansvarlig økonomisk styring. Statens utgifter har vokst sterkt gjennom regjeringens periode, og en stadig større del av budsjettet bindes opp av løpende utgifter som ikke øker inntektene i økonomien. Regjeringen varsler selv et svært begrenset handlingsrom de kommende årene. Dette er etter disse medlemmers syn et resultat av manglende reformvilje for å øke produktiviteten og arbeidstilbudet i økonomien. En politikk som øker de offentlige utgiftene varig uten samtidig å styrke vekstevnen, gjør velferdssamfunnet sårbart.

Samtidig har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti økt skattene varig med over 22 mrd. kroner siden 2021. Regjeringen har også benyttet midlertidige skatter for å løse sine budsjettbehov og gjort en lang rekke brå skatteendringer. Slik uforutsigbarhet skaper politisk risiko og svekker investeringsviljen i norske bedrifter.

Mens skattene er økt, har næringsstøtten nådd et historisk høyt nivå. Regjeringen Støre svekker det næringslivet som forsøker å tjene penger og skape verdi, og belønner virksomhet som ønsker å drive for skattebetalernes regning.

Disse medlemmer påpeker at en bærekraftig velferdsstat ikke kan bygges på økende utgifter, uforutsigbare skatter og fravær av reformer. Norge trenger en politikk som gjør samfunnet mindre avhengig av offentlige budsjetter. Når regjeringen velger å bruke mer penger i stedet for å gjøre krevende, men nødvendige endringer, svekkes både handlefriheten og tilliten til den økonomiske styringen.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til statsbudsjett, som gir større verdiskaping fremfor økte skatter, omstilling fremfor økte utgifter og forutsigbarhet fremfor politisk risiko. Dette er etter disse medlemmers syn veien til et tryggere og friere Norge.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den utfordrende tiden både Norge og verden er i, må få stor betydning for innretningen for statsbudsjettet for 2026. Dyrtid påvirker både enkeltpersoner, kommuner og sykehus. Klima- og naturkrisen gir alvorlige konsekvenser. Det er krig i Europa, og man ser katastrofale konsekvenser av konflikten i Gaza. Folk flest opplever trange økonomiske tider, og kommunene har fått økte utgifter som gir dem mindre handlingsrom til å styrke og utvikle velferden. I forrige stortingsperioden, har Sosialistisk Venstreparti bidratt til omfordeling og til å styrke velferden, redusere klimagassutslipp og forhindre naturtap, og har også sørget for solidaritet med resten av verden. Dette arbeidet må fortsette i denne stortingsperioden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026. Sosialistisk Venstrepartis viktigste prioriteringer er at ulikheten skal ned og velferden skal styrkes, å kutte i klimagassutslippene, å ta vare på naturen og internasjonal solidaritet. Dette gjenspeiles i de konkrete forslagene.

Dette medlem understreker viktigheten av en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å satse på velferdsreformer som billigere tannhelse, gratis SFO og barnehage, økt barnetrygd og en sosial boligpolitikk. De økonomiske forskjellene i Norge er for store, og ulikheten vokser. De siste 20 årene har de lave lønningene i Norge falt, sammenlignet med medianlønnen, mens de høyeste har økt. De rikeste ti prosentene eier mer enn alle andre til sammen. Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn med små forskjeller. De som har minst, må få mer, samtidig som de som har mest, må bidra mer.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattesystemet gjøres mer omfordelende ved at de med høyest formue og inntekt i større grad betaler skatt etter evne, mens folk med vanlige og lave inntekter får lavere skatt. Samtidig står velferden ved et veiskille. Kommune-Norge og sykehusene står i en bemanningskrise, en krise som vil vedvare om man ikke tar grep for å omfordele mer fra de som har mest, til fellesskapets velferd.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke er tilstrekkelige. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten må reduseres.

Dette medlem mener det ikke er rom for mer olje og gass. Den høye aktiviteten i petroleumsbransjen er til hinder for en rettferdig og styrt omlegging fra olje og gass til eksisterende og nye grønne næringer. Det er derfor behov for en økt innsats for omstilling. Man må satse mye sterkere på norsk grønn industri og på den måten også sikre økonomi og arbeidsplasser for fremtiden.

I utfordrende tider er internasjonal solidaritet ekstra viktig. Dette medlem vil understreke at Norge må ha en human flyktningpolitikk som sikrer at Norge fortsatt tar imot mennesker på flukt. Norge må bidra i humanitære katastrofer, gi langsiktig utviklingshjelp og styrke menneskerettigheter og demokrati samt bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand.

2.1.2.5 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen legger frem et budsjett som i stort viser en økonomi som går godt. Det vises til at budsjettet legger til rette for en fortsatt lav arbeidsledighet, en høy sysselsetting og en prisvekst på vei ned, med dertil hørende utsikter til økt kjøpekraft.

Dette medlem mener imidlertid at det bak overskriftene ikke tas tilstrekkelige grep for å sikre verdiskaping og beredskap i hele landet, og at regjeringen ikke tar tilstrekkelig inn over seg at det må tas både sosiale og geografiske hensyn for å lette hverdagsøkonomien for folk.

Dette medlem mener videre at et livskraftig næringsliv over hele landet er avgjørende for sysselsetting og trygghet. Senterpartiet vil gi små og store bedrifter forutsigbare rammevilkår, tilgang på kapital og relevant kompetanse. Her er det viktig med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og styrker lokalt eierskap.

Dette medlem er enig i at de overordnede tallene viser et bilde av at norsk økonomi går godt. Samtidig viser også tallene at handlingsrommet fremover snevres inn, ikke minst på grunn av demografi og et betydelig behov for omstilling i flere sektorer. I lys av dette mener dette medlem det er uheldig at regjeringen kutter målrettet i en rekke ordninger som er ment å bidra til økt verdiskaping i hele landet.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av at vi har sterke kommuner. Når kommunene sliter med økonomien, går det utover alle som er avhengige av de hverdagsnære tjenestene kommunen tilbyr. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke kommuneøkonomien betraktelig mer enn regjeringen gjør i sitt forslag. Det er videre viktig at kommunene blir gitt tilstrekkelige verktøy for utvikling og omstilling og økt handlingsrom i form av redusert styringstrykk.

Dette medlem støtter de grepene som er tatt for å styrke norsk sikkerhet og å beskytte våre felles verdier i en urolig verden, og er glad for at dette arbeidet videreføres. Støtten til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet er omfattende og viktig, og Norge må fortsette å være en langsiktig bidragsyter.

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever styrket totalberedskap – med politi, forsvar, helse, næringsliv og matproduksjon i hele landet. Senterpartiet vil ruste folk og lokalsamfunn til å møte kriser og har i sitt alternative statsbudsjett flere forslag som kompletterer og utfyller regjeringens arbeid med oppfølgingen av totalberedskapsmeldingen.

Dette medlem viser til at regjeringen fremhever at man i en usikker verden i større grad må se mot Europa, og i den sammenheng peker på at man vil forsterke samarbeidet med EU. Senterpartiet sier ja til europeisk og internasjonalt samarbeid og solidaritet, men nei til EU-medlemskap og overnasjonalt styre. Senterpartiet er tydelige på at Norges framtid skal bestemmes i Norge – av folk som kjenner landet og verdiene Norge er bygget på.

Dette medlem viser til at det er viktig med et rettferdig og omfordelende skatte- og avgiftssystem som sikrer finansieringen av velferdstjenester, samtidig som vanlige folk og småbedrifter skjermes. Dette medlem vil særlig påpeke at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer lettelser og endringer i skatte- og avgiftspolitikken for både husholdninger og næringsliv. Senterpartiet støtter skatte- og avgiftsgrep som fremmer miljøvennlig utvikling, men er imot økte avgifter som kun fungerer som symbolpolitikk, og mener tiltakene må tilpasses slik at norsk næringsliv beholder sin konkurransekraft.

2.1.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det ikke mangler mat, strøm og penger i Norge. Det som mangler er politisk vilje til å fordele ressursene på en rettferdig måte. Lønnsveksten har stoppet opp, mens prisen på livsnødvendigheter har økt. Samtidig har de på toppen blitt rikere. Ulikhetene har økt under regjeringene til både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, selv om både Høyre og Arbeiderpartiet sier at de vil ha små forskjeller.

Velferden er under press i store deler av landet. Skoler, busslinjer og helsetilbud legges ned, mens det er for få folk på jobb i velferdsstatens frontlinje. Samtidig er minsteytelsene så lave at de knapt er til å leve av. Altfor mange mangler økonomisk trygghet.

Dette medlem viser til at det er mulig å gjøre langt mer for å styrke velferden og få ned forskjellene enn det regjeringa har gjort i sitt forslag til statsbudsjett. I Rødts alternative statsbudsjett kommer Rødt med alternative forslag for å stanse usosiale kutt, utvide velferden og føre en politikk for at folk flest sitter igjen med mer.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte innfasingen av egenandelstak og frikort for tannhelse. Samtidig foreslår Rødt å redusere egenandelen på andre helsetjenester og medisin. Målet er å gjøre det billigere å være syk i Norge, både i kroppen og i munnen. Rødt foreslår også å øke velferdsstatens minsteytelser for pensjonister, uføre og folk som får arbeidsavklaringspenger (AAP), og å reversere en rekke kutt i regjeringas forslag.

Rødt vil ha et rettferdig skattesystem, hvor de som har mest, også bidrar mest til fellesskapet. Regjeringen Solberg ga flere titalls milliarder i skattegaver til de rikeste. Disse skattegavene er fremdeles ikke fullt ut reversert. Dette medlem viser til at Rødt foreslår å gjøre skattesystemet mer progressivt, ved å gi skattekutt til alle som tjener under 800 000 kroner i året, og øke skattene for de med store formuer og millioninntekter. Slik sikrer Rødt hverdagsvelferden og velferdsstatens sikkerhetsnett for alle, samtidig som Rødt demmer opp for en utvikling hvor pengeseddelen får stadig større innflytelse, på bekostning av stemmeseddelen.

Dette medlem viser til at mange kommuner sitter med høy gjeld og store underskudd. Mange ser seg nødt til å kutte i folks hverdagsvelferd for å få balanse i budsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å sette av 15 mrd. kroner mer enn regjeringa til å løfte velferden og økonomien i kommunesektoren, inkludert 5 mrd. kroner i frie inntekter. Pengene går til å styrke bemanningen i barnehage, skole, SFO og i helsevesenet, til sykehjems- og barnehageplasser, og til en krisepakke til kollektivtrafikken.

Dette medlem mener at det er nødvendig med en langt kraftigere satsing enn den regjeringa legger fram dersom vi skal unngå klima- og naturkriser. Samtidig er det avgjørende at kostnadene fordeles på en rettferdig måte dersom vi skal få med folk på miljøpolitikken. Rødt foreslår derfor å sette av over 1,5 mrd. kroner til klima- og naturtiltak. I tillegg foreslår Rødt kutt i miljø- og klimaskadelige prosjekter, fra gruvedrift på havbunnen til nye, store motorveiprosjekter.

Dette medlem mener at Norge kan og må gjøre mer for å stanse krigen i Midtøsten og okkupasjonen av Palestina. Norge bør sette makt bak kravene, og det må innføres sanksjoner mot Israel. Oljefondet må trekke sine investeringer ut av landet og ut av selskaper som produserer våpen til Israels krigsmaskin. Rødt foreslår å øke bistanden betraktelig til gjenoppbyggingen av Gaza og å støtte etableringen av en selvstendig palestinsk stat og en rettferdig, varig fred i tråd med folkeretten.

2.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi går inn enda et år preget av stor geopolitisk og økonomisk usikkerhet, vedvarende klima- og naturrisiko og økende sosial og økonomisk ulikhet. Regjeringens egne nøkkeltall beskriver en økonomi med moderat vekst, lav ledighet og nedadgående prisvekst, men samtidig et behov for ansvarlig styring under uforutsigbare globale rammer.

Dette medlem understreker at de ekstraordinære petroleumsinntektene vi har hatt de siste årene, må forstås som unntaksvise og anvendes med et klart solidarisk begrunnelsesrammeverk, blant annet til Ukraina og land hardt rammet av krig og klimakrise. Samtidig viser SSBs målinger og påfølgende oppdateringer at oljeinvesteringene har ligget på historisk høye nivåer i 2025, og for 2026 anslås fortsatt svært høye investeringer (om lag 250 mrd. kroner), som utgjør seks ganger så mye det som investeres i fastlandsindustrien.

Dette medlem mener at dagens oljeinvesteringer ikke bare skader klima og natur, men også svekker økonomiens langsiktige bærekraft: Investeringene driver opp kostnadsnivået, øker prispresset og binder arbeidskraft og kapital i en sektor vi må nedskalere. Dette gir «crowding out»-effekter for grønnere og mer bærekraftig næringsutvikling og offentlig velferd, og kan bidra til å forsterke ulikhet gjennom høyere levekostnader. Faglige analyser (bl.a. fra SSB) viser at petroleumssektorens etterspørsel påvirker lønnsdannelse og kostnader i fastlandsøkonomien, og at en styrt nedbygging gir begrensede langsiktige velstandsvirkninger sammenlignet med kortsiktige tilbakeslag – noe som understreker behovet for planlagt omstilling fremfor fortsatt høye investeringer.

Dette medlem peker videre på at kommunesektoren står i en demografisk endring med rask vekst i antall eldre, som fordrer ytterligere omstilling på toppen av kostnadene kommunene bærer ved klimatilpasning, utslippsreduksjon og naturbevaring. Når oljeøkonomien presser opp generelt prisnivå i samfunnet, svekkes både kommuneøkonomien og velferden i folks hverdag. Overordnede samfunnsmål forsterker behovet for robuste og utjevnende velferdstjenester.

Økende sosial sårbarhet blant unge er særlig bekymringsfullt. SSBs levekårs- og livskvalitetsdata, sammen med FHIs temarapport, viser vedvarende økonomiske problemer for en del husholdninger og tegn til svakere psykisk helse og livskvalitet hos yngre – der fattigdom og utenforskap henger sammen med helseutfall. Dette medlem mener en grønn sosialpolitikk reduserer levekostnader og sørger for å bygge inkluderende løp inn i arbeid og utdanning.

Regjeringen omtaler årets statsbudsjett som om lag nøytralt på aktivitetsnivå, ifølge KVARTS/NORA. Dette medlem er uenig i at «budsjettimpuls» alene er avgjørende for god styring. For å sikre varig økonomisk balanse må styringen i større grad bygge på et helhetlig ressursregnskap – hvor ressursknapphet, økologiske tålegrenser og naturens bidrag til velferd måles systematisk. Arbeidet med nasjonalt naturregnskap (natur- og økosystemregnskap) må derfor løftes og integreres i budsjettene som et likestilt styringsgrunnlag ved siden av nasjonalregnskapet.

I tillegg er det utvilsomt at arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Miljøpartiet De Grønne vil skape flere jobber med mening, åpne flere dører for å få unge inn i arbeid og jobbe for generell arbeidstidsreduksjon. Dette vil gi en mer rettferdig fordeling av arbeid fremfor å ty til en stadig «hardere arbeidslinje» med pisk og skatteinsentiver, grep som først og fremst gagner de mest ressurssterke. Miljøpartiet De Grønnes kurs i arbeidslivspolitikken mener dette medlem at gir bedre folkehelse og høyere produktivitet over tid, og er mer robust politikk i en økonomi der naturens grenser og demografiutviklingen setter rammene.

Naturen er grunnlaget for all velferd, og naturen leverer økosystemtjenester som matproduksjon, flomsikring og rekreasjon. Dette medlem vil peke på at arter som har gitt liv, bosetting og livsgrunnlag i Norge i tusenvis av år, og som har vært definerende for norsk kultur og næringsutvikling, nå er truet. Dette medlem viser til at arter som villaks og villrein er på rødlista, og at mange fiskebestander, herunder torsk, er i sterk tilbakegang i flere landsdeler. Det samme gjelder sjøfugl og insekter i hele landet. Dette medlem mener naturen må inn som styrende faktor i økonomisk politikk – med bindende mål for restaurering, vern og bærekraftig bruk – og at dette må gjenspeiles i budsjettstrukturen, indikatorene og resultatrapporteringen. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for en helhetlig plan for å stanse naturtap, restaurere våtmarker og skog, og forsterke innsatsen i sårbare kyst- og fjordområder.

Dette medlem vil understreke at Norge trenger en ny klimapolitikk, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke tiltak for å kutte utslipp både på kort og lang sikt. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes klimaplan, som viser hvordan Norge kan føre en helhetlig og ambisiøs klimapolitikk som gjør Norge til en del av løsningen i internasjonal klimapolitikk – ikke en del av problemet.

Billig og tilgjengelig kollektivtransport er en viktig stolpe i en fremtidsrettet grønn sosialpolitikk. I lys av den dokumenterte kollektivkrisen, hvor høyere kontraktskostnader i kollektivsektoren utløser kutt og dyrere billetter, vil dette medlem understreke at styrket kollektivtransport fra statlig hold er både god klimapolitikk og god omfordelingspolitikk. Lavere billettpriser og et bedre og mer tilgjengelig tilbud gir reell mobilitet, reduserer husholdningenes transportutgifter og styrker muligheter for deltakelse i arbeid og utdanning.

Avslutningsvis mener dette medlem at fortsatt høy satsing på olje gjør styringen dyrere og mer risikabel, mens en styrt grønn omstilling – med natur som styringsgrunnlag, inkluderende arbeidsliv og sterke kollektiv- og velferdssystemer – gir bedre økonomisk robusthet, lavere levekostnader og mindre ulikhet over tid. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2026 for helhetlige forslag for grønn omstilling, ivaretakelse av naturen og sosial rettferdighet.

2.1.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det fortsatt er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlem er kritisk til innretningen på regjeringens finanspolitikk. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte ABE-reformen, og den viser liten vilje til å begrense næringsstøtte, med svak begrunnelse, eller til å prioritere klimatiltakene med størst effekt. Samtidig har regjeringen kommet med brå og nærings- og sysselsettingsfiendtlige skatteøkninger for bedriftene.

Dette medlem viser til at regjeringen verken gjør nok for å la folk sitte igjen med mer her og nå, eller for å investere for fremtiden ved å legge til rette for mer valgfrihet for familiene, en skole der barna lærer det de skal, og der vilkårene for verdiskaping blir styrket.

2.1.2.9 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge går inn i 2026 i en økonomisk situasjon som preges av usikkerhet, men også av muligheter dersom politikken innrettes riktig. Internasjonale konflikter, særlig Russlands krig mot Ukraina og en fortsatt ustabil situasjon i Midtøsten, bidrar fortsatt til økt geopolitisk risiko og uforutsigbarhet i globale markeder. USAs tollmur og hyppige endringer av tollsatser mot en rekke land, inkludert Norge, medfører usikkerhet, og sprer seg også til vårt kontinent, senest illustrert gjennom EUs siste beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer, som rammer norske bedrifter og norsk industri. For en liten og åpen økonomi som den norske, med stor avhengighet av handel, energi og kapitalbevegelser, skaper dette vedvarende utfordringer.

Samtidig peker regjeringens egne analyser i Gul bok (Prop. 1 S (2025–2026)) på at inflasjonen er på vei ned, at energiprisene har stabilisert seg, og at flere av våre handelspartnere har redusert styringsrentene. Det gir et noe lysere bakteppe enn for ett år siden. Likevel står Norge fortsatt i en situasjon med svak kronekurs, høyere inflasjon enn målet til Norges Bank, og et særnorsk høyt rentenivå. Dette medlem mener regjeringen undervurderer betydningen av en svak krone for både inflasjon, husholdninger og konkurranseutsatt næringsliv og har svært positive prognoser til bl.a. boligvekst som det er vanskelig å se logikken i, særlig når regjeringen samtidig foreslår skattegrep som ifølge boligbransjen selv betyr at det vil bli bygget 3 000 færre boliger neste år.

Dette medlem vil understreke at en høyere styringsrente over lengre tid rammer norske husholdninger hardere enn nødvendig. For en familie med et boliglån på tre mill. kroner betyr renteforskjellen mot Sverige titusenvis av kroner i året. I sum overstiger dette de endringene i skatt og ytelser som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk som trekker i samme retning som pengepolitikken, er avgjørende for at norske husholdninger skal få lavere rente tidligere.

Dette medlem viser til at Gul bok gjør det tydelig at regjeringens statsbudsjett for 2026 innebærer en ekspansiv budsjettimpuls, og at oljepengebruken igjen øker. Når økonomien fortsatt går relativt godt, arbeidsledigheten er lav og presset i arbeidsmarkedet fortsatt er betydelig, er dette etter dette medlemssyn ikke en ansvarlig tilnærming, særlig ikke dersom den økte oljepengebruken ikke går til tiltak som reduserer presset i økonomien, f.eks. målrettede skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser uttrykte i sin uttalelse fra februar 2025 tydelig at finanspolitikken må bidra til langsiktig bærekraft og moderasjon i oljepengebruken, og at skattesystemet må utformes slik at det styrker insentivene til arbeid og sparing over tid.

Dette medlem mener regjeringen i liten grad følger disse anbefalingene. Tvert imot har regjeringen valgt en økonomisk politikk som både svekker arbeidsinsentivene og øker risikoen for at rentenedgangen kommer senere enn nødvendig. Regjeringen legger frem få konkrete strukturelle reformer som kan dempe presset i økonomien, øke produktiviteten og sikre bedre ressursbruk i offentlig sektor. I stedet velger regjeringen å lappe på stadig større utgiftsvekst i folketrygden uten en tydelig plan for å snu utviklingen i sykefravær, uføretrygd og helserelaterte ytelser, som allerede binder opp en stadig større del av statsbudsjettet og spiser handlingsrom for framtidige generasjoner.

Dette medlem er også bekymret for at investeringer i olje og gass fortsatt vokser kraftig, på bekostning av investeringer i nye grønne næringer. Regjeringens egen «Grønn bok» viser at utslippene ikke faller raskt nok, og at mange næringer mangler rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsløsninger. En grønn og kunnskapsbasert omstilling av norsk økonomi trenger stabile rammevilkår, forutsigbare skatter og et skattesystem som belønner investeringer og innovasjon. I stedet preges skattepolitikken de siste årene av uforutsigbarhet, raske endringer og manglende forankring i Stortinget. Dette undergraver tilliten i næringslivet og svekker viljen til å investere i Norge.

Dette medlem viser til at Finanspolitikkutvalget i sine analyser understreker betydningen av et skattesystem som stimulerer til arbeid, sparing og langsiktig konkurransekraft. Venstre deler denne vurderingen. Det er etter dette medlems syn nødvendig med et bredt politisk forlik om skattesystemet for å sikre forutsigbarhet, vekst og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Samtidig må et slikt forlik bidra til at den omstillingen Norge skal gjennom de neste årene, skjer så lite smertefullt som mulig.

Dette medlem mener også at regjeringen undervurderer behovet for reformer i offentlig sektor. I en tid der arbeidskraft blir en knapp ressurs, må vi bruke ressursene smartere, ikke bare mer. Det er nødvendig å prioritere hardere, gjennomføre strukturelle endringer og fremme innovasjon og digitalisering — ikke kompensere for svak styring med økt pengebruk.

Etter dette medlems syn er det et paradoks at regjeringen i Gul bok selv peker på behovet for langsiktig bærekraft og reformer, samtidig som budsjettforslaget i begrenset grad følger opp disse analysene med konkrete tiltak.

Dette medlem mener derfor at finanspolitikken for 2026 må legge større vekt på:

• en raskere nedgang i renten gjennom ansvarlig pengebruk

• å styrke arbeidslinjen gjennom bedre skatteinsentiver generelt, og målrettet mot unge og eldre spesielt,

• å redusere veksten i folketrygdutgifter gjennom reformer

• å prioritere grønn omstilling og økte investeringer i fremtidens næringsliv

• å sikre en stabil og langsiktig skattepolitikk som gir forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv.

Norsk økonomi står sterkt, men grunnlaget for framtidig velferd og verdiskaping er under press. Dette medlem mener at Norge nå trenger en økonomisk politikk som er både ansvarlig, framtidsrettet og rettferdig – der arbeidet kommer først, grønn omstilling prioriteres tydeligere, og fellesskapets ressurser forvaltes med langsiktig perspektiv.

Dette medlem viser igjen til at Venstre i langt større grad enn regjeringen følger anbefalingene og hovedkonklusjonene fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser fra 6. februar i år. I likhet med hovedkonklusjonene i uttalelsen fra utvalget er Venstres alternative statsbudsjett i langt større grad enn regjeringens forslag innrettet for å øke sysselsettingsgraden og få ned sykefraværet. Dette medlem følger anbefalingene om at det bør gjøres endringer i sykepengeordningen, både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og at skatt på lav arbeidsinntekt bør reduseres.

Dette medlem er også enig i prinsippet om at uttak fra SPN og SPU begge bør regnes som bruk av fondsmidler og følge prinsippene i handlingsregelen, og at deler av fondsuttaket bør brukes til å holde skatte- og avgiftsnivået nede.

Dette medlem vil også peke på at Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser var svært tydelige på at det finanspolitiske rammeverket ikke er til hinder for betydelig støtte til Ukraina.

Dette medlem viser videre til Venstres hovedmerknad til statsbudsjettet under pkt. 3.1.2.9 i denne innstillingen og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i, for beskrivelse av Venstres samlede politiske plan for et Norge som kan mer.