Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til forslagene fra representantene Roy Steffensen og Morten Stordalen og at behandlingen av disse sammenfaller med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Komiteen viser til at de ulike partiene legger frem sine samlede forslag til budsjettprioriteringer i Innst. 540 S (2024–2025).

Komiteen viser til at finansministeren i svarbrevet til komiteen skriver:

«Jeg deler representantenes vurdering av at det etter 20 år kan være grunnlag for en gjennomgang av firmabilbeskatningen og tilhørende sjablonger for bruk av bil helt eller delvis i arbeidsforhold, for å trygge at modellen for verdsetting gir resultater som i tilstrekkelig grad samsvarer med verdien av fordelen.»

Komiteen ser behov for en full gjennomgang av firmabilbeskatningen. Siden dagens modell ble innført, har det skjedd en betydelig teknologisk utvikling, og sammensetningen av bilparken har endret seg vesentlig. Flere organisasjoner påpeker at dagens regler fører til en overbeskatning av firmabilbrukere. Komiteen merker seg at finansministeren i sitt svar til komiteen erkjenner at det er behov for en gjennomgang av regelverket.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av firmabilbeskatningen for å sørge for at regelverket gir riktig fordelsbeskatning i tråd med skattelovens prinsipper.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter behovet for en full gjennomgang av firmabilbeskatningen slik representantforslaget tar til orde for. Disse medlemmer vil vise til at nær 30 pst. av personbilene på veien nå er helelektriske, at elbiler dominerer nybilsalget fullstendig, og at mange arbeidstakere har elbil som en del av en firmabilordning. Norsk elbilforening har gjennom en rekke konkrete regneeksempler vist at dagens standardregel har ført til en betydelig overbeskatning, særlig for arbeidstakerne som har elbil som firmabil.

Disse medlemmer viser også til Finansdepartementets svarbrev 8. mai 2025, der finansministeren peker på at den teknologiske utviklingen og sammensetningen av bilparken har endret seg betydelig siden dagens modell for beskatning ble innført i 2005. Disse medlemmer er enig med finansministeren i at det etter 20 år er behov for å gjennomgå ordningen for «å trygge at modellen for verdsetting gir resultater som i tilstrekkelig grad samsvarer med verdien av fordelen».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dagens modell for å verdsette verdien av fri bil i arbeidsforhold er ment å forene hensynet til enkel administrasjon og korrekt skattlegging, og at sist gang modellen ble gjennomgått og endret, var i 2005.

Disse medlemmer viser videre til beregninger og uttalelser fra blant andre Norges Bilbransjeforbund, Elbilforeningen og fagforeningen Negotia, der de sannsynliggjør at dagens sjablongregler fører til en systematisk overbeskatning av kostnader ved bilholdet. Disse beregningene, som blant annet har fremkommet i media, viser at dette gjelder både for biler med fossile drivlinjer og elbiler, men at det særlig gjelder elbiler, siden disse har lavere driftskostnader.

Disse medlemmer viser videre til finansministerens svarbrev av 8. mai 2025, der han sier seg enig i at det kan være grunnlag for en gjennomgang av reglene og tilhørende sjablonger, blant annet på grunn av teknologisk utvikling og sammensetningen av bilparken siden sist reglene ble gjennomgått.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om en gjennomgang av reglene for firmabilbeskatningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det nå er behov for en full gjennomgang av firmabilbeskatningen. Det vises til at dagens praksis har ført til omfattende overbeskatning av firmabilbrukere, uavhengig av om bilen benyttes med bensin, diesel eller elektrisitet. Ifølge beregninger fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), Norges Bilbransjeforbund og Norsk elbilforening er den gjennomsnittlige overbeskatningen så høy som 70 pst.

Disse medlemmer understreker at skatteloven § 5-3 slår fast at naturalytelser i arbeidsforhold, slik som firmabil, skal verdsettes til omsetningsverdi. Det innebærer at beskatningen skal baseres på hva det faktisk ville koste arbeidstakeren å eie bilen selv.

Disse medlemmer viser til at firmabilbeskatningen i dag følger en standardisert modell med fastsatte satser som av hensyn til forenkling ikke gir rom for skjønn.

Disse medlemmer viser til et konkret eksempel omtalt av VG i november 2024, hvor firmabilbruker Emil Lysø ble beskattet for nesten 134 000 kroner for under 15 000 privatkjørte kilometer med en Škoda Enyaq. Klagen hans, basert på faktiske kostnader, ble først tatt til følge av Skatteetaten, men senere omgjort under henvisning til at standardregelen skulle anvendes. Dette illustrerer behovet for klarere og mer rettferdige regler.

Disse medlemmer viser videre til at Norsk elbilforening etter medieomtalen mottok over 200 henvendelser fra medlemmer med tilsvarende utfordringer. I en beregning basert på 93 elbilbrukere med firmabil fant elbilforeningen en gjennomsnittlig firmabilbeskatning på 147 736 kroner i 2023, mens faktisk bilholdskostnad ifølge OFV var 86 700 kroner. Dette gir en gjennomsnittlig overbeskatning på 70 pst. Også for diesel- og bensinfirmabilene er overbeskatningen betydelig. Beregninger fra Norges Bilbransjeforbund viser overbeskatning på 69 pst. for en dieselbil til 850 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at den tidligere verdsettelsesrabatten på 20 pst. for elektriske firmabiler ble fjernet fra 1. januar 2023. Dette har bidratt til ytterligere overbeskatning, ettersom elektriske biler har lavere driftskostnader enn diesel- og bensinbiler.

Disse medlemmer peker på at det i 2023 var 98 704 personer som hadde innberettet fordel av fri bil i arbeidsforhold.

Disse medlemmer viser til at firmabilbeskatningen ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering siden regelendringene i perioden 2003–2005, hvor Sivilombudet fastslo at skatteloven § 5-3 skal ligge til grunn, og at satsene må baseres på faktiske kostnader. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en ny vurdering av grunnlaget for beskatningen.

Disse medlemmer fremmet i representantforslaget følgende tre forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av firmabilbeskatningen for å sikre at prinsippet i skatteloven § 5-3 blir fulgt.

• 2. Stortinget ber regjeringen utarbeide rutiner for å sikre at satser og skattegrunnlag i standardregelen for firmabilbeskatning samsvarer med faktiske kostnader for bilhold.

• 3. Stortinget ber regjeringen definere hva som er akseptabelt kostnadsavvik ved bruk av firmabil til private formål for enkeltskatteyter, som allikevel fanges opp av standardregelen for firmabilbeskatningen. Videre bes regjeringen om å åpne for å fravike standardregelen ved større avvik.»