3.1 Generelle merknader

Komiteen viser til at sysselsetting og verdiskaping i havbruksnæringen har bidratt til utvikling av kystsamfunn. I tillegg gir næringen et viktig bidrag til matsikkerhet og bidrar med viktige inntekter til fellesskapet. Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettet sysselsetting med stabile arbeidsplasser, som kan utvikles til flere helårlige arbeidsplasser over tid, både direkte tilknyttet næringen og i leverandørindustrien. Komiteen viser til at litt over 10 000 personer er direkte sysselsatt i akvakulturnæringen, og i 2023 ble den samlede sysselsettingen beregnet til rundt 59 000 personer. Etter å ha nådd et toppunkt på tonn matfisk i 2021 har produksjonen stagnert som følge av miljømessige forhold. Førstehåndsverdien av matfisk har likevel økt som følge av økte laksepriser og svekket norsk krone, og nådde i 2023 et toppunkt på 114 mrd. kroner. Eksportverdien var rekordhøy i 2024 og økte med 2 pst. sammenlignet med 2023.

Komiteen ser det som viktig at havbrukspolitikken ivaretar samfunnskontrakten som følger med å benytte fellesskapets arealer og ressurser til matproduksjon og verdiskaping. Oppdrettsnæringen benytter betydelige arealer i kommunal sjøallmenning, og komiteen mener det derfor er viktig at vertskommunene sikres en rettmessig og forutsigbar andel av den verdiskapingen som skjer.

Komiteen er positiv til et mål om at havbruksnæringen i større grad skal bidra til å skape og videreutvikle arbeidsplassene lokalt, og at sesongtilpasningen i større grad kan bidra til trygge og stabile helårlige arbeidsplasser. Komiteen har notert seg at dette har vært spilt inn av ulike næringsaktører over mange år.

Komiteen vil ha en bredere, mer mangfoldig og mer framtidsrettet havbrukspolitikk. Det betyr blant annet en målrettet politikk for oppdrett av nye, lavtrofiske arter som tare, blåskjell og ulike marine planter – med klare vekstmål og arealtilgang, nye eller forsterkede krav og støtte til gjenbruk av slam, utslippsreduksjon og fôr med lav miljøbelastning og en helhetlig politikk for marin sirkulærøkonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge har gode naturgitte forutsetninger, høy kompetanse og innovative selskaper, samt verdensledende forskningsmiljøer på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Dette legger til rette for et stort potensial for økt vekst og videre utvikling i næringen, men dette fordrer at de riktige grepene tas.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at bærekraftig sjømatproduksjon er en av de viktigste næringene langs kysten, med et betydelig potensial for videre utvikling og vekst. Norge er verdensledende innen oppdrett av laks, med en produksjon som utgjør mer enn halvparten av den globale produksjonen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer, og ser et stort potensial for utvikling av norsk akvakultur.

Dette flertallet viser til at Norge de kommende tiårene må styrke og bygge opp eksportnæringene.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er bred konsensus om at miljøsituasjonen i havbruksnæringen er kritisk, og at man må legge til grunn en stor omstilling for å sikre bedre miljøhensyn, biosikkerhet og dyrevelferd. Det nåværende reguleringsregimet gjennom trafikklyssystemet bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å løse disse utfordringene – men legger heller ikke opp til vekst. Ekspertgruppens rapport på lakseluspåvirkning i produksjonsområdene i 2024 slo fast at det er lav risiko for lusepåvirkning i kun 3 av 13 produksjonsområder langs kysten. Dette vil i praksis kunne føre til en stans i produksjonsvekst for samtlige av de store produksjonsområdene ved neste fargelegging innenfor nåværende system. Dette flertallet mener at det mest forutsigbare for næringen er at det kommer et nytt reguleringsregime på plass som ivaretar hensynet til miljø, dyrevelferd og biosikkerhet, og som samtidig klarer å legge til rette for videre vekst.

Dette flertallet vil videre peke på at næringen i dag står overfor store utfordringer knyttet til blant annet rømming, sykdommer og avfall som må løses som en forutsetning for framtidig vekst. Dette flertallet vil ha strengere standard for fiskehelse i tråd med dyrevelferdsmeldingen og legge til rette for alternative driftsformer. Dødeligheten må reduseres, både for oppdrettsfisk og for rensefisk, og fiskevelferden må bli betydelig bedre. Rømminger må begrenses og lakselusnivåene holdes lave.

Et femte flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig å legge til rette for at næringen kan vokse, og at næringen kan utvikle ny teknologi for å bli mer bærekraftig, og å redusere byråkratiet gjennom en mer enhetlig og helhetlig forvaltning. Dette flertallet har merket seg at næringen i dag reguleres gjennom en rekke departementer, direktorater, særlover og tilsynsorganer. Dette flertallet mener det må være mulig å regulere en av Norges viktigste næringer på en mer hensiktsmessig måte.

Et sjette flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av å legge til rette for en framtidig havbruksnæring og ivareta hensynet til næringens lønnsomhet gjennom å sikre forutsigbare spilleregler og langsiktige investeringer, og hensynet til natur, klima og villaks. Dette flertallet vil spesielt understreke behovet for å få fortgang i investeringer i og overgang til lav- og nullutslippsteknologi i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det var på høy tid at denne meldingen ble lagt frem av regjeringen. Havbruksnæringen har blitt stemoderlig behandlet av regjeringen gjennom hele stortingsperioden, og den eneste saken av stor betydning for næringen som har blitt levert fra regjeringen og behandlet i Stortinget, er saken om en ekstraordinær beskatning av næringen, grunnrenteskatten. Disse medlemmer er likevel kritiske til at regjeringen har hatt fire år på å utarbeide en stortingsmelding, hvor svært mye utredningsarbeid gjenstår, mens Stortinget i realiteten har fire uker på å behandle den. En melding om rammebetingelsene til Norges viktigste fastlandseksportør hadde fortjent en grundigere behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det har vært viktig for akvakulturnæringen at Stortinget finner sammen om noen tydelige, overordnede prinsipper. Dette har vært viktig for disse medlemmer i arbeidet med meldingen. Disse medlemmer mener det er mulig å samle seg om noen førende prinsipper i havbruksforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må legges bedre til rette for vekst i havbruksnæringen de kommende årene. Veksten det siste tiåret har i all hovedsak kommet på grunn av økte priser og svingninger i valutakurser, ikke på grunn av økt volum. Disse medlemmer mener prinsipielt at gode lokaliteter må få lov til å vokse, gitt at man er innenfor bærekraftige rammer. Slik sett peker deler av stortingsmeldingen i en positiv retning.

Disse medlemmer er svært bekymret for at regjeringens forslag vil medføre store nedtrekk i produksjonen, særlig på Vestlandet. Dette kan sette viktige distriktsarbeidsplasser i fare, og gjøre investeringer i fremtidens teknologi vanskeligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at mange familieeide selskaper og lokalbaserte aktører i næringen frykter at de blir taperne i et nytt system der det er sterkere insentiver enn i dag til å flytte produksjonsrettigheter og verdier over i større og mer konsentrerte eierstrukturer. Disse medlemmer deler denne bekymringen.

Det bør derfor ikke gjennomføres strukturelle endringer som opphever dagens regler knyttet til selskaps-MTB eller en ny fordelingsnøkkel, før konsekvensene er utredet bedre (og har vært på offentlig høring) enn det regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil legge til rette for reelle vekst- og utviklingsvilkår for små og mellomstore selskaper. Dette er selskaper som ofte leder an i miljøomstilling, sirkulære løsninger og bruk av ny teknologi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre vil at Stortinget skal stille klare og forpliktende mål for fiskevelferd, lakselus og klimautslipp. Samtidig må regjeringens forslag til lusekvotesystem og avvikling av selskaps-MTB konsekvensutredes grundigere enn tilfellet er i havbruksmeldingen, før det er grunnlag for å ta endelig stilling til forslagene. Disse medlemmer vil bruke erfaringene fra evalueringene av trafikklyssystemet (spesielt de internasjonale evalueringene) til å utvikle et bedre og mer presist styringssystem med åpne data og transparente metoder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener strenge reguleringer og krav til havbruket er nødvendig for at næringen utvikles i riktig retning. Disse medlemmer vil bidra til fortsatt utvikling av havbruket ved å stille strenge miljøkrav og med ordninger som belønner innovasjon og teknologimangfold. Det kystbaserte havbruket må over på mer bærekraftige driftsformer som lukkede anlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at følgende hovedprinsipper bør legges til grunn for en ny politikk for havbruksnæringen:

1. rask miljøomstilling, men med ryddige og forutsigbare rammer,

2. videreføre grunnlaget for et mangfoldig og lokalt eierskap i næringen, og

3. en politikk for sirkularitet, nye arter og fôr

Disse medlemmer mener at miljøbelastningen fra havbruksnæringen må reduseres kraftig, og det må være en langsiktig målsetting at framtidens havbruk blir utslippsfritt. Samtidig må omstilling skje med rammevilkår som er teknologinøytrale, med ordninger som er grundig utredet, og med avklarte spilleregler og økonomiske rammevilkår som gjør overgangen enklest mulig.

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å få på plass en ny og kraftfull miljøteknologiordning raskt – med insentiv til investering i og omlegging til nullutslippsanlegg og å innføre en form for lokalitetsbonus for dokumentert lav påvirkning. Disse medlemmer er åpne for at en slik ordning kan rulles ut i to trinn, fordi en avgrenset miljøfleksordning i såkalte røde soner allerede har vært på høring og kan iverksettes umiddelbart.

3.2 Utfordringer i dagens system

Komiteen viser til at meldingen beskriver utfordringer i dagens system, herunder knyttet til miljøpåvirkning, lakselus, rømming, fiskevelferd og insentivstrukturen i trafikklyssystemet. Komiteen registrerer at det med dagens system styrer mot gult i alle produksjonsområder. Komiteen viser videre til at meldingen foreslår et nytt og mer helhetlig system for forvaltningen av akvakulturnæringen. Det nye systemet, som foreslått i havbruksmeldingen, skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Reguleringen av akvakultur skal i all hovedsak fremgå av bestemmelser i lov og forskrift fremfor vilkår i enkeltvedtak eller tillatelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske elver er leveområdet til en tredel av de globale villaksbestandene, og at det derfor hviler et tungt ansvar på norske myndigheter for å ta vare på livet i de norske fjordene og vassdragene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringens havbruksmelding fremhever de store utfordringene som dagens system står overfor, og peker ut en viktig retning for fremtidens forvaltningsregime. Dette flertallet er innforstått med at det ligger an til nullvekst i flere produksjonsområder, og at tilstanden for villaksen er kritisk. I tråd med stortingsmeldingen mener dette flertallet det er behov for ytterligere tiltak for å redusere miljøpåvirkningen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at regjeringen i havbruksmeldingen foreslår gode og riktige grep for å sette havbruksnæringen på et mer bærekraftig spor, med et nytt system som «skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd». Dette flertallet mener at å sette miljøets tålegrenser og fiskens velferd som rammer for havbruksnæringen vil tjene næringens videre utvikling, effektivitet og omdømme, slik miljøkrav har gjort i mange andre industrier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke alvoret i situasjonen for miljøtilstanden i de norske fjordene og vassdragene. Det haster å få på plass tiltak som monner. Per i dag utgjør norsk oppdrett en stor trussel for miljøet i fjordene våre og for villaksen, og lederen for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) uttalte det følgende til Dagens Næringsliv 28. mai 2025: «Fremtiden for villaksen er bekmørk.»

Disse medlemmer vil understreke at til nå har næringen fått vokse omtrent uhemmet, med svært få miljøkrav. Veksten i næringen har gitt verdiskaping, men denne har gått på bekostning av lokal verdiskaping fra fiskeri og rekreasjon, skapt store dyrevelferdsproblemer, bidratt til klimagassutslipp og vesentlig svekket miljøtilstanden i norske fjorder. Disse medlemmer mener dagens havbruksvirksomhet ikke er bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at det er et hyppig uttrykt mål fra nåværende og tidligere regjeringer, samt havbruksnæringen selv, at norsk oppdrett skal være en bærekraftig næring. Svært høy miljøkvalitet og dyrevelferd må være et premiss for en stor og profitabel næring som selger produkter basert på et kjernebudskap om sunn høykvalitets mat fra ren norsk natur.

Disse medlemmer viser til at rapporter og kartlegginger gjennom flere år har påvist store problemer i havbruksnæringen med dyrevelferd og svært høy dødelighet på oppdrettsfisk og rensefisk. Det er dokumentert store og økende problemer for villaks og sjøørret relatert til oppdrett, og villaks er på rødlista. Den framvoksende næringen torskeoppdrett har i prinsippet minst like store utfordringer som lakseoppdrett og har gjennom flere epoker ikke greid å håndtere problemer med gyting i merd, rømming m.m. Utslipp av næringsstoffer fra lakseoppdrett er svært store. Impregneringsmidler til oppdrettsmerder inneholder miljøgifter med omdiskutert miljøeffekt. Det er ikke definert klare klimamål for oppdrett.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er dekning for å hevde at norsk oppdrettsnæring i dag er bærekraftig. Disse medlemmer viser til at regjeringen i havbruksmeldingen slår fast at dagens regulering «ikke gir tilstrekkelige økonomiske insentiver til drift i samsvar med hensikten bak den nåværende miljøreguleringen gjennom justering av MTB/Trafikklyssystemet», og «ikke tilstrekkelige insentiver til å ivareta dyrevelferden». Meldingen viser videre til at «Analyser av dagens system viser at miljøtilstanden på kysten vil utvikle seg på en måte som ikke gir rom for videre vekst i produksjon».

Disse medlemmer viser til at norsk oppdrettsnæring har svært høy faglig og teknisk kompetanse og stor investeringsevne. Dagens system har i praksis overlatt mye ansvar for miljø og dyrevelferd til næringen selv, i samsvar med næringens ønsker. De veldokumenterte problemene med miljø og velferd i næringen viser at næringen likevel ikke har tatt, eller greid å ta, dette ansvaret. Disse medlemmer viser videre til at representanter for havbruksnæringen i komiteens høring om meldingen tilsynelatende reserverte seg sterkt mot både situasjonsbeskrivelsen for havbruksnæringen og tiltakene i regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at havbruksnæringen har et betydelig miljøavtrykk og har skapt store arealkonflikter med andre brukere av kysten og fjordområdene. Åpne oppdrettsanlegg uten krav til rensing eller oppsamling av gjødsel og overskuddsfôr forårsaker stor forurensing som fordriver lokale fiskearter og truer de lokale fiskeriene på villfisk. Videre fører manglende kontroll over rømming til at rømt oppdrettsfisk gyter i elvene og forurenser genetikken i de unike elvestammene. Disse medlemmer viser til at Vitenskapelig råd for villaksforskning i mange år på rad har framholdt miljøpåvirkning fra havbruksnæringen som den største trusselen mot vill atlantisk laks.

Videre forårsaker lakselus høy dødelighet blant oppdrettslaks. Bekjempingsmidler mot lakselus påfører også stor skade på lokale skalldyr, som reke, krabbe og skjell. Det brukes titalls millioner rensefisk hvert år, og det er ikke gjort rede for hva som skjer med dem. Luseproblematikken henger sammen med både miljøkriminalitet og dyrevelferd. Den utgjør en uakseptabel trussel mot fiskevelferd og kan ikke fortsette. Omfattende smitte av virussykdommer medfører også stor dødelighet og behov for nedstengning av anlegg og slakting av mange millioner laks.

Disse medlemmer mener at tiltakene som er foreslått i meldingen, i stor grad kun fokuserer på å bekjempe lakselus, og mener derfor at meldingen i altfor liten grad kommer med tiltak som vil behjelpe øvrig forurensnings- eller rømmingsproblematikk. Disse medlemmer mener derfor meldingen legger opp til en uforsvarlig vekst i en næring som ikke er i nærheten av å løse problemene næringen møter med rømming eller forurensning.

3.3 Mål og retning for havbruksnæringen

Komiteen mener at Norge som havnasjon, med lange tradisjoner for marin ressursutnyttelse, har en særlig forpliktelse til å bidra til bærekraftig matproduksjon. FN og FAOs vurderinger peker på økende behov for mat fra havet, og det er naturlig at Norge tar en ledende rolle i dette arbeidet.

Komiteen mener at målet må være en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring som bidrar til nasjonal økonomi og global matforsyning, samtidig som naturmiljø, dyrevelferd og sameksistens ivaretas. Fremtidig regulering skal være kunnskapsbasert og bygge på faktisk miljøpåvirkning. Komiteen understreker at ulike modeller må utredes før endelig vedtak fattes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter den overordnede retningen som havbruksmeldingen peker ut.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at forvaltningssystemet fremover må legge til rette for individuelle insentiver for de som drifter godt, har god dyrevelferd og lite miljøpåvirkning.

Videre har dette flertallet forståelse for de selskapene som uttrykker bekymring for en slik endring, begrunnet i endringer i verdsettelse av enkelte selskaper når MTB-taket vurderes avviklet. Dette flertallet legger til grunn at dette vil bli videre drøftet i utredninger som skal følge opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens mål om at det ikke er mengden fisk som produseres, men hvordan den produseres, som må være av størst betydning i et nytt reguleringsregime. Disse medlemmer viser videre til NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping og er positive til et system som sørger for ivaretagelsen av miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og hensiktsmessig bruk av areal, og at regulering av akvakulturvirksomhet i større grad enn i dag må klare begrense miljøpåvirkning og ivareta biosikkerhet. Som et minimum mener disse medlemmer at akvakulturnæringen i større grad må ta bedre vare på fisken, og at det må på plass større individuelle incentiver enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet er enig med regjeringen i at havbruk må reguleres etter faktisk og målbar påvirkning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at for å få til vekst er virkemidlene som regjeringen foreslår i havbruksmeldingen, et godt utgangspunkt, herunder at MTB-taket på selskapstillatelsene avvikles, og at det samtidig innføres en omsettelig lusekvote på produksjonsområdenivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at bare ved å stille klare krav til teknologi, som for eksempel fysisk barriere mellom oppdrettsfisk og villfisk, og andre viltlevende organismer, er det mulig å oppnå bærekraftig oppdrett. Ved å kreve lukkede anlegg vil en i tillegg unngå forurensning fra not-impregnering, kjemisk lusebehandling, maneter, rensefisk og dårlig dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Mattilsynets, Fiskeridirektoratets og Miljødirektoratets sanksjonsmuligheter overfor oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til fiskevelferd og miljø.»

«Stortinget ber regjeringen gi Mattilsynet hjemmel til å fradømme oppdrettere med høye tapstall over tid retten til å holde dyr.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at all kjemisk behandling mot sykdom og lus i oppdrettsanlegg skal foregå i lukkede enheter, og at behandlingsvannet skal inaktiveres og slippes ut i områder som er spesielt utpekt til dette, ikke i gyteområder, gytefelt eller rekefelt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hjemfallslover for oppdrettskonsesjoner, hvor oppdrettskonsesjoner tidsbegrenses til 20 år. Utløpt konsesjon føres tilbake til staten, eller videreføres gjennom ny konsesjonsbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift eller annet lovverk utarbeide og innføre strengere krav til innholdet i fiskefôr, for å hindre tilføring av skadelige stoffer til oppdrettsfisken som deretter kan overføres til mennesker. Andel tilført fôr som kan direkte brukes til menneskemat, skal ha en maksgrense.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at nye tillatelser til fiskeoppdrett skal ha krav om lukkede anlegg, som sikrer at merdene er rømningssikre og forurensningsfrie, som gir full sykdomskontroll og høy fiskevelferd, og som sikrer at fisken er lusefri. Det må settes en frist for når alt fiskeoppdrett skal tilfredsstille disse kravene, og utarbeides en overgangsplan der konsesjonseiere premieres for tidlig overgang til lukkede anlegg.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle privat omsetning av oppdrettstillatelser.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå regelverk hvor høye tapstall fører til nedtrekk i total tillatt produksjon. Dødelighet over 5 pst. som følge av lakselus eller sykdommer eller som på annen måte kan tilskrives dårlig dyrevelferd, skal være en produksjonsregulerende faktor.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at oppdrett av fisk og andre marine arter i landanlegg, gjennom hele artens livsløp, skal ha samme krav som til lukkede anlegg i sjø. Tildelt areal til slike anlegg skal tildeles etter strenge kriterier i plan- og bygningsloven, jordloven, naturmangfoldloven, forurensingsloven og mineralloven.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at eiere av oppdrettsanlegg blir holdt økonomisk ansvarlig ved rømming.»

3.4 Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

3.4.1 Kunnskapsgrunnlag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker viktigheten av et godt, åpent og grundig kunnskapsgrunnlag for regulering av havbruksnæringen. Det skal utvikles mer helhetlig kunnskap om havbrukets faktiske og relative miljøpåvirkning på den norske villaksbestanden. Flertallet viser til behovet for bred faglig deltakelse og åpenhet om metoder og modeller.

Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal benyttes i utviklingen av ny regulering, og bidra til styrket forskning på og overvåkning av lakselus, villfisk og gytebestandsmål.

Flertallet mener det skal satses på bedre overvåkning og datainnhenting, blant annet gjennom bruk av ny teknologi og automatisk dataoverføring fra oppdrettere til myndigheter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, peker også på behovet for å bygge kunnskap regionalt gjennom involvering av grunneiere, lokale oppdrettsselskap og kunnskapsmiljøer for eksempel knyttet til viktige lakseførende vassdrag.

3.4.2 Behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om havbruksnæringens påvirkning på vill laksefisk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at regulering av både villaksen og havbruket må reguleres ut fra best mulig kunnskap, og at det er viktig at det i næringen både er stor tillit til kunnskapen om havbruket og lakselusens faktiske og relative påvirkning på villaksen samt de tiltak som iverksettes på bakgrunn av dette. Flertallet peker også på at det i meldingen blir lagt opp til at det skal gjennomføres svært store investeringer i næringen de neste tiårene, og at man må ha så stor sikkerhet som mulig for at dette er riktig og virkningsfullt.

Flertallet mener at det må utvikles et kunnskapssystem med et enda mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning som også kan styrke konsensus mellom samfunnsaktørene. Dette omfatter næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden og organiseringen av systemet for evaluering av lusepåvirkning. Flertallet mener videre at dette utredningsarbeidet av kunnskapssystem og kunnskapsgrunnlag må ha deltakelse fra et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk. Dette inkluderer også uavhengige forskere fra institusjoner som ikke er deltakere i trafikklyssystemet, og at det fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at Norge har ledende fagmiljøer knyttet til forskning på matfisk, fiskevelferd og havbruk, og at det i dag ligger et godt kunnskapsgrunnlag til grunn for trafikklyssystemet. Dette flertallet vil påpeke at det er stor faglig oppslutning om lakselusens påvirkning på villaksbestanden. Dette flertallet er likevel enige i at det bør utvikles et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag som sikrer god dialog, og har derfor fremmet forslag for å imøtekomme dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er svært mange høringsinnspill som peker på en usikkerhet og faglig uenighet om i hvilken grad dagens modeller fanger opp den faktiske og relative påvirkningen utslipp av lus fra havbruk har på vill laksefisk.

Disse medlemmer understreker at mye av kunnskapsutfordringene handler om kvaliteten på forskningsbasert kunnskap – data, modeller og resultater.

Disse medlemmer peker videre på at det internasjonalt for lengst er etablert at man må ha uavhengige fagfellevurderinger for å sikre kvaliteten på forskningsbasert kunnskap som publiseres og anvendes. Videre at man har etablert vitenskapelige fagfellevurderinger som er uavhengige i vurdering av forskningspublikasjoner i internasjonale tidsskrifter og for søknader om forskningsprosjekter (for eksempel Forskningsrådet og EUs forskningsprogrammer). Disse medlemmer understreker at denne etablerte internasjonale gullstandarden også må brukes for vurdering av trafikklyssystemets forskningsbaserte vurderinger av luseindusert dødelighet til vill laks (og vill sjøørret), spesielt i lys av de store implikasjonene for miljømessig og økonomisk bærekraft. Disse medlemmer viser videre til at dette vil innebære følgende, og at det er veletablerte praktiske kriterier for dette internasjonalt: (a) Full åpenhet om data, metoder og resultater, som innebærer at alt skal kunne reproduseres av uavhengige forskere, (b) de som evaluerer forskningen skal være uavhengige fra de som gjennomfører forskningen.

Disse medlemmer mener videre at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet må brukes til å forbedre tilliten og beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny organisering av trafikklyssystemet i samsvar med veletablerte prinsipper for å sikre kvalitet og uavhengighet, ny regulering av luseindusert påvirkning på villaks, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål m.m. forsterkes.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at det må nedsettes et bredt sammensatt utvalg som kvantifiserer den faktiske påvirkningen fra havbruksnæringen på den norske villaksbestanden og samtidig havbruksnæringens relative betydning i forhold til andre påvirkningsfaktorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener ansvaret for dette oppdraget kan bli gitt til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som nyter bred tillit.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg, under ledelse av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som ser på og kvantifiserer den faktiske og den relative påvirkningen fra havbruksnæringen på den norske villaksbestanden.»

Disse medlemmer viser til at det blir vurdert å ta sjøørreten inn i trafikklyssystemet. Disse medlemmer mener at dette ikke vil være forsvarlig ut fra en vurdering av dagens kunnskapsgrunnlag, kunnskapssystem og manglende tillit til trafikklyssystemet. Disse medlemmer mener derfor det eksplisitt må sies at man må vente med sjøørreten til samfunnet har gjort de nødvendige utredninger og endringer av kunnskapssystemet og kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til den faktiske påvirkningen havbruket har på villaksen. Disse medlemmer mener det er uheldig at partene ikke har tillit til det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for viktige punkter ved forvaltningen av næringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen skriver i meldingen at faktisk påvirkning skal ligge til grunn for vekst og regulering, men de skriver samtidig at dagens kunnskapsgrunnlag for trafikklyssystemet skal ligge til grunn, uten at denne nødvendigvis sier noe om faktisk påvirkning.

Disse medlemmer viser til at dagens fargelegging av produksjonsområdene gjøres ut fra modeller hvor det estimeres et regionalt lusepress, uavhengig av hvor lusen stammer fra, og ikke faktisk påvirkning. Disse modellene har også blitt kritisert av en evalueringskomité og i flere vitenskapelige artikler. Disse medlemmer peker videre på at man kan risikere å havne i den uheldige situasjonen at man drar ned produksjonen fra havbruket, uten at man vet at denne produksjonsnedgangen har positiv effekt på villaksen. Da har man både svekket havbrukets stilling og skapt en falsk trygghet om villaksens stilling uten å ha gjort tiltak som faktisk styrker den.

Disse medlemmer mener derfor det må arbeides med et nytt kunnskapsgrunnlag, hvor et bredt sammensatt utvalg får i oppdrag å kvantifisere den faktiske påvirkningen havbruksnæringen har på villaksen. Disse medlemmer peker på at en aktør, som for eksempel Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har bred tillit, kan lede et slikt arbeid.

3.4.3 Styrket dialog, samarbeid og tillit

Komiteen mener det er viktig å sikre god og tillitsfull dialog, samarbeid og felles faglig forståelse mellom de ulike aktørene i havbruksnæringen, tilsynsmyndigheter og andre organer. Komiteen mener regjeringen bør vurdere å opprette et fast utvalg av relevante aktører for å styrke tillit og samspill mellom aktørene i reguleringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til fiskeriene og fiskeriforvaltningen, hvor Fagleg utval for ressursforsking (FUR) ble opprettet i 2015. Her er det med representanter fra Havforskingsinstituttet og fiskeriene, og Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet er med som observatører. Utvalget møtes to ganger i året, og Havforskingsinstituttet fungerer som sekretariat for utvalget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre, dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

3.5 Forvaltning og areal

Komiteen viser til at regjeringen ønsker enklere og helhetlig planlegging for kommunene, og at det i dag er utfordringer knyttet til innsigelser, saksbehandlingstid og koordineringen mellom etater.

Tilgang på tilstrekkelige arealer er en forutsetning for å drive akvakultur og vil bli avgjørende for havbruksnæringens vekst og utvikling i årene fremover. Komiteen merker seg at dette er et tema i havbruksmeldingen, og at selskaper i dag ser det som en utfordring med fragmentert forvaltning og at de må forholde seg til mange ulike regelverk og sektornivå. Dette kan gjøre det krevende å få godkjent nye lokaliteter eller å få gjort justeringer innenfor eksisterende lokalitet. Komiteen understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom næringen og forvaltningen for å finne gode løsninger på nye og eksisterende lokaliteter. Komiteen noterer seg havbruksmeldingens mål om at statlige planretningslinjer kan bidra til en mer helhetlig og samordnet arealforvaltning som kan forenkle kommunens arbeid med arealsaker i kystnære sjøområder. Komiteen legger til grunn at god kystsoneplanlegging forutsetter også oppdatert og god kompetanse om sjøarealene. Komiteen mener at hovedansvaret for kystsoneplanlegging fortsatt skal ligge hos kommunene, men at en helhetlig kartlegging av sjøarealer er en statlig oppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er behov for en mer helhetlig, effektiv og samordnet forvaltning av havbruksnæringen. Flertallet ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder. Flertallet legger til grunn at Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt skal ha ansvaret for regulering av lakseluspåvirkning.

Flertallet støtter utviklingen av statlige planretningslinjer til også å dekke kystnære sjøarealer, og mener at mer av vilkårene for drift og etablering bør fastsettes i forskrift fremfor i tillatelsesvilkår. En slik omlegging vil kunne gi større forutsigbarhet, bedre samordning og raskere behandling av lokalitetssøknader. Flertallet peker på at tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg næringens klare ønske om en mindre byråkratisk forvaltning, som jobber mer enhetlig og helhetlig. Dette flertallet peker på at det er en rekke statlige instanser som næringen må forholde seg til. Dette gjelder blant annet Nærings- og fiskeridepartementet, med Fiskeridirektoratet og Kystverket som underliggende etater, Klima- og miljødepartementet med Miljødirektoratet, Mattilsynet, NVE, Statsforvalteren, kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at en slik helhetlig forvaltning har blitt forsøkt tidligere, gjennom den såkalte «Trøndelagsmodellen» for om lag 20 år siden. Disse medlemmer har videre merket seg rapporten Ny forvaltningsmodell havbruk fra 2006, utarbeidet av Fiskeridirektoratet region Trøndelag, som slår fast at forsøket hvor Fiskeridirektoratet region Trøndelag fikk vedtakskompetanse etter matloven, havne- og farvannsloven og forurensningsloven, var vellykket. I rapporten kan man lese om måloppnåelse:

«Oppsummeringen viser at resultatmålene om redusert saksbehandlingstid er nådd (…).

Ut ifra de gjennomførte stikkprøvene av vedtak, holder Fiskeridirektoratet region Trøndelag et like godt faglig nivå som sektormyndighetene som har avgitt myndighet i prosjektperioden. Dette er også synliggjort gjennom tilbakemeldinger fra styringsgruppas medlemmer.

Brukerundersøkelsene viser at brukerne føler de har fått en mer brukervennlig forvaltning. Brukerne møter en mer enhetlig og effektiv stat fordi de slipper å forholde seg til mange etater. Tilbakemeldingene tyder også på at forvaltningspraksisen er mer samordnet og raskere sammenlignet med andre regioner. Av de brukerne som står for flest søknader og har størst næringsmessig betydning, lakseoppdretterne, er oppslutningen om den nye modellen overveldende.

Saksbehandlerne i Fiskeridirektoratet er positive til den nye modellen og finner arbeidsformen mer spennende og utfordrende enn den tradisjonelle ordning og praksis.

Fiskeridirektoratet region Trøndelag har ikke økt sin bruk av saksbehandlerressurser i løpet av prosjektet, og de andre etatene har spart ressurser ved å slippe å behandle de delegerte sakene i perioden. Konklusjonen blir dermed at modellen medfører sparte personellressurser, men det foreligger ikke tall på hvor store besparelsene er.»

Disse medlemmer mener dette forsøket, selv om det er en stund siden, er et godt eksempel på at forvaltningen kan effektiviseres, til glede for næringen og for de dyktige ansatte i forvaltningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forvaltningen innen havbruk, slik at kompetansen til de relevante statlige aktørene samles i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, etter modell fra den såkalte Trøndelagsmodellen.»

3.5.1 Havbruksfondet

Komiteen mener kommunene fortsatt skal ha en sentral rolle i planarbeidet, og understreker betydningen av kompetanse og ressurser i det kommunale planarbeidet.

Komiteen viser til at meldingen legger opp til at Havbruksfondet videreføres og utvikles, og mener dette er et viktig grep for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn. Komiteen mener at meldingen peker ut en retning som gir grunnlag for fortsatt verdiskaping i kystsamfunnene, samtidig som hensynet til miljø og bærekraft ivaretas.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

3.6 Overgang til nytt reguleringssystem

Komiteen viser til at et av hovedgrepene som foreslås i meldingen, er en innføring av et kvotesystem for utslipp av lakseluslarver, som foreslås fastsatt per produksjonsområde, basert på miljømessig bæreevne. Kvoteordningen er foreslått å erstatte dagens trafikklyssystem, og ved overgang til kvote i røde områder må man legge til rette for en planlagt nedtrapping av hensyn til forutsigbarhet for aktørene, slik at de kan gjøre kostnadseffektive tilpasninger. Det foreslås videre at mengdebegrensningen på selskapsnivå oppheves som følge av dette. Komiteen viser til at det legges opp til at lusekvoteordningen utredes videre, parallelt med en utslippsavgift, for å sikre at ikke den nye ordningen blir konkurransevridende.

Komiteen viser også til at meldingen foreslår at nye tillatelser til akvakultur tildeles gjennom auksjon, og at eksisterende tillatelser konverteres til én tillatelse per lokalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at overgangen til et nytt system må være forutsigbar og forankret i bred politisk enighet. Flertallet legger til grunn at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet, har vært på offentlig høring og er vedtatt.

Flertallet understreker at det er viktig å utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på dagens selskaps-MTB, og at konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må vurderes grundig. Det nye systemet må legge til rette for rammevilkår som ivaretar også de små og mellomstore aktørene, og det må være strukturnøytral.

Flertallet mener videre at et nytt regelverk må sendes på offentlig høring i tråd med utredningsinstruksen og legges frem for ny behandling i Stortinget før det eventuelt innføres. Det nye systemet skal tre i kraft i løpet av 2 til 4 år.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på selskaps-MTB (maksimalt tillatt biomasse), og vurdere konsekvensene av eventuell oppheving av MTB, herunder selskapsverdier og eierskap.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at et nytt reguleringssystem for havbruksnæringen vil kunne gi så store samfunnsøkonomiske konsekvenser, konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping langs kysten og konsekvenser for produksjonsvolumet, havbruksselskapene, selskapskonsolideringer og andre forhold at det må utredes nærmere før endelig valg av modell.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser i denne sammenheng også til de svært mange innspillene som er kommet, fra både selskap, organisasjoner og andre både innenfor og utenfor næringen, som anfører at slike utredninger må skje før valg av modell.

Disse medlemmer understreker at Stortinget bør ha ambisiøse mål og treffsikre virkemidler for utviklingen av havbruksnæringen, som sikrer matproduksjon, sysselsetting, bosetting og verdiskaping langs hele kysten og i hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at havbruksnæringen har vært gjennom flere store endringer det siste tiåret, og at det er viktig at næringen blir gitt langsiktige, forutsigbare rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at et flertall på Stortinget sluttet seg til følgende formulering under behandlingen av Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd jf. Innst. 200 S (2024–2025)):

«det er viktig at eventuelle nye krav til dyrehold vurderes nøye opp mot næringenes økonomiske bærekraft, og at det sikres en god balanse mellom strenge velferdskrav og muligheten for fortsatt utvikling og lønnsom drift. Når det gjelder havbruk, vil dette flertallet særlig understreke at denne næringen spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.»

Disse medlemmer mener slik balanse må gjøres i vurderingene av ny forvaltning og nytt regelverk.

Disse medlemmer legger til grunn at det før endelig vedtak blir gjort, også blir gjort vurderinger av dagens regime og hvilke forbedringer som kan blir gjort i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at meldingen har skapt stor uro og usikkerhet blant næringsaktørene. Det er mange ubesvarte spørsmål og mange områder som må utredes videre. Dette vil skape ytterligere usikkerhet i mange år fremover, og derfor er det viktig for disse medlemmer å avklare viktige spørsmål. Etter disse medlemmers syn har imidlertid regjeringen begynt i feil ende, ved først å ta prinsippbeslutninger for så å utrede disse. Det hadde vært en mye mer fornuftig tilnærming å utrede konsekvensene ved ulike tiltak først, for deretter å ta en prinsippbeslutning når fakta ligger på bordet.

Disse medlemmer viser til at det også i dag finnes en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet som tillater vekst på lokalitetsnivå, gjennom § 12 i produksjonsområdeforskriften. Disse medlemmer mener regjeringen burde gjøre mer allerede i dag for å sikre at slike lokaliteter kan få vokse mer, der det er miljømessig rom for det. Disse medlemmer viser videre til at denne unntaksbestemmelsen kan brukes mer aktivt i en mellomfase, mellom dagens reguleringsregime og før fremtidens reguleringsregime er ferdig utredet.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk tillater at produksjonskapasiteten i selskapstillatelsen kan benyttes på tvers av tilknyttede lokaliteter, på tvers av produksjonsområder gjennom felles biomassetak og gjennom samlokalisering og samdrift. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag vanskeliggjør denne fleksibiliteten. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill som peker på at dette kan ha negativ effekt på videreforedling og helårlige arbeidsplasser innen bearbeiding.

Disse medlemmer peker på at det også vil være naturlig å utrede forbedringer og videreutvikling av dagens trafikklysmodell når nytt reguleringsregime skal utredes de kommende årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag om å utvikle statlige planretningslinjer for kystnære sjøareal og peker videre på at disse retningslinjene må sørge for raskere behandling av lokalitetssøknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det allerede ligger til grunn mye informasjon om næringen, jf. Havbruksutvalgets utredning i NOU 2023:23, som slo fast at trafikklyssystemet ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å løse de miljømessige konsekvensene næringen har i dag, og at det må sterkere individuelle insentiver på plass. Disse medlemmer vil igjen påpeke at dagens system ikke klarer å løse problemer knyttet til miljøsituasjon, lakselus og fiskehelse, og at det ligger an til nullvekst i mange av de største produksjonsområdene. Disse medlemmer mener derfor at det må på plass et bedre og mer helhetlig system for forvaltning av havbruksnæringen, og at Stortinget må peke ut en retning for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringen i at forvaltningen av havbruksnæringen må legges om, og mener regjeringens forslag kan føre til økt bærekraft og bedre fiskevelferd. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det kommer an på hvilke miljømål en ønsker å nå.

Disse medlemmer viser til at både innretningen og styringsmålet i regjeringens forslag vil kunne gi sterkere insentiver for en overgang til nullutslippsløsninger enn dagens forvaltningsregime. Samtidig vil det være ambisjonsnivået for virkemiddelbruken som avgjør om det nye systemet faktisk vil løse de utfordringene det er tenkt at sustemet skal løse. Det er avgjørende å sikre at det nye systemet får miljøproblemene raskt under kontroll.

Disse medlemmer støtter oppropet fra 19 norske organisasjoner som sier at nullutslipp i norsk oppdrett er det eneste bærekraftige på sikt. Det er kun lukkede anlegg som vil hindre spredning av lakselus og forurensning, redusere rømming av oppdrettsfisk og begrense næringens negative miljøpåvirkning. Disse medlemmer vil foreslå at målet med et nytt system for regulering av akvakultur er at all virksomhet på sikt skal gå over til utslippsfrie anlegg i sjø.

Disse medlemmer vil påpeke at en tallfesting av regjeringens foreslåtte miljømål er nødvendig for å få fortgang i arbeidet, sikre en retning for utredningsarbeidet og skape mer forutsigbarhet for næringen. Disse medlemmer viser til at fram til et nytt reguleringssystem er på plass, må en utvidet miljøteknologiordning gjelde. Disse medlemmer mener en slik ordning må sikre raskest mulig overgang til utslippsfrie anlegg i sjø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette at miljømålet om å redusere påvirkningen fra lakselus til en dødelighet på mindre enn 10 pst. på populasjoner av ville laksefisk skal nås innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge et mål om raskest mulig overgang fra åpne anlegg over til utslippsfrie anlegg i sjø til grunn for ny regulering for havbruket og ny miljøteknologiordning.»

Disse medlemmer vil understreke at selv om lakselus utgjør det mest prekære problemet for livet i fjordene våre, er det flere miljøproblemer som næringen skaper, som det haster å få under kontroll. Fôret til oppdrettslaksen er i hovedsak importert og soyabasert, og det brukes store mengder medisiner mot lakselus og annen sykdom. Miljøgifter brukes for å hindre begroing av anleggene. I åpne anlegg har vi ikke metoder i dag for å forhindre at dette lekker ut i fjorden.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke miljøhensyn som i liten grad belyses i regjeringens havbruksmelding. For eksempel er utfordringene med torskeoppdrett i stor grad knyttet til rømming og genetiske effekter på ville torskebestander. Havforskningsinstituttet har dokumentert både at oppdrettstorsk kan gyte i merd, og at eggene kan bli befruktet, klekke og utvikle seg til larver som kan overleve i det fri. Torskeoppdrett utgjør på den måten en sterk trussel mot de svært sårbare bestandene av arktisk kysttorsk. På tross av at et nytt system vil gi sterkere insentiver for å redusere påvirkningen fra lakselus, bør regjeringen fremme forslag til reguleringer som supplerer de foreslåtte virkemidlene på en måte som forhindrer andre former for miljøpåvirkning.

Komiteens medlem fra Venstre mener at miljøbelastningen fra havbruksnæringen må reduseres kraftig, og det må være en langsiktig målsetting at framtidens havbruk blir utslippsfritt og at lukkede anlegg er hovedregelen. Samtidig må omstilling skje med rammevilkår som er teknologinøytrale, ordninger som er grundig utredet, og spilleregler og økonomiske rammevilkår som er avklarte og gjør overgangen enklest mulig.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til lusekvotesystem og avvikling av selskaps-MTB må konsekvensutredes grundigere enn tilfellet er i havbruksmeldingen før det er grunnlag for å ta endelig stilling til forslagene.

Dette medlem vil ha en bredere, mer mangfoldig og mer framtidsrettet havbrukspolitikk. Det betyr blant annet en målrettet politikk for oppdrett av nye, lavtrofiske arter som tare, blåskjell og ulike marine planter – med klare vekstmål og arealtilgang, nye eller forsterkede krav og støtte til gjenbruk av slam, utslippsreduksjon og fôr med lav miljøbelastning og en helhetlig politikk for marin sirkulærøkonomi, inkludert dokumentasjon og oppfølging av klimagassutslipp, utslipp til sjø og gjenbrukspotensial.

Dette medlem vil understreke at det er behov for å få på plass en ny og kraftfull miljøteknologiordning raskt – med insentiv til investering i og omlegging til nullutslippsanlegg og å innføre en form for lokalitetsbonus for dokumentert lav påvirkning. Dette medlem er åpen for at en slik ordning kan rulles ut i to trinn, fordi en avgrenset miljøfleksordning i såkalte røde soner allerede har vært på høring og kan iverksettes umiddelbart.

3.6.1 Avvikling av trafikklyssystemet

Komiteen er innforstått med at dagens trafikklyssystem, som har eksistert siden 2017, foreslås avviklet i denne meldingen. Dette begrunnes i at systemet ikke har fungert etter hensikten, og at det hverken bidrar til bedre fiskevelferd, mindre dødelighet eller vekst i næringen. I tillegg bidrar dagens trafikklyssystem til et gratispassasjerproblem og innebærer få individuelle insentiver for enkeltaktører til å investere i ny kompetanse eller teknologi. Komiteen viser til at det er bred vitenskapelig oppslutning om at lakselus er regnet som en av de største negative miljøpåvirkningene fra akvakultur. Lakselus håndteres på ulike måter av de ulike havbruksaktørene, basert på miljøforhold, lusens resistensnivå, hvor godt fisken tåler håndtering, og økonomiske hensyn. De aller fleste formene innebærer en form for håndtering, noe som medfører redusert velferd og helse for fisken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til havbruksmeldingens gjennomgang av trafikklyssystemet og stiller seg bak vurderingene om at trafikklyssystemet ikke har vist seg hensiktsmessig for å regulere miljøpåvirkningen av produksjonen. Belastningen på de ville laksestammene har vært uakseptabelt høy over tid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil erstatte dagens trafikklyssystem for havbruksnæringen med et styringsregime som belønner teknologiutvikling, bærekraftig drift og god dyrevelferd.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil bruke erfaringene fra evalueringene av trafikklyssystemet, spesielt de internasjonale evalueringene, til å utvikle et bedre og mer presist kunnskapsgrunnlag med åpne data og transparente metoder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne minner om at miljø- og dyrevelferdssituasjonen, altså verken fisk, miljø eller kyst, tåler at den kritisk dårlige situasjonen får fortsette. Disse medlemmer mener derfor at det påhviler Stortinget et stort ansvar i forbindelse med behandling av havbruksmeldingen, for raskt å få på plass klare rammer, mål, krav og reguleringer som setter havbruksnæringen på et bærekraftig spor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter derfor regjeringens hovedgrep i havbruksmeldingen om å erstatte det MTB-baserte trafikklyssystemet med et lov- og forskriftsbasert system som sikrer at lusepåvirkning gir mindre enn 10 pst. dødelighet i bestander av vill laksefisk (kvalitetsnormen for villaks), og setter miljøkvalitet som klart premiss for driften. Områdevise, omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver vil gjøre miljøets tålegrense til den styringsenheten næringen må forholde seg til, og gjøre lite lus til en omsettelig verdi for selskaper med god drift. Dette forutsetter at kvotene settes faglig riktig.

3.6.2 Ville bestander av laksefisk

Komiteen erkjenner at havbruksnæringen har en påvirkning på villaksbestanden, og at mer må gjøres for å forebygge miljøpåvirkningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det i meldingen kommer frem at påvirkningen på utvandrende vill laksesmolt har vært økende i perioden fra 2016 til i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det av meldingen fra regjeringen fremgår at kun én av fem laksebestander oppfyller målet i kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks. Formålet med normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges. I «Status for norske laksebestander i 2025» fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning dokumenteres en dramatisk nedgang i villaks som vender tilbake fra havet. I høringsinnspillene til havbruksmeldingen påpeker flere miljø- og næringsaktører at det haster å berge bestandene av villaks, sjøørret og sjørøye. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning slår fast at de største truslene mot villaksen skyldes fiskeoppdrett. Dette gjenspeiles også i regjeringens naturmelding, jf. Meld. St. 35 (2023–2024). Disse medlemmer understreker at alternativet til en bedre miljøstyring av havbruksnæringen er at villaksen utryddes i Norge.

Disse medlemmer merker seg at ildsjeler over hele landet legger ned en uvurderlig innsats for å sikre at vi fortsatt skal ha villaks, sjøørret og sjørøye i norsk natur. Disse medlemmer mener at havbruksnæringen gjennom havbruksfondet burde være med på å finansiere dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et mål om maks 5 pst. dødelighet som følge av lus på villfisk.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i instruksen for utbetalinger fra havbruksfondet, slik at fondet kan gi økonomisk støtte til habitatsforbedrende tiltak som utføres av fiskerettsforvaltere.»

3.6.3 Forslag om å oppheve artsbegrensningen

Komiteen registrerer at det foreslås at tillatelsene i fremtiden ikke skal være artsspesifikke.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å oppheve artsbegrensing i akvakulturtillatelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener forslaget om å oppheve artsbegrensningen i akvakulturtillatelsene fremstår som dårlig begrunnet. Disse medlemmer har også merket seg den store motstanden mot dette grepet fra et stort flertall av høringsinstansene. Disse medlemmer frykter at konsekvensen av et slikt forslag vil være at alle aktører til enhver tid produserer den ene arten med størst lønnsomhet, og dette vil svekke mangfoldet i næringen. Havbrukslandet Norge trenger at vi står på flere ben, og oppdrettsvirksomhet av flere arter vil bidra til dette. Disse medlemmer vil videre bemerke at i likhet med mange andre forslag i meldingen er heller ikke dette tiltaket utredet på en skikkelig måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det å fjerne artsbegrensningen kan føre til vekst i torskeoppdrett, for eksempel ved at oppdrettslokaliteter med mye lakselus kan bli konvertert fra laks til andre arter som for eksempel torsk og kveite, uten at utfordringene som følger med slik oppdrett, er løst.

Disse medlemmer viser til at fiskens velferd også påvirkes av virus og bakterier i sjøen – ikke bare av lus. Disse medlemmer frykter at regjeringens forslag om å fjerne artsbegrensningen i akvakulturtillatelsene kan bidra til større utfordringer for biosikkerhet, biodiversitet og miljø med flere aktører, arter og aktivitet i samme område. Blant annet vil det kunne føre til større lusetrykk og utfordringer som smittefare ved mer trafikk og konvertering av anlegg fra en art til en annen. Med store og uløste problemer knyttet til oppdrett av torsk, mener disse medlemmer derfor at artsbegrensningene i akvakulturtillatelsene ikke bør fjernes. Ved å legge en føre-var-tilnærming til grunn mener disse medlemmer at torskeoppdrett bør forbys.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot torskeoppdrett.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at havbruksmeldingen foreslår fjerning av artsbegrensningen i akvakulturtillatelser. Ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport fra 2022 er kysttorsk enda mer sårbar for påvirkningene fra oppdrett enn villaks. Det er dokumentert at oppdrettstorsk kan gyte direkte i merd. Disse medlemmer merker seg at høringsinnspill fra blant annet Naturvernforbundet og Sabima peker på torskeoppdrett som en trussel mot kysttorsk. Føre-var-prinsippet tilsier derfor at artsbegrensningen må beholdes i akvakulturtillatelsen slik at det forblir mulig å styre hvilke arter som tillates, og at man for eksempel kan la være å tillate torskeoppdrett.

Disse medlemmer viser til Innst. 261 S (2023–2024) til Dokument 8:85 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et moratorium på torskeoppdrett inntil det er avklart om torskeoppdrett er økologisk akseptabelt i områder med lokal villtorsk, og til det eventuelt er tatt i bruk teknologi som reelt garanterer mot rømming, gyting i merd og utveksling av parasitter og sykdom med villtorsk.»

3.6.4 Innenlands bearbeiding av fisk og biosikkerhet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at ordningen med interregionalt biomassetak er et sentralt virkemiddel i arbeidet med styrket biosikkerhet, og også et viktig virkemiddel for å sikre innenlands bearbeiding av fisk produsert i Norge.

Disse medlemmer peker på at interregionalt biomassetak gir en fleksibilitet på tvers av produksjonsområder og ikke bare innen et produksjonsområde som gir anledning til å operere med større og mer hensiktsmessige brakkleggingssoner, noe som gir anledning til bedre nullstilling av områder og med det styrket biosikkerhet.

Disse medlemmer peker på at et av kravene som følger tillatelse til interregionalt biomassetak, er en høyere bearbeidingsandel, som igjen gir grunnlag for arbeidsplasser i industrileddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med interregionalt biomassetak som et virkemiddel for å sikre både bedre biosikkerhet og innenlands bearbeiding.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten av å opprettholde og øke foredlingsaktiviteten og bidra til flere helårlige arbeidsplasser i et nytt reguleringsregime. Disse medlemmer registrerer at det ligger an til lavere vekst og potensielt nedtrekk i produksjonskapasitet som følge av dagens regulering. En nedgang i aktiviteten vil også påvirke sysselsettingen og aktiviteten på land.

3.6.5 Forslag om å avvikle selskaps-MTB

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at forslaget om å gå bort fra selskaps-MTB (maksimalt tillatt biomasse) har skapt betydelig usikkerhet i næringen. Flertallet viser til at regjeringen ikke har godtgjort på en tilfredsstillende måte hvordan selskapsverdiene og deres pantsetting kan overføres eller transformeres til det nye systemet med lusekvoter. Flertallet mener dette utgjør en unødvendig risiko for havbruksselskapene i næringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at formålet med et nytt reguleringssystem er å få økt verdiskaping på en bærekraftig måte, og dermed økt selskapsverdi i næringen. Videre vil disse medlemmer påpeke at spørsmål som her trekkes opp, herunder selskapsverdi og muligheter for pantsetting, også vil bli del av det videre utredningsarbeidet.

3.6.6 Håndtering av slam

Komiteen viser til at avfall fra oppdrett samtidig er en potensielt stor ressurs for produksjon av biogass, fosfor, jordforbedringsmiddel osv. i en sirkulær verdikjede.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikle av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at næringens manglende håndtering av slam gir dårlig ressursutnyttelse for samfunnet. Fôrrester og ekskrementer fra oppdrettsfisken påvirker havbunnen og bunnfaunaen svært negativt. Løste næringssalter kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i enkelte fjordområder. I Dagens Næringsliv 24. mai 2025 anslår eksperter, basert på utregninger med grunnlag i Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2022, at dette tilsvarer kloakkutslipp fra 40 til 60 millioner mennesker.

Oppdrettsnæringens utslipp overvåkes av Havforskningsinstituttet, som hovedsakelig har vurdert dem som ikke skadelige for kystmiljøet. Målinger i mange fjorder og kystområder viser imidlertid fallende oksygennivåer og flere tegn på overgjødsling, og det er økende bekymring for langsiktige effekter av denne mengden næringstilførsel på kysten. Dette kan ifølge Havforskningsinstituttet skape større utfordringer etter hvert som klimaendringene skyter fart. Økt havtemperatur er en global trend som gjør at fjordene tåler stadig mindre tilførsler av næringssalter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at EUs reviderte avløpsdirektiv (2024/3019) krever at alle avløpsrenseanlegg i tettbebyggelser over 1 000 person-ekvivalenter skal ha både primær og sekunder rensing innen 2035/2036. Dette vil kreve store investeringer og økte avløpsgebyrer for innbyggerne. Disse medlemmer mener det er paradoksalt at kommuner pålegges kostbare rensekrav, mens en profitabel oppdrettsnæring får slippe ut mange ganger mer avfall i de samme kommunene, uten krav om oppsamling eller rensing. Ifølge rapporten Ikke rett fram fra Ekspertutvalget for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter slipper akvakulturanlegg i sjø ut mer fosfor og nitrogen i havet enn jordbruk, skogbruk, avløpsanlegg og landbasert industri til sammen.

Stortinget har i de senere år behandlet flere forslag med stadig høyere ambisjoner for produksjon av biogass, blant annet basert på slam fra oppdrett. Ifølge Lyng og Berntsen (2023), som siteres i rapporten Ikke rett fram, er det teoretiske potensialet for biogassproduksjon med dagens råstoffbase og teknologi om lag 5,5 TWh. Miljøstiftelsen ZERO anslår at potensialet for produksjon av biogass fra slam er 1,3 TWh i dag og 6,5 TWh ved en femdobling. Havbruksnæringen kan dermed spille en viktig rolle i utvikling av biogassektoren og tilby biogass til strømproduksjon på land i distriktene og som drivstoff til fartøy på sjø, noe som vil kutte klimagassutslipp fra næringen.

Disse medlemmer mener derfor det er kritikkverdig at regjeringens havbruksmelding ikke omtaler avfall fra havbruksnæringen, foreslår krav til innsamling av avfall eller foreslår tiltak for en sirkulærøkonomisk verdikjede for bruk av avfallet. I rapporten Ikke rett fram foreslår Ekspertutvalget for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter at det gis økonomiske insentiver for å stimulere til slik innsamling av avfall i form av å avgiftsbelegge utslipp av fosfor og nitrogen, avkortet mot mengden avfall som samles opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at havbruksnæringen årlig dokumenterer og registrerer klimagassutslipp fra slam og andre biogene kilder til Miljødirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge havbruksnæringen å samle opp slam fra driften med formål om at det skal brukes i en sirkulærøkonomi, til for eksempel biogass, jordforbedring, fosfor og andre produkter.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket, der avgiftsgrunnlaget avkortes mot dokumentert oppsamlet mengde fosfor og nitrogen.»

3.6.7 Miljøgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne påpeker at regjeringens havbruksmelding har lite omtale av havbruksnæringens impregnering av merder. Bruken av impregneringsstoffer utgjør store volumer av potensielt miljøskadelige stoffer i Norge største matproduksjon. Bruken av miljøgiften kobber fases nå ut i næringen, men Havforskningsinstituttets Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 beskriver en stor økning i bruken av PFAS-stoffet tralopyril:

«I samme tidsperioden som forbruket av kobber har gått ned har forbruket av erstatningsstoffet tralopyril økt fra 53 tonn i 2019 til 116 tonn i 2023.»

PFAS-er er miljøgifter som Norge arbeider internasjonalt for å forby. Effekten av tralopyril på det marine miljøet er ikke risikovurdert i Havforskningsinstituttet rapport.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne til klima- og miljøministeren 10. april 2022 om tralopyril i oppdrett, jf. Dokument nr. 15:1936 (2024–2025). Statsråden opplyste i sitt svar at Miljødirektoratet vurderer tralopyril i forbindelse med at godkjenningsperioden utløper i 2027.

Naturvernforbundet hevder at spørsmål om hvordan tralopyril brytes ned i miljøet er uavklart. Havforskningsinstituttet skriver om tralopyril at effekten på det marine miljøet ikke er kartlagt i risikorapporten fra 2025. Gitt at tralopyril brukes i store mengder i kystmiljøet, er det uheldig at det er uenighet om miljøeffekten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at impregneringsmidler til merder og andre formål i havbruksnæringen skal ha avklart dokumentasjon av miljø- og helseeffekter og nedbrytingsprodukter før de tillates brukt.»

3.6.8 Klimagassutslipp fra havbruksnæringen

Komiteen viser til at produksjon av oppdrettsfisk medfører flere ulike typer utslipp, som for eksempel slam og klimagasser. Påvirkningen på miljøet avhenger av konsentrasjonen og mengden av disse samt av strøm- og bunnforhold på lokalitetene. Komiteen er innforstått med at havbruksnæringen også i fremtiden kommer til å innebære en eller annen form for avtrykk på miljøet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det bør stilles tydeligere krav til klimagassutslipp fra havbruksnæringen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringen Støre og Sosialistisk Venstreparti for 2024, der det ble slått fast at regjeringen skulle fremme forslag om krav til nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Disse medlemmer beklager at dette kravet fremdeles ikke er innført.

Disse medlemmer mener at i påvente av kommende krav bør det sikres at statistikk og kunnskap om utslippene er god nok. Det finnes ikke i dag offisiell utslippsstatistikk for fartøy i havbruksnæringen, men Sjøfartsdirektoratet har hentet inn og sammenfattet utslippsestimater fra ulike kilder. De finner at det samlede klimagassutslippet fra fartøy i havbruksnæringen var 454 800 tonn CO₂ i 2019/2021.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, fra og med 2026, registrere og dokumentere klimagassutslipp fra fartøy og flytende og faste konstruksjoner som brukes til oppdrettsaktivitet i norske farvann, og utrede virkemidler som vil redusere klimagassutslippene fra alle segmenter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Klima- og miljødepartementet jobber med saken og vil sende ut forslag til krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen snarlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2025, utvikle en nasjonal plan for sirkulærøkonomi i havbruksnæringen, med tiltak for økt gjenbruk av slam og næringsstoff, sirkulært fôr, og bedre dokumentasjon og reduksjon av klimagassutslipp fra næringen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at havbruksnæringen ofte understreker at lakseoppdrett er matproduksjon med lavt klimaavtrykk. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra miljøstiftelsen ZERO, som påpeker at regjeringen i meldingen vier lite oppmerksomhet til klimagassutslipp fra havbruksnæringen. Det vises i meldingen til at det ikke foreligger offisiell statistikk over energibruk eller utslipp fra fartøy tilknyttet havbruksnæringen. Sjøfartsdirektoratet anslår at utslippene er rundt 450 000 tonn CO₂-ekvivalenter, hvorav 250 000 fra større fartøy som brønnbåter, bløggebåter og fraktskip. Fremskrivingene fra direktoratet viser at de samlede klimagassutslippene vil være på ca. det dobbelte i 2050, dersom det ikke innføres ytterligere reguleringer eller utvikles ny teknologi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at energibruk og utslipp fra fartøy tilknyttet havbruksnæringen rapporteres årlig.»

3.7 Dyrevelferd

Komiteen viser til at dødeligheten i sjøfasen de siste årene har vært høy. Næringskomiteen la til grunn en målsetting om å få dødeligheten ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur i behandling av dyrevelferdsmeldingen. I dag ligger den gjennomsnittlige dødeligheten på 15,4 pst. Næringen skal fremdeles reguleres ut fra en tillatelse etter akvakulturloven og andre relevante sektorlover, inkludert dyrevelferdsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det må være et målrettet arbeid for forbedring av fiskevelferd og fiskehelse på lik linje med annet dyrehold. Det gjøres et viktig arbeid i næringen gjennom avl, teknologiutvikling og samarbeid for reduksjon av smittepress og kvalitet på smolt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at uaktsomhet sanksjoneres mest treffsikkert gjennom målrettede tiltak i form av overtredelsesgebyr og andre tiltak fra Mattilsynet, basert på virksomhetenes systemer for risikostyring og internkontroll. Dagens regelverk gir godt handlingsrom for slik sanksjonering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår å innføre avgift på utslipp av luselarver. Både i regjeringens forslag til nytt forvaltningssystem og i havbruksutvalgets rapport er det fokus på regulering med bakgrunn i utslipp av lakselus. Disse medlemmer mener at det er unødvendig med ytterligere avgifter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at havbruksnæringen står overfor store utfordringer blant annet knyttet til rømming, sykdommer og avfall som må løses som en forutsetning for framtidig vekst. Disse medlemmer vil ha strengere standard for fiskehelse. Dødeligheten må reduseres, både for oppdrettsfisk og rensefisk, og fiskevelferden må bli betydelig bedre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede innføring av et krav til bruk av best tilgjengelige teknologi for fiskevelferd og redusert dødelighet i alle eksisterende og nye lokaliteter for raskt å få ned fiskedødeligheten på nivået til de beste oppdretterne i ulike geografiske soner/regioner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at dyrevelferdsloven fastslår at alle dyr, inklusive fisk, har egenverdi og rett til beskyttelse mot unødige påkjenninger.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra blant annet NOAH, som påpeker at såkalt rensefisk utgjorde Norges tredje største husdyrhold med ca. 30 millioner individer i 2023. Det vises videre til at Mattilsynet i 2018 og 2019 fant at 40 pst. av rensefisken dør i anleggene, og at dødeligheten sannsynligvis er enda høyere. Forbruket av rensefisk betyr dermed svært dårlig dyrevelferd for disse fiskene. Blant annet som følge av dette oppgir flere oppdrettere at de faser ut rensefisk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot rensefisk i fiskeoppdrett, med ikrafttredelsesdato senest 1. januar 2028.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot termisk avlusing.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for økt bevilgning til Mattilsynet for å sikre at det gjennomføres flere tilsyn med havbruksnæringen, og viser i den sammenheng til blant annet forslaget som Sosialistisk Venstreparti fremmet i behandlingen av regjeringens dyrevelferdsmelding om å øke bevilgningen til Mattilsynet for å sikre at det gjennomføres flere tilsyn.

3.7.1 Forslag om å innføre avgift på rømt og tapt fisk

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å supplere kvotesystemet med en avgift på tapt fisk, hvor hensikten er å ivareta god fiskehelse og dyrevelferd. Det foreslås at avgiften innføres med lav sats, og at den eventuelt kan justeres over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er et behov for å vurdere en avgift på tapt fisk for å forhindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å sette avgiften lavt i starten, for så å eventuelt øke den etter hvert. Videre vil disse medlemmer påpeke at avgiften må ses i sammenheng med utredningsarbeidet som skal gjøres på valg av reguleringsmodell.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det ikke bør innføres en avgift på tapt fisk, slik regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til at en slik avgift vil ramme oppdretter, også uten at oppdretter har vært uaktsom, og at slikt tap i annet dyrehold fører til erstatning. En slik avgift vil komme på toppen av det tap oppdretter får som følge av tapt fisk, og vil etter dise medlemmene vurdering gi uheldige utslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det ikke skal innføres en avgift på tap av fisk.»

Disse medlemmer viser til at nye skatter og avgifter neppe er det næringen trenger. De siste årene er det innført både en ny produksjonsavgift og en ekstraordinær beskatning i form av grunnrenteskatt, og disse medlemmer ser derfor et stort behov for en skatte- og avgiftspause for havbruksnæringen. Disse medlemmer viser videre til at det allerede i dag finnes hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr dersom fisk dør eller rømmer, og næringsaktøren har utvist tilstrekkelig skyld. Disse medlemmer peker på at en slik avgift som regjeringen foreslår, kan ende opp med å bli en ren fiskal avgift til staten, og at det vil bli et krevende byråkrati for å avgjøre hvilke tapte individer som skal omfattes av en slik avgift. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det verken er behov eller grunnlag for en slik avgift per i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens forslag om en tapsavgift er et helt nødvendig virkemiddel for å bøte på dyrevelferdskrisen i dagens oppdrettsnæring. Dersom dette skal bli et effektivt virkemiddel, er det avgjørende at avgiften ikke settes for lavt, og en slik avgift er en forutsetning for at et nytt reguleringssystem for lakselus skal virke.

Disse medlemmer vil understreke at for å sikre forutsigbarhet og miljømessig integritet er det viktig å tallfeste når målet om redusert dødelighet skal nås.

Disse medlemmer mener at en avgift på tapt fisk er et godt virkemiddel for å hindre at lusekvoten tvinger fram til dårlig dyrevelferd og høy dødelighet som følge av overdreven avlusing. Disse medlemmer mener disse mekanismene vil gjøre investering i teknologi som minimerer inn- og utslipp av luselarver samt andre skadelige organismer, mer lønnsomt. Økte investeringer i slik teknologi vil styrke teknologileverandørene som en bransje knyttet til oppdrett. For å sikre at målet om maks 5 pst. dødelighet oppnås, og gi ytterligere forutsigbarhet for aktørene i næringen mener disse medlemmer at det bør settes en langsiktig prisbane for avgiften. Gitt at det hersker stor usikkerhet rundt hvilket avgiftsnivå som skal til for å oppnå målsettingene, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette eller å gi en egnet fagmyndighet ansvaret for å sette en forutsigbar prisbane for avgiften på tapt fisk fra og med 2027. Prisbanen skal settes slik at målet om maks 5 pst. dødelighet nås innen 2035.»

3.8 Teknologinøytralitet og miljøfleksibilitetsordning

Komiteen viser til Stortingets vedtak om en teknologinøytral miljøfleksordning, i vedtakene 605 og 606 i Dokument 8:85 S (2023–2024), Innst. 261 S (2023–2024). I henhold til Stortingets vedtak skal ordningen være teknologinøytral, bidra til å redusere næringens miljøavtrykk, bidra til å redusere lusepresset samt stimulere til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Komiteen registrerer regjeringens pågående arbeid med nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår i nullutslippsteknologi og legger til grunn at dette kan fungere som en overgangsordning for oppdrettere i områder hvor det er størst behov for å bedre lusesituasjonen, herunder produksjonsområde 3 og 4. Komiteen registrerer at formålet er å stimulere teknologiutviklingen for nullutslippsløsninger, og at økt bruk av lukket teknologi vil bidra til redusert påvirkning i disse områdene. Samtidig vil komiteen understreke at denne løsningen per nå legger opp til at det i utgangspunktet kun er nedtrukket kapasitet som skal tas inn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning, som åpner for at nedtrukken kapasitet i røde produksjonsområder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Dette sees som et viktig tiltak for å få til innovasjon i næringen, som på sikt kan bidra til å redusere miljøpåvirkninga. Flertallet legger til grunn at ordningen skal tre i kraft høsten 2025.

Flertallet viser videre til at ordningen på sikt skal utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, forutsatt at det foreligger tilstrekkelig teknologisk verifikasjon og datagrunnlag – herunder automatisk lusetelling. En utvidet ordning må utredes og sendes på offentlig høring i tråd med kravene i utredningsinstruksen og ta sikte på ikrafttredelse i 2026. Ordningen skal etter hvert erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet.

Flertallet mener regjeringen bør vurdere om det er hensiktsmessig med en ytterligere utvidelse til en generell ordning i hele landet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.»

Disse medlemmer peker på at innføring av eventuelt nytt forvaltningsregime vil ta tid, og at det er påkrevd at utviklingen i næringen ikke stanser opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det kan ta tid før nytt system er iverksatt. Miljøtilstanden i fjordene er så alvorlig at disse medlemmer mener det må etableres midlertidige løsninger som sikrer miljøhensyn også på kort sikt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre midlertidig stans i nye havbrukstillatelser til et nytt system for forvaltningen av havbruksnæringen i tråd med miljøets tåleevne er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flere innspill, særlig fra leverandørindustrien, om behovet for en nøytral teknologiordning som legger til rette for nye investeringer i næringen, knyttet til lav- og nullutslippsløsninger.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har sendt et forslag om en miljøfleksibilitetsordning på høring, etter at Stortinget i flere omganger har forsøkt å ramme inn og fremskynde regjeringens sendrektighet. Disse medlemmer merker seg at også det nye forslaget fra regjeringen ikke er en generell, teknologinøytral ordning som skal gjelde i hele landet, slik Stortinget har bedt om, men en snever ordning som bare treffer de røde produksjonsområdene i trafikklysmodellen.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker et fremtidig reguleringsregime som legger til rette for fri vekst, gitt at miljøpåvirkningen, målt i utslipp av lakselus, er tilfredsstilt. Hvis man legger dette til grunn, må det logisk sett være uproblematisk med en miljøfleksibilitetsordning som konverterer konvensjonelle konsesjoner til konsesjoner innen lav- og nullutslippsteknologi med en oppjusteringsfaktor.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2025 innføre en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som treffer alle produksjonsområder, uavhengig av farge på trafikklyset, og som innebærer én konverteringsfaktor for nullutslippsløsninger og en annen konverteringsfaktor for lavutslippsløsninger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helheten i det foreslåtte systemet som ligger til grunn i havbruksmeldingen, i praksis er en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som belønner de som drifter godt med lave utslipp og god dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, i Dokument 8:85 S (2023–2024) fra Miljøpartiet De Grønne, og vedtak i Innst. 261 (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023:23).»

Disse medlemmer merker seg at vedtaket om miljøfleksibilitetsordning ikke eksplisitt er fulgt opp i havbruksmeldingen. Disse medlemmer mener at hensikten med en slik ordning ivaretas av virkemidlene som foreslås i meldingen. Krav om lusepåvirkning innenfor kvalitetsnormen for villaks – med mål om maks 10 pst. dødelighet, mål om maks dødelighet 5 pst. for oppdrettsfisk som foreslått i dyrevelferdsmeldingen, og omsettelige lusekvoter og avgift på luselarver og tapt fisk – vil insentivere investering i ny miljøteknologi som sikrer at anleggene møter disse kravene.

3.9 Tillatelser til særlige formål

Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å konvertere eksisterende tillatelser med særskilte driftsvilkår til ordinære tillatelser. Komiteen viser til at havbruksutvalget, i NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, anbefalte å avvikle akvakulturtillatelser til særskilte hensyn, fordi det er et lite gjennomsiktig virkemiddel som ikke gir tilstrekkelig måloppnåelse. Komiteen støtter formålet i havbruksmeldingen om at et nytt, helhetlig forvaltningssystem innebærer å tenke nytt rundt fremtidige tillatelser til særskilte formål. Det er blant annet en utfordring at dagens særtillatelser, som utgjør ca. 20 pst. av all eksisterende MTB, ikke er omfattet av trafikklyssystemet. Samtidig vil komiteen understreke at tillatelser til særlige formål, herunder undervisnings- og visningstillatelser, spiller en viktig rolle for kompetanseutvikling og innovasjon i sjømatnæringen.

Komiteen er opptatt av at man ved overgangen til nytt system viderefører tillatelser til særlig formål, med gjeldende tidsbegrensinger og øvrige vilkår som ligger til grunn for tildelingen, og at regjeringen legger opp til å videre utrede hvordan dette vil se ut i det nye systemet. Komiteen mener også at en ny regulering bør legge til rette for en høy andel av bearbeiding i Norge.

Komiteen viser til at samdrift og samlokalisering er svært viktig for mange mindre havbruksbedrifter og bidrar til et mangfold av selskaper i næringen. Komiteen viser til at samdrift og samlokalisering også bidrar til bedre fiskehelse og lavere miljøpåvirkning, samt bedre utnyttelse av sjøarealene. Komiteen mener at muligheten for den fleksibilitet som samdrift og samlokalisering gir aktørene, må videreføres i en fremtidig regulering av havbruksnæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes i ny innretning.»

Disse medlemmer mener at tillatelser til særlige formål, herunder stamfisk- og FoU-tillatelser, er av avgjørende betydning for videreutvikling av norsk havbruksnæring.

Disse medlemmer peker særlig på at særlige stamfisktillatelser har vært og er et sentralt virkemiddel for genetisk utvikling i havbruksnæringen.

Disse medlemmer peker på at den epigenetiske verdien fra stamfisk oppdrettet i åpne merder er helt essensiell å opprettholde for at Norge fremdeles skal være verdensledende innenfor produksjon av kvalitetslaks. Dette er viktig for både å sikre norsk havbruk genetisk tilpasset rogn og også for å utvikle enda mer robust fisk og dermed sikre bedret fiskevelferd og overlevelse.

Disse medlemmer peker på at Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr er viktig i arbeidet for en omstilling til et lavutslippssamfunn. Særskilte FoU-tillatelser for fôrutvikling er et viktig virkemiddel for å nå dette målet.

Disse medlemmer peker på at utvikling av vaksiner har vært avgjørende for norsk havbruk og vært sentralt i å sikre at norsk havbruk har et særdeles lavt antibiotikaforbruk. Dette arbeidet har vært sikret gjennom særskilte FoU-tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg regjeringens forslag om å avvikle særtillatelser, slike som undervisningstillatelser, forskningstillatelser, visningstillatelser og stamfisktillatelser. Heller ikke dette forslaget er utredet før det legges frem, og føyer seg inn i rekken av slike i denne stortingsmeldingen. Disse medlemmer er kritiske til å sette et godkjentstempel på å fjerne særtillatelsene, uten at man vet hva konsekvensene er, og om formålet med tillatelsene kan ivaretas på annen måte.

3.10 Havbruk til havs

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at havbruk til havs kan ha et betydelig potensial i fremtiden, hvis forholdene legges til rette for det, fra oppdrettere og myndigheter. Disse medlemmer har merket seg Finansdepartementets finurlige formulering knyttet til vurderingen av hvorvidt havbruk til havs skal ilegges grunnrentebeskatning, slik at staten kan være en reell medinvestor i en oppbyggingsfase, mot at man høster en større del av overskuddet i fremtiden. Til dette sier regjeringen og Finansdepartementet at det ikke er sikkert at det vil foreligge noen ekstraordinær avkastning i fremtiden, og derfor er det ikke aktuelt med noen grunnrentebeskatning nå. De sier imidlertid at hvis det viser seg å være en slik ekstraordinær avkastning i fremtiden, kan det være aktuelt å innføre grunnrentebeskatning. Etter disse medlemmers syn er dette en svært uheldig måte å drive politikk på, og viser at regjeringen ikke har forstått alvoret i oppropet mot deres næringsfiendtlige politikk. Med en slik holdning regjeringen viser, vil det være svært risikabelt å investere i ny teknologi og nye muligheter for vekst i havbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at så lenge det eksisterer grunnrente på konvensjonell havbruksvirksomhet, så skal også havbruk til havs ilegges grunnrente.»

3.11 Landbasert oppdrett

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at havbruksmeldingen ikke tar for seg landbasert oppdrett. I desember 2022 ble det innført en midlertidig stans i tillatelser for oppdrett på land, og nesten tre år senere er det uavklart når det vil åpnes for nye tillatelser, da nye tillatelser betinges av at nytt regelverk er på plass. I mai 2023 ble nytt regelverk sendt på offentlig høring, i juli 2023 meldte departementet at det var besluttet å utvide fristen. Nytt regelverk ble sendt på offentlig høring i august 2024, og høringen ble avsluttet i november 2024. Siden er det ikke kommet noe informasjon om når nytt regelverk vil legges frem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er alvorlig at deler av næringen er satt på vent på ubestemt tid, uten indikasjoner på når et nytt regelverk er på plass, og at dette er med på å skape politisk risiko i en næring som lenge har etterspurt forutsigbarhet. Disse medlemmer mener det er sentralt at det fra politisk hold tilrettelegges for teknologiutvikling og vekst i næringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at det har skjedd stor teknologisk utvikling siden dagens regelverk for akvakultur på land ble innført. I praksis har dette ført til at skillet mellom akvakultur i sjø og på land har blitt utfordret. Regjeringen har sendt regelverk om landbasert oppdrett på offentlig høring, og den har mottatt rundt 50 høringssvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre vil understreke at det haster å få på plass regelverket.

3.12 Digitalisering og tilgang på data

Meldingen beskriver et økt behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget på akvakulturområdet, i alle ledd av forvaltningen. Komiteen registrerer at departementet mangler datagrunnlag for å sikre etterlevelse av regelverk, og at dårlig kunnskapsgrunnlag gir lite effektiv forvaltning av naturverdier og marine ressurser. Komiteen noterer seg at regjeringen i meldingen foreslår å effektivisere forvaltningens tilsyn og kontroll på akvakulturområdet gjennom krav til datadeling og gjennom å legge til rette for økt datadeling på tvers av etater og sørge for datasikring.

3.13 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Komiteen registrerer at regjeringen har varslet en gjennomgang av maritimt regelverk gjennom et offentlig lovutvalg, hvor sjøfolks arbeidsmiljø vil være i fokus. Komiteen registrerer at flere høringsinstanser har trukket frem et ønske om å legge mer vekt på helse, miljø og sikkerhet i meldingen. Komiteen er enig i at det er utfordringer knyttet til HMS i næringen, og er opptatt av at havbruksnæringen skal være et godt og trygt sted å jobbe.

Komiteen viser til at det ikke står noe om hverken nullvisjonen om at ingen som har arbeidet sitt på sjøen, skal bli hardt skadet eller omkomme, eller helse, miljø og sikkerhet eller velferd til dem som arbeider i havbruket. Skal vi lykkes med nullvisjonen og HMS, må det arbeides systematisk med rutiner, holdninger og tankesett. Temaet må derfor få sin naturlige plass i meldinger som havbruksmeldingen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i det videre arbeidet med havbruksmeldingen og de utredninger som skal gjøres, vurdere forholdet til den vedtatt nullvisjonen for hardt skadde og omkomne yrkesaktive på sjøen og HMS i havbruksnæringen.»

3.14 Andre arter

Komiteen mener det haster med å sikre tilrettelegging for lavtrofisk akvakultur gjennom bedre kunnskapsgrunnlag, forutsigbare rammevilkår og målrettet politikk. Dette vil også kunne bidra til økt verdiskaping, innovasjon og sysselsetting i distriktene, særlig i kystsamfunn som i dag har begrenset tilgang på nye næringsveier.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stortingsmeldingen i hovedsak omtaler laksefisk og torsk, mens dyrking av lavtrofiske arter som tang og tare kun nevnes i en bisetning. Dyrking av makroalger er verdens største akvakulturnæring og har betydelig potensial også i Norge, både som klimaløsning og som kilde til nye produkter innen mat, fôr, bioemballasje og jordforbedring.

Flertallet mener det er avgjørende at lavtrofisk akvakultur blir en integrert del av en fremtidsrettet og bærekraftig havbrukspolitikk. Flertallet peker på at Norge har gode naturgitte forutsetninger for makroalgedyrking, og at internasjonale rapporter, som DNVs Seaweed Forecast 2050, fremhever nettopp Europa og da spesielt Norge som et av områdene med størst vekstpotensial.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på at havbruksmeldingen i for liten grad omhandler oppdrett av andre arter, som for eksempel torsk og kveite. Dette flertallet vil derfor understreke at det er viktig å legge til rette for oppdrett av andre arter, samt lavtrofisk som tang og tare.