3.1 Innledning og bakgrunn

Komiteen viser til at loven inneholder 12 kapitler. Disse er kapittel 1 om innledende bestemmelser, kapittel 2 om krav til mineralvirksomhet, kapittel 3 om leting, kapittel 4 om undersøkelse og prøveuttak, kapittel 5 om utvinningsrett til mineraler, kapittel 6 om drift av mineraluttak, kapittel 7 om rapportering og forvalting av opplysninger og materiale, kapittel 8 om internkontroll og tilsyn, kapittel 9 om ekspropriasjon, kapittel 10 om gebyr, vederlag og skjønn, kapittel 11 om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner og kapittel 12 om ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

Komiteen konstaterer at behovet for mineraler er stort og vil bli stadig større i årene som kommer. Energiomstilling på verdensbasis, sivil og militær teknologi og digitalisering av samfunnet vil kreve store mengder sjeldne jordarter. Komiteen viser til at uttak av mineraler og massehåndtering i forbindelse med infrastrukturprosjekter og eiendomsutvikling er en viktig næring for Norge. Komiteen viser videre til at Norge er en viktig leverandør av naturstein, deriblant skifer og larvikitt.

Komiteen viser til at store deler av verdens mineralproduksjon ligger utenfor Europa, og Kina spesielt står for en vesentlig andel av både produksjon og prosessering av sjeldne jordarter. Dette gjør at tilgangen på kritiske mineraler er sårbar for Norge. Komiteen viser til at Norge har betydelige mineralressurser. Økt produksjon og prosessering av mineraler i Norge, samt økt gjenbruk, vil være viktig for å sikre tilgangen, både fra et industrielt og sikkerhetspolitisk perspektiv. Komiteen viser videre til at proposisjonen foreslår å i forskrift fastsette nærmere regler om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvalting av mineralressurser.

Komiteen viser til nåværende minerallov av 2009. Loven ble evaluert av Evalueringsutvalget i 2018. Evalueringsutvalget påpekte en rekke problemstillinger med nåværende minerallov, deriblant utfordringer knyttet til effektiv saksbehandling og forholdet til folkeretten og samiske rettighetshavere. Komiteen viser videre til NOU 2022: 8 Ny minerallov, som fulgte opp problemstillingene Evalueringsutvalget kom med, og ligger til grunn for lovproposisjonen.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for proposisjonen er å legge til rette for en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressurser i Norge. Dette inkluderer effektive søknadsprosesser og bedre koordinering med annet regelverk. Komiteen viser til at bakgrunnen videre er å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser overfor samiske rettighetshavere og legge til rette for økt sirkularitet.

Komiteen viser til de store og strategisk viktige forekomstene av sjeldne jordarter på Fensfeltet i Nome i Telemark. Vertskommunen og fylkeskommunen har gått sammen i et partnerskap for effektiv behandling av relevante plan- og arealsaker. Komiteen viser til at partnerskapet skal utgjøre en overbygning for koordinering, styring og informasjonsutveksling for fremtidig mineralutvinning på Fensfeltet. Formålet er å styre utviklingen mot ønsket samfunnsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt. Partnerskapet legger til grunn gjeldene politiske vedtak, planer og strategier i kommunen og fylkeskommunen. Det er Nome kommune og Telemark fylkeskommune som utgjør partnere i partnerskapet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at staten er ønsket som medlem i partnerskapet, siden så mye av regelverk og kompetanse forvaltes fra regjering og underliggende etater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener mineralnæringen er en viktig fremtidsnæring med stort potensial. Flertallet mener det er viktig med tilrettelegging for vekst og utvikling i sektoren gjennom et forutsigbart og effektivt lovverk. Norge har store mineralforekomster som ikke er realisert, samtidig som den globale etterspørselen etter sjeldne jordarter er økende.

Flertallet viser til at store deler av verdens mineralforekomster er sentrert rundt enkeltland, og at flere av landene med forekomster av kritiske mineraler ikke har et sikkerhetssamarbeid med Norge. Flertallet mener tilrettelegging for utvinning av mineraler i Norge er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med krig i Europa og globale handelskriger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslag til ny minerallov ivaretar mange av de aspektene Telemark fylkeskommune og Nome kommune ga høringsinnspill på. Disse medlemmer ser positivt på at bærekraftperspektivet får større plass i loven, og at samordningsplikten mellom sektormyndighetene blir lovfestet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslag til ny lov inneholder en hjemmel for å ivareta nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Disse medlemmer mener en slik hjemmel må bygge opp under en strategisk tilnærming til å sikre nasjonal kontroll over mineralressursene. Nasjonal kontroll over mineralressurser er avgjørende, fordi det sikrer forsyningssikkerhet, økonomisk verdiskaping, miljømessig bærekraft og strategisk autonomi. Dette bidrar til stabilitet i forsyningskjeder, skaper lokale arbeidsplasser, sikrer miljøvennlig utvinning og styrker nasjonal sikkerhet og internasjonale posisjoner.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av mineralutvinning må bidra til fellesskapets beste gjennom en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Det betyr at ny mineralnæring må gjennomføres med mest mulig positive synergieffekter og minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Norges mineralstrategi 2023, som ble lagt frem 21. juni 2023. Strategien viser til den internasjonale naturavtalens mål om å reversere tapet av natur innen 2030, som en ramme for framtidig norsk mineralvirksomhet. Å reversere naturtapet betyr mer enn å fortsette å ta naturhensyn. Det betyr at alle framtidige mineralprosjekter i Norge må gi aktive bidrag til å bygge opp igjen natur, noe som krever langt høyere naturkrav og -forpliktelser enn det som styrer dagens mineralvirksomhet. Dette gjelder særlig natur, men også klima og miljø for øvrig. I mineralstrategien står det derfor: «For å kunne realisere nye mineralprosjekter raskere må vi være best i klassen på bærekraft» og «Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring». Disse medlemmer konstaterer at disse ambisjonene ikke er tydelig reflektert i forslaget til ny minerallov. Forslaget faller tilbake til tradisjonelle runde og lite forpliktende formulerte krav, som må forsterkes tydelig dersom det skal bli samsvar mellom en ny minerallov og det regjeringen lovte i Mineralstrategien 2023.

3.2 Saksbehandling og samordning

Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder endringer for å effektivisere saksbehandling og samordne prosessene. Proposisjonen inneholder en generell samordningsplikt som vil gjelde for all typer og i alle stadier av mineralvirksomhet. Komiteen viser til at lovforslaget inneholder rekkefølgebestemmelser, som innebærer at det må foreligge vedtak etter plan- og bygningsloven før vedtak for driftskonsesjon fattes.

Komiteen viser til at det foreligger forslag i proposisjonen om å erstatte dagens prioriteringssystem med en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Komiteen merker seg at dette forslaget innebærer at det til enhver tid bare kan være én tiltakshaver som har undersøkelsestillatelse for disse mineralene i et gitt område. Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder en overgangsbestemmelse for undersøkelser på industrimineraler og lette metaller som er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse. Forslaget innebærer at grunneieren, eller den som har avtale med grunneieren, kan undersøke industrimineraler og lette metaller uten krav om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 de første fem årene etter lovens ikrafttredelse.

Komiteen viser videre til at proposisjonen foreslår krav om utarbeidelse av en undersøkelsesplan som skal på høring før undersøkelsene igangsettes, og at hensikten med dette er å sikre at det er seriøse aktører som får undersøkelsestillatelse.

Komiteen viser til forslaget om å redusere undersøkelsestillatelsens varighet fra syv til tre år med krav om aktivitet i undersøkelsesperioden for å få perioden forlenget.

Komiteen viser til at det i lovforslaget legges opp til å tydeliggjøre forskjellen mellom leting og undersøkelser for å sikre likebehandling av aktører og redusere tiden Direktoratet for mineralforvaltning må bruke på veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av å få i gang flere mineralprosjekter i Norge. Nordic Mining ASA åpner i 2025 gruve i Engebøfjellet, og blir med det den første nye gruven som åpner for ordinær drift i Norge på over 30 år. Behovet for kritiske råvarer og mineraler til både grønn industri, ny teknologi og forsvarsindustri vil øke i årene som ligger foran oss. Det vil kreve et taktskifte i norsk mineralpolitikk. En sentral forutsetning for å lykkes med dette er å få raskere og mer effektive prosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det er svært kostnads- og tidkrevende for industriaktører å få på plass alle offentlige tillatelser for å starte et nye gruveprosjekt. Mineralnæringen hemmes i dag av for lange og uforutsigbare saksbehandlinger, der hvert enkelt mineralprosjekt må forholde seg til flere lovverk som forvaltes av flere forvaltningsorganer. Før det er mulig å industrialisere et mineralprosjekt, stilles det krav om en rekke offentlige tillatelser etter flere lover som forvaltes av ulike offentlige organer. Blant annet er det nødvendig å ha både reguleringsplan (plan- og bygningsloven), utslippstillatelse (forurensningsloven) og driftskonsesjon (mineralloven). Lovene som mineralindustrien må forholde seg til, forvaltes av ulike forvaltningsorgan.

Dette flertallet merker seg at mineralindustrien peker på lang offentlig saksbehandling og lang klagesaksbehandling som to av hovedårsakene til at det tar opptil 20 år for å få godkjent et mineralprosjekt. Blant annet blir klagesaker på mineralprosjekter og reguleringssaker i samiske områder liggende årevis i departementer før de avgjøres.

Dette flertallet mener det vil være hensiktsmessig å gi Direktoratet for mineralforvaltning lovhjemmel til å samordne saksbehandling, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til samordning som bør belyses. Raskere og mer forutsigbar saksbehandling kan også gjøre det mer attraktivt å investere i norske bærekraftig mineralindustri og er noe næringen har etterspurt.

Dette flertallet mener det må utarbeides tidsfrister for offentlig saksbehandling og klagesaksbehandling av mineralprosjekter, for å sikre forutsigbarhet for industrien. Dette flertallet mener videre at regjeringen i forskriftsarbeidet må vurdere hvilke høringer knyttet til tillatelsesprosesser for mineralindustrien som kan samkjøres, samt vurdere tidsfrister for oppstart og gjennomføring av konsultasjonsordningen i samiske områder.

3.2.1 Krav til mineralvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at hensynet til naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig tydeliggjort i lovforslaget. Mineralvirksomhet må foregå med minimale, og helst positive, naturkonsekvenser. Disse medlemmer mener at det derfor må tydeliggjøres i lovforslaget § 2-1 at inngrep i naturmangfoldet må skje innenfor rammene av hva som er økologisk forsvarlig, og i tråd med en kunnskapsbasert naturforvaltning.

I lovforslaget heter det at «inngrep i naturmangfold skal begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig». Disse medlemmer viser igjen til ambisjonene i Norges mineralstrategi og mener at den eksisterende formuleringen i lovteksten ikke garanterer økologisk forsvarlighet ved mineralvirksomhet. Det er helt nødvendig å presisere at inngrep i areal og naturmangfold ikke skal gå på bekostning av utvinningsområdets økologiske funksjon, og at det må legges til rette for naturrestaurering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 2-1 første ledd skal lyde:

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Mineralvirksomheten skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Inngrep i areal og naturmangfold skal bevare områdets økologiske funksjon og gi grunnlag for tilbakeføring til naturlig tilstand. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad.»

Disse medlemmer viser til lovforslaget § 2-5 om «Plikt til opprydding og istandsetting». Det er bra at det i lovforslaget uttrykkes en intensjon om å hensynta naturens reproduksjonsevne. Disse medlemmer mener allikevel at den eksisterende formuleringen ikke tar innover seg den pågående naturkrisen, og at lovteksten må gjøres mer forpliktende. Norge har gjennom Montrealavtalen forpliktet seg til å restaurere 30 pst. av forringede økosystemer, og vår tilslutning til avtalen må få konsekvenser også for graden av forpliktelse til naturrestaurering i en ny minerallov.

Kravene til opprydding og naturrestaurering ved virksomhetens opphør må derfor skjerpes, og ordet «istandsettelse» i lovforslaget § 2-5 må byttes ut med «tilbakeføring».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Plikt til opprydding og tilbakeføring

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og tilbakeføring innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og tilbakeføring skal være fullført.»

3.2.2 Grunneiers rettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at forslaget til ny lov i for liten grad ivaretar grunneiers rettigheter. Flertallet mener at ny minerallov ikke skal få følger for tidligere inngåtte mineralavtaler. Flertallet finner det også riktig å påpeke at det i forbindelse med lovarbeidet ikke er fremkommet noe som skulle tilsi endring i dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler, jf. gjeldende minerallov § 7. Som det framgår av Minerallovutvalgets utredning, har utvalget sett på dagens skille og anbefalt at dette videreføres.

Flertallet mener en svekkelse av grunneiers rettigheter, slik lovforslaget legger opp til, vil kunne bidra til unødvendige konflikter. Lovforslaget kan dermed potensielt hindre ønsket fremdrift i arbeidet med undersøkelser og utvinning av mineraler, og på den måten virke motsatt av det som var et viktig formål med ny lov. Flertallet deler vurderingene til Minerallovutvalgets flertall og den lovtekstutformingen flertallet i utvalget har anbefalt på dette området.

Flertallet viser derfor til flertallet i Minerallovutvalgets forslag om undersøkelsestillatelse, og flertallet fremmer følgende forslag til ny ordlyd i lovens kapittel 4:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav a skal lyde:

• a. søker har fått samtykke fra grunneieren til å gjennomføre undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1

Forslaget bokstavene a til e blir bokstav b til f. Forslaget § 4-3 sjette ledd utgår.»

«Mineralloven § 4-4 andre og tredje ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal i tillatelsen fastsette undersøkelsesområdet, eventuelle begrensninger i aktiviteter og tidspunkter for undersøkelser mv. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir eksklusiv rett til å inngå avtale om utvinningsrett med grunneier for industrimineraler og lette metaller og til å få tildelt utvinningsrett av direktoratet etter § 5-2.»

«Mineralloven § 4-10 tredje ledd skal lyde:

Før utløpet av karanteneperioden kan direktoratet beslutte at området skal lyses ut særskilt. Direktoratet skal fastsette en frist for å søke om undersøkelsestillatelse. Direktoratet kan fastsette saklige og objektive kriterier som skal benyttes ved valg mellom flere søkere til det utlyste området.»

Flertallet foreslår videre følgende endringer i forslaget kapittel 12 og fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 12-2 bokstav b første strekpunkt skal lyde:

• Undersøkelsesrett til statens mineraler med best prioritet regnes som undersøkelsestillatelse etter lovens § 4-3, med varighet på tre år fra lovens ikrafttredelse. Krav til undersøkelsesplan i § 4-6 og rapportering etter § 7-2 gjelder fra første søknad om forlengelse etter § 4-8.»

«Mineralloven § 12-2 bokstav b tredje strekpunkt skal lyde:

• Krav om samtykke fra grunneiere etter § 4-3 som forutsetning for å få undersøkelsestillatelse til statens mineraler fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard inntrer ved fornyelse av undersøkelsestillatelsen, men likevel ikke før det har gått fem år fra lovens ikrafttredelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre om endringer i § 4-3, og påfølgende endringer i §§ 4-4 og 12-2. Disse medlemmer mener at dette vil være en betydelig utvidelse av grunneiers rettigheter sammenlignet med dagens lov. Forslaget vil i praksis bety at grunneier indirekte bestemmer hvem som kan undersøke, og etter hvert utvinne, statens mineraler. Grunneier vil kunne stille andre vilkår og sette frem andre krav enn det som gjelder etter loven, for eksempel om størrelsen på vederlaget ved undersøkelser av statens mineraler. Dette kan åpne for en utvikling det er vanskelig å vurdere konsekvensene av, og vil være en svekkelse av statens kontroll med kritiske mineraler. Disse medlemmer mener at forslagene vil legge en ekstra byrde på næringslivet sammenlignet med dagens lov. Dette gjelder både for den som vil undersøke statens mineraler, og den som vil undersøke industrimineraler og lette metaller. Forslaget innebærer at et undersøkelsesselskap må ha avtale med alle grunneierne i det aktuelle området før man kan søke om undersøkelsestillatelse fra DMF. Dersom én grunneier sier nei, må selskapet enten endre undersøkelsesplanene for å unngå denne grunneieren, eller ekspropriere rettigheten. Dette vil være svært tid- og kostnadskrevende for næringsaktørene og ikke stimulere til mer undersøkelsesaktivitet i Norge. Disse medlemmer understreker at undersøkeren tar høy risiko i sin virksomhet all den tid kunnskapen om området på dette tidspunktet er begrenset, undersøkelser er kostbart, og det vil være usikkerhet om undersøkelsene vil gi avkastning. Disse medlemmer mener derfor at det er særlig viktig å fjerne byrder i tidlig-fasen i et mineralprosjekt, og ikke legge til flere, slik forslaget legger opp til.

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av godt gjennomarbeidet forarbeid til dette lovforslaget. Loven regulerer en bransje med mange interessenter, og potensialet for konflikter er stort. Forarbeidene vil være en viktig rettskilde når denne loven skal tolkes. Forslaget om å innføre et avtalekrav for statens mineraler innebærer videre et vesentlig inngrep i prinsippet om bergfrihet, som har vært grunnleggende for minerallovgivningen siden 1500-tallet. Disse medlemmer mener at dette vil være en endring i rettstilstand som ikke er godt nok utredet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke er uvanlig at uttak av industrimineraler og lette metaller i dag reguleres av langsiktige grunneieravtaler, som dekker større arealer enn det som er omfattet av en driftskonsesjon. Dette gjør det mulig for tiltakshaver å åpne deler av forekomsten i et fornuftig tempo, fordi det foreligger langsiktige og eksklusive rettigheter med grunneieren. Ved å konkretisere dette i § 4-3 andre ledd bokstav d, kan det sikres at endringer i regler om undersøkelsestillatelsene ikke gir urimelige konsekvenser som forhindrer eksisterende drift. Det beror på en konkret vurdering hvor det særlig skal legges vekt på om det er realitet i at området faktisk utgjør en reserve for eksisterende drift. Dette kan for eksempel gjelde et pukkverk som har grunneieravtale og på sikt ser for seg å utvide driften sin.

Bokstav d omfatter ikke tilfeller hvor enkeltaktører har inngått langsiktige avtaler med grunneiere for å forhindre konkurrerende virksomhet eller på annen måte legge beslag på områder uten hensikt om aktiv drift i fremtiden.

På bakgrunn av dette foreslås nytt tillegg i § 4-3 andre ledd bokstav d, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

• d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse ikke er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og»

Disse medlemmer vil videre innføre et vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller tilsvarende vederlaget ved undersøkelse av statens mineraler, jf. § 10-2. På bakgrunn av dette forslås det en ny bestemmelse i kapittel 10.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Mineralloven § 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, eller utvinningsrett etter § 5-2 til industrimineraler og lette metaller, skal betale et årlig vederlag til grunneier. Første vederlag skal betales før undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet.

Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd.

Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.»

Disse medlemmer viser til gjeldende rett, hvor det for næringsdrivende finnes to ulike spor: et spor om virksomheten skal undersøke statens mineraler, og et spor om virksomheten skal undersøke grunneiers mineraler. Undersøkelse av grunneiers mineraler krever i dag samtykke fra grunneier, mens undersøkelse av statens mineraler krever kun tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard («DMF»). Dette fører til at ulike virksomheter kan ha rett til å undersøke forskjellige mineraler på samme mineralforekomst. Dette er lite effektivt og kan i takt med økende aktivitet føre til konflikt om hvem det er som har rettigheten til den gitte forekomsten.

Disse medlemmer viser videre til at det er sjeldent at en mineralforekomst kun berører én grunneier. Ofte er feltene store og berører et flertall grunneiere. Samtidig vil en ved undersøkelser av statens mineraler komme over grunneiers mineraler og motsatt.

Disse medlemmer viser til at det er stor variasjon blant grunneiere i Norge. Grunneiere i Norge kan være bønder, skogeiere eller staten. I tillegg er private foretak en betydelig grunneier, og i flere av disse tilfellene er reelle rettighetshavere uavklart. Dagens rettstilstand innebærer i prinsippet at grunneier kan legge ned veto mot undersøkelser på grunneiers mineraler. Med det grunneierbilde som er beskrevet ovenfor, kan dermed en grunneier i form av et foretak med ukjent(e) reelle rettighetshavere sette en stopper for undersøkelser av kritiske råvarer. Disse medlemmer mener at det er behov for økt nasjonal kontroll på kritiske råvarer, og ser behovet for at prosessen blir bedre koordinert.

Disse medlemmer viser til at dagens system innebærer at det er en betydelig risiko for virksomheter å undersøke grunneiers mineraler i Norge. Det er en vesentlig investering for næringsaktører å gå i gang med undersøkelser av mineraler. I konkurranse med andre land – deriblant Sverige og Finland som i likhet med Norge har store mineralforekomster – fører dagens system til at Norge er et mindre ettertraktet land å investere i, ettersom få andre land har samtykkekrav fra grunneier for å gjennomføre vanlige undersøkelser av industrimineraler og lette metaller. I tillegg har flere andre land tillatelse til motorferdsel til mineralundersøkelser direkte i lovverket og fradrag for moms. Disse medlemmer viser til at dette kan være en av grunnene til at vi har svært få nye mineralprosjekter i Norge.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god dialog mellom virksomheten som vil undersøke, og relevante grunneiere. Grunneier er en sentral rettighetshaver i ethvert mineralprosjekt. Tidlig involvering og god dialog er dermed essensielt for å oppnå en effektiv og konstruktiv prosess fra undersøkelse til eventuell utvinning og drift. Disse medlemmer forutsetter at enhver som ønsker å søke etter mineraler, oppretter kontakt med grunneier og andre relevante rettighetshavere tidlig i prosessen, fortrinnsvis før søknad om undersøkelsestillatelse sendes til DMF.

Disse medlemmer viser til at avtale med grunneier ikke er et lovkrav for å motta undersøkelsestillatelse. Det vil imidlertid være behov for avtale med grunneier for å få tilgang til arealer og veier i forbindelse med undersøkelse. Disse medlemmer mener derfor at tiltakshaver skal etterstrebe og inngå avtale med grunneier i forbindelse med søknad om undersøkelsestillatelse. Disse medlemmer mener at det tydelig bør fremkomme en tydelig forventning om dialog med grunneier fra DMF sin side i forbindelse med søknad om undersøkelsestillatelse.

Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig å ha to ulike tillatelsessystemer for undersøkelser av mineraler som ofte ligger sammenblandet i en forekomst. Disse medlemmer mener derfor det er riktig at det er DMF som skal dele ut undersøkelsestillatelser til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Dette grepet vil sikre nasjonal kontroll over viktige ressurser, harmonisering av rammevilkår med naboland for å sikre økt konkurransekraft og hindre rettighetskonflikter på én og samme mineralforekomst.

Disse medlemmer viser til krav om undersøkelsesplan, jf. § 4-3 annet ledd bokstav b og § 4-6. Dette kravet må være oppfylt for å motta undersøkelsestillatelse på statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, og gir grunneier og eventuelt andre rettighetshavere, berørte samiske interesser og kommunen anledning til å gi høringsinnspill før tillatelse gis. DMF må på bakgrunn av innspillene foreta en vurdering og en avveining av interessene som taler for og mot at det gis undersøkelsestillatelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at undersøkelsesplanen vil styrke grunneiers stilling, samiske interesser og hensynet til miljøet og omgivelser sammenlignet med dagens situasjon ved tildeling av undersøkelsestillatelse til statens mineraler.

Disse medlemmer vil understreke at endringen ikke innebærer at grunneier mister eiendomsretten til grunneiers mineraler, inkludert industrimineraler og lette metaller. I tillegg vil undersøkelse på grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, det vil si byggeråstoff, naturstein mv., fremdeles kreve avtale med grunneier. Disse medlemmer vil videre understreke at utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller fremdeles krever avtale med grunneier, jf. § 5-2 tredje ledd.

Disse medlemmer registrerer innspillene fra høringen som ble gjennomført, samt skriftlig innspill som har kommet inn i sakens anledning. Disse medlemmer erkjenner at en rekke grunneiere opplever at deres posisjon blir svekket i dette forslaget. Disse medlemmer mener imidlertid at lovendringen ivaretar grunneiers rettigheter på en god måte. Samtidig ønsker disse medlemmer å gjøre enkelte endringer i lovforslaget for å imøtekomme innspillene som har kommet inn.

Disse medlemmer viser til ekspropriasjonsretten i § 5-2. I forslaget er det foreslått at ekspropriasjon skal gis med mindre det vil virke «sterkt urimelig for grunneieren», jf. § 5-2 tredje ledd. Dette innebærer en presumsjon for at ekspropriasjon skal innvilges med mindre det er sterkt urimelig. Disse medlemmer ønsker å fjerne § 5-2 tredje ledd siste punktum, slik at behandlingen av ekspropriasjon av utvinningsrett behandles på vanlig måte etter de ordinære reglene for ekspropriasjon. Disse medlemmer mener at denne endringen vil styrke vernet av grunneieren og gi undersøkelsesselskapene et sterkere insentiv til å gå i dialog med grunneier på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 5-2 tredje ledd skal lyde:

Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4- 3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende at enhver innbygger har rett til å bestemme over egen eiendom. Disse medlemmer påpeker at det er et godt innarbeidet prinsipp at grunneiers mineraler tilhører grunneier, og at aktører som ønsker å lete etter grunneiers mineraler, inngår privatrettslige avtaler med grunneier. Det er vanlig at aktører som utvinner grunneiers mineraler, inngår langsiktige avtaler for omkringliggende områder med grunneier som strekker seg flere tiår frem i tid, opp til godt over hundre år. Dette gjør det mer forutsigbart å drive og utvikle industriprosjekter, som ofte krever store investeringer.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller – der myndighetene gis hjemmel til å gi tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, uten tillatelse fra grunneiere / berørte bruksrettshavere – innebærer et overtramp mot eiendomsretten.

Disse medlemmer ser ikke behovet for å endre en praksis som industrien selv mener fungerer godt, og viser til at endringen til tildeling av undersøkelsesrett vil skape stor usikkerhet hos aktører som i dag driver mineralutvinning, og som har inngåtte langsiktige avtaler med grunneier. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til høringsinnspill fra Norsk Bergindustri, der de advarer mot at forslaget vil medføre økte saksbehandlingstider.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å videreføre dagens ordning, der den som leter etter grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneier, men at det er Direktoratet for mineralforvaltning som gir undersøkelsesrett etter statens mineraler.

3.2.3 Drift av mineraluttak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å videreføre kravet om konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ved utvinning av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³. Konsesjonen innebærer at det stilles krav til at aktørene skal utarbeide forslag til plan for hvordan mineraluttaket skal foregå i hele perioden, og hvordan uttaket skal avsluttes. Direktoratet for mineralforvaltning krever også at tiltakshaver allerede på søknadstidspunktet skal ha en plan for etterbruk av uttaksområdet. I dag er praksis at direktoratet stiller krav om at tiltakshaver må stille med økonomisk sikkerhet til gjennomføring av etterbruksplanen.

Disse medlemmer er opptatte av å sikre etterbruk av arealene etter mineraluttak og mener kravet om etterbruksplan må gjelde for flere uttak. Disse medlemmer viser til at direktoratet fører tilsyn med alle mineraluttak i Norge, og at det ofte varsles om mineraluttak som pålegges driftsstans på grunn av brudd på bestemmelsene om konsesjonskrav.

For å sikre mer like rammevilkår og krav til mineraluttak fremmer disse medlemmer i § 6-1 følgende forslag:

«Mineralloven § 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m³ og opp til 5 000 m ³ skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.»

«Mineralloven § 6-2 første ledd skal lyde:

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 5 000 m ³ krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon.»

3.2.4 Driftsplan

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det er helt nødvendig å sørge for at det i loven stilles krav til sirkularitet i mineralnæringens verdikjeder. Det er naturlig at ansvaret for å dokumentere sirkularitet legges til tiltakshaver, og dette bør fremkomme i § 6-5, der innholdet i driftsplanen defineres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 6-5 tredje ledd skal lyde:

Planen skal dokumentere at tiltakshavers forretningsplan er sirkulær, og vise hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes. Planen skal også vise hvordan tiltakshaver planlegger å redusere naturbelastningen og mengden deponert masse.»

3.2.5 Motorferdsel i utmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det er Direktoratet for mineralforvaltning som gir undersøkelsesrett til statens mineraler og prøveuttak av mineraler. For å frakte leteutstyr i utmark kreves det dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark, som forvaltes av kommunen. I flere tilfeller opplever industrien at selv om de har fått undersøkelsesrett av en myndighet, avslår kommunen søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark. Avslag må derfor påklages til statsforvalter for klagebehandling, noe som fører til lang saksbehandling. Potensielt lønnsomme mineralprosjekt blir da usikre og kostnadskrevende, og i verste fall blir ikke prosjektet iverksatt.

Flertallet mener dispensasjon fra motorferdselloven for undersøkelse av mineralske ressurser må ha hjemmel i lov, slik lovutvalget foreslo i NOU 2022: 8 Ny minerallov.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

3.3 Samiske rettigheter og forholdet til folkeretten

Komiteen viser til at en del av bakgrunnen for å utarbeide en ny minerallov er å tydeliggjøre hvordan de folkerettslige forpliktelsene overholdes på en effektiv måte, og for å styrke vernet av samiske rettighetshavere.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår å utvide anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold, fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår erstatning for tap i tradisjonelle samiske områder. Erstatning for tap forslås betalt etter alminnelige regler om ekspropriasjonserstatning, med mindre noe annet er avtalt mellom partene.

Komiteen viser til forslag om vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder. Vederlaget er basert på innbetalt avgift etter § 10-7 og gjelder ved utvinning av statens mineraler og følger av folkerettslige forpliktelser av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Komiteen merker seg at avgiften er foreslått fastsatt i samsvar med Stortingets årlige vedtak, og for å oppfylle folkerettslige forpliktelser må den knyttes til nytteverdien ved utvinning. Komiteen viser videre til vederlaget er foreslått administrert av Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen merker seg at forslaget innebærer at i tilfeller der utvinningsaktiviteten berører reindriftsaktører, skal 75 pst. av innbetalt avgift etter § 10-7 overføres til berørte siidaer, og departementet vil i forskrift fastsette nærmere regler om utbetaling og fordeling av vederlaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke viktigheten av at Norge overholder sine folkerettslige forpliktelser i henhold til ILO-konvensjonen nr. 169, og viser i den sammenheng til urfolks rett til erstatning for tap som mineralaktivitet påfører dem, og rett til å ta del i nytteverdien av utvinning av statens mineraler som skjer der urfolket har aktivitet. God dialog og involvering med samiske rettighetshavere er en forutsetning for å lykkes med mineralvirksomhet i Norge. Flertallet mener at loven ivaretar de folkerettslige forpliktelsene Norge har. Flertallet viser videre til den foreslåtte fordelingen av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder. Flertallet mener imidlertid at fordelingen ikke bør låses slik den er foreslått, hvor reindriftsnæringen får en vesentlig andel av vederlaget. Flertallet mener at det bør gjøres en ny vurdering av fordelingen, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode. Flertallet vil understreke at fordelingen må være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det er problematisk at regjeringen legger opp til en fast nøkkel på fordelingen til de berørte samiske interessene. Det vil være forskjeller mellom prosjektene og forskjeller på hvilke samiske interesser som blir berørt, og i hvilken grad.

Dette flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er problematisk at regjeringen legger en fast nøkkel på fordeling av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere. Det vil være forskjeller fra prosjekt til prosjekt om hvor berørt de ulike samiske rettighetshavere vil være, det er derfor vanskelig å sette en fastsatt nøkkel for fordeling. Disse medlemmer mener Sametinget vil være godt egnet til å fordele midlene til de direkte berørte samiske rettighetshaverne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny modell for fordeling av vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder, jf. ny minerallov § 10-8, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til det skriftlige innspillet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), der de skriver:

«I denne sammenheng ønsker vi å vise til en nylig uttalelse fra FNs menneskerettighetskomité hvor Norge fikk kritikk, Jovsset Ánte Sara-saken. Saken omhandlet byrdefordeling av reintallsreduksjon internt i siidaen, og begrunnelsen bak komiteens konklusjon har en viss overføringsverdi til spørsmålet om urfolksvederlag. I Sara-saken fikk departementets manglende imøtekommenhet overfor innspillene fra bl.a. Sametinget til lovgivningsprosessen, betydning for menneskerettighetskomiteens konklusjon. Komiteen la vekt på at departementet ikke hadde fulgt Sametinget og reindriften sitt syn om hvordan byrdefordelingen internt i siidaen burde foregå, og komiteen kritiserte Norge på dette punkt og uttalte at de samiske interessentene ‘are best placed to determine the interests of the Sámi community and the reindeer husbandry industry’. NIM mener saken illustrer urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne forhold.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne saken også overkjører de samiske interessene og lovfester en fordeling av urfolksvederlaget i loven, i stedet for å la Sametinget bestemme dette.

Disse medlemmer viser til at Sametinget heller ikke blir hørt i andre spørsmål i denne saken, og viser til Sametingets innspill, der det står:

«Sametinget mener det er problematisk at Nærings- og fiskeridepartementet ikke vil lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter menneskerettighetene etter SP artikkel 27. Mineralvirksomhet har potensielt store direkte og indirekte areal- og miljøkonsekvenser for samisk fiske, utmarksbruk og reindrift. En synliggjøring av inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd ville gitt tiltakshavere og myndigheter større oppmerksomhet og årvåkenhet om hva som kan tillates av mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder. En slik synliggjøring i mineralloven er ekstra viktig når regjeringen ikke vil fremme forslag i en sektorovergripende lov som klargjør hvordan man unngår at tiltak bryter menneskerettighetene ved at de har vesentlige negative virkninger på naturgrunnlaget for samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sametinget gir på denne bakgrunn og etter en samlet vurdering ikke sitt samtykke til forslaget til ny minerallov. Dette innebærer at Sametinget som utgangspunkt heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Sametingets plenum gir sametingsrådet fullmakt til å vurdere dette annerledes dersom det i Stortingsbehandlingen gjøres endringer av lovforslaget slik at det er i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker. Dette knytter seg til sak om intern fordeling av vederlag til samiske rettighetshavere for drift på mineraler staten holder eiendomsretten til. Sametinget viser til at departementets lovproposisjon har vesentlige svakheter ettersom FNs erklæring om urfolks rettigheter ikke er brukt aktivt i det lovforberedende arbeidet. Urfolkserklæringen gjenspeiler de rettslige forpliktelser som er knyttet til menneskerettighetsbestemmelsene i FN-pakten, ulike multilaterale menneskerettighetstraktater og sedvanerett. Erklæringen bygger videre på statenes generelle menneskerettighetsforpliktelser og er forankret i grunnleggende menneskerettighetsprinsipper som ikke-diskriminering, selvbestemmelse og kulturell integritet, som er innlemmet i bredt ratifiserte menneskerettighetstraktater. I tillegg knytter erklæringen seg til et konsekvent mønster i internasjonal og statlig praksis.»

Disse medlemmer støtter Sametingets innvendinger, samtidig som disse medlemmer mener at det er riktig å få på plass en ny minerallov som erstatter dagens lov.

Disse medlemmer mener at regjeringen må gå i dialog med Sametinget om viktige endringer av lovforslaget som sikrer urfolks rett til selvbestemmelse og synliggjør terskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med Sametinget, utrede forslag til endringer i mineralloven slik at den bringes i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker, og slik at den synliggjør inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter menneskerettighetene etter FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP-konvensjonen) artikkel 27. En synliggjøring av inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd ville gitt tiltakshavere og myndigheter større oppmerksomhet og årvåkenhet om hva som kan tillates av mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder. Det er derfor viktig at terskelen hjemles i lov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sameloven for å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter med menneskerettighetene etter SP-konvensjonen artikkel 27.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om å utvide områdene for hvor det kan ilegges avgift for utvinning av statens mineraler, til å gjelde alle tradisjonelle samiske områder. Disse medlemmer mener primært forpliktelsene til urfolksrettigheter ivaretas gjennom andre forhold enn mineralloven, og støtter derfor ikke å innføre urfolksvederlaget.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot å vedta regjeringens forslag til mineralloven §§ 10-7 og 10-8.

Disse medlemmer mener at dersom det likevel skal innføres et urfolksvederlag, må urfolksvederlaget gjelde for fremtidige uttak av statens mineraler i samiske områder, og ikke eksisterende uttak som allerede har inngått avtaler med reindriftsnæringen om kompensasjon.

Disse medlemmer mener videre at et eventuelt urfolksvederlag må tilfalle lokalsamfunn, for å ivareta alle samiske interesser som blir berørt av mineralutvinningen.

3.4 Effektiv ressursforvaltning og bærekraft

Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder bestemmelser om hensynet til ressursforvaltning. Komiteen viser til at det foreslås en rapporteringsplikt for uttak av mineraler som i hovedsak skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Komiteen viser videre til at formålet med rapporteringsplikten er å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmasser som videre danner grunnlag for en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom håndtering av disse massene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, har merket seg initiativet som Vestland fylkeskommune har tatt gjennom Grøn Region Vestland og prosjektet «Hub for Minerals», som skal arbeide for å utvikle ledende kompetanse innen bærekraftig mineralutvinning blant annet ved å fokusere på å utnytte restmineraler, utvikling av ulike fagutdannelser og forskning og innovasjon knyttet til bruk av restmasser i andre verdikjeder. Det er viktig at dette prosjektet blir løftet opp og videreutviklet, innenfor rammene av en samlet nasjonal satsing på framtidens norske bærekraftige mineralvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til regjeringens forslag til ny minerallov og støtter intensjonen om å styrke bærekraftsperspektivet i mineralnæringen. Disse medlemmer mener likevel at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer at miljøhensyn faktisk blir ivaretatt i praksis.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at samordning mellom ulike tillatelser og prosesser styrkes, og støtter forslaget om krav til samordning i § 1-8. Disse medlemmer mener det for større prosjekter må presiseres at samordning skjer før arealavklaring etter plan- og bygningsloven, for å unngå at planvedtak legger føringer på driftsmetode, slik Engebø-saken er et eksempel på.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 1-8 andre ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Dersom virksomheten krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal det avholdes et slikt møte, og senest før oppstart av planprosessen etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.»

Disse medlemmer mener det også må presiseres i loven at behandling av driftskonsesjon skal samordnes med behandling etter forurensningsloven, for å sikre at avfallshåndtering og driftsmetode vurderes samlet og i tråd med prinsippene for sirkulærøkonomi. Behovet for bærekraftig og sirkulær gruvedrift bør også tydeliggjøres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

Behandling av søknad om driftskonsesjon skal samordnes med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Foreslått tredje ledd blir fjerde ledd.»

Disse medlemmer vil vise til at gruvevirksomhet og uthenting av mineraler har store konsekvenser for natur og miljø. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs og må derfor utvinnes og forbrukes så hensiktsmessig som mulig. På grunn av miljøkonsekvensene av gruvedrift og konfliktene rundt graveprosjekter må det være samfunnets mål å begrense behovet for nye gruver så mye som mulig, gjennom å begrense forbruket av mineraler og øke gjenvinningsgraden. Deponering av mineralholdige avgangsmasser i hav må ses på som sløsing av mineraler og må unngås. I Norge hentes det årlig ut opp mot 20 000 tonn med kobber gjennom gjenvinning av biler og elektrisk avfall. Når man samtidig vet at kun 20 pst. av verdens avfall gjenvinnes, viser det det enorme potensialet som ligger i resirkulering av mineraler og metaller. Det må alltid være samfunnets behov for mineraler, ikke private selskapers behov for profitt, som må ligge til grunn for mineralutvinning.

Disse medlemmer vil videre vise til NOU 2022: 8 Ny minerallov, hvor utvalget på side 124 skriver:

«Utvalget ser det som selvsagt at mineralloven må oppfylle Norges plikt til å ta hensyn til den samiske befolkningen som urfolk og minoritet i Norge.»

Både i Sápmi og i resten av verden har man sett hvordan mineralutvinning og gruvevirksomhet truer urfolks levevei og leveområder. Flere mineralprosjekter i Norge, Sverige og Finland har vært kjennetegnet av harde konflikter mellom utbyggerinteresser og samiske rettighetshavere.

Disse medlemmer vil vise til at samisk reindrift foregår i store deler av Norge, og vil peke på at mineralutvinning i disse områdene vil måtte forholde seg til reindriftssamenes rettigheter, under reindriftsloven og folkeretten, blant annet retten til konsultasjon og retten til kulturutøvelse under SP-konvensjonen artikkel 27.

Videre vil disse medlemmer vise til drøftelsen av retten til kulturutøvelse i lys av Fosen-saken i NOU 2022: 8 Ny minerallov, hvor utvalget slår fast at veiinga av om et inngrep utgjør en krenkelse av SP-konvensjonen artikkel 27, må vurderes i sammenheng med tidligere gjennomførte og andre planlagte inngrep. SP-konvensjonen artikkel 27 er en absolutt rettighet og er ikke åpen for proporsjonalitetsvurderinger mellom interessene til en tiltakshaver, eller statens interesser for mineraler, opp mot urfolkets rett til å utøve sin kultur. Klart definerte folkerettslige forpliktelser vil sikre forutsigbarhet og trygghet for samiske rettighetshavere og forutsigbare rammer for potensielle utbyggere og det øvrige samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker viktigheten av at mineralloven stiller krav om arealnøytralitet og naturrestaurering, det vil si at påvirkning på natur (minst) nulles ut gjennom restaurering av tilsvarende naturverdier. Disse medlemmer foreslår en endring av lovforslaget § 2-5 første ledd siste punktum for å tydeliggjøre behovet for naturrestaurering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 2-5 første ledd skal lyde:

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter at det skal foretas en reell prøving av områdets egnethet for undersøkelsesvirksomhet gjennom søknad, men mener sterkt at også konsekvensene av eventuell fremtidig drift må kunne føre til avslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener videre at det må stilles krav om at utvinning kun tillates der det foreligger et klart, allment samfunnsbehov.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav e skal lyde:

• e. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelse ikke bør gis eller fremtidig drift bør utelukkes, og»

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

• f. det er en klar, allmenn samfunnsnytte av utvinning av mineralene som undersøkelsene tar sikte på.»

Dette medlem understreker betydningen av at samordning må bidra til å fremme sirkulære løsninger og bidra til minst mulig miljøskadelig drift. Dette medlem mener det er behov for å endre § 6-5 andre ledd for å tydeliggjøre behovet for bærekraftig og sirkulær gruvedrift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 6-5 andre ledd skal lyde:

Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Planen skal ta utgangspunkt i en sirkulær forretningsplan som viser hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes, og bidra til å redusere naturbelastningen og deponerte masser så mye som mulig. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.»

3.5 Critical Raw Materials Act (CRMA)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at formuleringen i proposisjonen tyder på at regjeringen er positiv til å innlemme CRMA i EØS-avtalen.

Disse medlemmer vil, i tråd med høringsuttalelsen fra Nei til EU, påpeke at CRMA er utformet etter EUs behov for mineralressurser, og ikke ut fra norske sikkerhetsinteresser, næringsutvikling og balanseringen av økonomiske interesser i forhold til naturhensyn og andre lokale forhold. CRMA pålegger medlemslandene å utarbeide nasjonale programmer for leting etter forekomster som kan utvinnes. Videre skal det lages en liste over strategiske prosjekter både i EU og i tredjeland. Når et prosjekt blir klassifisert som strategisk av EU, vil det legge et press på nasjonale myndigheter om å godta gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til regjeringens ønske om å innlemme EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) i norsk rett, blant annet fordi det er uansvarlig å innføre korte tidsfrister for saksbehandling før det er dokumentert at slike frister kan overholdes uten at miljøhensyn svekkes.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker ikke å innlemme CRMA i EØS-avtalen.