En fremtidsrettet reguleringsmodell

Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet» (Dokument 3:7 (2024–2025)). Riksrevisjonen peker på at reguleringen ikke legger til rette for at nettutbygging skjer raskt nok, og mener at tilknytningsplikten slik den er utformet i dag, ikke fungerer i en situasjon med mangel på nettkapasitet. Riksrevisjonen oppsummerer det slik:

• Tilknytningsplikten har i for liten grad sikret at nettet bygges ut i takt med behovet.

• Dagens inntektsregulering gir ikke nettselskapene insentiver til å investere i nettanlegg.

• Kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas ikke godt nok i utviklingen av strømnettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener det er på høy tid at det blir foretatt en fullstendig gjennomgang av dagens reguleringsmodell. Flertallet mener Norge trenger en ny reguleringsmodell for de neste tiårene, en modell som svarer på fremtidens problemstillinger, og som ser energisystemet i sammenheng.

Flertallet mener fremtidens reguleringsmodell må svare på fremtidens utfordringer, hvor tilstrekkelig med nettkapasitet er formålet. Samtidig er det viktig å sikre at nettselskapene driftes så effektivt som mulig, samtidig som man holder kostnadene for sluttbruker så lave som mulig.

Flertallet mener videre det er viktig at kapasiteten svarer på etterspørselen. I dag stilles det strenge krav til dokumentasjon på etterspørsel før nettselskapene kan starte planleggingen av nytt nett. Det vil i flere tilfeller være hensiktsmessig at nettselskapene har kartlagt og planlagt for nytt nett i områder hvor man vet det vil komme forespørsler om nettilknytning. Dette vil medføre kortere tid fra forespørsel om tilknytning til tilknytningen faktisk skjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti mener en ny reguleringsmodell også må gi insentiver til å investere i teknologi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at bruk av ny teknologi er nødvendig for at man skal oppnå bedre utnyttelse av nettet, men dagens reguleringsmodell har lite insentiver for økt bruk av ny teknologi.

Det er flere eksempler på nødvendige teknologiinvesteringer som reguleringen ikke i stor nok grad tilrettelegger for. Dette gjelder blant annet overvåkningsteknologi på forbindelser som gjør det mulig for nettselskapene å «kjøre nettet hardere», uten at man risikerer varmgang og feil.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti mener derfor at en ny reguleringsmodell må gi insentiver til økt bruk av ny teknologi for å utnytte nettet bedre.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener dagens reguleringsmodell derimot ikke er formålstjenlig for de problemene en har nå, og de en kommer til å ha fremover. Riksrevisjonens rapport om kapasiteten i strømnettet viser at det i store deler av landet ikke er ledig kapasitet i strømnettet. Dette medfører at ny næring og industri har problemer med å etablere seg. Derfor mener disse medlemmer at det haster med å få mer nett på plass raskere.

Disse medlemmer viser til at tilgangen på billig kraft tradisjonelt har vært et konkurransefortrinn, men nå sliter nyetableringer med å i det hele tatt få tilgang på kraft. Konsekvensene av dette er store. Disse medlemmer viser til at Norge er avhengig av verdiskaping, innovasjon og næringsvirksomhet, men dette uteblir så lenge det ikke er mulig å knytte seg til strømnettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til Dokument 8:77 S (2024–2025) og Innst. 230 S (2024–2025), som omhandler Senterpartiets forslag for å sikre en bedre politisk styring med det norske kraftnettet og Statnett. Disse medlemmer mener det er behov for strukturelle grep, og har i nevnte innstilling foreslått å finansiere prioriterte nettutbygginger over statsbudsjettet for å realisere økt kapasitet i strømnett uten at nettleien vokser til et nivå som svekker systemets legitimitet i befolkningen. Framskrivinger fra både nettselskap og regulator viser at nettleien vil øke betydelig de neste årene, i hovedsak som følge av omfattende investeringer i nettutbygging. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at myndighetene sørger for at de forventede kostnadene fordeles på en måte som både er geografisk og sosialt rettferdig.

Kortere saksbehandlingstid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at en god og effektiv saksbehandling av konsesjonssøknader er fundamentalt for å få bygd ut tilstrekkelig nettkapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at saksbehandlingstiden er for lang. Disse medlemmer mener at det bør stilles tydelige krav til konsesjonsmyndigheten når det gjelder saksbehandlingstid. Disse medlemmer mener at saksbehandlingstiden for mindre nettetableringer skal reduseres kraftig, og at man skal ha en målsetting om at saksbehandlingen av utbygginger av transmisjonsnettet ikke skal ta lengre tid enn fire år. Disse medlemmer fremhever at dette bør være uproblematisk og gjennomførbart.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden for mindre nettetableringer reduseres kraftig, og at man har som målsetting at utbygging av transmisjonsnettet ikke skal overstige en saksbehandlingstid på fire år, og at prosesser og rutiner endres deretter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig med forslagsstillerne i at saksbehandlingstiden må ned. Disse medlemmer mener at et annet grep som kan få ned saksbehandlingstiden for viktige prosjekter, er økt prioritering mellom ulike typer tiltak, slik at noen prosjekter kan få forrang i saksbehandling.

Raskere etablering av nytt nett

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at det er tilstrekkelig med nettkapasitet, slik at tilbudet møter etterspørselen. Flertallet viser til at det i dag stilles strenge krav til dokumentasjon på etterspørsel før nettselskapene kan starte planleggingen av nytt nett. Flertallet mener dette er rotårsaken til det enorme etterslepet i utbygningen av nettet, og at konsekvensen av dette er manglende kapasitet.

Flertallet mener det i flere tilfeller være hensiktsmessig at nettselskapene har kartlagt og planlagt for nytt nett i områder hvor man vet det vil komme forespørsler om nettilknytning. Flertallet fremhever at dette vil medføre kortere tid fra forespørsel om tilknytning til tilknytningen faktisk skjer. Flertallet viser til at eksempler på situasjoner hvor dette bør gjøres gjeldende, er områder som er regulert til næring, og hvor man vet at aktører ønsker å etablere seg. I slike situasjoner vil også bruk av betinget konsesjon være hensiktsmessig å benytte.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i energiloven og gjøre endringer i tilhørende forskrifter slik at nettselskapene kan utrede og planlegge for nytt nett tidligere og starte konsesjonsbehandlingen for å få innvilget betinget konsesjon i områder hvor det er stor sannsynlighet for etablering av nytt forbruk.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig i at nettutbyggingen har gått altfor tregt mange steder. Disse medlemmer mener at det bør gjøres enklere å få bygd nett til viktige industriområder hvor det er kjent at det vil behøves mer kraft, for eksempel i eksisterende industriparker.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonens rapport var graverende, og vil påpeke at rapporten dokumenterte at en uforholdsmessig stor andel av investeringene i nettet de siste årene har gått til utenlandskabler. Disse medlemmer understreker at når det er lettere å sende kraftoverskuddet fra Agder til Tyskland enn til Telemark, har noe vært alvorlig galt i Norges prioriteringer.

Et energisystem i sammenheng

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at potensialet for fjernvarme i storbyene er stort, og at økt satsing på fjernvarme vil redusere det fremtidige kraftbehovet, samt kapasitetsbehovet i nettet. Disse medlemmer viser til at nettselskapene har leveringsplikt, noe som betyr at man kan velge bort fjernvarme om man selv ønsker det. I dagens situasjon med et økende kraftbehov, og for lite nettkapasitet, mener disse medlemmer at det vil være hensiktsmessig å pålegge nettselskapene å vurdere tilgangen og tilgjengeligheten på fjernvarme, før man gir tilknytning. Disse medlemmer fremhever at dette vil redusere både kraft- og kapasitetsbehovet, og bidra til et mer sammenhengende energisystem, samt lavere nettleie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti anerkjenner at arbeidet med en reform av nettreguleringen vil være omfattende og tidkrevende. Disse medlemmer mener derfor at det må konkrete endringer til nå, for å sikre bedre utnyttelse av eksisterende nett.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonen som peker på at det flere steder i landet ikke foreligger nettkapasitet i det hele tatt. Disse medlemmer vil fremheve at dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er et enormt potensial til å utnytte nettet enda bedre, og dermed få tilgang på mer nettkapasitet. Disse medlemmer mener at eksisterende nett kan utnyttes bedre. Økt bruk av avansert teknologi for drift og overvåkning av nettet kan bidra til at nettselskapene kan drifte nettet med mer kapasitet, samtidig som man kan motvirke varmgang og feil. Disse medlemmer viser til at dagens reguleringsmodell har lite insentiver for økt bruk av denne type teknologi. Disse medlemmer ønsker derfor endringer i dagens reguleringsmodell, slik at nettselskapene har insentiver til å ta i bruk ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at økt bruk av avtaler med vilkår om utkobling vil kunne medføre økt fleksibilitet i driften av nettet. Om en del av kundeporteføljen til et nettselskap består av slike avtaler, vil nettselskapet kunne koble fra forbrukere på vilkår i de kaldeste vinterdagene. Slike avtaler vil også medføre at nettselskapet kan koble flere brukere på nettet, og dermed redusere investeringsbehovet i nytt nett, samt redusere den forventede økningen i nettleie. Disse medlemmer mener at regelverket rundt disse avtalene må gjøres attraktivt og lett tilgjengelig for nettselskapene og kundene. Disse medlemmer understreker at økt bruk av avtaler med vilkår om utkobling og økt bruk av ny teknologi vil medføre et mer fleksibelt strømnett og en bedre utnyttelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i dag er rundt 80 ulike nettselskaper, noe som er en betydelig reduksjon sammenlignet med for ti år siden. Disse medlemmer mener derimot at det fremdeles er for mange nettselskap. Disse medlemmer viser til at størrelsen på nettselskapene varierer, og de mindre selskapene kan ha vanskeligere tilgang til kapital, kunnskap og kompetanse i samme grad som de større nettselskapene.

Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig med en kraftig reduksjon i antall nettselskap. Disse medlemmer mener dette i mange tilfeller vil kunne medføre kostnadsgevinster, som følge av synergier og stordriftsfordeler. Fusjoner av nettselskap vil kunne være samfunnsmessig rasjonelt, men også bedriftsøkonomisk rasjonelt. Disse medlemmer viser til at fusjoner av nettselskap vil kunne føre til lavere kostnader for nettselskapene, som igjen vil føre til lavere nettleie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremhever viktigheten av en effektiv behandling av konsesjonssøknader. Disse medlemmer viser til at en effektiv og rask saksbehandling er fundamentalt for å få ned ledetiden på nettutbygging og for å sikre tilstrekkelig med nettkapasitet.

Disse medlemmer viser til at det er saksbehandlingen som medfører lange ledetider, og at selve utbyggingen av nett går relativt raskt. Disse medlemmer mener saksbehandlingsprosessen må forenkles og at nettselskapene bør få flere fullmakter til å gjøre endringer på stasjoner og kabler innenfor det inngjerdede området stasjonen befinner seg. Disse medlemmer mener videre at enkle linjesaker i tilnærmet samme trasé ikke bør være søknadspliktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at saksbehandlingstidene er lange, og at dette bidrar til at det ikke er tilstrekkelig med nettkapasitet. NVE bruker mye tid på blant annet vilkårsrevisjoner, noe som opptar mye kompetanse og kapasitet i NVE. Disse medlemmer viser til at Sverige i 2022 besluttet å pause miljøstandsrevisjoner, og at dette har blitt forlenget flere ganger. Disse medlemmer mener Norge bør gjøre det samme, og heller prioritere behandlingen av søknader om ny produksjon og nytt nett.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette behandlingen av vilkårsrevisjoner på pause i tre år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves slik at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge er delt inn i fem prisområder, med ulike strømpriser. Disse medlemmer viser videre til at store prisforskjeller i prisområdene skaper uheldige konsekvenser for næringslivet. Dette gjelder særlig i prisområde NO1, NO2, NO3 og NO5, hvor det er mye konkurrerende næringsliv.

Disse medlemmer viser til at forskjeller i strømpris medfører at en bedrift i et prisområde kan produsere en vare billigere enn en bedrift i et annet prisområdet. Disse medlemmer mener at nettutbygging i flaskehalsene må prioriteres, for å utjevne prisene. Disse medlemmer viser til at NO2 er et prisområde med et betydelig kraftoverskudd, samtidig som det er et av prisområdene med høyest strømpris. Denne urimeligheten mener disse medlemmer kan forbedres ved mer nettutbygging i flaskehalsene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nettutbygging i flaskehalsene mellom strømprisområdene NO1, NO2, NO3 og NO5 prioriteres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at virksomheter som har nasjonale forsvars- og sikkerhets-politiske oppgaver, skal prioriteres ved tildeling av nettkapasitet. Første mann til mølla-prinsippet skal ikke påvirke hvorvidt slike virksomheter skal få nettilknytning og tilgang på kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 106 S (2024–2025) fra Fremskrittspartiet, som foreslår å «regulere tilgjengeligheten på strøm slik at virksomheter som har nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitiske oppgaver, prioriteres ved tildeling av kapasitet».