Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Isak Mathis Buljo, Tobias Hangaard Linge, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag, der det legges frem et forslag om å innføre en ny lov om besøksbidrag. Lovforslaget er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i fellesskap og består av fire kapitler. Næringskomiteen har avholdt muntlig høring i saken 6. mai 2025, og saken har vært åpen for skriftlige innspill med frist 7. mai 2025.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å gi kommunene på norsk fastland anledning til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift på tre prosent av overnattingsprisen ekskludert mva., der avgiftsplikten pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen varsler en utredning om å utvide besøksbidraget til også å gjelde cruisevirksomhet.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås at Kongen skal gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen, og at det altså ikke legges opp til en løsning med lokal selvråderett over en slik avgift, slik som på fastlandet.

Komiteen mener reiselivsbransjen er en viktig distriktsnæring, og anerkjenner viktigheten av å tilrettelegge for vekst og lønnsomhet i næringen gjennom gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen viser til at reiselivsnæringen var særlig hardt rammet under koronapandemien, men at det har vært en positiv utvikling i overnattinger ved kommersielle virksomheter i Norge de siste årene, og at antallet er på et høyere nivå enn før pandemien.

Komiteen viser til at det norske reiselivet har hatt sterk vekst over flere år. I mange kommuner, særlig naturbaserte reisemål med begrenset infrastruktur, skaper økt turisttrafikk betydelige kostnader og slitasje på fellestjenester og naturverdier. Dette gjelder blant annet avfallshåndtering, sanitæranlegg, stier, beredskap og transportinfrastruktur. Kommuner med stort press fra reiselivet opplever ofte at de må håndtere oppgaver langt ut over hva befolkningstallet skulle tilsi, uten tilsvarende økning i inntekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er uheldig at det ikke først har blitt utarbeidet et konkret forslag til besøksbidrag fra cruiseturister. I stedet har regjeringen fremmet et forslag som unntar cruisenæringen, mens det øker avgiftsbyrden for norsk næringsliv og norske reisende. Flertallet påpeker det paradoksale i at de mest lønnsomme gjestene for Norge får økt avgift, mens gjester som skaper mest trengsel og legger igjen minst penger, slipper avgift.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at det fremlagte forslaget ikke er tilstrekkelig treffsikkert og i større grad bør rettes mot aktører som i liten grad i dag betaler skatter og avgifter. Lovforslaget rammer primært overnattingsbedrifter som allerede investerer i utvikling, markedsføring og tilrettelegging av reisemålet. Cruisegjester, dagsturister, bobiler og villcampere vil slippe bidraget, selv om de ofte utgjør de største belastningene på lokalsamfunn og natur.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for at forslaget kan gjøre det vanskeligere å selge overnatting i lavsesong i Norge, noe som kan føre til flere sesongstengte hoteller, redusert tilbud og omsetning i distriktene og færre helårs arbeidsplasser. Et minstekrav må være at en slik avgift kan differensieres gjennom året, for bedre utnyttelse av lavsesong.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at et overveldende flertall av høringssvarene til regjeringens høring om besøksbidrag fremmet betydelige innvendinger mot forslaget, og at disse innvendingene i liten grad synes å være hensyntatt i regjeringens forslag til Stortinget.

Dette flertallet merker seg at aktører som ønsket å pilotere besøksbidrag, blant annet i Lofoten, Sognefjorden og på Beitostølen, har uttalt seg kritisk til det fremlagte forslaget. De som opplever utfordringer med ivaretakelse av viktig kultur- og naturarv, mener regjeringens forslag ikke treffer.

Dette flertallet viser til uttalelse fra UNESCO Verdsarv Vestnorsk fjordlandskap v/Visit Sognefjord AS, som påpeker at forslaget ikke fremstår som et tjenlig redskap for å ivareta særskilte naturkvaliteter, sårbare lokalsamfunn og naturarvområdet.

Dette flertallet er bekymret for at den foreslåtte avgiftsøkningen på overnattingstjenester vil ramme en bransje med svært lav driftsmargin (3,6 pst.). En stor andel av aktørene i bransjen frykter ytterligere redusert driftsmargin som følge av forslaget. Dette flertallet mener regjeringens forslag er å anse som en hotellskatt.

Dette flertallet påpeker at 68 pst. av kommersielle overnattinger i Norge skjer ved reiser i eget land. Lovforslaget vil særlig ramme nordmenn på ferie, på jobbreise, ved deltagelse i arrangementer eller ved reiser til/fra flyplassen. Disse reisende belaster i liten grad fellesgodene, og en ny avgift fremstår som urimelig.

Dette flertallet påpeker at overnattingsnæringen i Norge allerede preges av høyt prispress, svake marginer og lav kapasitetsutnyttelse (45 pst. av hotellrommene står tomme). Et nytt besøksbidrag, i tillegg til dagens skatter og avgifter, vil ytterligere presse lønnsomheten, særlig for små og mellomstore aktører.

Dette flertallet mener regjeringens forslag til besøksbidrag er en svakt utredet og lite treffsikker modell. Dette flertallet anerkjenner at til tross for at turismen i all hovedsak bringer med seg en rekke positive ringvirkninger til lokalsamfunnene, finnes det utfordringer knyttet til press på parkeringsplasser, avfall, renhold, offentlige toaletter og turistattraksjoner. Dette flertallet mener derimot at regjeringens forslag til besøksbidrag ikke løser nevnte utfordringer, og vil gi negative konsekvenser særlig for hotellnæringen.

Dette flertallet påpeker at mens hovedvekten av press på kommunal grunn skjer gjennom stor trengsel av bobiler, cruiseturister, turistbusser og generell trafikk, går regjeringens forslag ut på å avgiftsbelegge overnatting. Dette flertallet frykter en modell som regjeringen foreslår, vil føre til at hotellgjestene må ta hoveddelen av regningen, mens andre turister enten går fri fra lovverket, eller lett kan unngå lovverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre ser at i et allerede utfordrende internasjonalt marked kan en ekstra avgift, om den ikke er riktig innrettet, svekke Norges attraktivitet som ferie-, arrangements-, møte- og konferansemarked. Norge har fra før blant Europas høyeste momssatser på reiselivstjenester. Ingen av våre nordiske naboland (Danmark, Sverige, Finland) har besøksbidrag, derfor er det viktig at en ny ordning innføres riktig og er målrettet.

Disse medlemmer påpeker at juridiske vurderinger av kommuners handlefrihet og EØS-relaterte problemstillinger viser at påstander om vanskeligheter med dagsbesøksavgift og pilotmodeller ikke er holdbare. Disse medlemmer viser til at Venezia i Italia (EØS-land) har dagsbesøksavgift, og Island (EØS-land) har cruise-skatt.

Disse medlemmer mener også at lovforslaget bør ta utgangspunkt i pilotordninger i definerte områder, som deretter kan evalueres grundig før det eventuelt åpnes for flere kommuner. Dette vil muliggjøre lokalt tilpassede løsninger for destinasjoner med stort besøkspress i deler av året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er rimelig og nødvendig at reisende som benytter seg av kommunens infrastruktur og tjenester, også bidrar økonomisk til å opprettholde kvaliteten på disse fellesgodene. I dag bæres disse kostnadene i hovedsak av lokalbefolkningen gjennom kommunebudsjettene. Med denne loven får kommunene endelig et verktøy til å rette opp i dette misforholdet.

Samtidig ønsker disse medlemmer å understreke at selv om besøksbidraget er et viktig verktøy for besøkshåndtering, må kommunene ta i bruk flere virkemidler som reisemålsutvikler og tilrettelegger for besøkende. Besøksbidraget er et viktig verktøy i besøksforvaltningen til kommunene, men kommunen kan også benytte seg av andre virkemidler og lovverk, som friluftsloven og parkeringsforskriften.

Disse medlemmer understreker at besøksbidraget etter loven er frivillig å innføre. Det er kommunestyret som fatter vedtak, og kommunene står fritt til å la være å ta i bruk ordningen. Videre er det kommunene selv som beholder alle inntektene, og som utarbeider en plan for hvordan midlene skal brukes, innenfor rammen av det loven definerer som reiselivsrelaterte fellesgoder. Dette gir lokal fleksibilitet, samtidig som det sikres at midlene faktisk brukes til formål som er knyttet til turismens belastning.

Det stilles krav om at næringslivet involveres i utarbeidelsen av planen, og at kommunen må varsle vedtaket innen en gitt frist slik at formidlingsplattformer og aktører kan tilpasse sine systemer.

Disse medlemmer mener at det haster å innføre besøksbidrag fordi kommunene må settes i stand til å finansiere konsekvensene av masseturisme. Dagens situasjon er uholdbar i noen områder. Infrastruktur og hygieniske forhold utfordres kraftig i høysesongen, og natur ødelegges av store påkjenninger og manglende tilpasning, samtidig som kommunene ikke er i økonomisk stand til å håndtere utfordringene. Det går ut over både lokalbefolkningen og turistene og danner en kime til konflikt mellom fastboende og besøkende. Disse medlemmer viser til at svært mange land som har tilsvarende utfordringer, har innført besøksbidrag. Erfaringer fra andre land viser at innføringen av besøksbidrag ikke virker avskrekkende på de reisende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg bekymringen for at en særskatt på overnatting vil kunne svekke destinasjonenes felles arbeid med vertskap, markedsføring og utvikling, og i verste fall føre til oppløsning av det lokale samarbeidet.

Disse medlemmer påpeker at forslaget mangler presise krav om at midlene øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunene kan bruke midlene til mer generelle formål, noe som svekker tilliten og kan føre til konkurransevridning mellom kommuner. Det finnes ingen garanti for at reiselivsnæringen involveres i forvaltningen av midlene.

Disse medlemmer merker seg juridiske vurderinger som påpeker manglende sammenheng mellom utfordringene departementet ønsker å løse, og selve lovteksten. Kommunene vil stå fritt til å bruke inntektene fra avgiften til formål som ikke nødvendigvis løser utfordringer med høyt besøkstrykk fra turisme.

Disse medlemmer påpeker at lovforslaget ser bort fra Reisemålsutvalgets anbefalinger i NOU 2023:10 Leve og oppleve om en profesjonell, lokalt forankret reisemålsledelse for strategisk utvikling og bruk av besøksbidrag. Dette svekker muligheten for en helhetlig, bærekraftig reisemålsutvikling.

Disse medlemmer merker seg at i komiteens muntlige høring i saken var det kun Fellesforbundet og KS som var positive til regjeringens forslag, der hovedvekten av høringsparter mente at forslaget var så dårlig gjennomarbeidet at saken burde sendes tilbake til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag sendes tilbake til regjeringen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at den kraftige økningen i kortidsutleie via plattformselskap som Airbnb eller booking.com har ført til mer press på et allerede presset boligmarked over hele landet. Disse medlemmer mener at kortidsutleie bør reguleres på en måte som forhindrer at nabolag gradvis glir over til å bli dominert av turister og korttidsutleie, uten at lokalsamfunnet eller kommunen har hatt et ønske om dette.

Disse medlemmer mener at det er uheldig at overnatting i cruiseskip ikke er inkludert i det foreliggende lovforslaget. Disse medlemmer vil vise til at lovforslaget legger opp til at avgiften skal beregnes på bakgrunn av overnattingsprisen, og at begrunnelsen for avgiften er at den aktuelle turismen bidrar til økt press på fellesgoder. Dette gjør cruisetrafikk i større grad enn andre former for turisme ettersom det ankommer mange turister på kort tid, og fordi cruisetrafikken er en svært forurensende virksomhet som påfører områder lokal luftforurensing. Dersom cruisetrafikk unntas, vil konsekvensen være en konkurransevridning bort fra mer bærekraftige turistformer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter en mer rettferdig, bærekraftig og målrettet modell for besøksbidrag, som styrker – ikke svekker – Norges posisjon som et attraktivt reisemål. Regjeringens forslag vil relativt sett gjøre cruise- og bobilturisme mer attraktivt enn lokal betalt overnatting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt mener forslag til lov om besøksbidrag representerer et viktig skritt i retning av en mer bærekraftig, rettferdig og lokalt tilpasset reiselivspolitikk, der vertskommunene får mulighet til å hente inn midler til nødvendige tiltak som følge av økt turisttrafikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter at satsen for besøksbidraget settes til 3 pst. av prisen for overnatting. Kommunene kan velge å innføre bidraget i hele eller deler av året. Dette åpner for sesongvariasjon, noe mange kommuner med sesongbasert turisme har etterspurt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Stortinget må avvise lovforslaget om overnattingsavgift for fastlandet og sende det tilbake til regjeringen for en grundigere gjennomgang, med særlig vekt på: Utprøving gjennom pilotprosjekter i definerte områder, inkludering av alle brukergrupper, særlig cruise, dagsbesøkende, bobiler og villcampere, fast kronebeløp per person fremfor prosentsats, krav om lokal reisemålsledelse som styrer midlene basert på en forankret kommunal besøksstrategi, en løsning for forvaltning av midler, samordning med eksisterende virkemidler som parkeringsavgift og havnevederlag, tydeligere krav til bruk av inntektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at lovforslaget bygger på grundige vurderinger og en omfattende høringsprosess, der rundt 400 høringsuttalelser ble mottatt. Departementet har lyttet til innspillene og gjort flere sentrale endringer i forslaget:

• Avgiftssatsen ble redusert fra foreslått maks 5 pst. til en fast sats på 3 pst.

• Det åpnes for at kommunene selv bestemmer hvilke måneder bidraget skal gjelde for.

• Krav om at kommunene må utarbeide en plan for bruk av inntektene og involvere næringslivet i arbeidet.

• Foreslåtte inntektsbaserte fritak for privat utleie er erstattet av en enklere modell der eventuelle fritak defineres nasjonalt i forskrift.

• Tredjepartsansvar (f.eks. for Airbnb) er begrenset til situasjoner der tredjeparten håndterer formidling og betaling av tjenesten for tilbydere som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret – ikke for profesjonelle aktører som hoteller.

• Det innføres krav om at kommunen må melde inn vedtak om å innføre avgiften til departementet. For at systemleverandører og aktører skal få tid til tekniske tilpasninger, kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.

Disse medlemmer mener disse endringene har styrket forslaget og viser at regjeringen har vært lydhør og balansert hensynet til kommunalt selvstyre, næringslivets behov for forutsigbarhet og ønsket om bærekraftig forvaltning.

Disse medlemmer registrerer at man lenge har etterspurt muligheten for å innføre et besøksbidrag på Svalbard, og at denne loven gjør dette mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er positivt at korttidsutleie er inkludert, slik at det ikke det skjer en konkurransevridning fra tradisjonelle overnattingssteder som hotell og campingplasser til privat korttidsutleie.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at regjeringen nå fremmer forslag om besøksbidrag, og på den måten følger opp et viktig budsjettgjennomslag for Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til veksten i norsk turistnæring og mener det er et viktig prinsipp at næringer tar et større ansvar for å rydde opp i problemene deres virksomhet fører med seg. Det er påfallende at en rekke konkrete og praktiske problemer som følge av økt turisme er løftet til regjeringen og Stortinget, og ikke løses av næringen selv. Dette synes i hovedsak å være problemer som skyldes det reiselivsnæringen ønsker seg aller mest; flere besøkende. Det er overraskende at norsk reiselivsnæring og enkeltaktører ikke i tilstrekkelig grad får løst praktiske utfordringer som følger av et økt kundegrunnlag, som normalt også bør bety økt inntektsgrunnlag og økte ressurser til tiltak.

Dette medlem mener at det til tross for svakhetene i forslaget er positivt at regjeringen har kommet med noe konkret til Stortinget. Alternativet er nye runder med utredninger og venting mens problemene vedvarer.

Dette medlem mener at kommunene trenger flere virkemidler i arbeidet med å begrense konsekvensene av turisme. Det er allikevel uklart hvorvidt besøksbidrag, slik regjeringen har foreslått, er et presist virkemiddel for å løse de problemene økt turisme skaper. Dette medlem mener at tiltak, som for eksempel adgangsbegrensninger og regulering av kortidsutleie, kan antas å ha en mye større effekt dersom målet er å begrense antallet besøkende til gitte destinasjoner. Det synes rimelig at besøksbidrag kan bidra til finansiering av parkeringsplasser, vei, etc., men det er usikkert om inntektene vil stå i forhold til kostnadene.

Annen infrastruktur som for eksempel toaletter og lignende fasiliteter burde kunne finansieres raskere og enklere med direkte betalingsløsninger for besøkende.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene også kan kreve inn besøksbidrag fra besøkende som ikke overnatter, men benytter seg av infrastruktur og fasiliteter i områder med mye turisme.»

Dette medlem mener at problemer knyttet til bruk av areal til reiselivsformål må løses med grunnlag i biologisk, kulturell og sosial tåleevne i det enkelte lokalsamfunn. Det er politiske og forvaltningsmessige mål, og ikke de besøkendes skatteevne, eller kommunenes prioriteringer av inntekter fra besøksbidrag som må være definerende for arealbruk.

Dette medlem viser til at lovens formål i forslag til § 1-1 er «å bidra til finansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift».

Dette medlem mener det kan argumenteres for at mye av en kommunes tjenestetilbud kan falle inn under den foreslåtte definisjonen av «reiselivsrelaterte fellesgoder».

Dette medlem mener at en stor del av årsakene til problemene besøksbidrag er tenkt å løse, skyldes en ukritisk nasjonal vekststrategi for turisme, som i liten grad inkluderer vurderinger av konsekvensene av et økt antall besøk. Norsk turistnæring bør i større grad rette seg mot et marked som gir høyere kvalitet, høyere inntjening og lavere belastning på miljø og kultur per besøkende. Dagens reiselivsstrategi risikerer å undergrave næringens eget markedsgrunnlag gjennom å ødelegge naturen og kulturlandskapet de besøkende har kommet for å oppleve.

Dette medlem mener at en avgift på overnattinger må være innrettet slik at den treffer den atferden som har størst konsekvenser for lokalsamfunn, kultur og natur. Det vises til at det i lovforslagets § 2-3 gjøres unntak for overnatting på passasjerskip i transitt. Med andre ord legges det altså opp til at hotellgjester må finansiere toaletter, veistubber og andre tiltak, mens dags-, bobil- og cruiseturister ikke må bidra til dette.