Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen
Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:246 (2024–2025)
om endringer i motorferdselloven der forslagsstillerne foreslår
å endre enkelte deler av motorferdselloven.
Komiteen viser til
at Motorferdsellovutvalget leverte sin utredning og forslag til
en helt ny motorferdsellov (NOU 2024:10) 21. mai 2024. Regjeringen
sendte utredningen på høring, med frist 15. september 2024. En rekke
kommuner og enkelte andre aktører fikk utsatt frist ved forespørsel,
slik at høringen ikke ble avsluttet før 20. oktober 2024.
I lys av at Motorferdselsutvalget har foreslått
en ny og helhetlig lov om motorferdsel i utmark, og at det er kommet
svært mange innspill til lovforslaget, ser komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
det som uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer
nå og behandle disse isolert uten å vurdere disse i en helhetlig
sammenheng.
Flertallet viser
også til skriftlige høringsinnspill fra Den Norske Turistforening,
Norges Jeger- og Fiskerforbund samt Norsk Friluftsliv som ikke støtter
forslaget og ber om at det legges fram et helhetlig og nytt forslag
til motorferdsellov i Stortinget.
Komiteen viser i
det øvrige til svarbrev fra statsråden datert 2. mai 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
Solberg satte ned et uavhengig lovutvalg for å gjennomgå motorferdselregelverket
og foreslå endringer. Et viktig poeng for regjeringen Solberg med
å nedsette et lovutvalg var nettopp at man skulle se loven under
et, og ikke gjøre enkeltjusteringer uten å se dette i en helhet. Motorferdsellovutvalget
leverte sin utredning og forslag til en helt ny motorferdsellov
(NOU 2024:10) 21. mai 2024. Disse medlemmer er
kritiske til regjeringen Støre sin fremdrift i denne saken og viser
til at regjeringen mener dette arbeidet vil ta lengre tid enn først antatt.
Etter planen til regjeringen Støre vil en proposisjon legges fram
i 2026. I lys av at det er foreslått en ny og helhetlig lov om
motorferdsel i utmark, mener disse medlemmer det
er uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer
nå og behandle disse isolert uten å vurdere dem i en helhetlig sammenheng.
Disse medlemmer mener
regjeringen også bør gjennomgå og forenkle hjemlene for innsigelse,
med tydelig mål om å heve terskelen for når innsigelse kan fremmes,
og sikre mer lokal selvråderett. Disse medlemmer mener
at en må redusere statsforvalterens mulighet til innsigelse i saker
som ikke er av nasjonal betydning, samt redusere fylkets mulighet
for innsigelse i lokale saker som ikke har regional betydning. Dette
betyr at lokal råderett skal være det førende prinsippet i lokale
arealplanleggingssaker, og at avveining av ulike hensyn primært
avklares i lokaldemokratiet.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge stor vekt på utvidelse av det lokale handlingsrommet og det
lokale selvstyret ved oppfølgingen av Motorferdsellovutvalgets utredning
(NOU 2024:10). Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
sak innen utgangen av 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at mange
kommuner, særlig i distriktene, har hatt positiv erfaring med motorferdsel
og de tjenester og muligheter dette gir. Utmarka er viktig for bosetting,
næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er derfor viktig at kommunene
har den nødvendige myndigheten til å ivareta denne forvaltningen
på egne premisser, slik de gjør på andre viktige samfunnsområder.
Disse medlemmer viser
til at lov om motorferdsel ble innført i 1977, med enkelte oppdateringer
siden. Siden den gang har antall registrerte snøskutere i Norge
gått fra omkring 8 000 til omkring 90 000 i dag. Erfaringene med
loven er at den er blitt omfattende, ressurskrevende og byråkratisk
å administrere for kommunene.
Disse medlemmer viser
til at Motorferdsellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon
3. september 2021 som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak
nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021). Forslaget
ble vedtatt med støtte fra et bredt flertall i Stortinget, herunder
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, der formålet var å legge til rette for en
revidert motorferdsellov som skulle gi kommunene større myndighet,
redusere byråkrati og samtidig ivareta hensynet til natur og friluftsliv.
I mandatet ble Motorferdsellovutvalget bedt
om å vurdere reglene om motorferdsel i utmark og vassdrag og å utarbeide
forslag til endringer i regelverket i tråd med Stortingets føringer. Disse medlemmer konstaterer at utvalgets
forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, ikke følger opp de føringer
Stortinget gav. Utvalgets anbefalinger vil i praksis bety økt byråkrati,
svekket kommunalt selvstyre og redusert lokal handlefrihet, i strid
med Stortingets føringer. Disse medlemmer merker
seg også at regjeringen ikke har signalisert noen plan om å følge
opp forslagene i utredningen.
Disse medlemmer mener
det fortsatt er behov for endringer i dagens motorferdsellov, med
sikte på mer lokal selvbestemmelse og fleksibilitet, for å gi kommunene
større handlingsrom og redusere byråkrati. Mange aktører i utmarkskommuner
har stor nytte av motorferdsel i utmark, og redningstjenestene har
et behov for å opprettholde beredskap og kunne trene for oppdrag.
Disse medlemmer mener
det er på høy tid å modernisere og liberalisere motorferdselloven
og tilhørende forskrifter med intensjonen å bidra til økt lokalt selvstyre,
å bidra til økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer,
å legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring
og annen næringsutvikling samt å harmonisere regelverket med Norges
naboland, og da spesielt Sverige.
Disse medlemmer påpeker
at utvalgets forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, ikke følger
opp de føringer Stortinget ga.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at kommunene ved etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter kun
skal utrede de direkte virkningene av løpene, og ikke gjøre generelle
vurderinger om tilstanden i kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å endre § 38 i motorferdselloven slik at kommunene kan gi
dispensasjon i ubegrenset tidsrom så lenge det er samme trasé og
samme eier av hytta. Fastsettingen av antall turer fjernes i paragrafen.
Kommunene kan selv bestemme om de ønsker en begrensning i antall
turer, og om de vil pålegge kjørebok. Transport til leid hytte likestilles
med transport til eid hytte.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle kommuner gis muligheten til midlertidig å avsette et
begrenset område i utmark til trafikkopplæring, slik ordningen er i
Nord-Troms og Finnmark i dag.»
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for god opplæring for beltemotorsykkel ved at rekreasjonsløyper
for snøscooter kan benyttes til privat øvingskjøring i hele landet
slik som i Nord-Troms og Finnmark, og sørge for at kommunene gis
muligheten til midlertidig å avsette et begrenset område i utmark
til øvingskjøring.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene kan gi lag, foreninger, frivilligheten og organisasjoner
enkeltdispensasjoner for turer til isfiskekonkurranser, pensjonistturer
og lignende.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene gis utvidet mulighet for å gi tillatelse til næringskjøring,
safarier mv.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene kan åpne for at ubrøytet vei, kraftgater/mastetraseer og
etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring med
snøscooter for enkelte områder/veier eller som del av et løypenett
uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve
motorferdsel-forbudet i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til
30. juni og sørge for at kommunen i lokal forskrift kan fastsette
når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer, såfremt føret
tillater det og reindrifta ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper med
snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt
vann eller deler av vann, slik at gjeldende regelverk for Finnmark
og Nord-Troms gjøres gjeldende for alle landets kommuner.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik
som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig,
på samme måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at kommunene kan gi tillatelse til å benytte ATV med påsatte
belter på rekreasjonsløyper for snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at kommunene kan gi tillatelse til at lokale løypelag kan benytte
tråkkemaskin og ATV med påsatte belter ved opparbeidelse og vedlikehold
av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at kommunene kan gi tillatelse til preparering av skiløyper
som er åpne for allmenn benyttelse, med tråkkemaskiner/ATV med påsatte
belter så lenge føret tillater det og reindrifta ivaretas, slik
at dagens motorferdselsforbud i Nord-Troms og Finnmark fra 5. mai
ikke er gjeldende.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å gi kommunene mulighet til å avsette egnede øvingsområder
til vanncross med snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å gi kommunene mulighet til å klage på vedtak fattet
av statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet.»
Disse medlemmer mener
forslagene er godt forankret i intensjonen bak Stortingets vedtak
i 2021 og svarer på de utfordringene kommunene selv har pekt på
i sin praksis og i høringsinnspill til departementet. En mindre
byråkratisk lokal forvaltning er ikke bare et spørsmål om effektivitet
i forvaltningen som sådan, men også om demokrati, bolyst i distriktene
og bruk av utmarken.