Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Sigbjørn Gjelsvik om å gi kommunene større frihet til å løse oppgavene og å redusere det statlige styringstrykket.

Komiteen viser til at kommunesektoren er under et stort press når det gjelder både økonomi og behovet for arbeidskraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det er tverrpolitisk enighet om utfordringsbildet og behovet for omstilling. Det er viktig at kommunene settes i stand til å tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere, også i fremtiden. Flertallet viser til at et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti fattet følgende vedtak 23. mars 2025 under behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) fra kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.»

Flertallet viser videre til at et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fattet følgende vedtak 23. mars 2025 under behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) fra kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Flertallet viser til at regjeringen i statsråd 9. mai 2025 nedsatte en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsing i kommunesektoren. Kommisjonen skal også se på om det er andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller fører til lite effektiv oppgaveløsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler de grunnleggende vurderingene bak forslagene som fremmes i representantforslaget, men mener arbeidet som regjeringen nå igangsetter, etter tverrpolitiske initiativ tatt i Stortinget, må fullføres, og at Stortinget deretter må komme tilbake til disse spørsmålene. Disse medlemmer mener derfor det ikke er riktig å vedta enkeltforslag fra enkelte partier nå, men at en i stedet skal komme tilbake til disse spørsmålene etter en bredere gjennomgang. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at en forsøker å få til brede politiske forlik når en skal rydde opp i styringstrykket mellom stat og kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kommunene må være i stand til å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener at det blant annet forutsetter god tilgang på kompetanse og at kommunene har stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta gode valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at et godt handlingsrom krever at kommunesektoren ikke kan ha uforholdsmessig mange og detaljerte krav som går ut over muligheten til å innrette de kommunale tjenestene på en best mulig måte. Disse medlemmer merker seg at kommunepolitikere over hele landet har gitt tilbakemeldinger om akkurat dette. De opplever at den totale mengden av krav hemmer det lokale selvstyret, muligheten til å effektivisere driften samt å gjøre de prioriteringene de ønsker. Dersom en kommune klarer å effektivisere driften, vil dette frigjøre menneskelige ressurser og økonomiske midler som kan styrke tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer viser til at opplevelsen kommunepolitikere har av styringstrykket, samstemmer med de tallene som generalistkommuneutvalget la fram i sin rapport.

Disse medlemmer fremmet derfor Dokument 8:38 S (2024–2025), jf. Innst. 163 S (2024–2025), i 2024 med mål om å få ned det statlige styringstrykket, og i forbindelse med behandlingen av det representantforslaget fattet Stortinget følgende vedtak:

«Vedtak 524

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.

Vedtak 525

Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer mener at disse to vedtakene tar inn over seg de viktigste problemstillingene som tas opp i representantforslaget.

Disse medlemmer viser videre til forslaget i representantforslaget som handler om å redusere antallet plankrav i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener at det er et behov for å forenkle plan- og bygningsloven, og vil derfor støtte dette forslaget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte det største forenklingsarbeidet med plan- og bygningsloven i moderne tid. Noen av tiltakene som ble gjennomført, var blant annet at færre tiltak er søknadspliktige. I 2015 endret regjeringen Solberg reglene slik at folk kan bygge garasjer, levegger og boder uten å søke, innenfor visse grenser. Dette var viktig for at folk skulle få mer frihet til å gjøre endringer på egen eiendom uten å søke kommunen. Det bidrar til at man slipper å betale byggesaksgebyr, og at kommunen ikke trenger å bruke ressurser på mindre byggesaker. Det ble også foretatt forenklinger i de byggtekniske forskriftene. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader og forslag i Dokument 8:38 S (2024–2025), Innst. 163 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen er i full gang med å gjennomgå regelverk og krav for å forenkle og digitalisere med sikte på å redusere unødvendig byråkrati og øke byggetakten. Disse medlemmer viser til at nettopp forenkling av regelverket for bygging av boliger er et av de viktigste satsingsområdene for å få mer fart på boligbyggingen. Disse medlemmer vil minne om at regjeringen har satt i gang flere forenklingstiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Regjeringen har for eksempel:

• styrket Direktoratet for byggkvalitet sitt arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosessene, slik at det blir billigere, enklere og raskere å få saken sin behandlet

• foreslått lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning

• invitert næringen og kommunene til en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksbehandling før sommeren

• fremmet en lovproposisjon om bl.a. en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur. Dette bidrar til å gjøre det enklere og raskere å bygge boliger i byer og tettsteder

• arbeid for at byggereglene skal være tilrettelagt for digital bruk og automatisk regelsjekking, i den grad det er mulig. Det vil gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at kommunene over tid har opplevd å bli underlagt stadig flere og mer inngripende regler, krav og normer. Som kjent er kommunesektoren under stort press når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Generalistkommuneutvalget anbefalte redusert statlig detaljstyring. En rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) konkluderer også med at det samlede styringstrykket har økt. Regjeringen annonserte fredag 4. april 2025 at den setter ned en kommunekommisjon, et arbeid disse medlemmer støtter. Men på grunn av den krevende situasjonen kommunene er i nå, mener disse medlemmer at man ikke kan vente på at kommunekommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Kommisjonen vil jobbe fram til 2026, og eventuelle lovendringer vil komme etter det. Det er derfor snakk om et arbeid som vil ta flere år, og i likhet med KS mener disse medlemmer at det er mange forenklinger som kan settes i gang mye raskere.

Disse medlemmer mener det er viktig å komme med konkrete forslag til forenklinger så fort som mulig. Hensikten med forslagene er å gi kommunene handlingsrom til å finne løsninger lokalt, når man vet at knapphet på arbeidskraft vil forverres framover. Forslagene er endringer som kan innføres relativt raskt og vil være til hjelp for kommunene. En redusert detaljstyring vil også gi mer fornuftig bruk av ressurser og ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forsøksloven blir endret slik at man får unntak fra EØS-regelverk.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rapporteringen i skolen for å forenkle og unngå dobbeltrapportering.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av lover og forskrifter som berører kommuner direkte og som i praksis er foreldet, med hensikt om å oppheve dem.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man gjennomfører stikkprøver og ikke ber alle kommuner eller skoler rapportere i tilfeller der målet er å skaffe datamateriell til forskning.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en systematisk gjennomgang og kartlegging av regelverk som særlig er problematisk for kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre samordning av nye lovprosesser og innføre et prinsipp om at det samlede lovtrykket overfor kommunene må vurderes ved innføring av nye lover.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalteren reduserer overprøvelser av kommunene, og at man lar kommunene i større grad få definere hvordan tjenestene skal utføres.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en mer fleksibel barnehagenorm hvor pedagogtettheten måles to ganger i året.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle norsk deltakelse i PISA.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nasjonale prøver til læringsstøttende utvalgsprøver.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om reduserte plankrav i plan- og bygningsloven.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes mål om å gi kommunene større frihet til å løse oppgavene og å redusere det statlige styringstrykket. Disse medlemmer mener det vil gi kommunene bedre forutsetninger for mer økonomisk rasjonell drift, samtidig som det styrker lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil påpeke at det er hevet over tvil at statlig detaljstyring av kommunene i sum er en av de viktige driverne av kommunale utgifter. Disse medlemmer mener samtidig at staten må oppstille krav til hvordan kommunene løser sine oppgaver i de tilfeller hvor det er viktig ut fra nasjonale mål. Et slikt eksempel er målverktøy som gir vesentlig informasjon om kvaliteten i den norske grunnskolen, som i neste instans er viktig for utformingen av skolepolitikken og hvor den enkelte skoleeier bør prioritere ressurser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den regjeringsnedsatte kommisjonen som nå skal gjennomgå kommunesektoren, og som skal foreslå endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte og løse oppgavene mer effektivt. Disse medlemmer mener i hovedsak det er viktig å la denne kommisjonen få gjøre jobben sin grundig. Det er mange ulike hensyn som må tas og veies opp mot hverandre i kommunesektoren fremover, og derfor mener disse medlemmer det er viktig at det ikke blir gjort for-hastede vedtak. Disse medlemmer vil igjen understreke viktigheten av at kommunesektoren har økonomiske rammer til å løse oppgavene sine og ikke blir overlatt til forvaltere av kuttpolitikk som følge av for lite overføringer fra staten. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at der det allerede i dag kan gjøres grep og forenklinger for kommunesektoren som ikke går ut over tjenestene eller rettighetene til innbyggerne, så bør det gjøres, all den tid norske kommuner er svært presset med hensyn til både penger og folk. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partier sine merknader i Innst. 163 S (2024–2025).

Disse medlemmer viser til den nedsatte kommunekommisjonen. Disse medlemmer merker seg og er kritisk til at ingen representant fra sivile organisasjoner for mennesker med funksjonshindringer har fått plass i det offentlige utvalget.