Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr
Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Sigbjørn Gjelsvik om å gi kommunene større
frihet til å løse oppgavene og å redusere det statlige styringstrykket.
Komiteen viser til
at kommunesektoren er under et stort press når det gjelder både
økonomi og behovet for arbeidskraft.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at det er tverrpolitisk enighet om utfordringsbildet og
behovet for omstilling. Det er viktig at kommunene settes i stand
til å tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere, også i fremtiden. Flertallet viser til at et flertall i
Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti fattet følgende vedtak 23. mars
2025 under behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) fra kommunal-
og forvaltningskomiteen:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter
å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.»
Flertallet viser
videre til at et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fattet følgende vedtak 23. mars 2025
under behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) fra kommunal- og
forvaltningskomiteen:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på
at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig
kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og
fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter
og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
Flertallet viser
til at regjeringen i statsråd 9. mai 2025 nedsatte en kommisjon
som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren
som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell
og effektiv oppgaveløsing i kommunesektoren. Kommisjonen skal også
se på om det er andre forhold som binder kompetanse unødvendig,
bidrar til unødvendig høye kostnader eller fører til lite effektiv
oppgaveløsing.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler de grunnleggende vurderingene bak
forslagene som fremmes i representantforslaget, men mener arbeidet
som regjeringen nå igangsetter, etter tverrpolitiske initiativ tatt
i Stortinget, må fullføres, og at Stortinget deretter må komme tilbake
til disse spørsmålene. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er riktig å vedta enkeltforslag fra enkelte partier
nå, men at en i stedet skal komme tilbake til disse spørsmålene etter
en bredere gjennomgang. Disse medlemmer mener
videre at det er viktig at en forsøker å få til brede politiske
forlik når en skal rydde opp i styringstrykket mellom stat og kommune.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at kommunene må være i stand til å tilby gode
tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener
at det blant annet forutsetter god tilgang på kompetanse og at kommunene
har stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta gode
valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere. Disse
medlemmer viser til at et godt handlingsrom krever at kommunesektoren
ikke kan ha uforholdsmessig mange og detaljerte krav som går ut
over muligheten til å innrette de kommunale tjenestene på en best
mulig måte. Disse medlemmer merker seg
at kommunepolitikere over hele landet har gitt tilbakemeldinger
om akkurat dette. De opplever at den totale mengden av krav hemmer
det lokale selvstyret, muligheten til å effektivisere driften samt
å gjøre de prioriteringene de ønsker. Dersom en kommune klarer å
effektivisere driften, vil dette frigjøre menneskelige ressurser
og økonomiske midler som kan styrke tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer viser til at opplevelsen
kommunepolitikere har av styringstrykket, samstemmer med de tallene
som generalistkommuneutvalget la fram i sin rapport.
Disse medlemmer fremmet
derfor Dokument 8:38 S (2024–2025), jf. Innst. 163 S (2024–2025),
i 2024 med mål om å få ned det statlige styringstrykket, og i forbindelse
med behandlingen av det representantforslaget fattet Stortinget
følgende vedtak:
«Vedtak 524
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine
oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.
Vedtak 525
Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid
med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene
kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse
og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner
får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter
og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer mener
at disse to vedtakene tar inn over seg de viktigste problemstillingene
som tas opp i representantforslaget.
Disse medlemmer viser
videre til forslaget i representantforslaget som handler om å redusere
antallet plankrav i plan- og bygningsloven. Disse
medlemmer mener at det er et behov for å forenkle plan- og bygningsloven,
og vil derfor støtte dette forslaget. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte det
største forenklingsarbeidet med plan- og bygningsloven i moderne
tid. Noen av tiltakene som ble gjennomført, var blant annet at færre
tiltak er søknadspliktige. I 2015 endret regjeringen Solberg reglene
slik at folk kan bygge garasjer, levegger og boder uten å søke, innenfor
visse grenser. Dette var viktig for at folk skulle få mer frihet
til å gjøre endringer på egen eiendom uten å søke kommunen. Det
bidrar til at man slipper å betale byggesaksgebyr, og at kommunen
ikke trenger å bruke ressurser på mindre byggesaker. Det ble også
foretatt forenklinger i de byggtekniske forskriftene. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres
merknader og forslag i Dokument 8:38 S (2024–2025), Innst. 163 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen er i full gang
med å gjennomgå regelverk og krav for å forenkle og digitalisere med
sikte på å redusere unødvendig byråkrati og øke byggetakten. Disse medlemmer viser til at nettopp forenkling
av regelverket for bygging av boliger er et av de viktigste satsingsområdene
for å få mer fart på boligbyggingen. Disse
medlemmer vil minne om at regjeringen har satt i gang flere
forenklingstiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere
å realisere gode boligprosjekter. Regjeringen har for eksempel:
-
styrket Direktoratet
for byggkvalitet sitt arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosessene,
slik at det blir billigere, enklere og raskere å få saken sin behandlet
-
foreslått lov- og forskriftsendringer som
skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar
tidsfristberegning
-
invitert næringen og kommunene til en arbeidsgruppe
som skal foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksbehandling
før sommeren
-
fremmet en lovproposisjon
om bl.a. en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur.
Dette bidrar til å gjøre det enklere og raskere å bygge boliger
i byer og tettsteder
-
arbeid for at byggereglene skal være tilrettelagt
for digital bruk og automatisk regelsjekking, i den grad det er
mulig. Det vil gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at kommunene over tid har opplevd
å bli underlagt stadig flere og mer inngripende regler, krav og normer.
Som kjent er kommunesektoren under stort press når det gjelder tilgang
på arbeidskraft. Generalistkommuneutvalget anbefalte redusert statlig
detaljstyring. En rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
(DFØ) konkluderer også med at det samlede styringstrykket har økt.
Regjeringen annonserte fredag 4. april 2025 at den setter ned en
kommunekommisjon, et arbeid disse medlemmer støtter. Men
på grunn av den krevende situasjonen kommunene er i nå, mener disse medlemmer at man ikke kan vente
på at kommunekommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Kommisjonen
vil jobbe fram til 2026, og eventuelle lovendringer vil komme etter
det. Det er derfor snakk om et arbeid som vil ta flere år, og i
likhet med KS mener disse medlemmer at
det er mange forenklinger som kan settes i gang mye raskere.
Disse medlemmer mener
det er viktig å komme med konkrete forslag til forenklinger så fort
som mulig. Hensikten med forslagene er å gi kommunene handlingsrom
til å finne løsninger lokalt, når man vet at knapphet på arbeidskraft
vil forverres framover. Forslagene er endringer som kan innføres
relativt raskt og vil være til hjelp for kommunene. En redusert
detaljstyring vil også gi mer fornuftig bruk av ressurser og ansatte.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at forsøksloven blir endret slik at man får unntak fra
EØS-regelverk.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
rapporteringen i skolen for å forenkle og unngå dobbeltrapportering.»
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av lover og forskrifter som berører kommuner direkte og
som i praksis er foreldet, med hensikt om å oppheve dem.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at man gjennomfører stikkprøver og ikke ber alle kommuner eller skoler
rapportere i tilfeller der målet er å skaffe datamateriell til forskning.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette
i gang en systematisk gjennomgang og kartlegging av regelverk som
særlig er problematisk for kommuner.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for bedre samordning av nye lovprosesser og innføre et prinsipp
om at det samlede lovtrykket overfor kommunene må vurderes ved innføring
av nye lover.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at statsforvalteren reduserer overprøvelser av kommunene, og
at man lar kommunene i større grad få definere hvordan tjenestene
skal utføres.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en mer fleksibel barnehagenorm hvor pedagogtettheten måles to ganger
i året.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
norsk deltakelse i PISA.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre
nasjonale prøver til læringsstøttende utvalgsprøver.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om reduserte plankrav i plan- og bygningsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes mål om å gi
kommunene større frihet til å løse oppgavene og å redusere det statlige
styringstrykket. Disse medlemmer mener det
vil gi kommunene bedre forutsetninger for mer økonomisk rasjonell
drift, samtidig som det styrker lokaldemokratiet. Disse
medlemmer vil påpeke at det er hevet over tvil at statlig
detaljstyring av kommunene i sum er en av de viktige driverne av
kommunale utgifter. Disse medlemmer mener
samtidig at staten må oppstille krav til hvordan kommunene løser
sine oppgaver i de tilfeller hvor det er viktig ut fra nasjonale mål.
Et slikt eksempel er målverktøy som gir vesentlig informasjon om
kvaliteten i den norske grunnskolen, som i neste instans er viktig
for utformingen av skolepolitikken og hvor den enkelte skoleeier
bør prioritere ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den regjeringsnedsatte
kommisjonen som nå skal gjennomgå kommunesektoren, og som skal foreslå
endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og
fleksibel måte og løse oppgavene mer effektivt. Disse
medlemmer mener i hovedsak det er viktig å la denne kommisjonen
få gjøre jobben sin grundig. Det er mange ulike hensyn som må tas
og veies opp mot hverandre i kommunesektoren fremover, og derfor
mener disse medlemmer det er viktig
at det ikke blir gjort for-hastede vedtak. Disse
medlemmer vil igjen understreke viktigheten av at kommunesektoren
har økonomiske rammer til å løse oppgavene sine og ikke blir overlatt
til forvaltere av kuttpolitikk som følge av for lite overføringer
fra staten. Disse medlemmer er likevel
av den oppfatning at der det allerede i dag kan gjøres grep og forenklinger
for kommunesektoren som ikke går ut over tjenestene eller rettighetene
til innbyggerne, så bør det gjøres, all den tid norske kommuner
er svært presset med hensyn til både penger og folk. Disse medlemmer viser for øvrig til disse
partier sine merknader i Innst. 163 S (2024–2025).
Disse medlemmer viser
til den nedsatte kommunekommisjonen. Disse
medlemmer merker seg og er kritisk til at ingen representant
fra sivile organisasjoner for mennesker med funksjonshindringer
har fått plass i det offentlige utvalget.