Til forslag 1 om statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede er i gang med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, basert på tre komponenter: en nasjonal infrastruktur for regnekraft, en enhet hos Nasjonalbiblioteket for utvikling og vedlikehold av norske språkmodeller samt en egen forvaltningsstruktur for KI, der KI-forordningen skal håndheves og veiledning om ansvarlig innovasjon og bruk av KI skal ivaretas. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at statlig medfinansiering ivaretas gjennom etablerte finansieringsmekanismer innenfor Norges forskningsråd samt pågående utredning av nye tiltak for økt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget om at Nysnø og/eller Investinor er fondsmodeller som kan egne seg til formålet representanten viser til, ikke er vurdert i Næringsdepartementet, og at dette eventuelt må vurderes når det er nærmere bestemt hva som skal være formålet med et statlig medfinansieringsfond for KI-infrastruktur. Disse medlemmer viser derfor til at intensjonen i forslag nr. 1 er ivaretatt i regjeringens pågående arbeid om statlig medfinansiering av KI-infrastruktur.

Til forslag 2 om reguleringstilpasning og teknologinøytrale sandkasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen allerede jobber med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett i løpet av 2026, herunder at det skal opprettes regulatoriske sandkasser, der norske virksomheter kan eksperimentere, utvikle og trene innovative KI-systemer innen trygge rammer. Disse medlemmer viser til at intensjonen i forslag 2 er ivaretatt i regjeringens pågående arbeid med etableringen av KI Norge.

Til forslag 3 om offentlige anskaffelser som innovasjonsmotor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at innovative anskaffelser allerede er et prioritert fagområde i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), samtidig som det i 2025 er tildelt midler til Digitaliseringsdirektoratet for å styrke innovasjons- og teknologisamarbeidet mellom offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at en vurdering av innkjøpsmakt og innovasjonskvote i offentlige budsjetter krever en bredere faglig vurdering, herunder en kartlegging av om det finnes særlige behov knyttet til forsvar, sikkerhet og helse. Disse medlemmer viser til at en slik kartlegging kan være en naturlig del av gjennomføringen av «Fremtidens digitale Norge».

Til forslag 4 om styrking av nasjonal KI-infrastruktur for forsvar og samfunnssikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, der det framgår at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning for en nasjonal skytjeneste med krav til nasjonal kontroll basert på en sikkerhetsgradert anskaffelse, samtidig som det skal etableres et kravsett for ugradert skjermingsverdig informasjon. Disse medlemmer viser til at utviklingen av en nasjonal sky skal samkjøres med felles IKT-løsning for departementene, og at dette arbeidet allerede er igangsatt, herunder samordning av FOU-systemene i sivil og militær sektor, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – For Norges trygghet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kunstig intelligens har vært et begrep i datateknikken siden 1950-tallet. Kunstig intelligens ble i starten brukt til automatisering av repetitive oppgaver, men de senere årene har kunstig intelligens utviklet seg til å bistå med mer komplekse og kreative oppgaver. Disse medlemmer viser til at høsten 2022 ble kunstig intelligens for alvor synliggjort for allmennheten gjennom den store språkmodellen ChatGPT, som gjorde det enkelt å interagere med et KI-system. Gjennombruddet skjedde innenfor generativ kunstig intelligens, som er maskinlæringssystemer som trenes til å generere innhold som tekst, bilder, video og lyd. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram Norges første strategi for kunstig intelligens i 2020. Utviklingen innenfor kunstig intelligens har vært stor siden den gang, spesielt det siste året, og det er behov for at politikkutviklingen følger samme tempo.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre på den bakgrunn fremmet en egen plan for kunstig intelligens høsten 2023, og i etterkant av dette et representantforslag på Stortinget om temaet som ble behandlet våren 2024, jf. Dokument 8:46 S (2023–2024), Innst. 228 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at kunstig intelligens gir samfunnet muligheter som man tidligere ikke har hatt, og samtidig utfordringer som det må utvikles fremtidsrettet og teknologioptimistisk politikk for å møte. Disse medlemmer mener at kunstig intelligens kan gi offentlig sektor og privat næringsliv handlingsrom til å utvikle bedre og mer effektive tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regulatorisk sandkasse er et kontrollert testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene, og at slike sandkasser fungerer bra for å teste ut nye teknologiske løsninger i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette benyttes blant annet innenfor finanstjenester og personvern og for å utvikle nye digitale verktøy for automatisert arkivering. Disse medlemmer mener at det må tilrettelegges for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som KI, og er enige med forslagsstilleren i at bruken av disse må øke. Disse medlemmer er derimot ikke enige med forslagsstilleren i at det er regelverket som må endres for å få flere regulatoriske sandkasser. Disse medlemmer mener at regjeringen har mulighet til å etablere flere regulatoriske sandkasser innenfor dagens regelverk, men at denne regjeringen ikke har vist vilje til å etablere flere slike.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen nå styrker den nasjonale innsatsen for kunstig intelligens ved å opprette KI Norge, en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI, som et nytt og utvidet spissmiljø i Digitaliseringsdirektoratet. KI Norge vil ha en pådriver- og veilederrolle samt fungere som et bindeledd og samarbeidspartner mellom sentrale KI-aktører i offentlig sektor, næringslivet, forskningssektoren og akademia.

Disse medlemmer vil framheve at etableringen av KI Norge representerer et taktskifte i bruken og utviklingen av KI, der et viktig verktøy i dette arbeidet vil være KI-sandkassen, hvor norske virksomheter kan eksperimentere, utvikle og trene KI-systemer innenfor trygge rammer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens mål om økt konkurransekraft og større muligheter for norske KI-systemer, som særlig vil være til nytte for oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at det er behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. Disse medlemmer mener at hvis Norge skal lykkes med kunstig intelligens, er man avhengig av at utviklere og forskere innenfor kunstig intelligens utdannes i Norge, samtidig som det er behov for at flere ikke-tekniske studier som juridiske fag og helsefag gir studentene anledning til å ta tekniske emner gjennom studieløpet. Disse medlemmer mener videre at det vil være viktig at personer som allerede er i arbeidslivet, får muligheten til å oppdatere sin kunnskap eller få mulighet for kompetanseheving innenfor kunstig intelligens som er relevant for deres arbeidshverdag. Disse medlemmer mener at en mulig måte å gjøre dette på er å videreutvikle eksisterende verktøy brukt av arbeidsgivere for kompetanseverifisering, for eksempel ved å innarbeide støtte for mikrosertifisering i Vitnemålsportalen. Disse medlemmer mener det bør sikres spiss- og breddekompetanse på kunstig intelligens for å møte fremtidens kompetansebehov.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne enda bedre og mer brukervennlige tjenester og samtidig legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Støre ved flere anledninger har kuttet i satsingen på innovasjon i sine statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, der man gjennom flere år har styrket satsingen på innovasjon gjennom å for eksempel foreslå å gjeninnføre StartOff, som var en ordning hvor offentlige virksomheter formulerte utfordringer og behov som oppstartmiljøer og andre innovative aktører utarbeidet løsninger på, og å satse videre på Stimulab, som er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens mål om at innbyggere og næringsliv i Norge skal få rask og enkel hjelp i møte med offentlig sektor, og til at Stimulab bidrar til dette ved å legge til rette for trygg utprøving av ny teknologi og nye måter å jobbe på, slik at tjenestene kan fornyes og forbedres. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stimulab 2025, som inneholder tre nye spydspisser for brukersentrert innovasjon, likeverdige tjenester for skeive, mer bærekraftige helsetjenester gjennom kommunesamarbeid og enklere regelverk for alkoholbevilling, alle tjenesteområder med et tydelig behov for nytenkning og tverrsektorielt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig både å bygge og kontrollere nasjonal infrastruktur for KI og å investere i store norske og samiske språkmodeller. Disse medlemmer mener regjeringen gjør for lite for å styre utviklingen av datasentre og hvordan disse brukes og viser til representantforslaget Dokument 8:112 S (2024–2025) fra Rødt, Innst. 280 S (2024–2025), og partienes felles merknader og forslag om å ta kontroll over datasenterteknologien og prioritere bruken av elektrisitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser dessuten til Sosialistisk Venstrepartis forslag og merknader i Innst. 371 S (2024–2025) jf. Dokument 8:102 S (2024–2025) om å tøyle tek-oligarkene.