Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag 217 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i representantforslaget vil at Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsene og asylsøknadene til alle eritreere i Norge der det foreligger mistanke, kriminalitetshistorikk eller varsel knyttet til asyljuks, for å identifisere de som jobber direkte eller indirekte for regimet og støtter det, slik at man kan begynne prosessen med å frata de som har fått opphold på feil grunnlag, oppholdstillatelsen og eventuelt statsborgerskapet.

Komiteen viser til statsråd Astri Aas-Hansens svarbrev til komiteen datert 5. mai 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er viktig at det får konsekvenser dersom en person som søker om beskyttelse i Norge, oppgir feil opplysninger til utlendingsmyndighetene for å få opphold. Flertallet påpeker at utlendingsmyndighetene kan tilbakekalle en oppholdstillatelse dersom det viser seg i ettertid at denne er gitt på uriktig grunnlag.

Flertallet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 instruerte Utlendingsdirektoratet (UDI) om å gjennomføre stikkprøvekontroller av asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det var grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelse og asylstatus, jf. departementets instruks GI-04/2019.

Flertallet viser til at UDI gjennom tildelingsbrevet for 2025 er bedt om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallssaker hvor det er begått alvorlig kriminalitet eller gitt grovt uriktige opplysninger (f.eks. om nasjonalitet) eller hvor det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse.

Flertallet forventer at UDI gjør aktive prioriteringer innenfor tilbakekallsporteføljen for å ha god kontroll og sørge for at ressursene rettes mot saker hvor det er viktigst å reagere med tilbakekall.

Flertallet mener derfor det ikke er behov for en særskilt gransking eller gjennomgang av oppholdstillatelsene eller asylsøknadene til eritreiske borgere i Norge på nåværende tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Representantforslag 169 S (2023–2024), jf. Innst. 24 S (2024–2025) 12. november 2024. Disse medlemmer viser til at det i debatten i saken ble etterlyst oppfølging av stortingsvedtaket i Innst. 226 S (2023–2024) om tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge.

Disse medlemmer viser til at saken om transnasjonal undertrykking har vært på høring mellom departementene, i PST, Politidirektoratet, UDI – med frist 30. oktober 2024.

Disse medlemmer viser til at det i høringen fremkom at en rekke tiltak allerede er iverksatt for å bøte på utfordringen. Departementet vurderer nå om omfanget av disse tiltakene er tilstrekkelig for å anse anmodningsvedtaket som oppfylt, og har varslet at det vil komme tilbake til Stortinget om dette på hensiktsmessig måte. Disse medlemmer viser til at flere tiltak allerede er identifisert i dette arbeidet, blant annet:

  • justert begrepsbruk er tatt i bruk hos relevante aktører for økt klarhet og bedre kommunikasjon om utfordringsbildet, i tråd med anbefalinger i Probas analyser.

  • regjeringen følger opp statsforvalterne med hensyn til deres ansvar og muligheter for innskrenkinger ved brudd på regelverket i forbindelse med tilskudds- og tilsynsmyndighet etter trossamfunnsloven, jf. § 6 første og/eller tredje ledd.

  • veileder til trossamfunnsloven utarbeides for å øke kunnskapen om retten til å melde seg ut, og at samfunn som trenerer eller motsetter seg utmelding av medlemmer, kan bli fratatt registrering og rett til tilskudd.

  • tiltak etter statsborgerloven er identifisert,

  • det er publisert en veileder for kunnskapssektoren (KD) for å bidra til økt kunnskap om press, herunder transnasjonal undertrykkelse, i egen sektor, i tråd med anbefaling i Proba-rapport 2023-10.

Disse medlemmer viser i tillegg til at politiet fortløpende følger opp arrangementer og utsatte borgere i hele Norge, herunder arrangementer som omfatter regimekritiske miljøer. Tiltak omfatter blant annet situasjonsoversikt, dialog, forebygging, beskyttelse med mer. Politiet bruker betydelige ressurser for å opprettholde ro og orden og samtidig opprettholde og trygge retten til å ytre seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at det i 2024 ble behandlet et representantforslag om transnasjonal undertrykkelse med fokus på eritreere, jf. Dokument 8:30 S (2023–2024), Innst. 226 S (2023–2024). Disse medlemmer viser til at følgende vedtak ble fattet i saken:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Proba-rapport 2020-3 Press kontroll og Proba-rapport 2023-10 Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaringer og sektoransvar, og iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.»

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen omtalte oppfølgingen av dette vedtaket i Prop. 1 (2024–2025), og der skriver regjeringen at:

«Vedtaket er følgt opp. Nokre former for transnasjonal undertrykking er ulovleg. Andre former er uønskte, men ikkje kriminaliserte. Politiets tryggingsteneste (PST) har ansvar for å førebyggje og etterforske flyktningspionasje, medan politiet elles førebyggjer og etterforskar lovbrot som har samanheng med press og kontroll som enkeltpersonar eller diasporamiljø kan vere utsette for. Desse sakene er ofte krevjande å førebyggje og etterforske, då dei som utfører handlingane, som oftast oppheld seg utanfor Noregs grenser. Det blir derfor jobba breitt for å byggje tillit mellom norske myndigheiter og diasporamiljø for å unngå, og sikre varsling om, transnasjonal undertrykking i Noreg. Fleire sektorar har medansvar knytt til problemstillinga, og det blir stadig vurdert om det er andre formålstenlege tiltak som kan bidra til å redusere transnasjonal undertrykking i Noreg. For å følgje opp vedtaket, har Justis- og beredskapsdepartementet innleia ein ny dialog med relevante departement for å sjå om ytterlegare tiltak kan identifiserast.»

Disse medlemmer mener at regjeringen til dels har fulgt opp vedtak nr. 525, men at det savnes konkrete tiltak som er igangsatt, og forventer at regjeringen kan redegjøre for hvordan vedtaket skal følges opp i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden 1991 har Eritrea vært et militærregime og en ettpartistat, styrt av partiet som i dag heter People’s Front for Democracy and Justice. Disse medlemmer viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 25 523 eritreiske innvandrere i Norge, i tillegg er det 9 666 norskfødte med innvandrerforeldre fra Eritrea. Disse medlemmer viser til at det autoritære eritreiske regimet utsetter den eritreiske diasporaen i Norge og i resten av verden for omfattende undertrykkelse og kontroll – såkalt transnasjonal undertrykkelse. Disse medlemmer viser til at NRK tidligere har publisert en sak om en eritreer som har fått bli i Norge, selv om han åpent har støttet regimet som han sa han flyktet fra. Disse medlemmer mener det er svært problematisk at mennesker som utvandrer fra et land med et autoritært regime, fortsetter å være utsatt for undertrykking også etter at de har emigrert. Disse medlemmer vil påpeke at eritreere som utsettes for transnasjonal undertrykkelse, blir frarøvet muligheten til å leve et fritt liv i Norge med fulle politiske og sosiale rettigheter. Disse medlemmer mener at det i Norge er norske lover og regler som gjelder, og man kan derfor ikke akseptere at utenlandske regimer utøver kontroll, undertrykking og innkreving av diasporaskatt. Disse medlemmer mener det er problematisk at mennesker som åpenbart støtter regimet som de rømte fra, får opphold i Norge. Disse medlemmer mener at Norge må sørge for en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsene/asylsøknadene til alle eritreere i Norge for å identifisere de som jobber direkte eller indirekte for regimet og støtter det. For de som jobber direkte eller indirekte for det eritreiske regimet, eller viser støtte til regimet, må konsekvensene være at man mister oppholdstillatelsen i Norge, og at statsborgerskap som er gitt, må vurderes trukket tilbake, all den tid statsborgerskapet ble gitt på bakgrunn av feilaktige opplysninger om det opprinnelige beskyttelsesbehovet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsene og asylsøknadene til alle eritreere i Norge der det foreligger mistanke, kriminalitetshistorikk eller varsel knyttet til asyljuks, for å identifisere de som jobber direkte eller indirekte for regimet og støtter det, slik at man kan begynne prosessen med å frata de som har fått opphold på feil grunnlag, oppholdstillatelsen og eventuelt statsborgerskapet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler bekymringene som kommer frem i forslaget, og er enige med forslagsstillerne i at transnasjonal undertrykkelse, i dette tilfellet av eritreere i Norge, er et stort problem. Mennesker som flykter fra brutale diktaturregimer, uavhengig av hvilket, skal ikke måtte leve sitt liv i Norge med press fra de samme regimene og fra tilhengere av regimene som de har flyktet fra. Til tross for dette støtter ikke disse medlemmer forslaget. Disse medlemmer viser til Rødt sine forslag og merknader i Innst. 226 S (2023–2024), der følgende vedtak ble fattet av Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Proba-rapport-2020-3 Press og kontroll – en studie av økonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge og Proba-rapport-2023-10 Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar og iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.»

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp dette vedtaket. Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet stemte imot dette vedtaket. Disse medlemmer viser til at mye av argumentasjonen som kommer frem i Dokument 8:217 S (2024–2025), er den samme som var bakgrunnen for Dokument 8:30 S (2023–2024) og Innst. 226 S (2023–2024), og at forslagsstillerne den gang fremmet liknende forslag som det som er foreslått i dette representantforslaget.

Disse medlemmer mener fremdeles at forslagsstillernes forslag om å igangsette en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelser og asylsøknadene til eritreere i Norge er feil vei å gå. Disse medlemmer mener dette vil skape unødvendig frykt og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til eritreiske myndigheter. Disse medlemmer påpeker at det fremdeles ikke er gjort en kartlegging av omfanget av transnasjonal undertrykkelse, og disse medlemmer merker seg at statsråden heller ikke nevner dette i sitt svarbrev til komiteen datert 5. mai 2025. Disse medlemmer vil også minne om at Fremskrittspartiet stemte imot følgende forslag fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 226 S (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge og iverksette tiltak for bekjempelse av dette på bakgrunn av en slik kartlegging.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det å vedta handlingsplaner ikke bidrar til å løse problemene med transnasjonal undertrykkelse av det eritreiske samfunnet i Norge. Disse medlemmer mener det må konkrete tiltak til. Etter disse medlemmers syn er det på høy tid å handle for å beskytte det eritreiske samfunnet i Norge mot regimets undertrykkelse og sikre at norsk suverenitet og norske lover respekteres fullt ut.