Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fungerende leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslaget som gjelder endring av dagens ordning om deling av foreldrepermisjon, samt evaluering av foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:161 S (2024–2025) mener at familiene må få frihet til selv å bestemme hvilken permisjonsordning som passer best for dem. Forslagsstillerne mener at det derfor ikke bør være egne kvoter for mor og far/medmor, men én felles kvote. Forslagsstillerne viser til tall fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021, som viste at 48 pst. av mødre tar ut ulønnet permisjon. Forslagsstillerne viser også til at mye tyder på at fødselstallene er i ferd med å stabilisere seg på et lavt nivå. Videre vil forslagsstillerne at regjeringen snarest skal foreta en evaluering av foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018.

Komiteen viser til at foreldrepermisjonsordningen er endret siden 1. juli 2018, jf. Prop. 43 L (2023–2024), Innst. 237 L (2023–2024) og lovvedtak 49 (2023–2024). For å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ble foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekning forlenget fra 295 til 306 dager med virkning fra 1. juli 2024, slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 pst. som ved å velge 100 pst. dekning. Før denne endringen ble gjort, forelå det et økonomisk insentiv til å velge 100 pst. foreldrepenger, da samlet stønadsutbetaling var høyere ved 100 pst. dekningsgrad enn ved 80 pst. dekningsgrad. Komiteen viser til at formålet med endringen blant annet var å legge bedre til rette for amming samt å redusere uttaket av ulønnet permisjon.

Komiteen viser videre til at fedre og medmødres selvstendige rettigheter er styrket med ytterligere to uker fra 2. august 2024, slik at alle fedre og medmødre som har tjent opp rett til foreldrepenger, nå har mulighet til å ta ut ti uker (to av ukene kan tast ut i forbindelse med fødselen), uavhengig av aktiviteten til mor under uttaket, jf. Prop. 85 LS (2023–2024) og Prop. 15 L (2021–2022). Endringene har særlig betydning i tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, og gir disse fedrene og medmødrene økt mulighet til å ta ut foreldrepenger uten krav til at mor går ut i arbeid, studier eller lignende. Med de siste endringene har Norge gjennomført i norsk rett kravene i EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner.

Komiteen noterer seg at statsråd Vågslid i svarbrevet til komiteen gir uttrykk for at dagens tredelte ordning, samt de nylige lovendringene, etter hennes syn ivaretar balansen mellom fleksibilitet for foreldrene og hensynet til at både mødre og fedre/medmødre skal gis mulighet til å kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet.

Hva en evaluering angår, viser statsråden til at det etter 1. juli 2018 er gjort lovendringer i regelverket som styrker fleksibiliteten og gjør at foreldrene ikke taper penger på å være lenger hjemme med barnet med 80 pst. dekningsgrad. Statsråden mener det er for tidlig å se noen effekter av at stønadsperioden for de med 80 pst. dekningsgrad ble 11 dager lenger med virkning fra 1. juli 2024, og at denne endringen mest sannsynlig vil gi utslag når Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer for 2027. Statsråden opplyser om at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre en ny foreldrepengeundersøkelse i 2026, der det blant annet vil være av særlig interesse å belyse brukernes uttak av ulønnet permisjon etter lovendringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil løfte frem at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Flertallet mener at å sikre en kvote for hver av foreldrene har vært viktig for å gi barnet verdifull tid med begge foreldre i en viktig periode for tilknytning. Ved å ha gode velferdstilbud som foreldrepermisjonen sikrer man både familiepolitiske mål og likestilling i familien og arbeidslivet. Flertallet mener at dagens tredeling av foreldrepermisjonen ivaretar disse politiske målene best.

Flertallet vil vise til at det er gjort flere endringer av ordningen med foreldrepermisjon gjennom årene. De fleste endringene har vært en form for utvidelse. Allerede med innføringen av en fedrekvote i foreldrepengeordningen i 1993 med fire uker tok man et første skritt mot å gi fedre en egen del av foreldrepengeperioden. Far skulle slippe forhandlinger med mor og arbeidsgiver for å få verdifull tid med sitt eget barn og knytte viktige bånd den første tiden etter fødsel. Siden det har fedrekvoten blitt ytterligere utvidet, frem til første reduksjon kom under Høyre og Fremskrittspartiet i 2014, som foreslo å redusere fars andel fra 14 til 10 uker. Erfaringene fra SSB og Nav viste at da fedrekvoten ble redusert, tok far ut kortere permisjon.

Flertallet vil trekke frem at Stortinget i 2018 vedtok en tredeling av foreldrepermisjonen, mot kun Kristelig Folkeparti sine stemmer. Samtidig utvidet man fars kvote til 15 uker ved 100 pst. uttak. Flertallet mener det er riktig å videreføre modellen med en tredelt foreldrepermisjon, og at det er behov for å ha fastsatte kvoter for begge foreldre. Det har vært et viktig likestillingsgrep og en viktig seier for barnets behov for å få god tilknytning til både mor og far. Flertallet vil understreke viktigheten av å beholde dagens fedrekvote og at reduksjon eller fjerning av denne vil være omvendt likestillingspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrevet fra statsråden som oppsummerer Arbeiderpartiets syn i saken på en god måte:

«De økonomiske rammene rundt det å få barn i Norge er gode. Dagens foreldrepengeordning er raus, den skal bidra til at foreldrene ikke mister sin inntekt mens de er hjemme med helt små barn og at begge foreldre skal kunne kombinere arbeid og familieliv. Det er et viktig hensyn bak dagens ordning at den skal opprettholde og styrke tilknytningen til arbeidslivet, samtidig som den skal fremme likestilling mellom kjønnene i omsorgen for de minste barna. Det følger av Hurdalsplattformen at den tredelte foreldrepermisjonen og dagens fedrekvote skal beholdes.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at komiteen tidligere i stortingsperioden har behandlet flere likelydende forslag fra Fremskrittspartiet, som ikke har fått flertall.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at familie- og kulturkomiteen i inneværende stortingsperiode allerede har behandlet to representantforslag om endringer i reglene for fordeling av foreldrepermisjon mellom foreldrene. Forslagene, som kom fra henholdsvis Fremskrittspartiet (om større valgfrihet for familiene) og Kristelig Folkeparti (om å fjerne tredelingen av permisjonen), ble ikke vedtatt. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til at saken igjen fremmes for komiteen, til tross for tidligere manglende flertall. Disse medlemmer støtter heller ikke dette forslaget om endring i foreldrepermisjonsreglene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at familiepolitikken skal støtte opp om familielivet. Familiepolitikken skal være et verktøy for å legge til rette for trygge familier og gi rom for å ta gode valg for seg og sin familie.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil vise til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak som har kommet familiene til gode, blant annet økt barnetrygd og engangsstønad til barnefamilier og også utvidet permisjon for de som føder mer enn ett barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fortsatt å prioritere støtte og tiltak til barnefamiliene også i inneværende periode. Disse medlemmer vil også vise til at Stortinget gjennom endringer i folketrygdloven som vil tre i kraft 2. august, har styrket fedres rett til foreldrepenger og har også endret bortfallsregelen som gjør at foreldre ikke mister foreldrepengerettigheter ved tette barnefødsler.

Disse medlemmer vil peke på at den norske foreldrepermisjonsordningen er raus, og den er viktig for å sikre barn en god og trygg start i livet og sørge for at foreldre kan kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet. I utformingen av foreldrepermisjon må ulike hensyn veies opp mot hverandre. Det er også et familiepolitisk mål at fedre skal ta ut mer permisjon, og disse medlemmer har merket seg at det er en økning i andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, enn det er fedre som tar ut mindre. Dagens ordning gir familiene fleksibilitet i uttaket av foreldrepermisjon, men disse medlemmer mener at det kan være rom for å gi familiene noe mer fleksibilitet slik at det tas godt nok høyde for mangfoldet i familielivet og den ulike livssituasjonen familiene befinner seg i. Høyre har derfor i sitt program for kommende stortingsperiode programfestet at partiet vil øke familienes mulighet til selv å disponere foreldrepermisjonen, ved at fedre- og mødrekvoten settes til ti uker ved fullt uttak og tilsvarende for lavere uttak. Høyre vil åpne for å bedre fleksibiliteten i uttaket av permisjon og åpne for å endre uttaket underveis, uten at det totale beløpet utbetalte foreldrepenger skal bli mindre. Høyre vil også sikre at foreldre får like lang permisjonstid med barnet etter fødsel, ved at permisjonstiden utvides hvis barnet fødes etter termin, og vil også gi fedre og med-mødre selvstendig uttaksrett for foreldrepenger. Disse medlemmer er imidlertid ikke enige i at ikke er behov for reguleringer som bidrar til å balansere de ulike hensynene som er nevnt ovenfor, og vil ikke kunne støtte forslagene som er fremmet i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at forslagsstillerne viser til undersøkelsen som ble gjennomført av Nav i 2021, som viser at det hadde vært en kraftig vekst i andelen småbarnsforeldre som tar ulønnet permisjon. Det var økonomisk ulønnsomt å velge 80 pst. dekningsgrad, noe som ble oppgitt som den største årsaken til at småbarnsforeldre i stedet valgte 100 pst. dekningsgrad og kompenserte for den kortere permisjonstiden med ulønnet permisjon. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen peker på at det er gjennomført endringer som medfører at utbetalingen nå er omtrent den samme uavhengig av om foreldrene velger 80 pst. eller 100 pst. lønnsdekning. Disse medlemmer har også merket seg at statsråden uttaler at det er for tidlig å se noen effekter av den gjennomførte endringen, men at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre en ny foreldrepengeundersøkelse, der det vil være av særlig interesse å belyse brukernes uttak av ulønnet permisjon etter lovendringen. Disse medlemmer imøteser resultatene av denne undersøkelsen.

Disse medlemmer vil videre vise til at det har blitt satt søkelys på at det bør sees på hvordan man i større grad kan bidra til at flere arbeidsgivere legger bedre til rette for at mødre kan fortsette å amme etter at de har gått tilbake til jobb. Det er bestemmelser om dette i dagens lovverk, men det er en oppfatning at dette ikke etterleves i stor nok grad. Det bør derfor vurderes om det er tiltak som kan gjennomføres som vil medføre at mødres rett til amming i arbeidstiden i større grad blir en reell rettighet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet meiner ei tredeling av foreldrepermisjonen er viktig for å sikre at både mor og far får eit reelt og likestilt ansvar for barnet si første tid. Tredelinga gir båe foreldra rett til å ta del i permisjonen og bidrar til betre likestilling i heimen og på arbeidsplassen.

Desse medlemene peiker på at fri fordeling av permisjonen kan føre til at far i mindre grad vil ta ut permisjon. Om permisjonen blir delt fritt, vil det vere ein større tendens til at mor tar meir av permisjonen ettersom ho tradisjonelt har hatt det største ansvaret for omsorg. Dette kan bidra til å sementere tradisjonelle kjønnsrollemønster der kvinner tar den største byrda for omsorga, og menn blir mindre involverte i tidleg foreldreskap. Ved å tredele permisjonen legg me til rette for at båe foreldra tar eit aktivt val om omsorga for barnet, noko som kan bidra til å endre desse mønstra.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener ordningen med foreldrepermisjon har gitt de fleste barn gode muligheter til å bli godt kjent med sine foreldre og motta god og riktig omsorg i sine første leveår, men likevel er det slik at dagens ordning ikke fungerer like godt for alle familier, og den utgjør en stor innblanding i familiens valgfrihet. Det er ikke staten som føder barn, men kvinner. Derfor er det også foreldrenes oppgave å finne ut av hvordan de ønsker å fordele permisjonen seg imellom. For Fremskrittspartiet er det viktig å gi foreldrene valgfrihet, og det burde være en selvfølge at det enkelte foreldrepar selv bestemmer hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg. Familiene er best egnet til å styre egen hverdag, ikke politikere.

Dette medlem er bekymret for utviklingen der man ser at mange kvinner tar ut ulønnet permisjon for å være lenger hjemme med barnet.

Dette medlem mener valgfrihet for familiene er en likestillingssak. Mange familier ønsker at mor er hjemme lenger med barnet, men det forsøker staten å nekte foreldrene gjennom å lage en firkantet lov som gjør at foreldrepermisjonen skal tredeles. Hele foreldrepermisjonen burde være valgfri, det er familiene selv som vet best hvilken ordning som passer inn i deres hverdag.

Dette medlem viser til at dagens tredeling av permisjonen gjør at mange mødre må tilbake på jobb når barna er veldig små. For noen går dette helt fint, mens andre vil være hjemme lenger. Noen trenger mer tid til å komme seg etter fødsel, andre har ikke en arbeidssituasjon som gjør at de kan fortsette å amme etter at de er tilbake i jobb. Fremskrittspartiet mener det er svært uheldig at dagens lovverk ikke tar hensyn til dette. Dette medlem har mottatt en rekke henvendelser om dette fra familier og ulike organisasjoner i hele landet.

Dette medlem viser til at mange mødre trenger lang tid før kroppen tilpasser seg etter svangerskap og fødsel. Ifølge forskning (som rapportert i Forskning.no 28. april 2025) kan det ta så lang tid som 80 uker, altså mer enn ett år, før flere av de medisinske målene kommer tilbake til der de var før graviditeten. Det gjelder blant annet mål for betennelse og mål på nivåer av jern i blodet. Det sier seg selv at for de familier som opplever slik lang tid for kroppslig restituering for den som har født, kan det være nødvendig å avvike fra tredelingen av permisjonen.

Dette medlem viser til at komiteen har fått høringsinnspill hvor det blant annet pekes på at en fri fordeling av foreldrepermisjonen kan føre til at noen får flere barn. Høringsinnspill støtter også fri fordeling ut fra at familiene er best egnet til å vurdere hva som passer deres situasjon. Det fremheves også at fri fordeling vil være til barnets beste.

For en rekke familier er det vanskelig å ta ut en tredjedel til hver av foreldrene. Det kan for eksempel skyldes turnusarbeid, at de er selvstendig næringsdrivende, eller andre faktorer. For noen familier kan det også være et verdivalg hvem som skal være hjemme med barnet, og når de skal være hjemme. Slike hensyn blir ikke ivaretatt med den rigide tredelingen.

En naturlig konsekvens av nevnte undersøkelse rapportert i Forskning.no er at det er behov for å se nærmere på hvordan den nye og lite fleksible tredelingen påvirker familiene. Hensikten var å tvinge flere familier til å dele tiden mer likt mellom seg, men effekten kan nå se ut til å være at en stor andel familier, og ikke minst barna, taper på ordningen.

På bakgrunn av dette og ønsket om å gi familier mer valgfrihet fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg.»

«Stortinget ber regjeringen snarest foreta en evaluering av foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018. Evalueringen skal primært ta for seg foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, pensjonskon-sekvenser av at mange mødre tar ut ulønnet permisjon, helsemessige konsekvenser for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen i fedre- og mødrekvoten.»