Komiteen viser til at strekninga Arna–Stanghelle er ein del av hovudkorridoren for transport mellom Oslo og Bergen. Strekninga er skred- og ulukkeutsett, og komiteen merkjer seg at fleire tunnelar på strekninga manglar teknisk standard som tilfredsstiller krava i tunnelsikkerhetsforskriften. Komiteen er kjend med at det er lange omkøyringsvegar ved stenging.

Komiteen viser til at den aktuelle strekninga er ein del av Bergensbanen, som er den einaste togstrekninga mellom Austlandet og Vestlandet. Komiteen er kjend med at låg fart er eit vesentleg hinder for transporten, særleg på strekninga Bergen–Voss, som er den største flaskehalsen. Komiteen viser til at det òg er stor skredfare på banestrekninga.

Komiteen viser til at utbygging og finansiering av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle er eit viktig nasjonalt prosjekt som vil kome langt fleire til gode enn berre dei som bur i regionen der sjølve utbygginga finn stad. Komiteen viser til at prosjektet vil gi auka kapasitet, betre framkome, raskare reisetid og tryggare reiseveg. I tillegg kan utbygginga bidra positivt til å utvide bu- og arbeidsmarknadsregionen, mellom anna gjennom nye stasjonar på Vaksdal og Trengereid.

Komiteen merkjer seg at arbeida på strekninga skal utførast som eit fellesprosjekt, noko som vil gi gjensidig rømmingssystem i tunnelane og dermed bidra til reduserte kostnader i utbygginga.

Komiteen merkjer seg at det blir lagt opp til prosjektstart i 2025, og at det blir lagt til rette for utlysing av ein av dei største entreprisane i 2026. Komiteen merkjer seg vidare at jernbanestrekninga er venta opna i 2038, og at den nye vegstrekninga på E16 er venta opna i 2039.

Komiteen er glad for at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle med veg og bane no er kome eit skritt nærare realisering. Planane for prosjektet vil legge ein robust infrastruktur for dei neste tiåra. Noverande veg sto ferdig i 1991, og er allereie utdatert. Dette viser at ein må tenke langsiktig når ein først foretar større infrastrukturinvesteringar. Komiteen merkjer seg løysningen som er vald, med at prosjektet blir bygd som eit fellesprosjekt mellom Bane NOR og Statens vegvesen, der det er Statens vegvesen som er prosjekteigar og har den daglege styringa av prosjektet. Komiteen registrerer at det for steinmassar er valt den mest kostnadsoptimale løysinga med deponi i fjorden. Komiteen legg vekt på at framdriftsplanar no vert fylgt, slik at ein får ferdigstilling som skissert i proposisjonen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, merkjer seg at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle har ei kostnadsramme på 49,3 mrd. kroner. Det blir lagt opp til 90 pst. statleg finansiering av utbyggingsprosjektet, medan resten skal finansierast gjennom bompengar frå det tidspunktet den nye strekninga blir teken i bruk. Det blir lagt opp til nedbetalingstid på 15 år, med fylkeskommunal finansieringsgaranti.

Flertallet viser til at Fellesprosjektet vil utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Bergen ved å legge til rette for god og effektiv transport for både bilister og togreisende. Prosjektet vil fjerne farlige flaskehalser, redusere reisetider og binde regionen tettere sammen. Flertallet viser til at prosjektet vil bli ett av de største i sitt slag og kunne gi verdifull erfaring med hvilke gevinster man kan oppnå ved å løse de samlede behovene til jernbanen og bilistene i samme prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er en grunnleggende forutsetning for bompengeordningene at den har legitimitet i befolkningen, og at Senterpartiet er opptatt av at det samlede bompengetrykket i Norge ikke må bli for stort. Disse medlemmer merker seg at en bilist som passerer alle tre bomstasjonene hver arbeidsdag, for eksempel i forbindelse med pendling, vil få en månedlig kostnad på 9 000 kroner før rabatter, og vil vise til at dette for mange vil utgjøre en svært stor belastning.

Disse medlemmer viser til at lokalpolitisk tilslutning til bompengeprosjektene er en forutsetning for at Senterpartiet skal godta bompengefinansiering av samferdselsprosjekter. Samtidig ser man at flere bompengeprosjekter nå verken har legitimitet eller lokalpolitisk tilslutning, på grunn av eskalerende kostnader knyttet til sviktende trafikktall eller generell prisvekst ut over det som ble forutsatt i bompengeopplegget. Disse medlemmer vil vise til at det ofte vil være usikkerhet knyttet til trafikkgrunnlag i et prosjekt, og at eskalerende bompengesatser vil kunne øke denne usikkerheten ytterligere. Disse medlemmer mener at man fremover må være svært varsom med bruken av bompenger og ha en særskilt oppmerksomhet på finansieringsopplegget der bompenger inngår som en betydelig del av finansieringen.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å redusere kostnader i samferdselsprosjekter, og at høye rente- og innkrevingskostnader er en dyr måte å finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer mener at man for fremtiden bør vurdere andre finansieringsmodeller, og at regjeringen bør utrede og legge frem for Stortinget ulike alternativer. Disse medlemmer mener at erfaringene med forhånds- og parallellinnkreving på rv. 7 Sokna–Ørgenvika i Buskerud, jf. Prop. 77 S (2024–2025), også bør inngå i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at bompengebidraget i Fellesprosjektet skal ligge fast på 3 350 mill. 2021-kroner, og at eventuelle kostnadsøkninger i prosjektet vil bli statens ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utbyggingsprosjektene på både E45 samt E16 og Bergensbanen vil gi betydelig bedre kapasitet, standard og reisetid. Dette er strekninger som er særlig skredutsatt, og prosjektene vil bety mye for regulariteten. Disse medlemmer mener at prosjektet E16/Bergensbanen er et prosjekt som har stor betydning for å binde landet sammen. Prosjektet E45 er med dagens standard en flaskehals for tungtrafikk mellom Finnmark og utlandet, særlig vinterstid.

Disse medlemmer mener at regjeringens tidsbruk i saken er uholdbar, og at dette er prosjekter som allerede burde ha vært igangsatt. Forsinkelsene innebærer høyere kostnader for prosjektene og med det mer bompenger. Alle som bruker infrastrukturen, rammes gjennom en lengre periode med dårlig sikkerhet og kapasitet enn nødvendig. Disse medlemmer viser til at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle ikke antas å være sluttført før i 2039.

Disse medlemmer mener at utbygging og vedlikehold av veier er et statlig finansielt ansvar. Disse medlemmer vil derfor stemme imot regjeringens forslag om bompengefinansiert utbygging av E16 Arna–Stanghelle. Bompengene utgjør så mye som 4 mrd. kroner og rammer ikke bare folk som bruker den nye veien. Disse medlemmer mener det er uholdbart at regjeringen foreslår bompengeinnkreving også på sideveier til ny E16. Selv om takstgrunnlaget settes til 70 pst. av alminnelig takst, vil dette ramme lokaltrafikken. Disse medlemmer mener dette fremstår som en form for veiprising, der man må betale bompenger på veier der det ikke er foretatt investeringer. Disse medlemmer vil avvikle bompengeordningen og mener at utbyggingen av E16 skal ha statlig finansiering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget legger til grunn full statlig finansiering av E16 Arna–Stanghelle.»