Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:165 S (2024–2025) om å stanse nedleggelse av Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i hele regionen gode sykehustilbud og Dokument 8:139 S (2024–2025) om å sikre en rasjonell, faglig forankret, realistisk og bærekraftig sykehusmodell i Oslo.

Komiteen merker seg at det i forslagene vises til at det pågår omfattende sykehusutbygginger i Oslo-regionen, og at det er behov for investeringer som skal sikre tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen viser til at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus (OUS) har startet bygging av nytt sykehus på Gaustad i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak av lånesøknad for byggingen av nye Oslo universitetssykehus i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, Innst. 11 S (2019–2020). I forbindelse med saken ble det fremmet forslag om å sikre at Ullevål sykehus ikke skulle stenges, og at Stortinget skulle avvise lånesøknaden. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot disse forslagene og sikret flertall for lånesøknaden for nye Oslo universitetssykehus.

Flertallet viser videre til at saken har vært behandlet over 50 ganger i Stortinget siden 2018, og at i denne stortingssesjonen har saken vært behandlet blant annet i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 11 S (2024–2025), og redegjørelse av statsministeren av regjeringens sammensetning (votering i sak nr. 1, debattert 6. februar 2025). Stortinget har ved en rekke anledninger tatt stilling til utbyggingen av nye OUS eller videreføring av Ullevål sykehus.

Flertallet viser til at prosjektet Nye OUS består av seks deler som henger sammen: nye radiumhospitalet, sikkerhetspsykiatrien på Ila, storbylegevakten på Aker, livsvitenskapsbygget, nye Aker og nye Rikshospitalet. Av disse seks er nye Radiumhospitalet og storbylegevakten allerede ferdigstilt. Livsvitenskapsbygget og sikkerhetspsykiatrien på Ila er klare til å tas i bruk tidlig i 2026. Nye Aker og nye Rikshospitalet er under bygging.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev om status for byggingen av nye Aker og nye Rikshospitalet. Ved Aker er omlegging av infrastruktur (vei, vann, avløp, elektrisitet mv.) gjennomført, alle bygg er revet, og grunnarbeidene for somatikkbygget er snart ferdig. Råbyggarbeidene for behandlingsbygget er startet opp. Ved Rikshospitalet er flere bygg revet, Sognsvannsveien er lagt om, trikketraseen er under omlegging, det er etablert en midlertidig hovedinngang, grunnarbeidene for det store J-bygget, som skal inneholde de tyngste sykehusfunksjonene som akuttmottak, bildediagnostikk, operasjon og intensiv, samt poliklinikker, pågår for fullt, og konkurransen for råbyggentreprisen avsluttes i april/mai. Konkurranse for grunnarbeider for bygg M og N, som blant annet inneholder det nye barne- og ungdomssenteret, pågår. Som en del av de forberedende arbeidene er også tung infrastruktur som hovedføringer for strøm, vann og avløp lagt om. Et stort rokadeprosjekt med flere delprosjekter er gjennomført ved Rikshospitalet. Flere store funksjoner, blant annet akuttmottaket, er flyttet og reetablert i oppgraderte arealer for å frigi bygg C, som skal rives. Dette er til dels også funksjoner som er relokalisert som del av planen for det nye Rikshospitalet, hvor eksisterende og ny bygningsmasse skal fungere sammen i en helhet.

Flertallet viser til at ved ferdigstillelsen av nye OUS vil Oslo ha 4 lokalsykehus: Aker, Gaustad, Lovisenberg og Diakonhjemmet, i tillegg til en rekke spesialsykehus, slik som Radiumhospitalet, sikkerhetspsykiatrien på Ila og Solbergtoppen. En struktur med enda ett lokalsykehus vil kreve mer helsepersonell i vaktfunksjoner og vil gjøre at andre sykehus i Norge og kommunene i enda større grad ikke vil kunne rekruttere tilstrekkelig personell.

Flertallet vil, på bakgrunn av dette, ikke støtte forslagene i saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det aldri er blitt fremmet noe forslag fra regjeringen til Stortinget om å legge ned Ullevål sykehus. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til flertallets argumentasjon om hvor mange ganger det er blitt stilt representantforslag om dette. Disse medlemmer påpeker at flertallets argument om at å bevare Ullevål sykehus vil føre til rekrutteringsproblemer for sykehus i resten av landet, har blitt tilbakevist av fagfolk en rekke ganger. Det finnes ingen belegg for slike påstander, tvert imot. Disse medlemmer viser til at da tidligere helseminister Ingvild Kjerkol fremmet samme argumentasjon, ble det tilbakevist av fagfolk. En av dem var overlege Nils Oddvar Skaga som overfor Avisa Oslo påpekte, da de tre sykehusene drev for seg selv, at det ikke var snakk om at alle spesialistene havnet i Oslo. Han sa:

«Ullevål i dag er en stor leverandør av spesialister til andre sykehus – det stikk motsatte av hva Kjerkol sier».

Han forklarer videre at de fleste som skal bli spesialister i ulike fag i Norge, får seg jobb i det som kalles en gjennomstrømmingsstilling, der de havner tilbake på sitt lokalsykehus etter endt utdanning ved et av universitetssykehusene i hver helseregion.

Disse medlemmer mener at rekrutteringsutfordringene i helsevesenet ikke løses gjennom å nedskalere tilbud eller å bygge sykehus som alle ansatte er mot.

Disse medlemmer minner også om uttalelsene til overlegen i samme sak om hvorfor han engasjerer seg:

«Ullevål er Norges fremste akutt- og beredskapssykehus. En bærebjelke i det systemet er at vi har alle funksjoner samlet ett sted og at det er en god samhandlingskultur mellom alle involverte. Dette står helt sentralt og er noe vi har hatt i alle år. Da kan vi takle alle alvorlige hendelser, enten det er 22. juli, grottefesten på St Hanshaugen eller jordskredet på Gjerdrum.»

Disse medlemmer viser til at det ikke er gjort en helhetlig gjennomgang og risikoanalyse av prosjektene ved OUS og konsekvensene disse har for andre sykehus i regionen. En reell bekymring for andre sykehus bør være et grunnlag for å støtte forslagsstillernes forslag om å ikke legge ned Ullevål sykehus.

Disse medlemmer viser til at denne saken handler om en statlig milliardinvestering, som vil binde opp både regionale og nasjonale sykehusbudsjetter i mange år fremover. Men på grunn av foretaksmodellen er det mulig å gjennomføre slike store byggeprosjekter uten folkevalgt styring og kontroll.

Disse medlemmer vil understreke at det er feil at saken er blitt behandlet i Stortinget 50 ganger. Det er heller ikke slik at Stortinget i realiteten tar stilling til selve saken ved innvilgelse av investeringslån, men kun lånesøknaden. At partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet mener at den største sykehusinvesteringen i nyere tid er behandlet i stortinget gjennom Dokument 8-forslag som er stemt ned, eller gjennom spørsmål til spørretimen, uten saksutredning fra et departement, er disse medlemmer sterkt kritisk til. Dette viser behovet for å endre måten norske sykehus styres på. Disse medlemmer viser til at det såkalte «målbildet» for nye OUS ble fattet i styret ved Oslo Universitetssykehus HF, styret i Helse Sør-Øst RHF og ble stadfestet i foretaksmøtet i 2016, men aldri forelagt Stortinget. Disse medlemmer viser til helseforetaksloven § 30, som sier at saker av vesentlig karakter i helseforetakene, som kan ha vesentlige samfunnsmessige virkninger og gi omfattende endringer i tjenestetilbudet, må avgjøres i foretaksmøte. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at dette ikke ble løftet til Stortinget den gang statsråden godkjente planene, på tross av sterk motstand mot planene fra både fagmiljø og kommune.

Disse medlemmer merker seg at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti argumenterer med at å bevare Ullevål sykehus vil føre til rekrutteringsproblemer for sykehus i resten av landet. Disse medlemmer mener at det ikke er noe hold i denne argumentasjonen, og at det motsatt vil føre til store effektiviseringskrav i andre sykehus i regionen som vil gjøre rekruttering der vanskeligere.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for å investere i offentlige sykehus og legge til rette for sykehusbygg og funksjoner som sikrer innbyggerne et tilbud med nok kapasitet og god kvalitet. Planene om nye OUS blir derimot en svært kostbar sykehusutbygging, der det er stor usikkerhet knyttet til både investeringskostnader og de driftsøkonomiske konsekvensene, og disse medlemmer mener framdriften med dagens planer må stanses til vi har mer informasjon.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sykehusplaner for Oslo – økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus» (Holte, Jensen, Christiansen og Winsnes 2020), der det ble konkludert med at utbygging av Ullevål sykehus vil være et alternativ som vil være 20 mrd. kroner rimeligere, gi en raskere og bedre løsning for pasientene, åpne for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen, sikre utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål, gi god plass for framtidens OUS på Ullevål og sikre bedre økonomi i Helse Sør-Øst.

Disse medlemmer viser til Legeforeningens skriftlige innspill til planene for nytt OUS, hvor de er bekymret for driften og konsekvensene for andre sykehus i regionen:

«Etter vårt syn er det en betydelig risiko og mye usikkerhet knyttet prosjektet Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Det har vært en vesentlig økning i kostnadene for prosjektet, samtidig er det svært usikkert om OUS vil kunne nå driftseffektivisering i den størrelsesorden det legges opp til.

Økonomien i sykehuset er allerede i dag svært presset, og det er stilt store krav til innsparinger i alle klinikker som igjen fører til et redusert behandlingstilbud og personellflukt. Vi stiller spørsmål ved om økonomien for sykehuset er bærekraftig på sikt.

Legeforeningen frykter at kombinasjonen av økte byggekostnader og varslede renteøkninger vil medføre ytterligere nedskaleringer i prosjektet, effektiviseringskrav og sparing over driftsbudsjettene for å opparbeide nok egenkapital til lån og avskrivninger. Dette frykter vi vil gå ut over andre nødvendige byggeprosjekter i Helse Sør-Øst.

Legeforeningen mener derfor det er behov for en helhetlig gjennomgang og risikoanalyse av prosjektene ved OUS og konsekvensene disse har for andre byggeprosjekter i Helse Sør-Øst.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen og mener det er svært alvorlig at helt nødvendige investeringer i andre sykehus i Helse Sør-Østs område står i fare for å bli skrinlagt eller skjøvet langt fram i tid. Disse medlemmer frykter konsekvensene dette vil ha for pasientene.

Disse medlemmer mener at framtiden for Aker sykehus som lokalsykehus for hele Groruddalen fortsatt er usikker. Det er ikke avklart når eller om Aker sykehus kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen, inkludert bydelene Stovner og Grorud. Forslagsstillerne mener at en investering i sykehustilbudet til Oslos innbyggere må sikre at Aker sykehus raskest mulig blir lokalsykehus for hele Groruddalen, og at det ikke planlegges for en reduksjon i framskrevet sykehusbehov i Oslo.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse videreføringen av utbyggingen på Rikshospitalet inntil Stortinget har fått presentert en utredning av hvilke konsekvenser disse planene vil få for øvrige sykehus i regionen.»

Disse medlemmer viser til evalueringsrapporten for Sykehuset Østfold Kalnes, som ble offentliggjort i juni 2020, hvor det ble planlagt med for liten fremtidig sykehuskapasitet. Ullevål sykehus er i verdensklasse, blant annet med anerkjent akutt- og traumemiljø, og sykehustomta er stor og fleksibel. Å avhende den 300 dekar store Ullevål-tomta, som allerede er regulert til sykehusdrift, innebærer dessuten å rive 110 000 kvadratmeter sykehusbygg som enten er nylig bygget eller renovert til dagens standard. Disse medlemmer mener det ikke er hensiktsmessig å selge en velegnet sykehustomt eid av fellesskapet for så å måtte kjøpe en ny sykehustomt om bare få år. De offentlige sykehusene i Oslo vil, etter et salg av Ullevål-tomten, ikke ha noen tilgjengelige tomtereserver for den fremtidige utviklingen. Disse medlemmer mener at trass i at utbyggingen er startet, er det fortsatt mulig å sørge for at det ikke blir begått irreversible feil, som salg av Ullevål sykehus eller riving av eksisterende funksjonell bygningsmasse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke tillates å rive eksisterende funksjonell bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus.»

«Stortinget ber regjeringen stanse nedleggelse av Ullevål sykehus og å ikke igangsette salg av Ullevål-tomten.»

Disse medlemmer viser til at planene om nye Oslo universitetssykehus innebærer en avvikling av Gaustad sykehus som behandlingsinstitusjon og flytting av pasientene til et bygg med en innebygget luftegård tett ved Sinsenkrysset. Disse medlemmer merker seg at en samlet faglig ledelse for psykiatri og rusbehandling har sagt nei til disse planene. Samlokaliseringsplanen forutsetter også en nedbygging av antallet behandlingsplasser. For Oslo universitetssykehus foreslås det en reduksjon på 25 pst. Det er ingenting som tyder på at folketallet kommer til å synke tilsvarende, eller at den psykiske folkehelsen vil bedre seg så kraftig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at Gaustad sykehus bevares som behandlingsinstitusjon for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og at planer som forhindrer bruk av sykehuset og sykehusets områder til denne pasientgruppen, stanses.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at utbyggingen av sykehusene i Oslo har vært en sak som har gått frem og tilbake i mange år. Dette medlem vil peke på at Fremskrittspartiet hele tiden har vært tydelig på at det trengs en grundig og skikkelig utredning av Ullevål-alternativet. Dessverre har det ikke vært noen politisk vilje hos flertallet til det.

Dette medlem synes det er veldig synd at man aldri fikk en skikkelig utredning. Dette gjør diskusjonen om hva som vil være det beste alternativet for utbyggingen av nytt sykehus i Oslo, vanskelig. Nå er man imidlertid i full gang med utbygging på Gaustad, en utbygging som dette medlem frykter at det vil bli mange diskusjoner rundt i årene framover, etter hvert som alle fasilitetene som skal inn i det nye sykehuset, ikke får plass, og kostnadene blir langt høyere enn det som ble vedtatt da beslutningen om et nytt sykehus på Gaustad ble fattet.

Dette medlem vil på bakgrunn av at vi er kommet dit vi er, og en utbygging er i full gang og er kommet så langt at det ikke er realistisk å stoppe utbyggingen, fortsatt peke på at den valgte løsningen er langt unna det Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet i Oslo ønsket. Men etter flere år med kamp og omkamper vet vi at det er et flertall i Stortinget som ikke vil støtte de to representantforslagene. Dette medlem vil derfor forholde seg til at det ikke er vilje til å reversere vedtaket, og at det nå ikke er noe poeng i å fortsette omkampen. Men dette medlem vil peke på at dette kommer til å bli en økonomisk katastrofe, med store overskridelser når utbyggingen er ferdig.