Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:169 S (2024–2025)
om ventetider og kapasitet i helsetjenesten.
Komiteen merker
seg at det i forslaget vises til utviklingen i ansvarsfordelingen
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og til
behovet for kapasitet og personell i hele helsetjenesten.
Komiteen viser til
at det i forslaget trekkes frem forhold knyttet til utskrivningsklare
pasienter, bruk av private helseforsikringer og kommersielle helsetjenester
samt helseforetakenes økonomiske rammebetingelser.
Komiteen merker
seg at forslaget omtaler bemanningssituasjonen i sykehusene og forholdet
mellom styrking av helsefaglige stillinger og administrative funksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i statsbudsjettet
for 2025 ble andelen rammefinansiering av de regionale helseforetakene
økt fra 60 til 70 pst. I beregningen av demografikostnader ble det
også for første gang lagt til grunn at marginalkostnadene utgjør
100 pst. av gjennomsnittskostnaden for å behandle en pasient. Disse medlemmer mener dette har vært
viktig for å sikre stabile og gode rammevilkår for vår felles helsetjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det er igangsatt et stort
og bredt arbeid med en styrking av vår felles helsetjeneste gjennom
Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Meld.
St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse og Meld. St.
24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, i tillegg
til Meld. St. 23 (2024–2025) Framtidens allmennlegetjenester og
akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som i skrivende stund
behandles i komiteen.
Disse medlemmer understreker
at måten å få ned bruken av privat helseforsikring på er gjennom
en styrking av vår felles helsetjeneste og å få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til igangsettelsen
av Ventetidsløftet, der en bredt sammensatt arbeidsgruppe danner
grunnlaget for et forpliktende samarbeid om å få en markant nedgang
i ventetidene.
Disse medlemmer viser
for øvrig til statsrådens svarbrev og stiller seg bak de vurderingene
som gjøres av de ulike forslagene.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner private
helseforsikringar undergrev det offentlege helsevesenet, og viser
igjen til høyringssvaret til komiteen frå Norsk Sjukepleiarforbund,
der dei deler denne bekymringa. Desse medlemene registrerer
at medlemene frå Arbeidarpartiet meiner løysinga på bruk av private forsikringar
i helsevesenet er å styrkje den offentlege velferda og få ned køane,
noko desse medlemene er samde i. Desse medlemene er likevel bekymra for
at private helseforsikringar undergrev dette arbeidet, og meiner
ein både må redusere bruken av privat helseforsikring og styrkje
det offentlege helsevesenet samstundes for å unngå ei todeling av
helsevesenet.
Medlemen i
komiteen frå Raudt registrerer at helse- og omsorgsministeren
og medlemene frå Arbeidarpartiet viser til Ventetidsløftet. Denne medlemen viser til ei sak i NRK
4. april i år, der det kjem fram at 18 av 20 tillitsvalde frå sjukepleiarforbundet
ved helseføretaka ikkje har signert avtalen, fordi dei meiner bruken
av overtid som avtalen legg opp til, er ulovleg. Denne
medlemen viser også til ei sak i NRK 12. mars, der Jon Olav
Berdal, føretakstillitsvald frå Fagforbundet ved St. Olavs hospital,
uttaler at den bruken av overtid som Ventetidsløftet legg opp til,
ikkje er berekraftig, og etterlyser meir langsiktige løysingar. Denne medlemen viser til at fagforeiningane
har varsla at mange tilsette er overarbeida og slitne, og åtvarar
om at situasjonen på sikt vil føre til auka sjukefråvær, og at endå
fleire sluttar. Denne medlemen viser
også til ei undersøking frå Dagens Medisin 26. mars i år, som viser at
Ventetidsløftet skaper auka mengde rapportskriving som kostar ressursar
og arbeidstid verdt fleire hundre tusen. Denne
medlemen meiner det er for mykje byråkrati og for mange leiingsorganiseringar
som stel mykje ressursar frå fagfolka, og meiner det beste og mest
effektive som kan gjerast for å få ned helsekøane, er å bidra til
at strikken ikkje blir tøygd endå lenger for dei tilsette, ved å
sikre betre bemanning og arbeidstidsordningar og halde innleige
til eit minimum. Denne medlemen viser
til Representantforslag om bedre arbeidsvilkår på sykehusene (Dokument
8:170 (2024–2025)).
Denne medlemen viser
til at disse partia tidlegare har fremma forslag om å skilje bygg
og drift i budsjetta til sjukehusa og å fjerne innsatsstyrt finansiering heilt
og erstatte det med 100 pst. rammefinansiering.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg
at helse- og omsorgsministeren i svaret til komiteen er positiv
til at helseføretaka kjøper tenester av kommersielle aktørar, og
plasserer ansvaret hjå helseføretaka. Desse
medlemene registrerer at svaret som oftast er at det er helseføretaka
som har «sørge-for-ansvaret» og ikkje tek ansvar for avgjerdene
som er fatta av helseføretaka, endå dei kan gå på tvers av politiske
ambisjonar. Desse medlemene viser til
at disse partia i stortingsperioden sjølv har fremma forslag om,
og støtta andre sine forslag om, å erstatte helseføretaksmodellen
med ei demokratisk og politisk styrt helseteneste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er en utfordring
at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser
til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking
av sykehusene reduserte ventetiden og økte pasientbehandlingen.
Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial
2021.
Disse medlemmer viser
til at ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetid for
påbegynt helsehjelp, som ifølge regjeringen selv er en god indikator
på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til
sykehus, har økt med 20 dager fra mars 2021 til samme tid i 2025.
I ventetid ligger tapte muligheter, usikkerhet
og mange som må sette livet på vent. Disse
medlemmer vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig
som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere
ventetidene. Det viktigste for de som trenger behandling, er ikke
om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus,
men at kvaliteten er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.
Disse medlemmer viser
til at Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative statsbudsjetter,
jf. Innst. 11 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2023–2024), jf. Innst.
11 S (2024–2025), har foreslått å styrke sykehusøkonomien ut over
regjeringen Støres forslag samt å øremerke kjøp av kapasitet hos
private, for å redusere ventetiden for pasienter. Disse
medlemmer viser videre til Høyres og Fremskrittspartiets merknader
og forslag for å redusere ventetiden for pasienter i nevnte innstillinger.
Disse medlemmer merker
seg forslagsstillernes skepsis og angrep mot private aktører i helsesektoren. Det
er ikke de private som er skyld i de lange ventetidene, det er regjeringens
ansvar. De private er heller en viktig del av løsningen. Det er
ledig kapasitet hos mange private aktører som regjeringen og helseforetakene
velger å ikke benytte.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det ble bevilget 1,2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene
og øremerke midler til kjøp av private tjenester for å få ned helsekøene.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar
intensjonane til medlemen frå Raudt om å styrka det offentlege helsevesenet
og stogga veksten i kommersielle tenester og private helseforsikringar. Desse medlemene støttar framlegget om
at regjeringa må komma med tiltak for å redusera bruken av helseforsikringar.
Særleg må ein sikra at statleg eigde selskap og offentleg sektor ikkje
skal tilby helseforsikring som ein del av lønnsgodar for dei tilsette.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil legga til at det
òg er naudsynt å stogga veksten i private diagnosetilbod. Mange
av desse utnyttar folk si frykt for helsa si. Dei gjer og at helseføretaka
og fastlegar får oppgåver som ikkje er naudsynte.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner altfor
mange må vente for lenge før dei får helsehjelp. Oppskrifta på kortare
ventetid i helsetenestene er å styrkje det offentlege helsevesenet
og investere i helsepersonell. Desse medlemene meiner
det over fleire år har vore ei stor overføring av ansvar frå sjukehusa
til kommunane utan at kommunehelsetenesta har blitt styrkt skikkeleg,
og dimed er den ikkje rusta til å ta imot pasientar i det tempoet
sjukehusa ønskjer. Kommunar som ikkje klarer å ta imot dei pasientane
som sjukehusa ser seg ferdige med, får dagbøter. Det løyser ikkje
problema, men skaper ein situasjon der nokon er på sjukehus fordi
det ikkje finst tilbod til dei i kommunen, medan andre står i kø
fordi det ikkje finst kapasitet på sjukehuset. Desse
medlemene registrerer at Norsk Sjukepleiarforbund (NSF) er
samde med partia i denne problemskildringa, slik det kjem fram i
det skriftlege innspelet dei har sendt inn:
«NSF er enig med forslagsstillerne i
at kommunene ikke har fått tilført ressurser og kompetanse i takt
med et økende ansvar og kompleksitet. Problemet med utskrivningsklare
pasienter må sees i sammenheng med dette, og en krevende kommuneøkonomi
som gjør det vanskelig å bygge opp tilbud for å møte befolkningens
behov.»
Medlemen i komiteen frå
Raudt viser til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett
for 2025 løyvde 15,6 mrd. kroner til kommunesektoren for å kompensera kommunane
for gjeldsauka og for å hindra velferdskutt.
Medlemene
i komiteen frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og
Pasientfokus fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for hvordan pasienter som blir
regnet som utskrivningsklare på sykehusene, kan ivaretas med et
tilbud, for å frigjøre kapasitet for pasienter som venter i kø.»
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt forslag
om å avvikle helseføretaksmodellen (jf. Dokument 8:128 (2024–2025)
og meiner at mykje av denne negative utviklinga kjem av at helseføretaksmodellen
har gjort at sjukehusa har kunna effektivisert si drift utan samordning
med den kommunale helsetenesta. Kutt i liggetid utan at kommunane
har vore rusta i forkant til å ta seg av desse pasientane, er i
dag ei utfordring. Desse medlemene meiner
at ein viktig føresetnad for å få til ei endring er å endre styring
av sjukehusa og legge dei under folkevald forvaltning i staden for
som i dag å styre sjukehus etter ein forretningsmodell.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt understrekar
at kommersielle aktørar i helsevesenet er avhengige av dei same ressursane
og personellet som det offentlege, og meiner kvar helsekrone må
bli brukt på helsetenestene og dei tilsette, og ikkje gå til privat
rikdom. Vekst i kommersielle aktørar tappar det offentlege for personell
og ressursar, og for å tene mest mogleg pengar blir dei tilsette nytta
der dei tener mest pengar. Den mest lønsame gruppa for kommersielle
aktørar er friske og økonomisk sterke menneske. Dette fører til
auka etterspurnad etter unødvendige undersøkingar og behandlingar, samstundes
som vi ser at det offentlege manglar tilsette. Fagpersonell er den
knappaste ressursen vi har, og desse medlemene meiner
vi ikkje kan forvalte eit felt som skal ta vare på livet og helsa
til folk på denne måten. Pengar som blir løyvde til kommersielle
aktørar, bør heller nyttast til å ruste opp sjukehusa og halde på tilsette
som sluttar i jobben på grunn av høg belastning på jobb.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt registrerer
at det har vore eksplosiv vekst i mengda private helseforsikringar
dei siste åra, og registrerer at NSF deler Raudt si bekymring for
at dette undergrev det offentlege tilbodet:
«Et økende omfang av private helsetjenester
viser at resultatet av et redusert offentlig helsetilbud ikke er redusert
etterspørsel, men at etterspørselen flyttes over til private tilbydere.
Om ikke utviklingen stoppes vil det offentlige tilbudet gradvis
demonteres, og det vil utvikle seg en to-delt helsetjeneste med
økt sosial ulikhet som resultat. Svaret på dette må være økte investeringer
i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»
Desse medlemene viser
til at Sykehusutvalget tidlegare har åtvara mot at private helseforsikringar
kan gje ein meir brukarstyrt etterspurnad etter spesialisthelsetenester,
heller enn medisinsk grunngjevne tilvisingar, og desse
medlemene deler denne bekymringa og meiner at det som trengst,
er eit sterkt offentleg helsevesen der alle er sikra helsehjelp.
Desse medlemene fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer og sikre
at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som
en del av lønnsgoder til sine ansatte.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
om en opptrappingsplan for offentlige helsetjenester, der kjøp fra
kommersielle aktører trappes ned i takt med minst en tilsvarende
oppbygging av tilbud på offentlige sykehus.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus peiker på
at den samla gjelda for norske helseføretak i 2024 var svimlande
62,5 mrd. kroner. For sjukehusa betyr dette enorme renteutgifter,
og berre i 2025 skal sjukehusa betale nærmare 3,3 mrd. kroner i
renter og avdrag til statskassa. Når ein framover vil sjå fleire
store byggeprosjekt bli ferdigstilte, er det venta at renter og
avdrag på lån vil auke endå meir frå 2026. Desse midla blir tekne
frå driftsbudsjetta og går ut over tilbodet for pasientane og arbeidsvilkåra
til dei tilsette. Samstundes som sjukehusa må kutte i drift og tilbod,
veks mengda helsedirektørar. Denne utviklinga er ikkje berekraftig.
Desse medlemene viser
til høyringsinnspelet frå NSF, som peiker på at helsesektoren får
stadig mindre økonomisk handlingsrom, og at det hastar med kompensasjonsordningar
for sjukehusa som tek på seg gjeld for å investere i bygg:
«Tall fra det tekniske beregningsutvalget
for spesialisthelsetjenesten viser en bekymringsfull utvikling i
spesialisthelsetjenesten med fallende årsresultat og økte kostnader
til renter og avskrivninger. RHFenes driftsresultat er betydelig
lavere i dag enn for 10 år siden. Samtidig har rente- og avskrivningskostnadene
gått motsatt vei og økt betydelig. Budsjettmessig overskudd er en
forutsetning for å kunne avsette midler til investeringer. Denne
utviklingen er dermed ikke bærekraftig. NSF mener det haster med
å innføre en kompensasjonsordning for kapitalkostnader ved investeringer
i sykehusbygg, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.»
Medlemene i komiteen frå
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til svar frå helse- og omsorgsministeren på Dokument 15:1752 og
Dokument 15:1897 omkring mengda helsedirektørar og intensivplassar
i Noreg. Her kjem det fram at det er 644 personar med direktøransvar
i alle forvaltingsorgana til saman og 466 intensivplassar totalt
ved ordinær drift. Desse medlemene merkar
seg at mengda direktørar i helseføretaka åleine har gått frå 333
til 338 sidan 2023. Desse medlemene viser
til ei undersøking frå Dagens Medisin der det kjem fram at fleire
helsedirektørar tener meir enn helseministeren, samstundes som sjukehusa
slit med bemanninga og rekrutteringa.
Desse medlemene meiner
denne realiteten er eit talande symbol på at mengda byråkratar i
helsevesenet kan og bør reduserast.
Desse medlemene meiner
at ein er nøydd til å endre dagens styring av sjukehusa for å få
til ei varig endring på desse utfordringane. Desse
medlemene viser til at desse partia vil skilje investering
og drift av sjukehus, og at store sjukehusprosjekt og bygging av
nye sjukehus må finansierast over statsbudsjettet og ikkje ha sjukehusa
underlagde regnskapslova.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet
reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene.»
Medlemene i
komiteen frå Raudt og Pasientfokus fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre strakstiltak for å kompensere sykehusene for økende renteutgifter.»