Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidar-partiet, Lise Christoffersen, leiaren Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, frå Høgre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine
Kleveland, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg,
frå Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Tobias
Drevland Lund, viser til representantforslag Dokument 8:180
S (2024–2025) om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved
å krysse grensen fra Russland. Det er fremja eitt forslag i saka.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at Norge i dag har mulighet for å stenge
grenseoverganger når det er nødvendig for å møte en situasjon der
tredjeland legger til rette for eller oppmuntrer migranter til å
krysse territorium med sikte på å destabilisere land.
Flertallet viser
til at regjeringen samarbeider tett med nordiske og baltiske naboland
om tiltak mot migrasjon som pressmiddel og hybrid krigføring.
Flertallet mener
en styrking av overvåkningen og sikkerheten ved Norges grense mot
Russland er viktig, og viser til at Norge blant annet mottar rundt
180 mill. kroner fra EUs grense- og visumfond for å gjennomføre
slike tiltak.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-13/2015 om hvordan
utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor asylsøkere som kommer
til Norge via Russland spesielt.
Dette flertallet viser
til at i henhold til instruks GI-13/2015 skal Russland anses som
et trygt tredjeland, med mindre det er konkrete holdepunkter for
at søkeren der risikerer behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Justis- og beredskapsdepartementet
under regjeringen Solberg i 2015 ga en instruks (GI-13/2015) om
hvordan utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor asylsøkere som
kommer til Norge via Russland spesielt. I henhold til instruksen
skal Russland anses som et trygt tredjeland, med mindre det er konkrete
holdepunkter for at søkeren der risikerer behandling i strid med
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3. Disse medlemmer merker seg at denne instruksen
fortsatt gjelder. Disse medlemmer mener på
den bakgrunn at det er mulig å raskt behandle og avvise søkere som
kommer til Storskog fra Russland.
Komiteens medlemmer fra
Høyre og Senterpartiet viser til at det har blitt et økt migrasjonspress
mot Europas yttergrenser, og ser likhetstrekk mellom situasjonen
i dagens Finland og Storskog 2015/2016. Disse
medlemmer påpeker derfor at det er behov for tett oppfølging
av situasjonen, og forventer at regjeringen er forberedt på å gjøre
endringer og holde Stortinget orientert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser for øvrig til merknader og forslag i behandlingen
av Høyres representantforslag om tiltak for å forberede Norge på en
mulig flyktningkrise, Dokument 8:57 S (2023–2024), jf. Innst. 252
S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at flyktningkrisen på Storskog
høsten 2015 viste konsekvensene når man opplever et enormt trykk
av asylsøkere og migranter ved grenseover-gangene. Disse
medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering,
ble det innført en instruks som bidro til å stanse asylstrømmen
over Storskog. Disse medlemmer viser
til at i 2023 ankom over 1 000 migranter grensen til Finland fra
Russland. Myndighetene i Finland hevder Russland står bak som en
reaksjon på at Finland ble med i NATO. Disse
medlemmer viser at dette har ført til at Finland har stengt
grenseovergangene til Russland. Disse medlemmer viser
til at Finland i sommer innførte en ny innvandringslov som vil gi
grensevakter lov til å sende asylsøkere som kommer over grensen
fra Russland, tilbake. Disse medlemmer viser
videre til at Estlands innenriksminister, Lauri Läänemets, har anklaget
Russland for å drive hybridkrig ved å hjelpe migranter til grensen. Disse medlemmer viser til at NTB 27. mars
2025 kunne melde om at Finland ville forlenge asylrestriksjoner
langs grensen mot Russland, og at Finlands regjering har sendt et
forslag til den finske riksdagen om å forlenge en lov om restriksjoner
mot å søke asyl i Finland ved å krysse grensen fra Russland. Disse medlemmer viser til at loven fungerer
slik at finske myndigheter kan begrense muligheten til å søke asyl
ved passering over grenseoverganger i bestemte områder, dersom Finlands
suverenitet eller nasjonale sikkerhet står i fare. Når den eventuelt
aktiveres, får kun enkelte grupper søke beskyttelse – for eksempel
barn eller funksjonshemmede. Den gir grensevaktene friheten til
å vurdere hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer viser
til at med de tidligere erfaringene rundt flyktningkrisen i 2015
ved Storskog er det viktig å få på plass en midlertidig lov slik
man ser i Finland.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en midlertidig lov, lik den som har blitt sendt til den
finske riksdagen, om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å
krysse grensen fra Russland.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig
å følge med og samarbeide med andre land om å håndtere eventuelle
store flyktningestrømmer som oppstår som følge av hybrid krigføring,
men disse medlemmer er kritiske til
at Norge fremdeles vurderer Russland som et trygt tredjeland. På
grunn av store menneskerettsbrudd suspenderte FN Russland fra FNs
menneskerettsråd i april 2022. Norge stemte for suspensjonen. Det
er godt dokumentert at opposisjonspolitikere, journalister, urfolksminoriteter
samt lesbiske og homofile er utsatt for til dels alvorlig forfølgelse
i landet. Regimet har strammet grepet rundt alle kritiske stemmer,
og ytringsfriheten har dårlige kår. Som et eksempel på utviklingen
viser disse medlemmer til at i juni
2024 vedtok russisk høyesterett at 55 organisasjoner med utspring
i etniske minoriteter i Russland er ekstremistorganisasjoner. Dette
gir myndighetene mulighet til å fengsle alle med tilknytning til
disse organisasjonene i seks år.
Disse medlemmer støtter
ikke forslaget. Disse medlemmer viser
til et møte Rødt avholdt sammen med andre partier på Stortinget,
der en rekke organisasjoner som representerte den russiske antikrigs-
og fredsbevegelsen, var samlet. Disse medlemmer mener
det er helt nødvendig å sikre at russiske dissidenter, fredsaktivister,
journalister og opposisjonelle kan flykte til trygge land for å
slippe unna Putins skrekkregime. Disse medlemmer mener
det å støtte opp om den russiske antikrigsbevegelsen, både i og
utenfor Russland, er nødvendig for å svekke Russlands krigsevne,
og at en utilsiktet konsekvens av å stenge grensa vil gjøre dette
vanskeligere. Disse medlemmer viser
til at å hermetisk stenge grensene som Finland, som forslagsstillerne
viser til, ikke er uten kontroverser. Disse medlemmer viser
til at grepet med stengte grenser har blitt sterkt kritisert av
blant annet Amnesty International, som mener at det er vanskelig
å se hvordan Finland nå oppfyller kravet om retten til å søke asyl.
Disse medlemmer viser
til at styret i Samisk parlamentarisk råd (SPR) nylig har krevd
at russiske samer må få særskilt behandling i de nordiske landenes asylsystemer.
SPR er et samarbeidsorgan for sametingene i Norge, Sverige og Finland. Disse medlemmer støtter kravet. Norge
har en forpliktelse til å beskytte den samiske befolkningen, og disse medlemmer mener at denne forpliktelsen
går på tvers av nasjonalstatenes grenser. Disse
medlemmer mener at samene må sees som ett folk, og at deres
særstilling som urfolk må beskyttes av den norske stat også om de
kommer fra Russland. Disse medlemmer understreker at
den samiske befolkningen i Russland er liten, rundt 2 000 mennesker,
og at det er en folkegruppe som opplever stor grad av undertrykking
av Putins regime. Samiske menneskerettigheter er under angrep i
Russland. Disse medlemmerviser til at
russiske myndigheter har stemplet en rekke urfolksorganisasjoner
i Russland som ekstremistiske og anti-russiske, og at disse organisasjonene
dermed er forbudt og forfølges av myndighetene. Medlemskap i slike
organisasjoner kan medføre fengselsstraffer opptil seks år. Disse medlemmer viser til at samiske
rettighetsforkjempere er bekymret for samiske medlemmer i de organisasjonene
som nå er stemplet som ekstremistiske. Disse
medlemmer mener det ikke er i tråd med Norges forpliktelse
til å beskytte den samiske befolkningen å skulle innføre restriksjoner
mot å søke asyl ved grensen mellom Norge og Russland.